Malamuten

Nei, det burde man ikke. Jeg vil påstå uansett for jeg tenker at sosiale og trygge hunder tåler mye før de blir usikre eller begynner å knurre, ergo er min tanke at usikkerhet stort sett kommer av en underliggende genetisk faktor og ikke en mishandlet hund med traumer. Mulig det ikke er helt kategorisk, men sånn for det meste iallefall. Og om en hund er usikker da, og potensielt pga erfaring (av tilstrekkelig mengde og alvorlighetsgrad til å sette slike spor), hvordan vet man det? Og hvorfor sjanse på det? Også verdt å huske på at reaksjonen på usikkerhet ikke nødvendigvis er forholdsmessig tilpasset graden av usikkerhet, så kombinert med "rett" bidrag fra partner kan det definitivt bli verre og. Og det trenger på ingen måte å være fordi man velger en dårlig partner. Partneren kan være tvers igjennom god og stødig. Både på papiret og i praksis. Og egenskapene den nedarvede er i utgangspunktet ønskelig og positive, men problemet blir jo da når de blir kombinert med en usikkerhet som skaper kluss i maskineriet. Det trenger ikke å være mye som skiller en hund som både knurrer og går vekk og en hund som går på/glefser. Eller en hund som bare skrur seg av og er passiv (og da om ikke annet virker enkel og grei, selv om man alltids kan diskutere effekten på hunden selv)kontra en som flykter i panikk. 

46 minutes ago, Stjerneskinn said:

Nei, jeg spør her/andre plasser ofte på grunnlag av at jeg er nysgjerrig og ønsker å lære mer om eller høre andres synspunkter rundt hund/hundehold, og ikke fordi det nødvendigvis angår mitt hundehold personlig. ?

Okei, det var ikke så nøye for svaret mitt før jeg innså jo mens jeg skreiv at det egentlig ikke spilte noen rolle på generelt grunnlag. Men virket bare på spm ditt som du var mer interessert i raser med disse kvalitetene enn å diskutere hva er god/dårlig mentalitet og hva legger folk i det. Og viss det var raser med spesifikke kvaliteter du helst var ute etter så kan jeg sikkert komme med et svar som er mer relevant til det, samme om det er rase du ønsker deg eller bare er nysgjerrig. Men om det er bare mentalitet generelt du tenkte mest på så trenger jeg jo ikke det ?

6 hours ago, Lothepus said:

Har du oversikt over 400 raser? 

Ikke personlig, nei. Mange kan man finne gode oversikter over på nett. Og mange møter man jo på sin vei, man ser hva som diskuteres på facebook og i div andre fora rundt om kring osv. 

4 hours ago, Tyttebæra said:

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre?

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

5 hours ago, Stjerneskinn said:

Helt klart, det poengterte jeg jo også. Jeg er ute etter deres meninger, ikke nødvendigvis en fasit. 

@Malamuten Jeg er ute etter deres meninger. Hva man legger i det er forskjellig, men da miljøsterke raser uten mye redsler og diller som har god avreagering hvertfall er det jeg mener med det, ja.

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der,  feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet  så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for  deg enn andre, på tross av.

14 hours ago, Hatchi said:

ok, tusen takk for tips! første gang hund/valp..så ønsker å gjøre det best for valpen!   Ja, det er bare litt protest bjeff/pip når jeg er i et annet rom, så gir han seg hvis jeg venter litt. Gir han ikke oppmerskomhet, ser ikke på han heller når jeg går inn igjen. Hvis jeg skal vente til han er ferdig med å pipe..blir det mye venting på badet/soverommet...hehe Jeg har enda ikke prøvd å gå lengre enn postkassa...mest fordi han piper når jeg drar til postkassa/ute..og da kan jeg ihvertfall ikke gå enda lengre tenkte jeg...men som du sier..så har det litt med forventninger å gjøre. Forr han står å venter når jeg kommer ut badet/soverommet. Det virker som han slapper mere av i valpegrinda jeg har i stua, istedenfor å ha han løs når jeg er "borte" også..
Jeg skal prøve å gi han fryst kong med noe godt i, og gå en tur/butikken for å se om han legger seg  

Prøv, men fordel om hunden er sliten og først da vil den legge seg raskere og sove bedre/lengre så fremt den ikke er redd eller noe. 

Sånn fint utgangspunkt er at det går fint og opprettholde et aktivitetsnivå som hunden er vant med(en stund iallefall), men man trenger liksom ikke å øke på med uvante mengder eller typer aktivitet hos en drektig hund. Utover i svangerskapet ville jeg sett an hunden mest, men hopping er vell greit å roe ned litt etterhvert som vekt øker og leddbånd osv løsner litt.

Spørs hva du mener med nervesterk. Er det bare ukomplisert og uten redsler så finnes det en del. Mener du faktisk tøff så er det langt ferre, og få raser, om noen, hvor jeg vil si at dette er opprettholdt gjennom avl i dag. Dessverre.

Du merker det om hunden er redd. Om du ikke vet det så er det ihvertfall ikke noe ille usikkerhet. Inne hadde jeg antagelig bare gjort det jeg skal også gå inn/ut av rom osv selv om hunden piper, men som du selv sier, ikke gitt hunden noe oppmerksomhet. Eller jeg hadde ventet. Så lenge det bare er litt klaging er det ingen krise at du ikke er i forkant av alt. Jeg ville og begynt alene treningen i litt lengre økter. Ikke timesvis nødvendigvis, men lengre enn til postkassa. Gå en tur, gi hunden litt tid på å lande også går du ut. Vær ute lenge nok til at hunden faktisk legger seg ned å sover også kommer du tilbake etter en stund. Det har noen ganger litt med forventninger å gjøre også, kan være en fordel å skru opp tiden borte litt slik at hunden forventer at du er borte en stund og dermed går å legger seg istedet for å stå å vente på noen som snart kommer.

40 kg malamute gikk i bur i baksetet det  Det sagt så er jo ofte ikke baksetet det beste stedet for bur, har jeg tenkt iallefall, siden det ofte er helling og sikkert ikke det beste stedet å balansere på under kjøring. Mine har vært roligere i bagasjerommet iallefall.

Sikkert innbilt ja. Valpene kommer jo ikke før om enda 7 uker så fortsatt mulig hun begynner å adoptere leker denne gangen og. Om et par mnd. 

Ang tur, se an hunden. Liker hun seg når dere er ute så er det ingen grunn til å holde igjen, vil hun ikke være med så er det selvsagt ikke nødvendig og legge ut på denlengdte turene hver dag. Men det er jo fortsatt godt å lufte både kropp og hode litt lell som regel. Blir hun stressa inne kan litt hardere aktivitet være positivt, men det er vell mest vanlig etter "fødsel".

19 minutes ago, Siri-Lill said:

I går tok valpen vår 12-ukers vaksine og det gikk veldig fint. Når vi kom hjem fikk han giga-raptus og brukte lang tid på å roe seg. Jeg ringte veterinæren for å sjekke om det var normalt, og hun sa at så lenge han ikke viste noen tegn på allergisk reaksjon, så reagerer valper ulikt. Noen blir litt mer slappe, andre blir raptus. Har noen lignende erfaringer? I dag har han vært mer slapp og trøtt, og rask på å pipe.. Som er veldig ulikt han. Sukk, blir jo så raskt bekymret! Hadde satt pris på å høre om andre har noen tanker eller erfaringer..

Raptus høres vell mer ut som en reaksjon på besøk hos veterinæren. At han er urolig i dag kan jo være fordi han er slapp eller hat litt små vondt i kroppen eller noe som en reaksjon, eller du som ser litt før godt etter. Uansett ikke noen tegn på farlig eller allergisk reaksjon så  er vell bare å følge anbefalingene om å unngå hard aktivitet noen dager. Rusleturer og valpelek er bare å gjøre som vanlig om valpen vil

Knurring er bare en type lyd, det er helt umulig å si hva det betyr uten å ha sett hunden eller i det minste fått en spesifik beskrivelse av settingen og hundens signaler og kroppsspråk forøvrig. Det kan være lek, det kan være stress(større forventninger til lek/herjing feks), det kan være usikkerhet m.m. 

Ihvertfall om man tenker samme kjønn så er det greit at den man allerede har er voksen. Tenker det øker sjansene for at det skal gå bra mellom hundene uten noe bråk. Ifht andre ting så kommer det nok veldig an på hunden. Men alt blir mer kaos med to hunder så greit at hunden er noen lunde velloppdragen og uten unoter for sånt kan både smitte og være vanskeligere å håndtere når det blir fler enn en å holde fokus på samtidig. 

8 hours ago, macca00 said:

Har du hund og bil? Vi er en elevbedrift som har planer om å utvikle en universal festeanordning for hunde- og kattebur ved å ta i bruk ISOFIX-festene i baksetet, og trenger derfor å samle litt informasjon gjennom en markedsundersøkelse. Derfor har vi satt pris på om du kan avse maks 1-2 min av din tid til å gjennomføre denne.  Den er selvfølgelig helt anonym.

https://docs.google.com/forms/d/1a_OJqhabbNnYTwTXu2b-PiMU-tklES0Lo455WILzX6E/edit

Samtidig er vi veldig interessert i her på forumet å høre hva deres førsteinntrykk er. Idéen er ikke i nærheten av ferdig utviklet, men vi trenger kun å vite om det potensielt kan være et behov for denne løsningen. Still gjerne spørsmål.

hva tenker dere om begrensninger ifht vekt? er det ikke maks 20 kg(25?) på isofix? Basen veier litt, bur veier ofte en del, da blir det jo et noe begrenset marked igjen å treffe. Utover det er det vell enkelt og greit med isofix og sånn sett et godt konsept igrunn. Helt sikkert mange som vil benytte seg av det om dere greier  å utforme en universalbase som fungerer. 

15 hours ago, laikamor said:

Lite mat går egentlig av seg selv.. Hun vil heller grave den ned enn å spise den. Turer har det blitt litt dårlig med i det siste, fordi hun har virket ganske slapp. Med tanke på hjerteproblemene så har vi ikke villet pushet henne. Men det kan godt hende at det bare er innbildt svangerskap som har gjort henne slapp. Litt vanskelig å vite, egentlig. Veldig forskjellig idag fra tidligere i uka, da. På tur idag dro hun som besatt hjemover hele veien, og det var tydelig at hun bare ville hjem, ikke pga hjertet. 

Hun har ligget oppå/inntil meg hele dagen. Fikk ikke gå på do i fred engang, da åpnet hun døra og kom etter. Så håper det roer seg. Spent på hvordan det gikk når jeg reiste for å gå på jobb. Pappa kom hjem litt senere, så hun ble ikke så lenge alene (Mio er også hjemme da). Håper hun roet seg.

Men takk for tips! Skal se om ikke vi får ta en litt lengre tur imorgen. Har jo fått sjekket hjertet nå, og det var ikke noe som tydet på at hun sliter veldig med det akkurat nå hvertfall.

Skjønner bekymringen, men vil jo tro det er verre å stresse enn å gå en tur eller trene kontrollert ? trenger jo ikke nødvendigvis å være så høyintensivt 

Fordel, slipper å være hjemme alene osv. Utover det er det vell veldig avhengig av individene. men potensielt sett så kan det jo bli gode lekekamerater som får mye glede av hverandre. Det kan være noen å krølle seg inntil når man skal hvile osv osv. 

Ulemper: Dyrere, kan være vanskeligere å få pass om man trenger det, kan sette noen begrensninger ifht å besøke andre å ha med hundene osv. En er en og to kan være overveldende. Tar mye plass i bil etc. Potensielle ulemper, alle små og store utfordringer blir gjerne mye mer kompliserte med to. Så da kan det plutselig kjennes ut som man har mange fler  Men er de ukompliserte så er det vell nesten ikke så man merker noe ekstra.

På det tredje skal det skje, håper jeg... Så i 2020 evt i 2021 blir det forhåpentligvis hjemmelaget valp(er) ? veldig godt utgangspunkt mentalt iallefall, kan ikke se for meg at bruksegenskaper skal mangle noe heller og en eller annen gang må det vell gå an å få en hund som både er mentalt og fysisk frisk? Satser på at det er denne gangen.. Alt er iallefall planlagt for lenge siden. Mange generasjoner frem ? og blir det ikke denne gangen så vet jeg neimen ikke om det blir noe mer ass. 

De aller fleste hunder er røde/brune i munnvikene, skjegget(for de som har det), under poter og ofte rundt kjønnsorgan for tisper iallefall. Noen vises det godt på og andre ikke, pga farge. Det er pga fukt og det blir det gjerne selv om ikke øyne osv renner noe nevneverdig.. Helt ufarlig og ikke plagsomt. Om hunden begynner å klø derimot kan det være noe annet som har fått feste der og da blir man sjekke det. Spesielt potene. Det er typisk et tegn på allergi om de klør der(pga sopp som får grobunn av svekket immunforsvar). Det er ikke det samme som denne røre missfargingen. 

Det finnes helt sikkert produkter som tar noe av missfargingen, men det er bare midlertidig uansett og strengt tatt unædig og bruke tid og penger på.

Sliten hund har brukt å gi en forskjell her iallefall. Varga ble også veldig oppsatt på å ligge under/inni ting som kunne minne om huler så jeg brukte stort sett å finne frem tøyburet hennes når det sto på, der roet hun seg ganske fint. Mye fysisk fostring, Varga var ikke så god på mental trening og ble ikke Noen bedre når hun ble innbilt så det droppa vi, men det funker nok sikkert like bra det og på hunder som liker det. Noen sier gi lite mat. Usikker på om det er bare pga melkeproduksjon eller om det også skal hjelpe på alt det andre rundt innbilt. Og mye kos.

Varga var litt variabel. De fleste gangene gikk det veldig fint. Merkbar forandring under innbilt, men ikke noe stort problem alt i alt, men en og annen gang ble hun helt forstyrra, fikk ille separasjonsangst bla i disse periodene. Da måtte jeg bare gi galastop, da var det ikke noe annet som hjalp.

12 minutes ago, Maria_ said:

Å så bra det gikk fint med valpen din! Her kastet hun ikke opp etter hun spiste i går, men hun er jo så liten, så blir fort dehydrert stakkars  Tusen takk for svar, nå håper vi å få henne frisk og rask, men sikkert litt sliten hjem i morgen. Takk for trøst, dette var ikke noe morro  

Det kan jo høres ut som det er den klassiske kaster opp på tom mage som herjer her, bare at det påvirker en del mer enn det det ofte gjør. Som regel er det jo bare å gi litt mat eller noe også er alt tilbake til normalen. 

Kan jo være et engangstilfelle at det blir så ille, men spørs om det kan være greit å være litt nøye på at det ikke går for lenge mellom måltider og kanskje hjelpe hunden å få i seg litt ekstra veske i tillegg.håper det går bare fint med den lille. Ikke gøy når det blir slik.

15 hours ago, Wilhelmina said:

For å si det sånn; måtte jeg velge mellom fysiske eller mentale helseproblemer hos hunden, tar jeg det fysiske any day. Jeg har hatt en hund med alvorlige atferdsproblemer, og det var så ødeleggende både for min og ikke minst hundens livskvalitet at jeg nå i ettertid nesten ikke skjønner at det var mulig å leve sånn. Men det er nok mye man ikke ser når man står midt i det.

Spørsmålet er hvordan det skal håndteres mtp. avl, for det er vel liten tvil om at gemytt kan være arvelig. Mentaltester (i hvert fall den norske MHen) sier lite om arvelige disposisjoner (hvis jeg ikke husker feil er det bare ett av momentene som beviselig kan knyttes til arv?), og skal en slik test ha verdi må hele kullet testes og vurdres innbyrdes. Dermed er det nok mange som ikke ser nytteverdien i rutinemessig mentaltesting før avl.

Mulig det er bare en av tingene de har konkludert med gjennom studier at er arvbart med stor sikkerhet, men jeg vil nå si at det meste er arvbart. Og når man ser hvor forskjellige ens egne hunder kan ende opp til tross for likt miljø, hvor forskjellige valper i et kull kan bli, eller hvor like (alt ettersom hvor homogene linjene er) så ser man fort hvor mye arv har å si. Samme hva som er bevist eller ikke. Problemet med studier er at de ofte ikke tar høyde for mer enn bare foreldredyr feks så da blir fort konklusjonen at mor og far er bra, et eller flere avkom er ikke bra = ikke arvelig.. sånn veldig enkelt forklart da, men ja. Men begynner man å se på linjer så er det ofte en rimelig synlig rød tråd. MH som avlsverktøy er avhengig av at alle eller iallefall så mange som mulig sjekkes i vært kull, nettopp fordi helhet er så utrolig viktig. Og selvsagt kartlegging, både av tidligere generasjoner og av hva disse foreldredyra har avlet før. Dog går jo en MH igjennom en hel del av hunden, og selv der bare enkeltindivider er testet så sier det jo fortsatt masse om individet. Du får ingen fasit på hva dette individet vil nedarve, men det er jo fortsatt av en viss verdi på lik linje med alt annet vi sjekker på individnivå  Heller et individ med MH, i tillegg til alt det andre man sjekker enn ingen MH på noen. Om man ikke vet hvordan stå er på linjene så er jo individet det man kan sjekke og det skader jo ikke å kvalitetssikre på individnivå heller  

Et annet utfordringsmoment mtp mentalitet og oppfatning om arvbarhet osv er jo at det er ikke alt som vises like godt. Eller ihvertfall ikke kommer igjennom som problematisk på noe vis. Og det er jo fint om man bare skal ha en hund. Skal man avle derimot så kan det jo være veldig viktig, og da bør man greie å se hundens genetiske svakheter og potensielle utviklinger i avl og ikke bare stille seg bak at dette er en trivelig og enkel hund i hverdagen så da må det jo gå bra, mh'en må være feil, dårlig dag osv. Mange usikre hunder går jo inn i en unnvikende tillstand. De hverken utagerer eller stikker i panikk. De ser ikke nødvendigvis stressa ut en gang. Men de er likevell så redde at de bare går i lockdown. Nekter å forholde seg til det som er ekkelt osv, ser ikke på det, demper med snusing, snu ryggen til etc. Ting man ikke en gang trenger å legge merke til om man ikke vet om det og ser etter, men som sier mye om ting man bør passe på i avl. Det er en usikkerhet der og blander man dette med en hund med mer tyngde, mer skarphet, mer mot så kan man få en passe kjip blanding av en hund som fortsatt er usikker, men som går på istedet. Feks. Eller man kan få mer reaktive hunder i andre retningen, slike som stikker i panikk feks. Også kan man jo legge inn faktorer som at en del av disse greiene går igjennom tester også, uten at det blir sett. Oppdrettere med lang fartstid og rykte på seg for å være veldig gode på feks mentalitet og rasen osv som da kommer med uttalelser som folk bare svelger rått (også viser det seg kanskje at disse er langt fra så flinke og erfarne som det blir påstått) m.m. vell, det blir et fryktelig vanskelig tema.. For ikke å snakke om alle variablene innen mentalitet. Usikkerhet er ikke bare usikkerhet, aggresjon er ikke bare aggresjon. ofte er det kombinasjonen av flere svakheter som er avgjørende for utslag og ikke bare en ting(derfor enda vanskeligere å forutse). Egentlig et håpløst tema.. 

Om de er aktive folk så hadde jeg godt sett på gemdales og de som avler mot "bruks" også. Dog litt usikker på om gemdales er like aktive som de var for noen år tilbake(og får vist frem like mange individer som før). Ikke for at bruks alltid er bedre, men jeg tenker at de som virkelig fokuserer på å få resultater og prestasjoner og både hunder og valpekjøpere av  et vist kaliber må ha jevnt over gode hunder (også mentalt). Og spesielt der hvor de er flinke til å teste i bredde og ikke bare en og annen valp her og der kommer jo mer frem, av det mentale iallefall. Ellers er de vell stort sett veldig flinke til å mentalteste i sverige, og vil anta finland og uten at jeg har sett så mye i den retningen på kortis, men de bruker jo å være det finnene. Sykdom er det vell verre med, iallefall den typen som ikke blir registrert på nett. Der aner jeg ikke hvem som er bedre og hvem man bør styre unna. Ellers ser jeg, etter å ha vært med i kortis gruppa på facebook noen år at det er en del oppdrettere man fint kan styre unna, og om det er mange slike er det lett å tenke at det ikke er rart at det er noen mentale brister rundt om kring. 

57 minutes ago, Cocky said:

Blar gjennom diverse innlegg og temaer, og ser at mange av dem handler om hunder som er redde og/eller aggressive. Mental helse skal så vidt jeg vet være relativt arvelig (mangler kilder pt). Kjenner også til eksempler hvor hunder brukes i avl på tross av det som kan tolkes som frykt/aggresjon. Triste greier. Hvordan  vektlegger dere mental helse i avl og ved kjøp av ny hund? 

Mye, kanskje det jeg vektlegger mest i valg av hvor jeg skal kjøpe hund. Vanskelig tema, både fordi det er så forskjellig hva man legger i ting, hva man ser og ikke ser osv og i mange tilfeller er man egentlig avhenging av at oppdretter/eier eller hvem det nå er som sitter på informasjonen er ikke bare ærlig, men faktisk _vet_ hva de snakker om, noe dessverre veldig mange ikke vet. Dessverre ikke alltid like pålitelig å se på div mentaltester heller for de som bruker det, men stort sett gir de jo en viss pekepinn, spesielt der hele kullet er testet. Og det er jo det neste, det er jo, som det meste ellers i avl, ikke bare avhengig av foreldrene, men hvordan linjene er. Hvordan er resten av kullet foreldrene kom fra? Besteforeldre, deres søsken? Hvordan har foreldredyra evt avlet ved tidligere kull osv. Men, når det er sagt så er det jo egentlig hovedsaklig der man ønsker avlsdyr at det er veldig viktig for kjøper at linjene er jevnt over stødige og homogene mtp mentalitet. Skal man "bare" ha en hund så er det strengt tatt bare individet som er viktig i første omgang, så det viktigste er kanskje å velge en kunnskapsrik oppdretter som er god på å se hva som bor i valpene før salg, flinke på å teste de ut og gjerne flink på sosialisering og miljøtrening også. Det er ikke avgjørende, men det skader sjeldent. Missforstå meg rett, alle bør støtte opp under de som har fokus på god mental helse, det er det eneste som kan bedre helheten i rasen, og det vil vell de fleste. Da er det også lettere å kjøpe hund i fremtiden med mindre risiko for å få en dårlig en, men skal man bare sikre seg et bra individ som passer til seg så er rett oppdretter som kan å se, er ærlig om hva de ser og ikke gir deg noe annet enn det du har sagt du vil ha det viktigste. 

Jeg skjønner ikke at det skal være en greie en gang. Jeg har pr nå ikke kjøpt hund fra finn, men jeg er nå stadig innom å ser hva som ligger der. Finn.no er jo bare et annonseringsmarked, en plass man kan finne det man er på utkikk etter. Finner man noe interessant så sjekker man videre i dybde ang linjer, helse osv. og kjøper valpen/hunden om man liker den på samme kriterier som man ellers ville kjøpt hund på. Hunden kjøpes jo tross alt ikke på finn, den kjøpes av eier/oppdretter.

Jeg har stort sett rimelig høye krav til hundekjøp og jeg vet hva jeg vil ha. Jeg er også en stor rasenerd og bruker mye tid på å sjekke oppdrettere, linjer og aktuelle kull i hele verden, konstant. Også når jeg ikke er på valpejakt, så jeg vet stort sett både hvilke oppdrettere og hvilke linjer jeg vil ha avkom fra når tiden kommer. I nåværende rase er det vell strengt tatt også lite sannsynlig å finne noe kull på finn over hodet, fint lite sannsynlig å finne omplasseringshunder også, men skulle det nå dukke opp ett kull som er spennende eller en fin omplasseringshund så hadde jeg vurdert de på lik linje med de jeg blir gjort oppmerksom på via andre medier. Om vi noen gang kommer dit at det blir aktuelt med kull her så kommer nok det mest sannsynlig til å havne på finn også, med mindre jeg som fersk oppdretter med en rase som potensielt får veldig store kull mot formodning flommer over av interesserte valpekjøpere, men det er vell igrunn ikke så veldig sannsynlig.

Vet av mange seriøse innen div raser som  bruker finn.no, både for å markedsføre et kull som enda ikke er født, valper som er født hvor de ikke har nok avklarte kjøp, litt eldre valper som ikke er solgt eller som har kommet tilbake eller unge/voksne omplasseringer. Og tilsvarende så vet jeg av mange useriøse som jeg aldri hadde kjøpt valp fra samme hva som selger som varmt hvetebrød, fordi de er kjent for et eller annet, og aldri trenger å annonsere. Nei, at enkelte har behov for å annonnsere på finn.no, av hvilken som helst grunn, er ikke noe mindre kvalitetsstempel enn at andre ikke trenger å annonsere på finn.no Kanskje det til og med er så enkelt som at de vil treffe en annen type folk en fanatikerne fra rasegruppene  

On 17.9.2018 at 1:42 PM, Red Merle said:

Holy macarony, føler meg sinnsyk som snart henter denne fyren her, har turbo 1 åring i hus, flytter og akkurat starta på lappen. Dette må jo gå bra?

Hils på Rick (sier det på Norsk, Rikk)

bildet er tatt av kennelen, men jeg stjal det 

Aaw, så søt  Digger sånne små ponnier  Gratulerer ! 

Mange løfter på leppa før de biter, også i lek. Ingenting å bekymre seg over. Når det gjelder hund så er det nok mye viktigere hvordan situasjonen/stembinga oppleves enn akkurat hva hunden gjør. Logring er ikke nødvendigvis bare logring, knitring er ikke bare knitring osv. Føler du ikke at det er en trussel så er det neppe det ?