Malamuten

Gleder meg masse til valp og håper på et år med bedre form og alt det måtte føre med seg

Første valpen så hadde jeg en periode hvor jeg tok på meg bare kveldsvakter og mens jeg var på jobb så var min far hjemme hos meg med valpen. Etter den perioden var valpen med i bilen en stund. Når jeg jobbet kveld var det ofte et par på jobb som var skikkelig glade i hunder som spurte om å få ta henne med seg hjem, så da ble hun med dem hjem også hentet jeg henne etter jobb. Valp nr to ble med i bilen med en gang, men jeg hadde jo en hund fra før da så han slapp å være alene. Delte opp pausene mine så jeg fikk luftet ganske mange ganger pr dag.

Motor, førerorientering og intensitet er grunnen til at jeg vurderer en fra FHSK. Min forrige brukshund var en fryd å jobbe med, og det at han krevde konstant oppmerksomhet var egentlig bare greit, da jeg slapp å kjede meg, for å si det sånn. Jeg likte responsen og læreevnen. Min tidligere golden var, og vår nåværende selskapshund er, ganske kjedelig, litt treigere i oppfattelsen, og mangler den arbeidsiveren jeg liker så godt.

Jeg ble veldig flink til å aktivisere hunden i hverdagen med min forrige BC, så så lenge hunden vil ha noe å gjøre, skal den alltids få oppgaver. Jeg trener sammen med ei som har malle, og jeg liker denne veldig godt. Men den er også sosialisert og miljøpreget fra valpeben av.

Det jeg er redd for er selvsagt en skarptrent fjortis med ballespreng, stor jaktlyst, høy selvstendighet og biteglede. Det tok meg hele det første halvåret av valpetiden med intensiv trening for å plukke vekk gjeterefleksene fra BC'en min. Det var hardt og tålmodighetskrevende arbeid, men da var de også borte for godt, og jeg hadde etterhvert en voksen hund helt fri for gjetetendenser. Valpeperioden der var ganske tøff, med et lite monster som blokkerte fullstendig og helst satte avgårde og glefset etter alle ankler, skisko, sykkeldekk og unger(!) i bevegelse han traff på sin vei.

Regner egentlig med at en unghund fra FHSK er godt nok grunntrent til at innkjøringsperioden der blir lettere enn med BC'en..

BC og malle kan ikke sammenlignes litt en gang, og selv om du kjenner en med malle så er det store forskjeller ute å går der også, veldig store. Ikke alle er trent så fryktelig mye med før de testes så hvorvidt den er godt grunntrent eller ikke og hvor godt den er miljøtrent og sosialisert varierer veldig. Tenkt deg en malle som gjerne jakter alt som rører på seg som ikke er miljøtrent, sosialisert eller trent noe spesielt hverdagslydighet fra valpestadiet av, som i tillegg er tilnermet voksen når du får den? Det kan bli skikkelig utrivelig når du tar den med deg inn i et hverdagsli miljø som den ikke er vant til og begynner å vise sine sanne farger. I tillegg så er det ikke til å stikke under en stol at de fleste i forsvaret trener hardt, så mange av hundene virker jo greie fordi de får passet sitt påskrevet når de gjør feil, så de tørr ikke gjøre så mye annet enn det de får beskjed om, noe som kan skjule ganske mye som ligger latent til, helt til de får en mulighet til å ta det frem. Et skifte fra deres treningsmetoder til dine feks kan jo slippe opp en del problemer. Problemer er ofte ikke permanente eller umulige å få vekk, men det kan være fryktelig slitsomt, hard jobb og mye å passe på i mellomtiden.

Mulig det er helt rett for deg, så mener ikke å være så "negativ" til maller, for de er fine og kjekke på sin måte, eller til fhsk, bare synes det er kjekt å få frem om du ikke vet helt hva du går til, for det er noe ganske annet enn de fleste andre raser. Og da ikke så mye på antall timer du må ut å trene, men rett og slett fordi det er så mye av alt, mye som må kontrolleres og holdes i sjakk, mye alvor osv. Er jo ikke til å stikke under en stol at det finnes mange mentaltdårlige maller heller, med alt det fører med seg.

Edit: Mye maller rundt 1-2 år som selges av private så om du ikke vil ha valp så finnes det mange å velge i som har oppvokst i familier og med normale aktiviteter og miljøer rundt seg også

For det første kommer det jo an på hunden, det kan jo være mange grunner til at de stryker og det vil være stor forskjell på om hunden stryker fordi den ikke vil bite i drakt, eller om den stryker fordi den ikke er god i hodet. Men om hunden er testet så burde du jo kunne få en grei pekepinn på hva du får i den hunden du evt er interessert i. Mange av hundene som blir videre solgt fra forsvaret er supre treningshunder for normale folk, hunder som er vellfungerende, men som kanskje bare manglet litt skarphet (noe som mest sannsynlig bare er kjekt når man skal bruke hunden til vanlige ting).

Utover det så spørs det jo om bruksschæfer eller malle er hunder som passer deg og dit aktivitetsnivå, og om dette er en type hund du ønsker og kommer til å trives med. Du trenger jo ikke konkurrere, men det er jo hunder som krever sitt, både av fysisk og mental trening, samt noen av dem mye kontroll i hverdagen, kanskje spesielt hos mallene. Stress, jakt, vokt, gjeting/jaging, masse motor og intensitet og det går kjapt i svingene. Om du trener på den ene eller andre måten spiller ikke så stor rolle, så lenge du er konsekvent og gjenomfører. Hunder fra forsvaret kan også trenge litt tid på å omstille seg om de har bodd på kennel mesteparten av livet og mange av dem er veldig stresset pga hvordan de holdes og trenes (de vil jo ha masse intensitet). Men tåler man det så kan man få mange fine hunder derfra

Edit: Det som kanskje er verdt og være obs på er hvordan hunden er i forskjellige miljo og mot folk, det er ikke alle hunder som blir like godt miljøtrent og sosialisert, mange står bare på kennel og er ute på trening og lite ute ellers. En god hund kan takle det helt fint og være helt uproblematisk uansett, en med et mindre godt utgangspunkt kan bli skikkelig kjip å ha i hus, spesielt når den blir voksen. Selv om de virker ganske ok når de er et år eller kanskje nærmere to år, kanskje bare litt forsiktig og usikker, men ikke noe alvor, så kan alvoret komme ganske plutselig når hunden blir helt voksen i hodet og får mer mot og tyngde i meningene sine.

Wow, han var lekker Veldig pent ansikt

Er ingen fan kjenner jeg. Jeg spiser også dyr som er skutt på jakt, og jeg kunne tenkt meg og jakte selv, men det er forskjell på jaktformene også da.. Fugl feks som dør omtrent 2 sek etter de blir skremt opp, det er ganske mye bedre enn de dyrene som blir jaget og løper for livet før de til slutt blir skutt eller revet i stykker.. Og samme hvor raskt det går så ser ser jeg ikke for meg at det er bedre å være vitne til at hundene tar deg igjen også bli revet i stykker heller enn å bli truffet av ei kule (eller flere) man ikke vet kommer..

Hadde det ikke vært valp på vei så hadde hun kunnet være her litt, håper du finner noen snille sjeler til å passe henne en stund

Vi har medlemsblad, litt usikker på hvor mange, både i brukshundklubben og schæferklubben, i tillegg er det jo treninger, kurs til medlemsprism klubbmesterskap og div. I schæferklubben er det dog en treningsavgift for å bruke annlegget, men den kommer vell på 50 kr i mnd eller noe om man deler på hele året og de har et flott annlegg med toalett, kafeteria som er åpen innimellom, flere baner, lys osv så det er helt innafor synes jeg. Personlig hadde jeg ikke vært medlem i noen klubb hadde det ikke vært for det tilbudet de har mtp treninger, kurs og slikt. Ikke fordi det er så forfærdelig dyrt nødvendigvis, men fordi det er det jeg har behov for og må jeg betale for det andre plasser i tillegg så orker jeg ikke. Har jo belger, men er ikke med i belgerklubben, kommer jo hollender snart, men vet ikke om jeg skal melde meg inn der. Kommer nok til å være medlem i norske redningshunder, for å trene redning, og schæferklubben for å trene ipo, neste år. Betaler vell 350 pr medlemskap tror jeg, pluss 150 kr til Nkk, på et av dem.

Gratulerer med et fint år i 2014, blir spennende og se hva det neste fører med seg, tror dere kommer langt Elsker trynet til tesla, hun er så smilende og søt hele tiden

Sorte maller er kjempepene ja Synes også black and tan maller er dritpene selv om det er feil det også.

Flik van de Leibeekhoeve

Synes egentlig ikke så veldig om black and tan, men den der var kjempefin Synes de blå også er pene, men samtidig så er det helt greit at det ikke er utbredt med fargeavl på malle, det fører sjeldent noe godt med seg..

Edit: Nok med oppdrettere som avler sorte maller med vilje..

Hvordan tenker du ifht det å kunne ha hunden løs, jaktinnstinkter osv? For med unntak av det så synes jeg det lyser husky/polarhund av den listen din. Nå er jo alaska huskyer teknisk sett blandingshunder, og det kan jo være litt forskjellige raser iblandet der, og hvem som helst kan jo avle alaska husky, og da er det kanskje vanskelig og vite hvor seriøs oppdretterne er noen ganger. Det kan jo føre til at man får en hund som har litt problemer. Det kan selvsagt også ha vært uflaks, noen hunder blir jo bare sånn, selv om de kommer fra bra linjer. Men det kan dere jo gardere dere ganske bra mot ved å gjøre litt research på linjene dere kjøper fra før dere går til anskaffelse av ny hund. Ellers så har du jo også de renrasede polarhundene å velge i. For det er ikke vanlig at huskyer er slik du beskriver, heller tvert om.

Stygg belger, men en veldig pen hund som jeg pleier si Får satse på at hun er pen nok for gulsløyfa, vel?

Hun hadde fått det av meg ihvertfall

Hei! Jeg har en hund som er blanding av chihuahua og dvergpincher. Onkelen min har en shih ztu. Her om dagen foreslo han at vi kunne krysse begge rasene, men jeg vet ikke om han var seriøs eller tulla. Jeg personlig liker jeg ikke så godt shih tzu rasen, så spørsmålet mitt er vel egentlig hvis man hadde krysset dem, om det hadde gått fint? Hadde de blitt friske, og pene? Jeg kan ikke så mye om avling av hunder, så jeg bare lurer.

Jeg hadde ikke villet anbefale det. For det første kommer dere jo til å sitte med mange valper dere må finne gode hjem til, og hvorfor vil dere avle bare for å avle? Med blandinger så er det jo ikke for å forbedre en rase? Vet dere noe om slekten til deres hunder? Har dere helsetestet? og er andre hunder i slekten helsetestet? Uten det så er det jo veldig vanskelig og si om valpene blir friske eller ikke, alle 3 rasene har vell et par arvelige sykdommer hver som bør sjekkes for, og det holder ikke å sjekke bare tispa og hannen, man må vite litt mer om slekten deres for å vite hvordan det ligger an helsemessig.. Og jeg hadde vært bekymret for vanskelig pels på valpene, sånn type pels som er umulig og stelle og som floker seg konstant, det er ofte ikke heldig og blande langhårshunder som shi tzu med hunder med annet hårlag.

Om dere ønsker dere en til hund så kjøp heller en valp/overta en voksen enn å sette mange valper til verden fordi dere vil ha en. Det kan jo komme mange valper i et kull, og alle må få gode hjem (ikke bare et hjem, men gode hjem), det er mye utgifter med et kull og det er ikke risikofritt, oppstår det komplikasjoner kan man ende opp med en heftig vetrinærregning eller i verste fall miste tispa og valpene, og flere av de små rasene er jo utsatt for fødselskomplikasjoner. I tillegg så er det allerede alt for mange hunder som trenger hjem så man bør ha en god grunn for å avle, for hundenes del, det er jo de som må betale orisen om vi gjør noe galt. Vil dere drive oppdrett så kjøp heller en rasehund med godt dokumentert helsestatistikk og gjør det skikkelig og med et mål.

Flotte bilder, av flotte hunder

Gratulerer med fine resultater i fjor, ikke så rart da, skikkelig pen hund

Hun ser bare helskjønn ut altså, og behagelig med en trygg og god valp

For en nydelig plass dere har Trym minner meg litt om grumpy cat, søtingen

Pene svartinger, synes nå Alice er riktig så pen, selv om hun kanskje ikke er en veldig korrekt groen.

Ser overhodet ingen problemer med trådstarters skisserte potensielle bruk ihht Mattilsynets *retningslinjer*.

"Er det lov å ha hunden i bur?"

Ja, men det må være stort nok. Bruk av lukkede bur begrenser hundens mulighet for å bevege seg og slike bur egner seg derfor ikke til oppholdssted.

Så lenge det er snakk om en valp vil f.eks et varikennel XL være mer enn stort nok for f.eks en golden retrievervalp til å snu seg og røyse seg opp i. For å gi et størrelsesestimat, jeg er voksent menneske 1,75 cm og når jeg kryper inn i et varikennel XL bur kan jeg stille meg på huk, jeg kan snu meg rundt, jeg kan legge meg ned etc. En golden retrievervalp er ikke like stor som et voksent menneske.

Ved 9 mnd-10mnd er hunden klar til å være løs og eventuell bruk er derfor innenfor mattilsynets retningslinjer.

tja, 10 timer arbeidsdag inkl reiseveg er langt over ok burbruk, samme hvordan man snur og vender på det. Jeg er ikke helt antibur selv om jeg har brukt det ytterst lite selv og da stort sett i settinger hvor andre pålegger meg det, men en hel arbeidsdag pluss litt mer er alt for lenge i bur, selv et bur hvor hunden kan røre seg. 10 timer er mye inne i en leilighet hvor man kan gå rundt, legge seg i sofaen, legge seg i gangen, se litt ut vinduet osv. De fleste valper er omtrent ferdig i lengde og høyde ved 6-7 mnd alder og da skal man ha et veldig stort bur for at det skal være innenfor mt sine regler ihvertfall om man har collie eller golden, må vell ha et par kvadrat da vel, også er det vell andre str regler om hunden skal "oppbevares" i bur over et vist timeantall, da må man over på type hundegård str og da er det antagelig bedre og ofre et rom..

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.

Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.

Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte

Hei, takk for svar.

Med tanke på sheltie så fikk jeg mail fra en oppdretter nå hvor det ble indikert at agility etc nok kunne forklare for bjeffingen, samt evnt oppdragelse, og at det var fult mulig å få en "tyst" hund, men det måtte jobbes inn som alt annet.

Dette gjelder absolutt alle hunder, inkl bc som du har prøvd. Det er nok mye mer lyd i en sheltie enn det er i en bc, til sammenligning. Alle hunderaser kan være hjemme alene, kan lære seg hverdagslydighet, kan lære og oppføre seg rett og slett, men de har alikevell forskjeller. Noen krever mer jobb enn andre, noen er kjappe, noen er trege, noen har lett for å høre på eier, noen har mindre lett og krever forskjellige innfallsvinkler. Så der kommer det an på smak og behag (evt hva man greier) mer enn sluttresultatet. Med det aktivitetsnivået du har beskrevet så burde du i teorien kunne ha de fleste raser, så da sitter du jo kun igjen med spm om hvilke typer du foretrekker og hvor mye jobb du er villig til/greier å legge ned i hunden får å få en vellfungerende hund, og evt ta hensyn til hvilken type du er, noen kan feks slite litt med hunder som blir for kjappe, noen kan slite om hunden blir for sta/tøff. Og hva man liker best av de forskjellige typene, kjappe intense gjeterhunder eller litt mer balanserte og bekymringsløse retrieverne eller stødige, men egenrådige spisshunder.

Ja, burkomentaren var nok siktet på deg. Det er ikke normalen og ha hunder i bur hjemme, selv om en del fortsatt gjør det. Ofte så er det en grunn til at hunder "må" ligge i bur og det er manglende aktivisering, manglende trening eller at hunden rett og slett ikke er klar for å være alene hjemme(altså redd). Da er det jo hvertfall feil å putte hunden i et bur i tillegg til for lite trim/aktivitet eller fordi den er redd.. Som et alternativ har man jo kompostgrinder e.l. som gir hunden større plass samtidig som man kan skjerme interiør og hund. Eller å stenge av et rom som man har valpesikret.

Takk for mange gode svar!

La merke til at jeg ikke har sagt noe om dette punktet. Det virker som om hundene i hovedsak har det bra. Rett før og i etterkamp av kamp tripper de rundt på tærne, spesielt Myggen. Men i alle andre situasjoner virker det å gå fint. Lek, gå tur, spise, trene osv. Tydeligvis er det ett eller annet vi har gjort feil i kose-situasjonen som har trigget dette.

Blir det feil av meg å "skylde" på den ene hunden? Varg er den som stort sett angriper. De gangene Myggen tar initiativ ser det ut som at det handler om en angrep er det beste forsvar - løsning.

Tenker dette blir løsningen i første omgang: Være enda bedre på å unngå situasjoner som kan lede til trøbbel. Per nå er de fysisk atskilt fra typiske kosesituasjoner (seng, sofa). Fremover ikke fysisk håndtere en mens den andre er til stede. Antageligvis vil vel hundene ha det helt fint med det. Det blir ikke sånn at de lider under at kosen ikke blir så hyppig som tidligere? Selvfølgelig blir litt av premissene for hundeholdet borte, da utgangspunktet var at de skulle være sofahunder. Men slik får det bare være. Enda mer fokus får gå til å trene lydighet og triks.

Og uansett er det Varg som må bli. Først og fremst fordi han har en mer skrantende helse, og virker kanskje å være mer av en alene-hund. Samtidig betyr det jo selvfølgelig også noe at Varg kom først til oss.

Tror heller ikke at det bunner i usikkerhet / utrygghet. I hvert fall ikke hos Varg. Men selvfølgelig. Det er jo vanskelig å vite.

For det første så ville jeg ikke lagt skyld på meg selv viss jeg var dere, da tror jeg det for det første hadde kommet frem tidligere, uavhengig av alder på den andre og ikke på andre ting enn dere, her virker det mer som en hund som har ressursforsvar, noe som absolutt ikke er uvanlig. Oftest så er ikke kos og slikt noe man må trene på.

Nei, det er ikke feil å skylde på den ene hunden, det kan godt hende det er den ene som er skyld i det, og det kan ha mange grunner.

Nei, de lider nok ikke av å få mindre kos, spørsmålet er jo bare hvordan dere får løst adskillelsen, om hundene da må avstenges mer fra hele flokken og hvordan de takler/trives med det.

Nå vet jeg ikke hva Vargh sliter med, men kan det hende at hans skrantende helse kanskje er en avgjørende årsak her? At han har litt mindre overskudd eller litt småvondt som gnager som gjør at han blir litt mer grinete og utålmodig? Eller at han føler et behov for å markere seg for å ikke virke svak? Naturen kan jo være ganske hard med syke/skadede individer. Det kan selvsagt også være bare generelt ressursforsvar eller det faktum at det er litt naturlig konkurranse mellom dem som hannhunder, som går bra helt til det kommer en ressurs inn i bildet. Ellers så tenker jeg at angrep sjeldent er noe annet enn en form for usikkerhet, hvis man er trygg så har man jo ingen grunn til å angripe. Spm er jo bare hva som trigger det

Tja... Nei. Det er ikke bare en hund. Den skal leve i sikkert 12 år, og derfor må man jo like den. Og jeg vet ikke, men jeg føler jeg aldri har likt hannhunder Men pga fysikken, styrken og utseendet er jeg nysgjerrig. Har jo to fantastiske (helt objektivt såklart) tisper, og trives med det. Men neste hund skal være nøye utvalgt og skal brukes mer enn jeg bruker de jeg har nå, derunder også til utstilling. Og det kan jo hende at hannhund er tingen.

Jeg stoler fullt og helt på min opodretter. I alle fall om jeg skal kjøpe fra henne neste gang. Så vi får se. Jeg må tenke og tenke frem til neste valp jeg tror jeg. Velge den beste i kullet uavhengig av kjønn kanskje? Har enn så lenge to, unnskyld uttrykket, kåte tisper hjemme nå. Så så lenge jeg har begge de to er hann uinteressant uansett. Dumme jentene

Ja deg var ikke helt sånn ment, men at en hannhund er faktisk bare en hund det også, så det burde jo ikke bli verre enn at det går fint samme hva du velger selv om det ikke skulle bli helt perfekt, så lenge du velger rase og individ etter hva du vil ha. Selv om hannhund evt skulle vise seg og være feil for deg. En hund i seg selv er selvsagt noe man skal ha lenge og bør trives med. Men når du sier det sånn så bør du kanskje heller se på hvorfor du ikke har likt hannhunder frem til nå å kjenne etter om det er noe du tenker at kan gå bra eller om det er ting du synes er så feil at du ikke orker.

De blekner som regel, ja, men det kan ta lang tid med noen. Fikk også en del strekkmerker i ungdomsåra og selv om de begynte å blekne relativt raskt så tok det lang tid (flere år kanskje?) før de var blitt slik de er nå. Stort sett blir det vell bedre med tiden også, jeg kunne jo selvsagt tenkt meg og vært foruten, men samtidig så merker jeg at jeg bryr meg mindre og mindre om dem også, ikke bare fordi de vises mindre, men fordi man blir "vant" sikkert, eller tenker annerledes etterhvert som man blir eldre.

God tur på formiddagen, hjem å ordne seg og dra på middag/fest. Varga var med og lå på et eget rom. Hun bryr seg ikke nevneverdig, men er ikke komfortabel med å dra fra hunder alene på nyttårsaften uansett så enten får de bli med eller så blir vi hjemme.