Malamuten

Er det noe poeng i å dra til veterinæren, da? Hoggormbitt sammenlignes med vepsestikk og det anbefales ikke å gi kortison eller gjøre noe med mindre hunden reagerer. Spørsmålet er kanskje hva slags reaksjon som kvalifiserer for å kontakte veterinær?

Det behandles vell som oftest, sjeldent med motgift, men med veskebehandling o.l. Og om ikke annet så vil man jo helst begynne å bevege seg i rett retning så man er nærmest mulig vet om det skulle begynne å skje ting.

Jeg tenker at det kan være greit å ha noe man kan bære hunden på, liggeunderlag, jakke eller noe som man kan bruke som båre og få noen til å hjelpe seg. Evt gå rolig og kanskje sette på noe stramt ovenfor bittstedet, om det er på et av bena feks for å bremse at giften sprer seg.

Gå en god tur før dere starter, tilby vann underveis og evt et lite måltid om dere føler det er nødvendig. Ta noen stopper underveis så de får ut å strekke på bena og gjøre fra seg. Kan være kjekt å ha postafen tilgjengelig i tilfelle noen blir bilsyk.

Aner ikke hvor god kontakt dere har, hvordan type hun er (er hun en som det går å snakke med eller ikke?) eller hvordan dette ble tatt opp i utgangspunktet, men jeg tenker at det hadde vært greit å tatt en hyggelig prat hvor man sier at hovedansvaret når man har skaffet seg et dyr er ikke først og fremst å ha dyret til det dør, men å sørge for at dyret har det bra. Er det best for dyret å flytte (noe jeg vil påstå at det er i denne situasjonen) så er det vell bedre å finne et nytt hjem til det og da også få det hyggeligere selv, om man egentlig ikke vil ha dyr så er det vell ingen annen grunn til å holde på den stakkars hunden heller.. Og man kan selvsagt gjerne printe ut mattilsynets anbefalinger samt dele litt selv hvorfor det er viktig osv, om vedkomende ikke forstår det på egen hånd. Viss det derimot er en sånn type som er helt vrang og ikke hører på noe så hadde jeg bare meldt med en gang.

@Malamuten signerer alt det, med unntak av bånd framfor bur/grinder. En slik hund lærer seg fort å tygge over bånd, og vips har man en ny uvane som er ganske upraktisk. Ja, jeg snakker av erfaring...

Forsåvidt enig i det, man må jo se an. Grinder er like fint og muligens bedre også, men bur er liksom så lite og innestengt at hunden ikke har noe annet valg enn å resignere, de får litt mer frihetsfølelse i en innhegning eller i et avgrenset rom som gjør at de gjerne lettere tar med seg den roen og evnen til å legge seg ned å slappe av videre etter at grindene er fjærnet, siden de faktisk må lære seg å legge seg ned fremfor å vandre rundt.

Edit: Det med å fjerne alle fristelser, eller å sette hund i bur/bånd inne er helt uaktuelt. Det holder at de er i bur i bilen, og når vi er på besøk hos andre tenker jeg.

Med den innstillingen kommer du ikke til å komme langt, et slikt problem som har vedvart såpass lenge kommer mest sannsynlig ikke til å gå over bare med å endre aktivisering. Du trenger selvsagt ikke å stenge vekk hunden, rydde vekk ting eller noe som helst slikt, men da må du følge med hele tiden så hunden alikevell ikke får mulighet til å ødelegge noe en stund. For å bryte vanen. Forslaget med bånd gjør jo at du ikke trenger å stenge vekk hunden, men alikevell begrense hundens område å bevege seg på innenfor ditt synsvidde og ute av stand til å spise på alt, for å gjøre det lettere for deg, fortrinnsvis når du ikke har mulighet til å følge med hele tiden, feks mens man lager middag, tar en dusj eller hva man nå måtte ha behov for. Denne hunden må lære seg å være rolig inne (om du vil at den skal slutte og ødelegge) og skal den være rolig (å har vært ute på tur osv) så spiller det vell ikke noen rolle om den ligger bundet ved siden av deg? Trenger jo ikke å ha 30 cm bånd heller, den kan jo ha hele båndets lengde så den kan flytte seg, bytte liggestilling, strekke på bena, bytte underlag, drikke, spise osv. Dette er jo heller ikke snakk om en varig løsning, men noe man gjør en liten periode får å bryte en vane. Bur har jeg liten tro på da det som regel ikke lærer hunden å være i ro uten buret, selv om hunden får en periode uten å ødelegge så er ikke det hele problemet i slike situasjoner. Bånd/kompostgrinder med større plass og litt mer frihetsfølelse gir gjerne litt større varig effekt. Og når du ikke er opptatt med andre ting så gjør du selvsagt denne jobben manuelt, da tar du av båndet også følger du med og ber hunden om å legge seg om den begynner å vandre rundt, sniker seg vekk eller blir urolig på noe vis. Andre alternativer er selvsagt å ikke stenge inne hunden, men å stenge ute møbler, rom eller ting som hunden har vanskelig for å ligge unna. Sett opp kompostgrinder for å holde hunden inne i samme rom som dere, sett opp grinder rundt ting hunden er ekstra interessert i å spise på osv. Og igjen, ingenting av dette er ment å være permanent, men for å komme videre så må man som regel gjøre en innsats, noen ganger koster det tid, energi, grinder og div i huset en periode, men jeg tipper at en mnd med grinder i huset er bedre enn resten av hundens liv med ødelegging, også for hunden, for det er jo gjerne en grunn til at de gjør slikt og det er jo ikke fordi de koser, men fordi de kjeder seg eller stresser og det er hunden kjent med å bli kvitt også.

.

Ja, det er det der jeg reagerer på. Også når det gjelder offkom og andre steder hvor allergi er et argument mot hunder. Om du ikke tåler at det var en hund på bussen i går, eller at det er en hund i andre enden av bussen for hvor du sitter - ja, da tåler du ikke å sitte ved siden av meg på bussen heller. Eller på treningssenteret.

Nei, eller å sitte der hunden satt helt til du kom på (der det er sånn at hund å eier må gå av bussen viss det kommer noen som er allergisk).. Helt på trynet.

For meg er slikt helt uforståelig, spesielt når det er snakk om at hunden skal ligge i inngangspartiet eller på et annet begrenset område. Jeg og sikkert andre dyreeiere med meg drar nok med oss mer allergener rundt på hele senteret enn den hunden hadde gjort fra inngangen. Offentlige plasser er stort sett så fult av alle mulige slags allergener uansett så jeg tviler på at det har noe å si fra eller til.

Nydelige bajas, han er bare rå fin, med de fargene og det blikket

Hei! Jeg er relativt ny på forumet her og håper dette er passende sted for mitt spm. Moren min har nå anskaffet seg valp (dvs. den er allerede fem mnder) etter lang tid uten noen hund. Vi har tidligere kun hatt voksne hunder så dette blir en ny erfaring! Valpen er en cavalier king Charles spaniel og kommer direkte fra oppdretter som virker meget seriøs og flink. Mamma har bare hatt henne noen dager, men enda ikke klart å få henne til å gå på do ute. Hos oppdretter gikk hun visst mest på do på terrassen eller inne sånn jeg har forstått det. Hun tisser gjerne rett etter at de har vært ute, så rådet jeg ga til mamma var bare å følge med på henne som en hauk etter de har vært ute så om hun gjør tegn til å skulle på do kan hun være kjapp med å få henne ut igjen og håpe at hun vil prøve å gå på do ute da isteden. Eller om hun begynner å tisse inne bare løfte henne opp og bære henne ut. Høres dette ut som et ok tips? Noen som har andre forslag? Jeg bor i Polen, og mamma i Norge så er dessverre ikke så mye jeg får hjulpet til med før påskeferien. :/

jeg ville tatt et par dager hvor jeg hadde vært ute så lenge som nødvendig for at valpen gjør fra seg ute og ikke gått inn før valpen har tisset. Første bud er å få snudd trenden tenker jeg, da kommer nok resten raskt

Til å tygge på er fryst kjøtt eller andre fryste ting fint.

Vil gjerne på kurs, men er visst ikke sporkurs i Bergen. Meldte meg inn i retrieverklubben kun for kursmulighetene de hadde, men der er ingen aktivitet nå. Har ikke lyst å drive på på egenhånd, når jeg føler jeg ikke klarer å håndtere hunden skikkelig.

Jeg liker å gå tur i skauen/fjellet, og hundene er jo alltid med. Det finnes heldigvis ennå enkelte turstier der lite folk ferdes, og hundene kan løpe villmann en time eller 2.

Edit: Tyggebein er hun ikke videre inntressert i, litt mer på gummileker som lager lyd, og har slike. Men som sagt foretrekker puter, pledd og klær. I går var vi 2 timer på tur med løse hunder, og vel i buret i bilen etterpå greide hun å få tak i en genser som lå baki gjennom sprinklene. Gravd den til seg, og demontert som hun best kan.

Ting som har vart lenge forsvinner ikke av at man er ute på tur i et par timer èn dag, da måtte du nok isåfall ha gått hele dagen slik at hunden er dødsliten. Men nok aktivitet er en start, deretter må du sørge for at hunden får lære seg ro, og du må sørge for at det ikke finnes ting den kan ødelegge. Om du ikke får brutt vanen så er det vanskelig å få hunden til å slutte bare ved å si nei hver gang du fersker den. Om du ikke greier å følge med hele tiden så kan du jo bruke bånd, kompostgrinder eller lignende til å begrense hundens område i perioder og så lenge du da rydder unna det som evt kan være av interesse innenfor det området hunden må oppholde seg på så blir det jo ikke noe ødelegging. Ikke la den holde på å leke seg eller styre med andre ting inne heller, inne skal den ligge i ro. Kjør på med klare og tydelige grenser i starten så det ikke er noen tvil for hunden hva som gjelder inne.

@Snusmumrikk Dere får begynne å trene rappellering med hund

Her i huset så er 1,5-2 timer aktivitet om dagen minimum med unntak av sykedager og en og annen roligdag. Aktivitet varierer fra gå rolig i bånd til trekke og løpe foran ski eller sykkel, stort sett noe litt mer krevende enn båndtur i byen samt noe godbitsøk eller søk etter leke for å aktivisere hjernecellene litt underveis.. På vanlige dager blir det ca 2 timer hovedtur pluss lufting, samt skikkelige treningsøkter 3-4 dager i uka. Og hundene er med på det de kan være med på og er minst mulig alene.

Aner ikke rett og slett, men i verste fall kunne jeg sikkert bare kastet ut hundene fra soverommet, siden vi bor i andre etasje og det er gress under, men det er jo ikke den beste løsningen. En god og stødig sele og heise dem ned er nok den beste løsningen

Har det skjedd noe nytt? Er hun dårlig i magen at det kan være derfor eller tror du ikke det har noe med saken å gjøre? Virker hun stresset? Kan det være urinveisinfeksjon? Markering?

En labrador gjør alt for å behage sin eier, så da er det nok langt fra hva du ser etter. Vet at helsen er utfordret hos både boxere og dobermanns, så det krever nok mye forarbeid om du går den veien. Hva med rottweiler da?

Virkelig? De fleste labber jeg kjenner er ganske selvstendige og kommer når det passer dem selv, og selv om de er trenbare så er de lang ifra å "gjøre alt for sin eier"

Dobermann, rottis (om du finner et av de eksemplarene som ikke overdrevent er svæære og kompakte) og dalmis (kanskje ikke så mye mer enn labrador, men?)

Hvilken valp du får kommer til å ha mye og si, ellers må du bare ta kontroll over din hund og tren på det du ønsker å trene på samme hva de andre hundene/eierne gjør og hindre han i å bli med på det du ikke vil at han skal gjøre. Det går nok fint

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

Trives bikkja eller trives eierne? Jeg vet av veldig mange som lever slike liv, de fleste av de ser ikke veldig happy ut selv om de er trivelige og ikke raserer huset(som voksen). Mange av de har dog brukt 3 år eller mer på å bli så rolige og hyggelige, eller resignere om man vil, før det så har de gnagd istykker biler fra utsiden når de har ligget ute i bånd, høyt og lavt inne, de har ødelagt inne når de har vært alene, med mindre de har ligget i bur osv. Hunder finner seg oftest i det meste de, at de er rolige og greie det betyr ikke at de trives så voldsomt fordi.

Siden du qoter meg så ser det ut som det er en missfortsåelse. Det er vel egnetlig akkurat det siste jeg sier. At det er langt viktigere at en hund faktisk er deltagende hele tiden, enn at den får "nå skal vi gå en time så er vi ferdig med deg for i dag". Variasjon i hverdagen, både i aktivitet og annen stimuli, tror jeg er mye viktigere enn "når skal vi gå den runden som er minumumskravet som vi får hver eneste dag om ettermiddage etter jobb. Så er vi ferdig, klappet og klar med deg i dag". Tror det er mye viktigere at de får være med på den fotballtreningen med guttungen, med til naboen for å drikke kaffe, osv

Mer enig i det ja, men jeg tenker at en mellomting er fint jeg da, både "hundetid" på hundens premisser og få være med på litt forskjellig ellers også. Jeg synes ikke det ser voldsomt trivelig ut for hunder som "bare" er med hele tiden heller og sjeldent får en god tur eller gjøre noe de synes er spennende, så det for meg er for lite aktivitet/dårlig hundehold.

Men hvor mye krever feks en engelsk bulldog for å bli tilfreds?

Tja, selv om de sikkert raskt blir tilfreds fysisk så tror jeg de mer enn gjerne hadde satt pris på å være med rundt, ligge ute i parken på en godværsdag mens eier griller eller leser, tusle rolig rundt i flexi etc etc kontra å bli dratt med opp i sofaen igjen etter 15 min rundt i nærområdet.

Klarer ikke sette noen regel for dette jeg.

Ser på meg selv som langt over gjennomsnittet aktiv, men fortsatt fins det dag/dager i en uke der hundene bare ser hagen. Eller den regelen med "minst en time tur", da er det ikke godt nok å sykle 30 min med hundene? Eller om man driver kjetting intervaller på 30 min?

Eller hva med de dagene jeg ikke er fysisk aktiv med hunden? Gå spor på jordet annser jeg faktisk ikke som en fysisk aktivitet for hunden selv om det gjerne tar ett par timer når man er ute å trener dette.

Jeg tror det er langt viktigere at en hund får være MED, delta i hverdagen og få inntrykk enn at man sitter antall timer hunden skal være ute å spassere. I teorien kan du jo lage en fysisk hinderbane for de minste miniatrhundene igjennom en vanlig stue. Det kan jo blir rene intervalltreningen for en liten hund liksom å løpe mellom kjøkkenet og sofaen

Og dette skriver jeg selv om jeg er veldig nøye på den fysiske kondisjonen på hundene mine.

For min del er det ikke godt nok å sykle 30 min med hundene eller kjettingtrekk e.l. nei. Ikke til vanlig. 30 min løping/trekking kan fint dekke det fysiske behovet, men det som nesten er viktigere enn det fysiske, som jeg ser det, er den mentale biten. Det har ingenting med å slite dem ut å gjøre, men å få de ut av huset, se dagslys, lukte på lukter osv. og til en viss grad bare fordrive tid. Er dagens aktivitet 30 minutter så er det jo faktisk 23timer og 30 min ila den dagen hunden er inne i stua eller går å glaner i den samme hagen som den ser hver eneste dag ellers, med de samme luktene osv.

Edit: Det er for min del litt forskjell på hunder som er mye ute til vanlig og får både trening og trim, at de får en dag i blant med mindre og en hund som til vanlig får 30 minutter også plutselig et par dager uten noen ting(til vanlig ikke når det er sykdom el.)

Edit2: og fysisk sett så er det ikke bra for en hund å ligge 23 timer i døgnet, selv om hunden har fått treningen sin så blir de stive, støle og ekle i kroppen av å ha så lang tid innaktiv innimellom.\, sånn om det blir normalen/skjer ofte.

Jeg synes en time ute av huset/hagen om dagen sånn til vanlig er minimum, samme hvilken rase og hvilken hund. Hva man gjør på den timen kan jo variere, men døgnet har like mange timer for alle hunder og alle hunder fungerer på samme vis mtp at de behøver stimuli og sanseinntrykk for å ha det bra(ikke for å bli sliten, men for å ha det bra med seg selv mentalt og fysisk), selv de som ikke trenger å løpe, trekke eller jobbe. Noe mer nøyaktig enn det er vanskelig og pressisere fordi det kommer veldig an på hunden, noen liker tur, andre liker trening, noen liker fart andre liker å ta det rolig.

Jeg har brukt et bånd og hanefot eller to separate bånd. Foretrekker det siste ettersom det er litt lettere å få kontroll om det er nødvendig og jeg synes de blir å trekke skjevt i hanefot, bedre vinkel med to bånd.

Jeg har aldri opplevd vorsteherene som vansklige å ha løs - tvert i mot! De er jo jakthunder i samarbeid med fører, ikke på egen hånd. Og har dermed liten radius. Og er lettrente og enkle å få bra lydighet på

Vorstehere flest jager vell gjerne katter og annet vilt og ikke alltid like lett å avbryte da og kan gjerne ta de også.. Ihvertfall en del av de jeg vet av. Det der med radius er nok også ganske forskjellig hvordan man ser det, de som er vant med gjeterhunder, retrievere osv synes neppe at vorsteh eller andre fuglehunder har liten radius.

Man erfarer vel litt forskjellig. Det viser jo denne tråden også.

?