Malamuten

Det er ganske enkelt heldigvis, krever bare litt tålmodighet. Du må fortelle hunden hva du vil den skal gjøre om den ikke greier det selv. Feks "legg deg". Håper den ikke må du hjelpe den ytterligere, ha på bånd, hjelp den ned eller i ro(ikke hardt), og gjenta så ofte som nødvendig. Det krever at man er konsekvent og følger opp til det kjedsommelige i starten, men når det begynner å synke inn så kommer gjerne resultatene raskt og? å være rolig og å være sliten er to forskjellige ting.?

4 hours ago, Avani said:

Jeg er  tilbøyelig til å si at det er fordi folk trenger en syndebukk, noen å skylde på. Og de med dårlig selvtillit trenger noen å hate.

Ikke sant.

Og fordi rovdyr tar andre ting eller gjør ting vanskeligere for noen. Plutselig må man passe på dyra litt ekstra, eller det blir kanskje mindre bestander av klovvilt så jegerne får mindre kvoter å jakte på, kanskje er det ikke bare å slippe laus jaktbikkja heller og da blir det vanskelig vett. 

Ville heller ikke sluppet de sammen til å begynne med. Gå noen turer sammen i bånd og evt prøv å ha de inne sammen under kontroll/rolige former. La de bli litt kjent bare rett og slett. Venn på hundegården gradvis og vær i nærheten, alltid, i starten om de skal være der sammen. I tilfelle. Ha også i bakhodet at begge er unge og jevngamle, ikke vokst opp sammen og at ting kan endre seg plutselig selv om de tilsynelatende går bra over ens til å begynne med. Det kan være bare ren alder, at de blir voksne og får noen nye følelser og syn på ting og livet eller det kan være i forbindelse med løpetid feks. Det kan selvsagt gå veldig bra også, men greit å ha i bakhodet om hundene er sammen og dere er langt unna. Det kan bli kjipt om det skulle oppstå noe. Første gang med begge i hundegården kan med fordel være rett etter de har vært på en tur sammen. Da får de både styrket flokkfølelsen, brent av litt energi og roet ned litt sammen før de går samlet inn i hundegården. Det kan motvirke at en av dem tenker på det som "sin" plass.

Det høres ut som du har en generelt engstelig hund, ikke en hund med separasjonsangst.. Med generelt engstelig mener jeg ikke nødvendigvis engdtelignfor alt hele tiden, men det kan jo virke som det er flere ting som trigger henne. Lyd, nye plasser, trekk fra vinduet(av en eller annen grunn) osv. Svaret er vell at du må.forsøke å jobbe med henne på det som er vanskelig eller de om du finner en løsning som gjør at du kan unngå problemet. Feks ha henne løs så hun kan legge seg der hun vil. Det er vell ikke verdens undergang om du kjøre på henne med stolen? Da får hun vell enten flytte seg eller godta det.

Hjemme finnes det jo måter å overvåke hunden på, men det endrer jo ikke på problemene. Det kan høres ut som du potensielt får mye å jobbe med om du skal komme i mål med å få en trygg hund i disse tilfellene.

10 hours ago, Salka said:

På hvilke tidspunkt fôrer dere? Hvor tett opp mot leggetid osv? 

Frokost når vi står opp og kvelds vanligvis rundt 19-20. Om vi er på trening eller noe i den tiden får se som regel mat når vi kommer hjem.

6 hours ago, Lurveleggen said:

Føler jeg er noenlunde på rett vei når det gjelder å studere linjer. Foreldre, besteforeldre, søsken, halvsøsken, osv. Jeg har et ønske om å besøke flere slektninger for å få vite mest mulig. Jeg graver etter info og noterer meg alt jeg kommer over.

Tenkte kanskje mer på egenskaper når det gjelder kompensering. Poter, pels, matlyst, utseendet, osv. OK poter + gode poter? OK pels + god pels? OK matlyst + god matlyst? Medium størrelse + stor størrelse? OK bygget + godt bygget? Gemytt er ikke noe jeg ønsker å kompensere, det bør være godt på begge parter.

Helse føler jeg ikke har hatt et like stort fokus i min rase som det burde kanskje. Først nå har det blitt mer vanlig å sjekke blant bruksfolk, og det er klart at det finnes rusk med så mange generasjoner uten disse testene. Flere er åpne om sykdommer, men langt fra alle. Dersom vi skal utelukke alle brukstestede med rusk, er det ikke mange individer igjen å avle på. Så å finne en fri partner synes jeg er en god start, gjerne med frie foreldre også. Så blir det å følge opp eventuelle valper og kanskje sponse helsetestene man ønsker å ha svar på for videre avl. Og fortsette å pare mot fri selvsagt.

Premiering har jeg litt delte meninger om. Utstilling hvor dommerens personlige mening virker til å spille en god del inn, løp hvor hunder i et spann oppnår samme premiering - men alle hundene er ikke dermed sagt like "gode" og bør avles på. Det er med i betraktningen min da.

Jeg ønsker moderate hunder som ikke er ekstrem avlet i noen retning. Det kan kanskje ta noen år før jeg er der jeg ønsker å være, da jeg har ganske forskjellige individer pr dags dato.

Klar for å få litt pepper

Egenskaper og helhet blir jo alltid snakk om en balansegang, prioriteringer osv, ingen er perfekt så da får man sikte på å komme så nært som mulig. Akkurat hva man anser som viktig, veldig viktig og udiskutabelt å gå på kompromiss med osv vil jo variere utifra bruk og egne ønsker/tanker. Personlig firer jeg lett på feil ører, feil farge, feil haleføring osv,  slikt som er helt uten påvirkning for hund og bruk. Jeg ønsker jo helst en hund som er "perfekt" også i eksteriør, både ifht funksjonalitet og rasestandard, så avler jeg på eksteriøre avvik ville jeg jo på sikt prøvd å balansert det opp igjen, men sammenlignet med mentalitet, helse, bruksegenskaper eller funksjonalitet er det helt ubetydelig med et fristilt øre eller noe slikt. På andre ting som pels, poter, eller arbeidskapasitet så kan jeg fire litt på krava, det trenger ikke å være perfekt om det ellers er en god hund med egenskaper jeg vil ha med videre, men det er en grense for hvor dårlig det får være, om du skjønner. Med mindre målet bare er å få inn nye linjer. Da kunne jeg godt ha gjort et testprosjekt på å gå for linjer som er noe helt annet enn jeg sikter etter, dog med mentalt stødige hunder i bunn og prøvd å krysse de inn i mine linjer. Da kan jeg godt ta noen generasjoner med ok hunder som ikke er helt der jeg vil, mot nytt blod og gode hunder igjen i enden av prosjektet. 

Utstilling vektlegger jeg absolutt ingen ting, selv om jeg vektlegger eksteriør.

4 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg tenker at utstilling kan være et nyttig verktøy. Dommeren dømmer jo hele hunden, og det er naturligvis ikke alt det er nødvendig å vektlegge like mye, men ting som bygning og bevegelser tenker jeg er viktig uansett hva slags type hund man ønsker å avle frem. Mentalitet tenker jeg også man kan få et lite innblikk i, en utstilling kan jo være en ganske heftig opplevelse med mye støy, potensielt hundrevis av ukjente hunder i alle retninger og ikke minst må hunden tåle å bli klådd på av fremmede mennesker. For å fungere i dagens moderne samfunn med de stadig strengere krav som stilles til hunders oppførsel tenker jeg det er et minimum at hunden kommer seg igjennom en utstilling eller fem uten å klappe sammen eller utagere.

Dessverre er det mange dommere som er veldig snill på håndtering og gir tydelig redde hunder mange sjanser på å få vist seg og uten å nødvendigvis nevne noe  problemene i kritikken om hunden kommer seg igjennom til slutt..?

44 minutes ago, Lurveleggen said:

Veldig godt innspill!

Jeg har tenkt på veien videre og tenker outcross kan bli aktuelt. Hva er folks erfaringer med outcross? Blir kullene homogene eller er det store variasjoner? Eller er det tilfeldig?

Eventuell partners linjer må også granskes nøye og heldigvis så har jeg god tid til det.

Er helt enig med deg når det gjelder bærere. Skal vi utelukke disse, så er det omtrent ingen igjen som vi kan avle på av de brukstestede. Mitt fokus kommer til å være å pare mot fri og på sikt ha helse-testet flere generasjoner.

Har akkurat de samme tankene om utstilling. Det er ikke alle som er like funksjonelle eller har arbeidshode til turer på fjellet i dyp snø uten hardbanka spor, mil etter mil. Det virker som om "flashy" slår godt an i ringen, men om det er noe særlig effektivt i selen?

I min rase er det en del outcross både med uregistrerte hollendere(dvs ikke fci registrerte, men registrert i knpv/politihund registeret) og også maller. Rasen er ikke veldig homogen i utgangspunktet, jevnt over, på tross av høy innavl, men outcross kullene skiller seg igrunn ikke veldig ut de heller. Noen er homogene, noen er mindre homogene og i de fleste tilfeller aå er det uansett veldig likt rasen forøvrig. Det de skiller seg ut på er vell helst eksteriør, noen av kombinasjonene iallefall, men det er jo helst fordi det kan være blandet inn andre raser også i disse innregistrerte hundene, så naturlig nok vil det kunne være en større variasjon i eksteriør. Seleksjon på mentalitet osv føler jeg er veldig likt rasen forøvrig så derfor blir det vell ikke så store forskjeller på den kanten. I mange fall er det positive bidrag. I noen fall er det kanskje mindre positivt, men får vår del iallefall så trengs det større genpool så vi er egentlig avhengig av det, samme hva det måtte føre med seg. Jevnt over vil jeg påstå at det er en bra ting. Om det er en ting som er mer eller mindre utfordrende i de fleste raser i dag så er det nok genpool. Men man skal selvsagt huske på at det kan åpne for like mye negativt bidrag som positivt og få inn noe nytt. Ihvertfall om det er så nytt at det kan ha sykdommer som ikke er vanlig/ikke finnes på rasen fra før,og det kan være vanskeligere å forutsi hva man får mentalt sett, om det er veldig forskjellige typer, men det gjelder jo forsåvidt typeforskjeller der linjene ikke er så ukjente/forskjellige også.

Det kommer jo an på hva som finnes av utfordringer på rasen. Personlig synes jeg noe av det viktigste er å se helhet. Studere linjene, ikke bare individ. I mange tilfeller er det nesten ubetydelig hvilke resultater individet har om helheten inlinjene forteller en annen historie, feks HD, mentalitet m.m. men ikke alltid selvsagt. På min rase har vi feks ltv og DM som er viktig på individnivå. 

Personlig synes jeg ikke noe sykdom kan kompenseres av partner. Sykdommer som feks ltv og DM på min rase kan selvsagt avles på, bærer mot fri partner feks, det vil ikke skape noen syke individer, men det vil jo bidra med noen nye bærere. Det er helt innafor, for all del, men personlig kunne jeg bare forsvart det om det ikke fantes noen annen (bedre) mulighet. Får man faset ut disse genene så er de borte, potensielt på veldig få generasjoner, hva er vell bedre enn det? Jeg ville heller ikke avlet på HD e.l. om det kan unngås, selv om det potensielt er veldig lite problematisk. I de fleste raser så finnes det bedre alternativ som ikke går på bekostning av noe annet heller. Så får man heller lete litt lengre etter et godt avlsindivid.

Heller sjekk for mye enn for lite, samme om man avler på tross av resultat. Det er alltid bedre å vite enn å avle i blinde.

Konkurranse resultater vil jeg gjerne ha, men det er ikke viktig. Det viktigste er inntrykket jeg får av linjene. Og ikke bare mtp arbeidskapasitet, men at det er trivelige, sterke, tøffe, selvsikre hunder som sorterer godt og har god lek. Da blir det stort sett bra resten og ? og se selv. Tenk selv. Det er alt for mange som lar seg blende av resultater, premier etc og ikke ser hunden bak. Det er på ingen måte noe kvalitetsstempel alltid(ofte ikke, i seg selv), og alt for mange vet ikke hva de ser på og kan derfor ikke ta hensyn til det. Folk hører på myter og fordommer og stiller seg bak slike selv istedet for å bryte løs. Og ikke bruk unnskyldninger. Ingen hunder er perfekt, avl handler om å prioritere det man synes er viktig og holde en så god balanse som.mulig, vær ærlig (spesielt med deg selv) om hva du avler på og hvorfor. Det viktigste er å vite hva man avler på, både i positiv og negativ forstand så man kan følge med og evt gjøre tiltak senere, om nødvendig. Og ikke la andre påvirke deg til å gå på kompromiss med deg selv og dine tanker. Er det en ting som er tydelig i dag så er det at de avlsverktøy som finnes ikke er nok til å bevare raser på en god måte. Det vi trenger er folk som har egne meninger og tørr å stå for dem, som.tørr og avle det de mener er riktig etter standard eller rasehistorie, samme hva som premieres på utstilling eller hva trenden er rundt om. 

Vell, mine tanker iallefall. ?

11 minutes ago, AnkiogBonita said:

Jeg leste det. Men han er imot ALL bruk av dyr har han selv sagt. Å bruke en hest for å dra vogn er også utnytting av dyr pga at hesten ikke kan si ifra. Hadde en diskusjon med han med flere på fb. Så jeg tror nok han vrir og vender på ting som passer han best. 

Da brukte han nok muligheten til å få publisitet rundt noe han som er ekstra viktig for han. evt så innså han at den hesten var ikke bare et engangstilfelle, men at han kanskje måtte svelge flere kameler gjennom programmet. Eller han var kanskje ikke så interessert i å være der lengre så da virket det kanskje greit å droppe ut til fordel for publisitet på dyra. Hvem vet. 

1 hour ago, Maries said:

Det var jo hest og kjerre helt i starten på programmet, det var han jo med på

Hvorfor må det være motsetninger? Jeg har ikke gått nøye inn i alle uttalelser, men sånn på generelt grunnlag så er det vell en del forskjell på hest og hund ifht hold. Ikke nødvendigvis det ene bedre eller verre enn det andre, men det kan jo hende han har har holdepunkter for å ta fullstendig avstand fra hundekjøring som han ikke har ifht hest. Eller kanskje han her hadde mulighet til å sjekke hvilken hest og til hvilket bruk mens han ikke fikk til det med hundene.. Det betyr ikke at man nødvendigvis slår alle hundekjørere under samme kam heller, men at man velger å ta avstand fra en sport eller en type dyrehold eller ja, hva som helst. Kanskje var det fordi det var tv og en mulighet til å få publisitet på tema, kanskje. 

Er det like vanlig at kjørehester står på kjetting så mye? Er det like vanlig at kjørehester kjøres så langt i trav og galopp? At det blir mye ensformig trening? Altså det er mange mulige forskjeller her. Og for han så kan det være stor forskjell på hva han synes om  de forskjellige temaene.

Om du mener troll kombisele som i nomesele med pulkfester og ikke de korte selene deres så bruk den. Den duger til både ski, sykkel og løping. Med en pinnebakdel kan du bruke den til kjetting og slikt også.?

Non stop free motion er bare en overpriset og dårligere versjon av en nomesele. Greit nok om man ikke finner nomeseler som passer og free motion gjør det, men for alle andre, bruk nomesele. I tillegg til den stive prisen og mindre bra utformingen er det store forskjeller mellom størrelsene, som gjør det vanskelig å finne en sele som passer til alle, man må ha litt flaks.og det er noen strikk på siden der som ryker og må byttes med jevne mellomrom. Pluss at å i det hele tatt ha strikk på siden der er dumt for når strikket gir etter og det blir mindre motstand nedover under brystet kontra over ryggen så går jo dela opp i halsen. Korte seler funker stort sett aldri optimalt fordi de på grunn av utforming ikke fordeler trekket godt nok fra undersiden og da sklir de opp i halsen om hunden trekker. 

7 minutes ago, patricia said:

De har vel ikke lov å bruke makt i det hele tatt ? Hvorfor ble ikke denne tosken ført vekk med et godt tak i nakken og fratatt telefonen? Han hindret jo politiet i å gjøre jobben sin !

Det bars jo raskt i den retningen etter sparket  

Edit: Men det var nok fordi at han som var ledig og skulle få han vekk sto med hund. Det krever litt å holde kontroll på hunden som regel i slike opprørte situasjoner så da var det tilsnakk og deretter en fot og et dytt med den som var det beste, og eneste egentlig, alternativet. Helt til han sparket. Da ble det grus, håndjern og eskorte.

Uff, jeg blir helt matt altså.. Så denne saken forleden og var også dum nok til å lese kommentarene. Kan ikke si annet enn at det står dårlig til med intelligensen rundt om... Når vi er mer opptatt av våre rettigheter(som vi tror vi har iallefall) til å stå å filme og forstyrre politiet enn å gå vekk å la de gjøre jobben sin... Jeg hørte ikke med lyd så aner ikke hva som ble sagt eller ikke sagt, men sparket kom nå ikke med en gang og var ikke spesielt dramatisk akkurat. Og fyren gjorde ingen tegn til å ta hintet å stikke hverken før eller etter. Å det sparket han sendte i retur var hardt og på ingen måte noen refleks handling etter selv å ha blitt "sparket". Ikke har situasjonen spesielt truende heller. 

Og å henge seg opp i at man blir dyttet med en fot.. Eh, ja, mannen står med ei sinna bikkje i hånda, alternativet til foten hadde vært å risikere å bli bitt?og hadde politiet vært dust så hadde han jo iallefall bare latt bikkja bite når det sparket kom. Håper vedkommende får seg en passe saftig bot og kanskje noen dager soning og. Dust.

21 minutes ago, Djervekvinnen said:

Hvis en person går løs på en politimann, har politimannen rett på å forsvare seg og ta mannen med makt. Så her skulle hunden ha fått lov å forsvare seg med å sette tenna i leggen eller armen hans!  Det har han fortjent.   

(antar den ikke fikk det, har ikke sett videoen da. Liker ikke se vold)

Nei, hunden ble løftet vekk. De vil nok ikke bruke hundene unødig først og fremst også blir det jo selvsagt litt mer styr med det på en travel plass med mye folk rundt og en ellers prekær situasjon som skulle løses. Men helt enig med deg, hadde vært til pass for han. Jaggu går det nedover med IQ'en på mennekseheten. Bare det å sparke en politimann med hund (eller hunden) er ganske dumt, samme hvilken årsak man evt måtte ha. De biter og det er vondt liksom..

Så forferdelig trist og helt utrolig hvordan folk kan oppføre seg. Loven sier ikke at det bastant er sånn eller slik, men den sier vell at hunden som har forholdt vesentlig skade eller drept (herunder både andre mennesker, hunder, samt vilt og beitedyr) normalt sett bør avlives om eier av det skadde dyret ønsker det, med mindre det er spesielle omstendigheter og liten sannsynlighet for at det skjer igjen. I dette tilfellet vil jeg tro dere har en god sak om dere tar det til retten, både ifht avliving og erstatning. Det som evt kan bli et problem er vell bevis, det kan vell fort bli ord mot ord ang hendelsesforløp og om det blir sådd tvil om hvorvidt dette var en "normal" klinsj mellom to hunder hvor begge var delaktige eller hvem som startet, hvem som hadde bånd eller ikke osv så spørs det da.. Kanskje får dere gjennom erstatning rett og slett pga utfallet, men avliving er ikke nødvendigvis like aktuelt om det er tvil ang hendelsesforløp.

Det er jo igrunn ikke så mange alternativer, enten må man lokke/hjelpe dem gjennom det, ellers så må man fysisk bryte igjennom. Eller bare ignorere det evt. 

Men noen tips i tilfelle ikke alt er prøvd. Ta en periode og gå tur hvor det er oversiktlig og litt god plass så man kan oppdage andre hunder tidlig og gi dem god plass i passeringer. Og gå evt tur der det er minimal sjanse for å møte noen om dere bare vil gå tur innimellom uten å tenke på trening eller passering. Større avstand gjør det lettere å nå inn og holde fokus. Vær tidlig ute og prøv å få hunden opptatt før den begynner å låse seg. Stapp pølse oppi nesa på den om nødvendig og med den forbi uten at den helt er klar over det om du må(og får til). Har du en klikkerhund eller et verbalt belønningssignal så kan det være fint å bruke når hunden er iferd med å låse seg istedet for å gjøre andre ting. Det kan være nok til at hunden glemmer seg og snur seg til deg for belønning istedet for å utagere. Prøv å legg inn en sitt eller dekk istedet for å gå forbi, det kan være lettere å holde. Og om det ikke funker så stå likevel rolig og ikke gå videre før hunden igjen sitter, er rolig og gir deg kontakt. Selv om det evt skjer etter at den andre hunden er ute av syne eller godt på vei vekk fra dere så er det en start på det så vil ha og hunden får ikke noe særlig igjen for å tøyse. Og som simira sier, ikke hils på andre hunder på en god stund. ihvertfall ikke på tur,i bånd eller med en gang dere møter noen ute. 

Det kan være en fordel å gå plasser det er mange hunder å møte kontra plasser det der er få hunder å møte, når dere trener. Mange hunder kan hjelpe til å holde flyten, mens en hund må og da bare kan være vanskeligere siden de kommer litt mer uventet og skiller seg mer ut. Men her må du jo se an hunden og mulighetene.

@Snøfrost fryse ned sæd om det er en mulighet, da slipper du jo å velge. Går det å ha et kull i 19 og et i 20 så kan du jo sjanse på at hannhunden lever litt til og har god sædkvalitet eller at den eldste tispa tar seg på første forsøk. Ellers må du vell velge hvem du mest vil ha valper etter av din eldste tispe eller den eldre hannhunden og velge på den måten. Eller pare den som får løp først og ha den andre kombinasjonen i bakhånd  om første går tom? Vanskelige valg ?

Det er ikke en greie for meg, så lenge de kan å oppføre seg. Evt er to stk hvor en av dem er oppegående nok til å skjerme hunden ved behov. Jeg kan selv ha hundene hjemme i festlige lag. Og de fleste kan jo og oppføre seg selv om de har drukket litt. Spesielt om man bare sitter hjemme og tar seg noen øl eller noe sånt uten mye annet som skjer rundt.

Samojed blir kanskje litt som malamute i fasong mtp sele? Jeg synes det var vanskelig å finne ferdigsydde seler som passer til muttene, de fleste vær nok laget for smalere type hunder. Så enten vær de passe.i kroppen og for små i halsen eller passe i halsen og for stor i kroppen. Hadde breeders og huken tror jeg til dem, iallefall hadde vi breeders seler som passet. Hadde også målsydde fra mr koppel som vi var veldig fornøyde med og målsydd fra bjørkis, som jeg synes var god, men den tålte ikke mye. Lenge siden da så det kan være bedre nå. 

1 hour ago, Anita88 said:

Takk for svar! Jacken stakk selv om det ikke var løpetid i nærheten, han var bare ekstremt eventyrlysten! Vi kunne ikke ha han løs et øyeblikk uten at han løp, og selv om han var rå på innkalling ellers, så virket ikke ørene like godt når han var på rømmen  Det er det samme med begge guttene til svigerinnen min, også jack. 

Men du tenker at både hann og tispe er hjemmekjære? Jeg vet at Bedlington ikke er det samme som jrt, men jeg har ikke erfaring fra mynde heller, som rasen kan minne om, gemyttmessig.

Ja, jeg tenker at det der ikke har noe med kjønn å gjøre med mindre det er å stikke etter løpetid. Og hannhunder flest er helt greie i de aller fleste tilfeller der og. Eventyrlyst er nok helst individuelt, eventuelt så er det kanskje mer latent i noen raser enn andre.

1 hour ago, Anita88 said:

Hei, valget av rase er egentlig i boks, vi står på valpeliste hos oppdretter av Bedlington terrier. Vi ønsket oss i utgangspunktet tispe, valpene er født og det var ingen tispe der til oss. Hvordan er hannen i forhold til tispa i denne rasen? Vi har hatt en veldig eventyrlysten hann fra før, type jack russel, og kunne tenke oss en hund som ikke stikker av med en gang døra står på gløtt. For meg virker tisper generelt litt mer hjemmekjære. Jeg har ingen erfaring med rasen fra før, håper noen kan hjelpe meg. 

Om det hovedsaklig er eneste årsak til at dere ønsker tispe så tror jeg nok dere vil klare dere bra med en hannhund og. Hannhunder kan jo selvsagt bli litt ekstra påvirket til å stikke om det er løpetid i området og de er løse, men akkurat det der er vell først og fremst en individ greie vil jeg nok si. De fleste hannhunder stikker jo ikke bare fordi det lukter løpetid heller, iallefall ikke om de er under oppsyn og tispa er ute av syne. Har den akkurat gått forbi så de har sett den og vet at den er her nå og ikke langt unna så er jo selvsagt sjansen der for at de løper etter om de blir koblet løs igjen med en gang, men utover det så er nå de fleste hannhunder like (evt lite ) kontaktbare uansett.

Gråt, sørg å få ut litt steam og hold ut, det blir bedre. <3 Borte blir kanskje ikke savnet noen gang, men lettere blir det iallefall. Flott at du tar vare på deg selv, det er viktig det og selv om ting kan være fryktelig tungt i blant. Og er det lang behandlingstid i det offentlige så husk at det finnes private psykologer, kommunen har ofte psykologtilbud utover dps og slikt. Bruk det  Og i verste fall så husk at det også finnes akuttilbud. Håper det lettner litt ganske snarlig, klem til deg 

Jeg sier ikke at man hverken bør eller må noe som helst, men jeg tenker at 

1. Folk er vell heller sjeldent så stygge in person som de kan være i munnen over nett. Om så jeg hadde blitt skjelt ut og lagt for hat osv så tenker jeg. Det er ytterst få jeg hadde vært redd for å få på døra for å gjøre meg noe liksom utover å evt komme hit å kjefte da evt. Og det hadde isåfall vært en bomtur for deres del. 

2. Skikkelig stygg oppførsel på nett, være seg pm eller skravling på div fora/grupper hadde jeg politianmeldt om det hadde plaget meg. Og høres ut som det kanskje skulle vært gjort en del oftere.. Igjen, i de fleste tilfeller så.tipper jeg det hadde vært nok og. Da skal man ser de plutselig ikke er så tøffe i trynet lengre. Både fordi folk tar til motmæle og ikke lar seg herse med/skremme, og fordi det plutselig blir litt mer reelt enn en facebookdiskusjon i en verden der de  tror de styrer. 

3. Okei, så får man ikke kjøpe valp, vell, vil man ha valp fra noen av disse eller deres sammensvorne? Er de sure så er det vell fordi man har påpekt noe negativt(som man selv ikke vil ha regner jeg med) og om så hundene er på det jevne, vil man risikere å ha valp fra en sånn person? Hvem vet hva man kan få skyld for og her igjen hvordan man kan bli behandlet pga det om man skulle være uheldig å få en syk valp eller noe.. 

4. Miljøet.. Samme som over, vil man i det hele tatt være med i dette miljøet? Er det noe tap okke som?

Just now, Sona said:

Har sett det nevnt mest brukt mot angst og tvangslidelse hos hund. Kanskje vanskeligere å sette diagnose "depresjon" på en hund? Tenker at en nedstemt hund kan ha så mange årsaker, hvordan sette fingeren på at det sitter mentalt? Og som du sier, aktivisering og slike tiltak kan jo være vel så effektive. Vi vet jo at noen mennesker må ha medisiner for å få det bedre, men de kommuniserer jo tydeligere hvordan de har det og om de synes andre tiltak fungerer.

Nei, det er jo spørsmålet. Nedstemthet sitter vell i hjernen samme hva som forårsaker det. Så godt mulig medisinering kan funke uansett, men om hunden mangler noe så er det jo trasig å bare pushe på medisiner med kanskje tvilsom virkning istedet for å gå ut på tur etc. Så vidt jeg kan se så er ikke prozac angstdempende da, men jeg er hverken dyrlege eller farmasøyt eller psykolog så aner ikke om det har noe for seg lell. Men som.sagt, for min del så er det ikke medisineringen i seg selv som er hovedproblemet, men heller hva man gjør eller kanskje da ikke gjør som hunden egentlig trenger. |ellers vet jeg ikke,men må vi ha medisinsk behandling i noen tilfeller? Det er kanskje nødvendig i praksis fordi vi feks kan ha selvmordstanker (og planer/forsøk) og fordi vi lever i et samfunn hvor vi kanskje ikke kan gjøre alt via vil eller trenger og i så måte er det kanskje vanskelig å gjennomføre bra nok og evt tidsnok tiltak som.kan hjelpe. Hunder tenker jeg mest sannsynlig slipper type selvmordstanker og selvdestruktivitet på sånt plan pga en annen virkelighetsoppfatning rett og slett, men kan selvsagt være skikkelig nedstemt og ha "gitt opp" osv. De lever jo også et litt annet liv og har litt andre behov og er mye styrt av oss, så jeg vil kanskje tro at det i de fleste tilfeller burde være mulig å snu kjemien i en hundehjerne med rene tiltak ifht aktivitet, inntrykk, nærhet, omsorg osv og uten risiko for at de løper foran en bil med vilje før man kommer i mål liksom. Men ja. Men nå synser jeg bare igrunn, er ikke så inne i tema. Men håper bare ikke at folk bruker medisiner istedet for å få bikkja få se verden utenfor huset liksom. Fordi de vil ha et husdyr som de ikke orker å ta vare på.

Kunne jo forøvrig vært interessant å vist om feks kastrering og slikt som jo er veldig vanlig over dammen har noe med saken å gjøre, om det er mer utbredt med både forekomst av slike lidelser og medisinering av det. 

26 minutes ago, Hatchi said:

Hei!
Jeg har en pomeranian på 4mnd, og som er veldig flink til  å tisse og bæsje ute. Vi har rutiner både med mat og tisse/bæsje turer. (spesielt etter lek, mat og søvn) Men som sagt så er han bare 4mnd enda, og uhell skjer inne av og til, og vil si det er min egen feil når uhell skjer. Vi har en stor valpegrind som han spiser og sover i, og vi har grinda åpen mange ganger, sånn at han får gå som han vil..han sier som regel ifra når han må tisse/bæsje når han er i grinda. Han sier ikke ifra hvis han er på gulvet, og jeg har slitt litt med å skjønne hvor lenge og ofte jeg må gå ute med han..elr hvor lenge burde en liten valp  på 4mnd holde seg, før jeg skal lure på om det er urinveisinfeksjon? Virker som han holder seg max 2 timer ca, og det er aboslutt max.  

Er det noe triks som får han til å si ifra når han må tisse?  Han sier ifra hvis han skal bæsje ved å bjeffe på meg, men når han skal tisse..da setter han seg uten noe varsel...Vi roser med leker og godbit ute når han har tissa ute..og tørker bare bort når uhell skjer inne...Jeg vet det tar tid siden det er en liten rase, men jeg er litt engstelig at han aldri blir stueren ( pomeranian) kan være litt kjent for det. :/ 
Noe tips??
 

Du kan få iallefall trøste deg med at du absolutt ikke har det verste tilfellet av 4 mnd valp uansett rase så det tror jeg ikke er noe å bekymre seg for. Hadde vell vært mer bekymret om hunden rett ognslett vær urenslig og ikke hadde hatt noen sperrer på å gjøre fra seg akkurat det den sover/spiser/oppholder seg. Min på snart 6 mnd har egentlig relativt nylig begynt å holde flere timer som en regel heller enn unntaket. Nå er vi sjeldent ute oftere enn det, men er hun våken og aktiv og kanskje har drukket mye etter tur/mat så må vi ut oftere, kanskje etter bare en halvtime. Ofte er det små signaler man kan plukke opp. Om jeg er det minste usikker på om det er tid for å gå på do av en eller annen årsak så pusher jeg ikke grenser om jeg synes hunden blir litt rar, vandrer litt hvileløst rundt, urolig, tråkker litt i ring, går mot døra, eller et kjapt gløtt mot døra kanskje eller står å stirrer på meg uten noen annen åpen bar årsak eller hva som helst, da går vi bare ut. Så poenget er at du må se an gjennom dagen. Noen ganger holder den kanskje i 2 timer, andre ganger må.du kanskje ut etter en halvtime.

De valpene jeg har hatt fra 8 uker har jeg brukt å legge absorberende pads ved døren til. Dobbel effekt, de trekker mot døren når de må på do(=signal til meg) og får man det ikke med seg så slipper man søl. Men ellers har jeg og berget godt på små signaler og opplever jo etter hvert at hunden og lærer hva som fungerer for å.bli sluppet ut og da kanskje gir tydeligere og mer beviste tegn. Evt har det kommet etterhvert som hunden også i noen tilfeller kanskje merker noe misnøye ved uhell som jeg synes var ekstra unødvendig, selv om jeg ikke tar hundene mine for å tisse inne. Men da kommer gjerne og en litt større motivasjon og forståelse for at man ikke tisser inne og da holder seg eller gir uttrykk for at man har et behov når behovet kommer. Dette er jo uansett snakk om hunder som er godt i gang med renslighetstrening og er en del mer modne enn bittesmå valper som bare tisser der de står liksom.

Ellers vet jeg ikke helt hvordan man lærer inn at de skal si ifra, ingen av mine har gjort det noe særlig bevist før senere, som nevnt over. Kanskje fra rundt den alderen dine er i nå. Og det tenker jeg er fordi de har blitt sluppet ut bes behov stort sett, og skjønner at det er bra å tisse ute, men samtidig ikke helt forstår at det er feil å tisse inne liksom. Du kan jo evt prøve noe triksetrening med å lære hunden å ringe i en bjelle på døra feks eller noe slikt ?

Edit: eller jo, ellers må.man jo begrense dem til områder man vet de ikke vil gjøre fra seg på, eller ha dem så nært at man får med seg hva de gjør og tenker, og man må følge med da selvsagt. Eller være litt rigid på ro inne så man lettere ser når noe er i gjerdet. Men som sagt, høres ikke ut som du har noe spesielt dårlig utgangspunkt altså?

Uff, det gikk fort ja. Kan vell være både fordeler og ulemper med det. Klem til deg og plei deg selv litt ekstra i tiden fremover ❤

Det går nok fint. Bare slot Jan ut litt før dere reiser og vær forberedt som nevnt over her?