Malamuten

Det siste bildet der Stakkars lille med lampeskjerm.

Det er ikke mye man strengt tatt trenger, har man en klotang, bånd, halsbånd/sele og en myk og varm soveplass så kommer man langt. Siden dere får valpen i februar så er det kanskje noen dager med kaldt vær enda før våren kommer, så et lite dekken kommer sikkert godt med, men det er lettest og kjøpe etter at valpen er kommet så man får prøve å finner rett str. Potefett er ikke noe man trenger hele tiden, men noe man bruker i ekstreme situasjoner feks når det er veldig kaldt for å beskytte litt mot kulden eller viss hunden har skadet seg eller man skal gå lange turer mange dager på rad i vanskelig terreng osv. Potesokker kan være kjekt og ha i tilfelle det blir veldig kaldt og hunden synes det blir litt vondt, eller for å beskytte mot saltet, om man har en hund som ikke tåler saltet så godt.

Insektmiddel eller lignende kan være kjekt til sommeren om man bor i utsatte områder.

Han begynte for en tre uker siden med voksen for, det er samme merke så dyrlegen mente det ikke kunne være det. Gikk fra royal canin maxi jeg til royal canin maxi adult. Jeg har vurdert å bytte for til orijen, kanskje en god tid å prøve?

Det høres ikke så sannsynlig ut, men det er verdt å forsøke et bytte igjen uansett tenker jeg.

Har dessverre ikke noe annet konstruktivt, har vært borti en hund som lignet veldig på det du beskriver, det var ikke gode prognoser, men jeg husker ikke hva det var med den hunden.

Hva kan du tilby en hund da? Og hvilken type trekk ser du for deg? ofte, langt, full fart eller en hund som bare hjelper til litt her og der? Vil du ha en hund som trekker skikkelig så bør du satse på noen av de som er mer kjent som trekkhunder, fuglehundene, polarhundene, alaska husky, greyster osv.

De polare rasene er ikke så voldsomt krevende i seg selv, får de tur og får trekke litt innimellom så er de stort sett fornøyde, til sammenligning med andre raser som gjerne vil ha litt hjernetrim og slikt i tillegg til tur og fysisk trening. Polarhundene har også en veldig god avknapp og er lette og ha i hus, samt at det er lite som kan "gå galt" der, de har ikke vokt, de har ikke gjeterinnstinkt som kan slå feil ut på biler, folk osv, de jager ikke joggere og syklister osv. Ganske enkle rett og slett. Men de har gjerne litt jaktinstinkter så de fleste polarhunder kan ikke gå løse i skog og mark og de egner seg ikke så veldig til lydighet, agility og slikt, så viss du vil drive med det så bør du heller gå for en annen rase.

Du sier jo ingenting om hva du kan tilby en hund eller hva du vil drive med så da er det jo egentlig umulig og komme med konkrete forslag som kan passe deg, men sånn generelt da, utenom de typiske trekkhundene så kunne du jo sett på retrieverne og gjeterhundene ihvertfall og da på de mer aktive rasene/individene, noen av de er jo avlet ned ganske mye og er jo mer som selskapshunder har blitt og da blir det ikke så mye "trøkk" i de og gjerne ikke så veldig gode trekkhunder. Men det skal sies uansett da at de fleste andre raser kan ikke sammenlignes med trekkhundene selv om de også trekker, det blir på et helt annet nivå.

Flott hund med et kult navn

Hva om de leker inne da? Da kan de jo fortsette leken ute? Da har jeg gjort feil da.

Nei, fordi ute så liker de seg ikke fordi du ikke er der og da glemmer de lek og vil bare inn igjen. Men det kan hende (men bare kanskje) at feks å strø mat utover som godbitsøk e.l. kan hjelpe om de er glade i mat. For min hund er det alltid en "straff" og bli stengt ute fra flokken, hun vil ikke, spiller ingen rolle hvor det er eller om hun er alene eller sammen med noen, om det er noe kult der eller om hun har mye energi som skal ut, det er ikke gøy å være ute alene.

Om de leker inne så ber du dem slutte viss du ikke vil at de leker inne, eller du går deg en tur/blir med ut om du føler at de har behov for det.

Frokost: Go dag frukt med biola bringebær

Lunsj: 4 brødskiver med speilegg

Middag: hjemmelaget pizza

pluss noe nøtter, 2 appelsiner og litt slikt gjennom dagen.

Mange hunder vil jo være der eierne er og liker dermed ikke å være ute alene. Slike hunder blir gjerne ikke mer selvstendige av at man setter dem ut. Noen er mer selvstendige og synes det er helt greit. Enten så får du lage underholdning til dem og håpe at det kan være med på å bidra til at de selv ønsker å være ute, bli med ut selv om du synes de trenger luft eller bare la vær om de ikke liker det

Passer jo forøvrig kjekt at dette er friluftslivets år da jeg har mål om å bli mye flinkere til å dra på litt lengre turer i fjellene rundt om i landet, med overnatting.

Når er det vanlig å vite hvem som skal bli faren til ett kull som er planlagt om ett halvt år? Jeg står på en valpeliste og hannhunden vet de ikke ennå men jeg er så spent på hvem han blir men det er ikke bestemt ennå.

Det tror jeg er umulig og si, noen har sikkert hannhund klar årsvis i forveien, mens andre kanskje knapt har ting klart når tispa begynner å løpe. Det kan jo også hende at oppdretter her vet hvem de har lyst til å bruke, men kanskje venter på godkjenning fra eier av hannhund før de publiserer offisielt.

En hund på 8 mnd vil jo forandre seg litt, men de vokser ikke så voldsomt i bredden og slike seler som den brystselen der har jo en helt annen utforming enn feks en nome sele så det er neppe noe problem å kjøpe en sele som både passer ok ved nåværende alder og som passer om et år eller to når hun er ferdig utvokst. Det er jo ikke på cm om å gjøre med slike seler og en hund som ikke trekker

Jeg og @Snusmumrikk skal overnatte ute til helgen inspirert av turistforeningen, bare skyver litt på datoen. Andre trøndersoniser som vil være med er hjertelig velkommen

Nå kommer det jo veldig an på haltingen og da, men jeg bruker å ta med hundene ut selv om de halter, så lenge det ikke er helt krise og jeg misstenker strekk eller stølhet og ikke noe mer alvorlig. Tenker at det i slike fall er bedre med bevegelse enn ro, for stivner det blir det gjerne bare verre. Men jeg hadde nok gått litt kortere og kanskje heller litt flere små turer gjennom dagen og evt holdt hunden i bånd om det er en som herjer mye.

@Malamuten

Argh! Mistet et langt innlegg! Men Stine sier egentlig det meste.

VIl uansett si at jeg synes "uprovosert angrep" ikke er det samme som å ha to hunder som ikke går overens. Jeg tror uansett at det krever mer å ha to bullehanner sammen enn med mange andre raser, og ting kan absolutt eskalere fort.

Jeg tror at mange hendelser som den du beskriver starter i jakt og ikke aggresjon. Det er derfor det skjer så fort og er ikke viljestyrt i slik forstand. Jeg tror det gjelder for mange av de styggeste hundeangrepene vi ser, uansett rase, og det er veldig vanskelig å både forutse og forebygge.

Men at staffer og andre bullehunder er tikkende bomber er jeg ikke enig i. Å svartmale er like lite konstruktivt som å rosemale. Jeg tror også at man ser det man forventer, og legger ikke like godt merke til eller husker like godt de gangene samværet er problemfritt. Litt human nature det der kanskje.

Jeg har vært på Amstaffdagen mange ganger og jeg har aldri opplevd en slosskamp. Jeg har vært på Amerikansk bulldog spesialen enda flere ganger og heller aldri opplevd en slosskamp.

Jeg synes det er litt vanskelig og få tak på, jeg har i utgangspunktet ikke hatt noen fordommer mot noen raser, jeg har nok heller vært den som har vært litt for naiv og tenkt at alt avhenger av sosialisering og eier, å den regla der, og BC'er er den rasen jeg har dårligst erfaring med når det kommer hunder som angriper oss på tur osv. Men jeg ser dessverre en tråd i en del uheldige opplevelser med buller, både med egen hund og med andre hunder til stede, noe jeg ikke har sett maken til i andre raser. Man kan jo kalle det hva man vil, ,men når leken går fra lek til alvor på et kvart sekund uten noen åpenlys grunn så er det jo ikke så rart at folk beskriver det som tikkende bomber, hvordan skal man liksom unngå situasjoner som er umulig og forutse? Er det ikke dårlig språk å ikke tåle å få beskjed om å gi seg om man er for pågående? Eller å påføre skader på en hund som ikke svarer opp en gang når det først starter?. Det skal også sies at dette er hunder som kjenner hverandre og som ikke har problemer med hverandre i utgangspunktet. Jeg husker godt hvor problemfritt det var før dette og forsåvidt etterpå, men det hjelper jo ikke, jeg ønsker jo ikke å ha hunden min rundt noen som sender oss til vetrinæren, og ihvertfall ikke uprovosert. Spiller egentlig ingen rolle om det er annenhver gang, en gang i uken eller en gang i blant. Jeg mener ikke å svartmale her altså, og det er for meg ikke noe problem at rasen er sånn (om den er det?) så lenge folk passer på, jeg bare får ikke alt til å stemme å synes det er interessant å høre hva andre sier.

Jakt eller aggresjon spiller egentlig ikke så stor rolle, da det ofte ender på samme viset, men spm er jo om det er vanligere her enn på andre raser? ikke for å svartmale, men for å være realistiske. Jeg digger disse hundene, men sånn ifht andre hunder så har jeg dessverre hatt litt for mange dårlige opplevelser og sett litt for mye jeg ikke liker. Ang at det ikke er slossing på spesialer og sånt så er vell ikke det så rart eller? Jeg regner med at hunder der stort sett er i bånd og under kontroll?

Edit: Det er nå snakk om samme kjønn da, motsatt kjønn har jeg aldri opplevd problemer med som jeg kommer på. Men hvordan går det inn på jakt igjen, burde ikke jakt slå inn uavhengig av kjønn?

Det annbefales sjeldent å ha to hannhunder av disse typene sammen under samme tak, det er jo fordi de tenner fort og mener alvor når de tenner. Men de skal ikke anngripe uprovosert, men de kan nok oftere la seg provosere enn mange andre raser.

Det endrer seg fort under lek ja, de kan skifte sinnstilstand på sekundet og gjerne klarer ikke vi mennesker å få med oss det siden det går så fort. Heldigvis er jentene mine flinke til å gi seg med en gang den ene mener den andre går over streken, og akkurat de to stoler jeg 99% på at aldri kommer til å ryke ihop.

Jeg har fått det med meg alle gangene, men har jo ikke hatt sjans til å reagere før det er for sent og kampen er i gang. Det er vell nettopp dette som gjør at jeg ihvertfall føler at de blir veldig uforutsigbare og "tikkende bomber", og er veldig skeptisk på å ha min hund sammen med en bullehund så lenge det er samme kjønn, unntaket er unge hunder.

Hei! Min hund hadde rimelig tørr og rar pels en stund og da vi var hos veterinær i anledning årlig vaksine så fikk vi anbefalt tran, den vi kjøper til oss mennesker i butikken. Dette er noe jeg siden har gitt til hunden min, og har tydelig funket på pels. En venninne av min mor gir også tran til hunden sin, og det hadde hennes veterinær også anbefalt.

Men, leste nå nettopp på kvinneguiden hvor mer eller mindre alle frarådet å gi tran til hund. Alt fra at det var farlig, til at hunden kunne få for mye D-vitamin.

Så av nysgjerrighet lurer jeg på hva dere her inne på sonen tenker?

Drop tran og gi heller fiske/selolje. Samme effekt på pels og hud og ingen ekstra d vitamin

@Mari mener du med det å si at det ikke er vanlig med samkjønnsaggresjon heller da, når du sier "angriper ikke uprovosert"? For jeg er av den oppfatning at det er langt vanligere blant de med staff/pit/am.staff og måtte skille hunder til og med i samme flokk, kanskje da spesielt hannhunder fordi de rett og slett ikke tåler trynet på hverandre, ene og alene fordi de er av samme kjønn.. Ikke nødvendigvis at alle må være sånn, men av det jeg har opplevd virker det å være veldig vanlig.

Opplever også en del bullehunder og endre seg veldig plutselig, at det går fra lek til alvor veldig kjapt (typ ila et halvt sekund) feks som det ene eksemplet hvor min hund la seg ned å rullet, da så plutselig staffen en sjanse til å dominere eller noe å klikka når hun bare forsøkte å reise seg opp, og gikk på selv om min ikke svarte opp, endte med flere hull i hodet. Eller de kan jo være litt intense å pågående, det er jo greit nok, men der har jeg også flere ganger opplevd at det går fra lek til alvor når den som blir hoppet på prøver å si ifra for å få litt plass, det tolereres ikke og det smeller.

Er det ikke krav om frittgående høner? Trodde alle her i norge ihvertfall var frittgående. Ikke at det er så veldig mye å rope hurra for det heller for de er jo rimelig stappet inni et slikt bur uansett, men likevell bedre enn små bur med en høne i hver. Jeg ser ikke for meg at hundematen kommer fra stangekylling e.l. nei, og jeg ser ikke for meg at det kommer til å skje med det første heller, mest fordi da er det nok mer økonomisk å bare kutte ut kylling og bruke andre råvarer. Viss man skal betale 150 kr for en kylling så kan man jo se for seg prisen på hundematen.

Jeg ser for meg at de alternativene man har er å sette sammen maten selv (da er du jo hvertfall sikker) eller prøve å påvirke vom og hundemat og evt andre produsenter til å lage fullfor helt uten kylling, men så lenge de også produserer for med kylling så vil du jo på en måte støtte kyllingindustrien ved å støtte dem så de kan opprettholde sin produksjon av hundemat, også den med kylling. Enn så lenge så nøyer jeg meg med at det ihvertfall er norsk kylling for det er mange som har det verre, men skulle gjerne ha fått tak i for helt uten kylling, også pga at det er mange hunder som reagerer på kylling som proteinkilde..

@Siljesen Forventninger kan komme bare fordi hos slike små jyplinger, eller lyst blir kanskje mer rett enn forventning. Men ved at du hindrer han i å få til det han prøver på og helst ikke går videre før han sitter/er rolig og tar kontakt så vil det komme litt mer selvkontroll etter hvert som han erfarer at det ikke er noe vits i å prøve (og selvsagt også blir litt eldre og mer behersket). Men det er jo tross alt labrador du har så du får nok jobbe litt for det

Bare pass på at du ikke blir sint og irritert, gå heller litt unna (eller styr helt unna visse situasjoner som du snakker om) og selv om hunden ikke sitter pent og tar kontakt så prøv å bare stå der rolig til hunden roer seg og når hunden tar er rolig og tar kontakt så roser du å går videre. Han vil nok ta hintet ganske kjapt og roe seg raskere og raskere og tilby kontakt tidligere og tidligere i passeringen. Så lenge du er rolig og trygg så kommer selvkontrollen til hunden sigende uten frustrasjon og stress.

Med overskriften "eksplodere av glede" så må jeg si at jeg så for meg et rimelig høyt stressnivå. Og problemet med det er at den elleville glade hunden fort kan ende opp med å bli mindre glad og ganske frustrert og til og med aggressiv hvis man bare drar den med seg og satser på at problemet går over av seg selv. Jeg er ihvertfall ganske bevisst på dette selv med min elleville glade unghund som så gjerne skulle hilst på alt og alle - veien over til frustrasjon er kort, derfor prøver jeg så langt jeg kan å skape nok avstand til at hun forblir trenbar og ikke "eksploderer av glede".

Det er helt greit om du ønsker det, og det er ikke feil det heller, men det er ikke sånn at man må løpe gjennom ild og vann for å skape nok avstand til at hunden ikke leer på et øre for å får grei læring, og det var poenget mitt i sitatet av Tabris sitt innlegg, at det var ganske unyansert. Og nei, du får hverken en mindre glad, frustrert eller aggressiv hund for å minske forventninger til hilsing å lek i bånd, da gjør man noe annet galt eller hunden har andre problemer.

Nei, det må jo TS selv se, hvorvidt hun får kontakt med hunden eller ikke.

Det trenger man jo ikke, bare hindre hunden i å komme bort. En hund er ikke nødvendigvis veldig stresset eller i blokkering fordi den ønsker å nå bort til en passerende hund. Og når man har hindret den noen ganger så blir jo forventningen til å nå bort mindre og da kommer også kontakten lettere. Mener ikke at det er galt å gjøre som du sier heller, men synes det som sagt var lagt frem på en litt unyansert måte.

Litt rar form de siste dagene så matlysten er litt så som så:

Ingen frokost(eller nesten en liter med styrk sjokomelk for å ha noe i magen, men det tells ikke som frokost)

lunsj taco, siden jeg har igjen fra i går

middag resten av tacoen

og blir noen skiver med brød til kveldsmat.

Hvis stressnivået er høyt nok, så er også evnen til læring temmelig liten. Det samme gjelder for oss mennesker.

Ja, men de fleste hunder som "bare" vil bort å hilse/leke er ikke i en slik sinnstemning. Dette høres ikke akkurat ut som en hund som holder på å stresse seg ut av sitt gode skinn, hvor man haler med seg hunden ut i grøfta får å drive brannslukning..

Hva du enn gjør når hunden har blokkert er å regne som brannslukking og innebærer lite læring for hunden, så for å jobbe med dette langsiktig sett så må du få avstand nok.

Det der er vell en lite nyansert påstand.. Det er kanskje lite læring om hunden er redd og i panikk, men om hunden har høye forventninger å vil bort å hilse/leke så er det masse læring i å bare hindre den i å oppnå dette, trenger på ingen måte å gå 20 meter unna for å oppnå det.. Hadde man hatt bedre fysisk kontroll hadde man like gjerne kunne gått forbi å latet som ingenting, da skjønner hunden som regel ganske kjapt at det ikke er noe vits.

Flydde hjem med sist valp jeg hentet. Luftet godt før vi gikk inn, valpen fikk masse inntrykk inne på flyplassen med folk som ville hilse, mye lyder, rare ting og se på osv og sovnet rimelig kjapt etter vi kom inn på flyet. Resten vet jeg ikke noe om, men det er stort sett ikke noe å bekymre seg for ihvertfall.