Malamuten

Få hjelp, ja. Og viktigheten av god hjelp er stor. Adferdsterapeut, hundetrener, hundehvisker eller hva nå folk ønsker å kalle seg er ikke beskyttet tittel og hvem som helst kan kalle seg for det. Mange er også gode selgere å gode på å snakke for seg, uten at de har særlig god peiling på å faktisk hjelpe folk, å i verste fall ødelegger de. Ikke ta på deg skylda for at du har en hund som er sånn. Hunder blir ikke sånn bare fordi. De blir ikke sånn fordi man susser litt på dem, blir sint en gang i blant, har noen uhell e.l. De er sånn fordi det er sånn de er, i utgangspunktet. Det kan være at din hund har vært uheldig i den genetiske pakken den fikk utlevert(gode linjer på foreldrene, men alikevell et uheldig utfall), eller det kan være at det som er avlet på er dårlig og at flere i kullet er sånn. Det kan man ikke gjøre noe med. Du bør også ha i bakhodet at det ikke er sikkert at hunden blir bedre samme hva du gjør, men det er verdt forsøket, og det kan også hjelpe mye, nok til at man fint takler hverdagen, selv om hunden kanskje aldri blir 100%

Hva er situasjonen(e) hun knurrer i? Knurring er jo en form for komunikasjon hos hund, og er ikke ensbetydende med at hunden er farlig eller kommer til å bite. Som oftest er det bare en "advarsel" eller en beskjed om at hunden er redd/usikker/ikke liker det som skjer. Har hun knurret på andre? Hvor gammel er hun? Hvordan er hun sånn ellers? Er hun en litt engstelig type? stresset? har hun ressursforsvar? Har du vært til vet å sjekket om hun har vondt noen plass eller feiler noe annet som kan påvirke humør? Vært på kurs eller i kontakt med en adferdsterapeut/hundetrener/noen du kjenner som er skikkelig flink med hund, språk og signaler?

Forskyve det litt spiller jo ingen rolle? Det er jo ikke maskiner som må ha ting på et bestemt klokkeslett eller etter et eksakt antall timer. Tviler på at det hadde spilt noen rolle til eller fra for valpen om du hadde kuttet ut måltidet heller. Men hva med å forandre litt på ting? Nå går det jo kortere å kortere tid mellom måltidene jo senere på dagen, hva med å gjøre det så det blir likt med tid mellom hvert måltid? Da vil kveldsmåltidet komme en time eller to tidligere. Ikke at det har så voldsomt mye å si så lenge du gidder å stå opp, men sånn alt i alt så tror jeg det er bedre for alle, også hunden, å gi siste måltid en time eller to tidligere å få mer sammenhengende søvn, enn å fylle opp systemet å få avbrutt nattesøvn nå når hunden har begrenset med kapasitet i systemet. Og/eller gi litt større måltider resten av dagen å bare et lite et som siste måltid.

Skulle gjerne ha blitt med, men tror kanskje ikke at Vims er rette lekekamerat, ihvertfall ikke enda, litt for uhøflig og voldsom kan være.

Enda er det nok litt tidlig uansett, du hentet henne jo nettopp og de er jo bare små enda og har ofte ikke helt forstått konseptet med å holde seg, selv om de kanskje hadde kunnet holdt seg litt til sånn egentlig i tillegg til at de ofte har litt begrenset kapasitet. Men etter en stund så går det jo fint å drøye det litt, kanskje ikke mer enn 10-15 min i starten Hvorfor må måltidet gies til et gitt tidspunkt? Om det er for noe ala at de ikke skal kaste opp fordi magen er tom e.l. så går det jo an å gi noen få biter når dere legger dere, evt en annen liten snack

Nå har jeg bare hatt to som har vært 8 uker, men der var det stor forskjell. Nr 1 våknet 2-3-4 ganger å måtte ut og det varte vell i 2-3 uker tror jeg. Etter det hadde hun fortsatt en periode hvor hun våknet veldig tidlig å måtte ut, men sov mesteparten av natten ihvertfall. Nr 2 sov natten igjennom og greit utpå morgenen fra dag 1. Har hørt folk som har opplevd litt forskjellig, noen kommer over det selv, andre blir litt vant til å våkne å få ut, men stort sett så går det vell helt greit så lenge man bare går ut, tisser og inn igjen uten noe mer enn det og ingenting som er gøy. Tipper man ser det litt på valpen og, om de kanskje virker som de våkner nesten like mye fordi de har forventninger og vil ut å gjøre noe eller bare generelt er ganske våkne så ville jeg definitivt begynt å tøye grensa litt etterhvert. Det jeg gjorde på min var å både gi mat litt tidlig på kvelden, med vann i for å få inn mest mulig veske en stund før leggetid så hun drakk mindre utover kvelden, samt en grei lufting på kvelden for å få henne litt sliten så hun forhåpentligvis sov litt tyngre og lengre samtidig som hun har fått gjort fra seg skikkelig godt. Og etterhvert så tøyde jeg tiden ifht å gå ut. Begynte hun å mase så ignorerte jeg henne, ventet litt også tok henne med ut. Jeg likte best Dame To Kill For

@Snusmumrikk Neida, jeg mener ikke at konkurranse er en fryktelig negativ greie å at man skal, eller trenger, å være bekymret eller negativ til hverken før eller etter man har vært inn i ringen, men selv om det ikke er negativt direkte så er/kan være, for noen ihvertfall, tungt å gå så lenge uten noe særlig belønning å snakke om, lange øvelser uten mulighet til bekreftelse underveis, eiere som kanskje oppfører seg litt annerledes fordi de er konsentrerte eller nervøse, eller bare fordi det er en annen situasjon. Man trenger ikke å ha et stort støtteapparat rundt seg, men det hjelper jo. Man må jo lære ting en plass, å rutine, kunnskap praktisk erfaring osv osv er jo en stor del av det, å jeg vet ihvertfall at det er mye sånt man ofte ikke lærer av treningskameratene, med mindre man trener med slike som er på landslaget eller lignende, fordi selv om det finnes mange flinke folk så er de aller aller fleste ikke så rutinerte eller har like mange gode tips å triks innabords. Jeg tror feks ikke jeg vet av en eneste person her i trøndelag som er i nærheten av å ha like mye å lære bort på den kanten, og som jeg virkelig kunne tenkt meg å gå lp kurs for. Sånne vokser ikke på trær. Og de gangene jeg har vært på kurs med sånne folk så har det liksom åpnet seg en helt annen verden og det er så ufattelig viktig, nesten viktigere enn treningen i seg selv. Målet er selvsagt alt du skriver, men jeg ville ikke selv, og mener uansett at det ikke er noe positivt eller noen veldige fordeler av å starte mye/ofte og det er et ganske dårlig veddemål når man i liten grad har mulighet til å få noe positivt utav det å risikerer å få noe negativt utav det (selv om det selvsagt ikke trenger å skje noe negativt heller). Kan godt hende at jeg føler for å konkurrere i Elite om jeg kommer meg dit, utover championatet, som er målet i utgangspunktet, men jeg kommer fortsatt til å mene, og praktisere, sjeldne starter og relativt få starter for å best mulig ta vare på hunden ifht konkurranser.

Vet ikke om det hvor mange prosent som er akseptert eller "vanlig" i hollenderen, men mange er ganske ramme på "linjeavl" som det så fint kalles. Helsetesting er heller ikke veldig utbredt, spesielt ikke i utlandet, men heldigvis er det fint lite sykdom på rasen da. Den største ulempen som jeg ser det på min rase er jo at det er en liten rase (det er vell din rase også?) som gjør det vanskeligere å holde en god genpopulasjon. Heldigvis så har man en fordel igjen i at det finnes noen utavlsmuligheter ettersom det er noen ihvertfall som har maller eller blandingshunder bakover i stamtavla. Edit: Tilleggsspørsmål, er det noen forskjell av betydning om man heller avler få kull på flere kullsøsken kontra å ha like mange kull på bare en av hundene fra et kull? Litt har det sikkert å si da de kan ha arvet litt forskjellig fra foreldrene, men hvor mye utgjør det?

Haha, ja i Danmark

@Snusmumrikk helt klart, men de fleste på landslaget har antagelig også hunder som har et ganske godt utgangspunkt. Samtidig som mange på landslaget er veldig flinke og har et greit støtteapparat rundt seg. Det er mye som spiller inn selvsagt, men det med konkurranser erbjo et reelt problem for mange, og mange av dem jeg kjenner mener ihvertfall selv at det ble for mye for tidlig. Det gikk kjempebra mens hunden var ung også kræsjet det når hunden ble voksen og sikkert landet litt sånn driftsmessig, sikkert i kombinasjon med at det ble for mye.

@Lunatic Haha, ja. Gjør det, men hun skiller så godt på settingene. Enkelte ganger så slipper hun på refleks, ting bare spyttes ut så det flyver rundt henne og de gangene hun ikke gjør det så er det full lås

Hvordan fungerer slikt i praksis? La oss si at en hund har ganske høy innavlsprosent pga linjeavl feks, hvordan blir dette i fremtidige generasjoner? Blir innavl mindre problematisk jo flere generasjoner vekk det kommer? Hvor langt vekk bør det gå før det er noen reel forskjell? Hvor går grensen for hva som er "greit" ifht innavlsprosent? Osv Synes dette er veldig interessant, men kan lite om det kjenner jeg.

@Snusmumrikk Nei, de forstår nok tidligere, men jo mer man utsetter dem for det jo større sannsynlighet for at de går lei, går seg ned og da utvikler utfordringer i forhold til det. Selvsagt forskjell på hunder og slikt også, men jeg ser ingen fordeler med å utsette dem for det noe mer enn nødvendig.

Det er jo akkurat det hun er

@Aslan Viktig å være seriøs når man trener Elsker stilen hennes når hun skal legge seg å slippe puta. Legger seg, holde godt fast med munnen å legge begge labbene over puta. My precious Hun begynner å skjønne tegninga nå da så må vell finne på noe nytt snart om jeg ikke får inn litt bedre lydighet

Det er veldig fint annlegg, litt bortskjemt der Synd det blir såpass lite brukt som det blir.

Minst mulig helst. Spesielt i klasse en hvor sannsynligheten er stor for at man får en uheldig fellesdekk fordi noen reiser seg og løper bort for å leke, sloss eller forstyrrer på annet vis. Og jeg tenker at når det kommer til konkurranse så er ikke jo mer jo bedre så gjeldende. Det er fort gjort å gå ned hunden, at hunden lærer seg forskjell på konkurranse og trening osv og man får unoter/utfordringer knyttet til dette. Men nå har jo jeg mål om å komme lengst mulig og da er ikke en LP1 tittel så veldig viktig for min del, satser heller på championatet. Er forresten de nye reglene gjeldende nå så man får titler? Trodde ikke de kom før neste år sammen med de nye LP klassene 1-3 istedet for 1-elite. Edit: Jeg bruker forøvrig å trene inn mange av øvelsene i de høyere klassene også helt fra starten så når jeg har opprykket i en klasse så er det antagelig ikke så voldsomt lenge til vi er startklare i neste klasse og da ser jeg ikke helt vitsen i å fortsette i den vi egentlig er ferdig med

Fikk filmet litt fra gårdagens ipo-trening Ellers så går det stadig fremmover, sakte men sikkert. Hadde et lite gjennombrudd i går, folk bruker å få leke med henne med henne i drakamp for å bygge litt relasjon først hvor hun må forholde seg litt til dem samtidig som det er litt gøy. Så ber jeg henne om å sitte, ingen mer drakamp, jeg sitter ved siden av å stryker henne på brystet og de som lekte med henne får sette seg ned å stryke på henne. Det går stort sett bra, hun synes det er litt ekkelt, men godtar stort sett så lenge det ikke blir for voldsomt eller påtrengende. I går så tok vi en ny runde med dette. Det ble bare med en som hun kjenner litt nå, men likevell ganske gøy å se. Nesten ingen reaksjon når han strekker seg mot henne, så å si bare helt avslappet og ubekymret, tok ikke mange sekundene før hun regelrett nøyt det og koste seg. Null stress at han strakte seg rett mot å koste henne på hodet, og når han gjorde det så reiste hun seg faktisk, gikk i mot han å lente seg på han i skikkelig kosemodus Det var veldig gøy å se. Kan være fordi hun begynner å føle at hun kjenner han ganske godt nå, men hun har egentlig ikke hatt så mye med han å gjøre direkte.. Gleder meg å sjekke ut med litt mindre kjente folk i morgen for å sammenligne

Deler kan du bruke med en gang bare du finner en som passer. Men trekk og slikt bør du vente en stund til med. Men du må selvsagt ta med i betraktning at hunden vokser mye da, så den vil jo vokse ut av selene ganske raskt nå. Sånne stillbare nylonseler kanskje varer en stund

rundt 5 mnd ca har mine felt tenner ihvertfall

Jeg personlig hadde sett det an litt. Alle mine hunder har hatt noen runder med innovernys i ny og ne. Er det mye så hadde jeg dratt til vet og få behandlet for nesemidd, men er det sjeldent og sporadisk så hadde jeg sett det an, og først og fremst holdt en knapp på generell irritasjon feks etter å ha sniffet noe på tur e.l. som irriterer litt.

Fine damien Trist med hjertet og formen, håper alt går så bra som det kan gå for han fremover! Spennende med kanskje valpeplaner da, foreldrene så alt i alt veldig pene ut. Noen av de bedre jeg har sett ihvertfall, etter min smak. Synes det er mye rart eksteriør på en del mastiffer. Lykke til

Det blir jo omtrent det dine hunder drikker. 2 hunder på 25 kg skal utifra det regnestykket ha 3,5 liter pr dag, tilsammen. Dine drikker ca 3 liter, altså litt mindre, men de fores på v&h som har mye væske i seg

Gratulerer Liker mr mørkerød best

Nei, maller flest er ikke sånn. En normal (bruks)malle er en ganske normal hund. De vil mye, har en del meninger, vokt og kan ha mye jakt, men i bunn å grunn fortsatt en ganske normal hund. Dessverre er det jo ganske mange dårlige maller, så faren for å få en dårlig en (i en eller annen grad) er nesten større enn sannsynligheten for å få en sånn en som man helst vil ha. Det er jo mange nivå av dårlige da, alt fra store mentale brister til mindre utfordringer i hverdagen. Sånn er det med alle, jeg har en malle som helst ligger på ryggen i sola og koser seg, som jeg knapt nok får til å løpe etter en ball. Første steg uansett rase er jo å finne rett kull. Kull fra linjer med dokumenterte bruksegenskaper og ikke et tilfeldig bakgårdsoppdrett. Deretter så gjelder det jo å se på valpenene. Hvem som er mest aktiv, hvem som er mest frempå, nysgjerrig, lekelyst osv Selve arbeidslysten er vell vanskelig og teste, men du kan jo ihvertfall sjekke hvem som er lettest å motivere, gjennom lek, mat osv. Edit: En bc er ikke noe mindre arbeidsvillig enn en malle, men rasen bc er også delt så man er her også avhengig av å kjøpe hund fra rett plass.