Malamuten

Just now, Snøfrost said:

Nei, Det kan by på store problemer og fra enkelte land er det rett og slett ikke mulig. Derimot er det mulig for en norsk å reise med flere enn 5 hunder "kommersielt" (i gåsetegn da det i de tilfeller jeg vet om dreier seg å reise med egne dyr) da det går an å få oppfylt kravene her til lands (er i praksis et skjema som skal fylles ut i tillegg til det vanlige). + at man får reise med flere enn 5 dyr uten at det er kommersielt dersom dyrene skal delta på, eller trene til, konkurranse. Men vet ikke om det er avtale med flere land enn de nordiske å godta akkurat dette. For det hjelper jo lite om man kommer inn igjen i Norge hvis man ikke kommer til landet man skal delta i konkurranse ... 

 

Inn til Norge var det iallefall snakk om import. Reise med dyr blir nok kanskje annerledes og sikkert mulig i mange tilfeller?

Føler med deg. Jeg gikk å gråt over mine i flere mnd før avlivingen. Jeg viste jo egentlig hvilken vei det gikk. Helt forferdelig. I ettertid har det gått bedre enn ventet, muligens fordi jeg har prossesert det så mye på forhånd og mye fordi det er for mye/for ille til at jeg egentlig greier å forholde meg til det så det går ikkenhelt opp for meg på en måte. Jeg vet det jo og savner dem og har grått mine tårer i ettertid og, men likevel vært langt mindre ødelagt enn jeg hadde sett for meg. Det er for uvirkelig og for mye bare til at jeg helt greier å ta det inn. Avlivingsdagen var hard da og noe jeg virkelig håper jeg får oppleve minimalt av, og helst utelukkende uten tvil om det er tett avgjørelse etc og for hundens del, i evt fremtidige runder. 

Hvor grensen går kan være vanskelig å si og det er jo dessverre ikke lettere for noen som ikke kjenner hunden og situasjonen. Valget må jo være ditt dessverre, men det høres jo ut som et tilfelle hvor det definitivt kan være det rette å avslutte. Den er ingen ungdom lengre, svulster som kan uansett antyde at hunden ikke har så lenge igjen, kollapset av smerte selv om den går på metakam(om jeg forstår rett)? Pluss div andre greier og at han blir engstelig av noe av det. Enkelt å si når det gjelder andre selvsagt, Ikke så lett når det er en selv. Men jeg hadde nok tenkt det samme som deg om det hadde vært min hund i den situasjonen.❤ ellers sier jeg som over her, sett en dato litt frem i tid (hvor langt frem må du jo se an hunden og situasjonen), bruk mye tid sammen,  kos dere, skjem bort hunden på alle mulige måter, sørg før at den er så smertedempet som mulig, gå turer eller gjør noe annet gøy den setter pris på og ha en fin tid før den siste turen til dyrlegen. Noen dyrlegen kommer hjem og avliver også mener jeg, om man ønsker det. 

12 hours ago, Rødrev said:

Hei,

Jeg har for 2 uker siden hentet og importert en snart 5 mnd gammel Hvit Gjeterhund valp og er ute etter deres erfaringer og kanskje hjelp når det kommer til noen spørsmål jeg har.

Jeg møtte foreldrene til valpen min før jeg hentet henne og vet at spesielt moren er veldig rolig og ekstremt kosete. Legger merke til at valpen min er veldig lik moren når det kommer til enkelte ting, spesielt rolig delen, der jeg NESTEN syntes hun er for rolig. Jeg savner den kosete delen, altså hun kommer innom for å sjekke ståa og for å få et par klapp, men så går hun videre. Hun liker ikke å sove i verken sofaen eller sengen. Noen syntes jeg sikkert er litt snål, men jeg syntes det er veldig koselig akkurat det å ha hund i senga og sofaen. For å nevne trener vi en del kontakt.

Hva er deres erfaring når det kommer til valp og kos? Har dere hatt valp som ikke vil ha nærkontakt når den sover, men vokser seg til å like/ville det?

Også kommer det til lek da.. Hun er lite leken av seg, dra-kamper gir hun opp på ganske kjapt uten at jeg er spesielt vanskelig, og å kaste ball er ikke interessant. Litt kjedelig da jeg mener lek er med på å bånde eier og hund. Vi kan leke litt sisten ute, men går fort over det og. Kanskje det kommer seg, eller kanskje det er noe jeg kan gjøre for å trigge lek? Har lest dra-kamp er veldig viktig for båndet mellom hun og eier, tar jeg feil?

Slik det ser ut nå virker hun ikke spesielt avhengig av meg, jeg tviler ikke på at hun ikke er glad i meg, men hun virker som en veldig selvstendig valp. Nå har jeg jo kun hatt henne i litt over 2 uker, så sannsynligvis kommer båndet vi har til å styrkes ettersom tiden går. Må tilføye at hun er en herlig hund, nesten litt for voksen for alderen.

Hva er deres erfaring med valp, kos og lek? Noen meninger hva jeg burde prøve for å styrke dette som er nevnt?

Det er jo mye individuelt og individets genetiske pakke. Men en valp skal utvikle seg mye, de har nettopp gjennomgått en omveltning ifht flytting, fått mye mennesker osv. De skal bli kjent og lære også. ? du har kanskje ikke så mye gratis i din hund på de punktene, men det kan endre seg en del. Både ifht at hunden endrer seg mye de neste årene og også ifht hva den blir vant med og lærer.

Jeg vet jo ikke hvilke linjer din hund kommer fra, men hvit gjeter er jo jevnt over ikke en veldig heftig hund lengre. Av de jeg vet av personlig spriker det mellom virkelig null lek, ok lek og helt grei lek. Men her igjen, hun er fortsatt ung, kamp osv kan komme seg mye ed alder selv om noen hunder har det veldig sterkt helt fra starten av. Kanskje har ikke oppdretter jobbet så mye med å få frem lek heller og derfor er det litt sånn. Drakamp er på ingen måte.nødvendig for noe som helst, jeg vet at mange tenker at det er bedre enn å belønne med å kaste ball feks fordi man jobber sammen osv, men det tror jeg er mindre viktig. Det som er viktig er nok heller bare at du har en eller flere forsterkere som hunden vil ha. Da har du noe å jobbe med og hunden vil jobbe med/for deg. 

Med lite driv på det så pass på at hunden får vinne mye, at du ikke drar det dit at hunden gir opp/ikke vil mer. Ikke hold på for lenge, gi deg mens  hunden er på topp selv om det bare blir en liten økt. Engasjer deg selv i leken, vær spennende, uforutsigbar og "på". Og jobb med det jevnlig. ?

2 hours ago, jma said:

Ser at reglene er endret siden jeg importerte hund sist. Dette var ikke lett å forstå synes jeg, men er endringen at man må registrere at man skal ha hunden inn i Norge på forhånd og at den må stå i karantene i to dager? 

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/kommersiell_import_av_hund_katt_og_ilder/kommersiell_import_av_hund_katt_og_ilder_fra_eosstater.7244

 

Samme som før ?

1 hour ago, Snøfrost said:

Det skal også brukes dersom dyret reiser alene (cargo) og ikke sammen med eier.  Eller f.eks. hvis oppdretter reiser inn i landet med hunden og "gir" den videre til den som skal være eier i Norge. Eller dersom man reiser med mer enn 5 dyr. 

Jeg sjekket nå når jeg importerte sist. Det var ikke mulig og importere kommersielt i praksis til Norge

22 minutes ago, jma said:

Forrige gang jeg importerte var jo ikke stamtavla klar før jeg skulle importere. Får kanskje ringe Mattilsynet å spørre hva jeg må gjøre om det skjer nå. 

Det går nok fint. For det første er det en valp, og den der sikkert vellholdt og velstelt ut. Den har fått rabies og alt av vetrinæroppfølging og har det i passet sitt, det beviser jo i bunn og grunn at hunden ikke har bodd på gaten og er tatt vare på. Du har jo og en kjøpekontrakt regner jeg med med navn og underskrift av oppdretter. Samt evt kommunikasjon mellom deg og oppdretter fra tidligere. Jeg regner med at oppdretter uansett har chip og registrering nr på hunden og da er det jo ikke så vanskelig å finne ut om den er registrert og hvor den kommer fra.?

15 minutes ago, jma said:

Hvis alt går etter planen da så blir det presa-valp her i april!   

Så spennende ? bilder av foreldre osv? ?

16 hours ago, Sona said:

Clomicalm ja, den hadde jeg glemt. Men det er vel de færreste som går på det livet ut? Er ikke det mest for en periode mens man trener intensivt? Har inntrykk av at Prozac-dyra går på det til de dør av noe annet.

Aner ikke egentlig. Har ikke mye kjennskap til bruk av det annet enn at jeg har hørt om det her og der. Men i utgangspunktet er det jo ment for periodisk behandling. Opp til 6-12 mnd på mennesker, tror jeg. Men det er jo ikke farlig å gå på lengre og det er jo ikke noe som i seg selv påvirker hunden noe, i negativ forstand, så om så så er det vell ikke noen krise det heller. Noen kan ha bivirkninger, men da regner jeg med at man ikke fortsetter med bruk igrunn. 

Jeg måtte sjekke, og om jeg ser rett så er prozac bare antidepressiva. Jeg er vell mer negativ til det kjenner jeg enn til angstbehandling. Ikke at jeg vet, men jeg tenker at om hunden er deppa så mangler det noe i hundeholdet, Ikke medisinering eller mentalitet. Men selvsagt, strengt tatt, så er det jo innafor å behandle det og om det nå først er sånn, men da håper jeg virkelig at det også suppleres med at hunden får økt aktivitet, utetid, selskap og hva nå.som evt måtte mangle den. Ikke bare medisiner og ingen andre endringer(som jo sjeldent har noe effekt uansett). 

3 hours ago, QUEST said:

‘Anti-depressiva’ og lignende burde være forbudt å bruke på dyr, kort og greit! Av flere årsaker. Jeg har snakket med en god del mennesker som har gått på slikt i kortere eller lengre tid og de bivirkningene de rapporterer om, utsetter man ikke et uforstående dyr for! Et menneske kan forstå hvorfor ( sammenhengen med medisineringen) hen opplever tildels skremmende bivirkninger mens et dyr bare vil oppleve dem, uten å forstå den bakenforliggende årsaken. 

En annen og ikke minst like viktig grunn for forbud; så snart et tilbud finnes  for å ‘rette opp’ feil som ( sørgelig ofte) blir gjort i avlen, så blir det en sovepute. Det ser vi allerede med brachy raser. Operasjoner for å gi de stakkars dyrene en tilnærmet normal pust ( nåja..) foregår over en lav sko allerede. Ergo, ikkeno problem med å avle frem og ikke minst kjøpe alvorlig deformerte dyr , det er bare å operere..

Hvis man skal ‘behandle’ allslags skrapmentalitet, ( for å gå tilbake til tema) med medisiner, hvor går veien videre tror man? Det finnes allerede plenty med raser md rævva mentalitet. En ting er at det er slitsomt for eiere/omgivelser men aller verst er det vel for dyrene selv. Skal man ende opp med at alle avlsdyr må avgi blod/urintester, for å se om dn tilsynelatende ok mentaliteten er et resultat av tung medisinering? 

De fleste normale bivirkningene er for det første ikke spesielt ille og de er stort sett forbigående. De kan også i mange tilfeller begrenses eller unngås ved å trappe opp gradvis og trappe ned gradvis. Alle medisiner kan ha bivirkninger, men det betyr ikke at det ikke er verdt å teste, også avslutter man jo om man ser at det ikke har ønsket effekt eller at det har negative innvirkninger også.

Dette er på ingen måte tung medisinering. Det er ikke bare å gi ssri/snri også får man store endringer. I mange tilfeller får man ingen effekt og i noen tilfeller får man noe mindre engstelse feks slik at man kommer igjennom bedre med trening og hunden greier å ta til seg erfaringen. 

Nå ser jeg at clomicalm står både som tricyklisk og ssri/snri. De tricykliske har jo hatt flere bivirkninger enn de nye ssri/snri, usikker på om det er gamle og nye typer her og evt forskjeller. Dog listes feks clomicalm opp som en medisin med relativt få bivirkninger. De har noen mulige, men at det ofte går veldig bra, og få/ingen alvorlige. Siden hunder og mennesker fungerer ganske forskjellig på en del punkter så kan det og være store forskjeller på hvordan bivirkninger som inntreffer og hvordan de oppleves. 

Og ellers tror jeg folk avler det de vil stort sett uansett. Om hunder avlives kan man finne på mange årsaker til det. Dyr kan holdes skjult om man ikke liker ting ved dem og vil holde det unna allmennheten. Dyr kan faktisk dopes ned(sløves etc) m.m. og dette er som sagt ikke noe mirakelkur. Trening kam og skjule mye i seg selv. Og hunder som har fått bedring av medisinering og trening har jo fortsatt den samme mentaliteten. Det er jo spesifikke problemer man får jobbet med, men hunden er jorden samme. En hund som man feks har fått trygg hjemme alene som har det veldig potent med separasjonsproblemer vil nok feks ikke bare kunne settes igjen alene hvor som helst. Da vil nok problemene fortsatt være det. Og i mange tilfeller vil det ikke ha noen effekt heller.

48 minutes ago, Sona said:

Har lest om dyr (hund og katt) som behandles med antidepressiva (oftest Prozac, en SSRI). Forekommer det i Norge? Virker mest vanlig i USA kanskje, kan ikke huske å ha hørt om det i Norge. 

Legger til: Noen tanker om hvorfor det ikke er vanlig i Norge? Er det vanligere her å bare gjøre så godt man kan med skjerming, trening, osv. frem til et punkt hvor avliving er beste løsning?

Clomicalm brukes jo. Det er jo antidepressivx/angstdempende ssri/snri type.  Synes det var verdt  prøve på de to jeg hadde ifbm med at vi ventet barn og usikre hunder. Det er jo ikke helt uvanlig å bruke ifht separasjonsrelaterte problemer feks, eller andre angstlidelser. Personlig synes jeg det er helt innafor om man har en hund som sliter. Det er ikke noe som endrer hunden til det ugjenkjennelige eller dop i den forstand at man sløver bikkja eller noe. Absolutt verdt å prøve om hunden er engstelig. Men, det bor selvsagt ikke være en erstatter for bedre avl osv, bare en behandling til de som evt måtte trenge det. 

Skal jeg være litt forutinntatt så virker jo amerikanerne generelt å skal redde alt, ikke avlive. Mange "gode samaritaner" som kanskje ikke har peiling på hund i tillegg til at det ikke er helt den samme kulturen for å være aktiv med hunden som her. Pluss selvsagt mange flere folk og hunder så det er kanskje vanligere å høre om det selv om det ikke nødvendigvis er noen høyere prosentandel som bruker det.

7 hours ago, Sprettballen said:

Forskjellen på å slippe en malamute og en schäfer, er at de har ganske så forskjellige egenskaper. Der schäferen gjerne holder seg nær eier og er både lettere å motivere samt har et mye større førerfokus, vil malamuten være mer selvstendig, vanskeligere å motivere og har lite førerfokus. Dermed enklere at den tar seg en tur på egenhånd, enn at en schäfer gjør det. 

Vi snakker om at en del polarhundeiere ikke vet hva de har i andre enden av båndet med tanke på instinkter og selvstendighet. Og det er problemet. Jeg sier på ingen måte at dette kun gjelder polarhunder.

Du sier det selv, polarhunder hører hjemme i kategorien mye jaktinstinkt. Jeg har igjen aldri sagt at dette kun gjelder polarhunder. Det synker i magen min når jeg treffer slike hunder løse på tur, fordi de har eiere som ikke skjønner konsekvensene av hva som kan skje om hunden finner ut at den skal stikke på jakt, noe som ikke er spesielt lite sannsynlig. Det er også forskjell på om hunden stikker etter vilt til det er ute av synet, og dermed avbryter jakten, og hunder som med større sannsynlighet følger sporet videre etter at de har mista viltet av syne. Fordi de har mer reelle jaktinstinker enn den vanlige familiehund. Og belærer folk? Det er derfor folk melder seg på kurs. For å lære. Jeg forteller ferske hundeeiere det jeg tror de trenger å vite for å ha et mest mulig problemfritt hundehold. Ut i fra min erfaring. Det bør ikke være noe nytt at det er relativt vanlig at folk velger hunder og raser ut i fra "den greie hunden til naboen" eller "fordi de er så pene". På samme måte som jeg også forteller eiere av bullehunder at bare fordi valpen deres er sosial nå, så betyr ikke det at den vil være like hyggelig med andre hunder når den blir voksen. Eller at siden de har valgt seg spisshund, bør de forvente at det blir litt bjeffing. Jeg informerer om hva de kan forvente av rasen de har skaffet seg, for det er det nemlig ikke alle som er klar over. 

Igjen, jeg sier ikke dette kun gjelder polarhunder, og jeg sier heller ikke at du kan slippe en hvilken som helst annen rase i en saueflokk og regne med at det går bra. Jeg sier det jo selv, ingen av mine hunder slippes løs i nærheten av sauer, fordi jeg nesten kan garantere at alle hadde jaget sau. Jeg ser imidlertid stor forskjell på den ene hunden vår, som har rimelig sterkt jaktinstinkt. Han husker at vi har passert sauer, og legger null i mellom for å løpe tilbake til dit han så sauene sist, OM han blir sluppet løs. På samme måte som han husker hvor han så ekorn sist og hvor han møtte en katt sist. I motsetning til de tre andre som er mer av typen "out of sight, out of mind". 

Jeg er uenig i din siste påstand. Jeg mener det er forskjell på hvor forsvarlig det vil være å slippe forskjellige hunderaser løs. På generelt grunnlag. 

Enklere at de tar seg en tur på egenhånd? Javel, det er på ingen måte min erfaring eller inntrykk. De kan stikke på jakt ellers er de ikke noe mer tilbøyelig for å stikke av de enn andre. Og det at de stort sett er veldig matorientert gjør de lette å jobbe med.

Folk vet ikke hva de har i enden av båndet nei ofte, punktum. Jeg reagerte ikke på at du opplyser om instinkter osv på kurs, men at du selv fremhevet at du gjorde det til en greie hos folk som har polarhunder.. Og den følelsen du fikk når du så slike hunder løs på tur. Hvorfor det skulle være så annerledes enn å møte schæfer feks løs skjønner ikke jeg. De går i samme kategori for min del iallefall. Polarhunder har ikke noen ekstra greie med å never back down, følge spor etter at dyr er ute av syne eller slikt utover det som er normalt og normalvariasjoner. Eneste grunn til at jeg har mer forsiktig med å slippe mine malamuter kontra gjeterne er at malamutene kunne ha det mindre travelt med å finne igjen meg. Selv om jakta var avsluttet. 

Ja, det er forskjell på hvilken rase man slipper løs, sånn på generelt grunnlag, det er ingen motsetning ifht hva jeg sa heller. En collie feks er stort sett noe helt annet enn både polarhunder, schæfere, belgere, bc'er m.fl. men ifht raser som går i kategorien mye jaktinnstingt så er det ingen grunn til å føle at den ene er bedre eller verre å slippe løs enn de andre.

Doglife ?

Just now, Tollernusse said:

Njaa, vi har lært han at når vi skal ut så legger han seg foran døra, men dette gjør han bare hvis jeg sier at vi skal ut. 
Noen ganger setter han seg foran oss og stirrer, men er usikker på om det er et tegn på at han må ut eller om han bare vil ha litt oppmerksomhet 
Kan hende han gir tydeligere tegn etterhvert da, vi får bare følge med!

Ja vi jobber mye med rotrening  
Nå tisset han faktisk inne en gang idag selv om han tisset flere ganger ute på tur rett før vi gikk inn så tenker at vi må vente litt til før vi øker tiden.. Litt kjedelig, men sånn er det, han er jo bare en liten baby fortsatt 

Tusen takk for svar begge to  

Det er jo ikke noe stress med det, de blir husrene etter hvert, men om dere blir litt lei av å tørke tiss/lei av å løpe ut hver halvtime om det er ofte? Jeg vet jo ikke hvor mye hunden sover, om den sover mye så er det kasnkje ikke noe stress om man må være litt mer aktiv under kortere tidsperioder, men sover hunden lite så blir det jo potensielt meget travelt.  Og om dere har hatt hunden siden 8 uker og trent så skulle det vell være rom for litt forbedring her da? Og den kan jo åpenbart holde seg litt mer siden den gjør det når den er alene. Men poenget da, OM dere vil prøve å jobbe litt mer aktivt med å strekke tiden og hunden er mye våken inne så ville jeg bare vært mer ute så hunden blir god å sliten også inn å sov. Så en god økt ute også inn å sove igjen. Da er dere jo også med på å jobber inn rotrening og gode rutiner på begge deler  Om valpen er veldig vilter så kan man jo hjelpe den litt på vei med å ha på et bånd til den får lagt seg til rette å slapper av, eller bare være konsekvent og tålmodig med å gå å legge den ned når den reiser seg opp(når den har fått utløp for energi, har drukket osv og bare trenger hjelp til å koble av hjernen).

23 minutes ago, Shokata said:

@Malamuten At slikt blir slaktet er en ting, men sitter folk og navngir oppdrettere som gjør ymse uetiske greier da? 
Jeg har faktisk aldri sett noe sånt i noen av rasegruppene jeg har vært i, og det har heller ikke blitt godt mottatt i andre hundegrupper. 

Førstehåndsinfo er for all del en annen ting enn noe man har hørt, og likevel kan det være vanskelig nok, fordi bl.a. allergi er ting som kan være vanskelig å få til å dokumentere (selv om man vet om det). 

Jeg mener ikke at man skal drive å hetse oppdrettere osv., men jeg lurer på om det faktisk er så lett å få rett info alltid. All den tid det for de fleste (er mitt inntrykk) er veldig mye lettere å snakke om det og de som er bra kontra det motsatte. 

 

Legger til en "case":
En person kjøpte hund, og oppdaget i ettertid at oppdretter ble utsatt for en del rykter osv. På sikt viste det seg at det var noe i disse ryktene, men på tross av dette klarer altså vedkommende å produsere et stort antall valper, som selges (stort sett til nye med rasen, eller tidligere kjøpere som har vært heldigere med både hund og behandling). 
Utad sies det ikke så mye, men når man kommer inn i rasemiljøet vil man etterhvert få tilgang til infomasjon som gjør at man lettere kan finne mer enn "fem feil"  Hvorfor/hvordan kan det ha seg at oppdrettere som avler uetisk (ikke alle kull, men flere over tid) kan skjermes sånn? 
Er dette normalt, eller er dette bare en av mange "uheldige" mennesker (og disse hører man om i mer enn en rase, dog mer når det kommer til småhunder kanskje?)
Pomme er bl.a. en rase jeg ville hatt enorme problemer med å kjøpe, bare fordi det man hører om avlen er mildt sagt skremmende. Bare en av mange eksempler, og det er ikke nødvendigvis pomme jeg snakker om i eksempelet mitt (det er bare et eksempel)
 

Om folk navngir, ja, etter min erfaring iallefall. Dog synes jeg folk stort sett er flinke til å kun gjøre det når det er etterspurt og der det er skikkelig grunnlag for det. Evt så ser jeg mye "sendt deg PM" der det er tilløp for å snakke negativt om noen. Hva som blir sagt der aner jeg ikke, men jeg kan ikke skjønne at det handler om noe annet enn at man har tenkt å navngi noen. Viss ikke kan man jo bare ta ting på generelt grunnlag i diskusjonen, ala her er det som er viktig å sjekke før du kjøper hund.  Personlig nevner jeg gjerne både hvem jeg ville kjøpt av, og hvorfor, og hvem jeg absolutt ikke vil kjøpt av, om det er noen innen rasen som jeg absolutt ikke ha(da på et faktisk relevant grunnlag og ikke fordi jeg evt ikke liker vedkommende liksom). Eller jeg kan snakke generelt om hva jeg synes er styrkene og svakhetene til de forskjellige så får folk selv finne ut hva de synes om det. 

Førstehåndsinfo synes jeg er greit i grunn. Jeg slenger sjeldent slik ut i offentligheten bare fordi/uten tilatelse, da skal det være en meget god grunn i så fall, men det har jeg ingen problem med å si på pm og stå for det om det kommer oppdretter for øre. Det er jo sant liksom og har jeg førstehåndsinfo på det så vet nok eier av den hunden at jeg vet, evt skulle jeg vell greie å forklare hvordan jeg vet og da kan de nå i grunn synes hva de vil utover det.

Jeg tror ikke det er lett å få rett info nødvendigvis, nei. Men i de miljøene jeg henger virker det å hvile mer på en blanding av uvitenhet(folk skjønner/vet det ikke selv), eller at enkeltpersoner holder ting skjult med vilje(og det er jo da selvsagt vanskelig å vite det man ikke vet), eller det faktum at det jo også finnes mange folk som er fornøyd med oppdrettere som på generelt grunnlag er mindre bra. Disse vil jo også ha mange bra valper etter seg etterhvert og det er ikke så lett å sile den ene fra den andre når alle virker å ha mye bra. Mange skjønner jo heller ikke helheten eller at den ene valpen de har hatt derfra strengt tatt ikke sier noe som helst om oppdrettet i det store og det hele. Men sånn er det jo bare. Vanskelig å komme unna. Men for all del godt mulig at det er en helt annen kultur i enkelte andre rasemiljø da. 

Just now, Shokata said:

@Malamuten Offentlig kunne det ikke ramla meg inn å skrive eller si noe negativt. På en måte kunne det nesten vært "morsomt" å gjøre en gang, dog kun faktabasert (med ting som kan dokumenteres). Det er bare det at jeg tror at selv noe sånt ville blitt dårlig mottatt, nettopp fordi jeg føler at man alltid skal skjerme... 
"La oss skjerme de som kjører på med mer enn 5 kull, og de som parer på flere løp enn lovlig etter hverandre" etc etc.

Man kan gjerne si det i det skjulte, men aldri offentlig, er min følelse. 
Og så føles det også unaturlig å fortelle noe til fremmede som feks spør i en tråd et sted. Å sende pm med info. 
Jeg hadde selv satt pris på det, men setter folk flest egentlig pris på det?
Det er liksom snakk om at alle må sjekke sånn og slik, og mye KAN man sjekke. En del andre ting får man dessverre alltid vite for seint. 
Og jeg tror at det av og til er fordi det er en uskreven lov om å ikke "sladre". 

Jeg kan ikke si jeg har disse inntrykkene altså. De gruppene jeg leser i blir slikt stort sett slaktet. Altså ikke tips eller diskusjonen, men folk som driver rovdrift eller åpenbart ikke har mye hensyn til helse osv osv. Men de det gjelder vil jo antagelig ikke sette pris på det. Dem om det. 

Folk som spør om råd regner jeg med setter pris på å få råd? Hmm, tja, problemet er jo at det man ikke kan sjekke er vanskelig å bevise. Før seg selv og for andre. En ting er om jeg vet førstehånds at det er allergi på linjene feks, men om noen bare har sagt det til meg, selv om det er noen jeg stoler på, så er det vanskeligere med en gang. For er det feil så er det jo ikke helt bra, og det kan jo være en misforståelse eller noe, trenger ikke å være at den jeg hørte det av har løyet til meg heller. 

Synes ikke det virker unaturlig å svare folk som spor heller. Tvert imot ganske viktig tenker jeg, både for de som er uerfarne og vil ha hjelp og for rasen del så får man styrt kjøpere i retning de seriøse og støttet den avlen heller enn motsatt.

17 minutes ago, Tollernusse said:

Hei, vi har en valp på 4,5 mnd. nå. 
Vi bor i fjerde etasje uten heis og har derfor slitt litt med å få til dotreningen med en gang.
Men nå den siste uka virker det som om det har gått opp et lys for han og han har nå gått 3 dager (forhåpentligvis blir det 4 idag!!) uten å tisse inne.
Vi er ute med han hver halvtime mens han er våken, men han må ikke ut om natten og kan være alene hjemme i opptil 5 timer uten å gjøre fra seg. 
Han har tisset mye inne etter at vi kommer hjem fra jobb og det har virket som om han har tisset når han blir gira.
Jeg lurer på om noen vet sånn ca. når man kan vente enda lenger mellom hver tissetur ute?
Skjønner selvfølgelig at dette er individuelt, men tenkte kanskje at det er noen tegn man kan se etter eller om det er en slags "regel" for når man kan øke tiden. 

Generelt sett så må man strekke det gradvis. Når det ikke er noen uhell på nåværende intervall så kan man drøye litt til. Oftere om de har drukket mye. 

Ellers får man se an hunden. Ofte blir de litt urolige, tramper litt rundt i ring etc når de tenker å gå på do, så man kan jo vente på det også skynte seg å ta med hunden ut. 

Eller ha en tissekladd ved døra. Da får man signalet når hunden går til døra og tar ut hunden før den tisser, evt om man ikke får det med seg så slipper man tiss på gulvet. 

Eller man kan jobbe med ro inne. Da ser man godt når hunden blir urolig og da går man ut ?

36 minutes ago, Siri-Lill said:

Og forresten så har han fått ørebetennelse stakkar, så er litt utafor av det. Jo mer jeg tenker, jo mindre stressa blir jeg ? GOD fredagskveld, nå skal vi sove litt alle sammen her

Hehe ? En gang er ikke noe å bry seg om lell heldigvis. Ingen vaner er satt, så uansett hva det var så er det ingen grunn til panikk ?

Neppe noe å tenke så mye på etter et uhell. Han er jo bare et barn enda. Og akkurat som menneskebarn så kan de glemme seg til det er for sent og de bare må med en gang. Kan jo bare være noe slikt. 

Bare å beholde teppe ja, vask holder i massevis?

Spørs vell om du tenker offentlig eller privat da? Privat til folk jeg kjenner sier jeg akkurat hva jeg synes, om de spør, dog bruker jeg å trå litt forsiktig ifht alt jeg evt ikke kan bevise. Det som evt er inntrykk eller magefølelse eller noe jeg tror passer jeg på å si at er nettopp det og at jeg ikke vet helt sikkert. Og så lenge man holder seg til sannhet og ikke driver noen svertekampanje får man tåle at det i verste fall når oppdretter selv. Jeg hverken anbefaler eller fraråder oppdretter på bakgrunn av at jeg har hatt eller kjent et eller et fåtall individer derfra som enten er tilsynelatende bra eller dårlig. Holder meg til helhet, helse, intensjoner, kompetanse, mentalitet, hvordan de er til sine valpekjøpere og slikt. 

Offentlig så tar jeg helst alt slikt bare på pm om noen spør. Iallefall om det er fraråding. Om det likevel skulle oppstå en diskusjon, la oss si fordi noen har spurt hva synes du om oppdretter x eller ville du kjøpt hund her? Da kan jeg godt svare, også i negativ forstand, men da tenker jeg at man holder seg til fakta, feks; nei, der ville ikke jeg kjøpt fordi de har høy forekomst av HD. Også kan man passe tonen sin litt. 

Det er ikke nedsettende, det er stating av fakta. Resultater som ligger tilgjengelig for allmennheten og ikke er noen hemmelighet. Man kan dele personlige oppfatninger og strengt tatt, men her og greit å passe tonen. Trenger ikke å overdrive eller bruke stygge ord eller navnekalling, og få godt frem at dette bare er ditt inntrykk uten å ha en insinuerende undertone.

Edit. Holder samme tone på pm altså, om det var noen tvil om det. Bare synes det er unødvendig å dra frem sånt i en diskusjon om ikke navnet er nevnt allerede, før da blir det gjerne diskusjon rundt noen som ikke er der og kan svare for seg. Og det er jo ikke bare det jeg sier evt, flere kan jo hive seg på den diskusjonen og ha litt dårligere filter enn meg feks. 

7 hours ago, yoloomg said:

Kunne egentlig ikke vært mer enig her! Selv brukshunden til en bekjent, som gikk toppklasser i lydighet og hadde verdens beste innkalling fra alt, så svart når jaktinstiktet våknet. Det gikk heldigvis bra med sauen, men det er bare flaks.

Jeg tror ikke man skal sette polarhunder i bås, bare fordi de er store om muligens litt primitive og selvstendige. Den skjønne kongepuddelen Missy kan også drepe om den får sjansen.

Ikke sant. Det er jo det som er greia med instinkter ofte. De overskygger innlært adferd og lydighet, Iallefall om de er ganske tilstedeværende og primale som feks jakt. Bås eller ikke bås, jeg tror vell det er viktigere å huske på/tenke på og være klar over nettopp det du sier her. Hund er hund, mange har et kraftig jaktinnstinkt og lydighet trumfer på ingen måte alltid innstinkter. Under normale forhold så er viltet stort sett trygt, men ifht sau så bør nok de aller fleste bare la være å slippe hund noen plass i nærheten. Ikke bare der de kan gå seg på sauen, men man bør vell ta høyde for at hunden kan løpe et stykke av sted også, om den feks løper seg en runde på jakt etter noe annet, blir skremt eller hva som helst. Mange glemmer nok og at det kan være forskjell på husets katt, eller hestene på stallen etc og dyr man møter i skogen. Både lukt og adferd på dyret og settingen. Samt at det kan påvirke hunden om man er en eller om man er flere i flokk, om flokkameratene jakter eller ikke osv. Det er så mange variabler og så mye som fort kan gå galt i mange fall. Finnes helt klart mange individer som aldri ville rørt en sau eller løpt etter eller noe som helst, men jeg tror ikke det er flertallet av hundene man kan møte løs rundt om kring for å si det slik.

Og jeg tror det er det vi ser resultatet av i media ofte, at folk undervurderer hundene sine og instinktene de har. Og mange av sakene aner de jo ikke hvilke raser som har vært på ferde, de bare finner skadde hunder i utmarka.  

Just now, Sprettballen said:

Nei, jeg kan være enig i at jaging er det største problemet, og det vil nok de fleste hunder gjøre om de får sjansen. Hvor langt en hund vil gå, er det jo uansett vanskelig å si noe om, i og med at det ikke akkurat er noe man tester for å se. Kan hende du har rett.

Nå finnes det jo individuelle forskjeller også innen polarhunder, så det er jo som du egentlig sier, vanskelig å si noe om kun basert på få individer. Det finnes jo polarhunder som kan løse uten problem, men jeg vil ikke si det gjelder majoriteten. 

Dette blir jo igjen anekdotisk. Vi ser jo av flere saker der polarhunder har kommet seg løs at de går til angrep og dreper sau, selv om din valgte å ringe inn uten å gå til angrep. Og igjen, jeg sier på ingen måter at man kan garantere at man får kalt inn en rase på sau. Det er individrettet det, som det meste annet. Jeg sier bare at jeg selv har hatt så god innkalling på en av mine hunder. Begge gangene hun ble kalt inn fra jakt, hadde hun dyret i syne. Jeg har heller aldri påstått at hunder flest kan slippes løs i nærheten av sau. 

Ja, og som jeg sa så er ikke min oppfatning basert på mine to malamuter. Men hva er forskjellen da på å slippe feks en malamute og å å slippe feks en schæfer? Og hvorfor er liksom det ene bedre eller verre enn det andre?

Hvilket problem snakker vi om når du sier at majoriteten av polarhunder ikke kan gå løs uten problem? Og hvordan skiller dette seg fra en hel haug med andre raser? Jeg snakker heller ikke om noen 100% konstant, men raser har jo trekk som er mer eller mindre sannsynlig å få med på kjøpet. Noen er et veldig safe kort mtp lite jakt, andre er midt på treet eller varierer veldig, mens andre har generelt mye. Polarhundene høre hjemme i sistnevnte, men de er på ingen måte alene der. Men likevel så synker det i magen din når du måter slike på tur og du belærer folk på kurs om hva som gjelder for deres hunder... Det går som regel bra helt til det ikke går bra osv. Ja, og ikke noe av dette er eget for polarhunder. Viltet kommer seg stort sett unna uansett og ifht  sau så er det nok en lang liste med raser som hverken kan eller bør slippes i nærheten av områder hvor det finnes sau, fordi det er meget sannsynlig at det ikke ender bra om hunden forviller seg dit. Ingen av de er hverken mer eller mindre forsvarlig å slippe løs på generelt grunnlag.

2 hours ago, Sprettballen said:

Er det ikke? Så stor forskjell altså? En ting er å jage, det ligger vel rimelig latent hos de fleste raser, men jeg tenker og så litt på at de faktisk avslutter jakten. Mine løper nok mest etter fordi de er nysgjerrige og så klart at det trigger et slags jaktinstinkt, men jeg tror ikke det er et reelt jaktinstinkt. En venninne av meg sin malamute holdt på knerte en sau mens hun holdt han i helt stram, kort line inntil seg. Den fikk langa ut og bitt seg fast i en sau som var så dum at den løp forbi. Det tror jeg ikke mine hunder hadde gjort i en lignende situasjon.

Jeg har også hatt en schäfer som jaget vilt, men som snudde på femøringen om jeg blåste i fløyta. Fikk ikke testa på sau, men på rådyr og kanin. Jeg blir ikke direkte overrasket om jeg får det til med nåværende schäfer heller, når hun blir eldre og ikke har bomull i ørene  Jeg hadde aldri stolt på at jeg fikk til det samme på en polarhund. Jeg tror blandingen av å være selvstendige typer og at de har velutvikla jaktinstinkt gjør at disse raene er mer utfordrende å ha løse enn en del andre hunder.

Nei. Jeg tror det er naivt å tro at de færreste raser vil ta sau. Unntak på individ finnes alltids men polarhundenes instinkt generelt er ikke noe særlig annerledes enn  mange andre. Vilt får de stort sett ikke tak i uansett og ifht sau så er det jo ikke nødvendigvis den der rivinga som er problemet heller. Spesielt ikke på utmarksbeite eller store innmarksbeiter hvor jaging kan pågå en stund eller over store områder.

Alle mine hadde tatt sau er jeg rimelig sikker på. Kanskje ikke revet/drept, men de hadde nok både jaget og nedlagt/fanget og samtlige hadde nok ikke hatt innkalling om de har noe på syn. Og ingen av de stoler jeg på eller tror jeg at jeg noen gang kommer til å få så god innkalling på at jeg får avbrutt jakt. Det gjorde jeg på malamutene, gudene må vite hvordan, men de hadde en sterk stå kommando så jeg kunne gå å hente dem. Nå bruker jeg ikke nødvendigvis mine som fasit. Tispa alene hadde nok ikke rørt noen dyr og jaget litt forsiktig i lek om dyret hadde løpt, men hun ble jo redd bare nabokatta slutta å løpe så hun hadde det ikke helt i seg. Hannhunden var nok mer på snittet. Mange av brukshundene har nok langt mer temperament, stress og blokkering og er minst like truende til å både jage og rive om de får tak i. Erfaringsmessig er det mange som gjerne smaker på både det ene og andre om sjansen byr seg.

Jeg har mistet malamute på sau i utmark og jeg har gått med løs malle og funnet etternølere på senhøsten/vinteren lenge etter at sankinga var gjort. Det siste gikk minst bra for å si det slik. Men ingen av dem har revet eller skadet. Malamuten ringet rundt ei søye med lam og gikk rolig i ring rundt dem mens han tenkte på hvordan han skulle fikse dette, så det var bare å gå å hente han å koble igjen. Mallen forsvant inn i skauen og heldigvis får jeg si i dette tilfellet hadde hun fått tak i en etter rimelig kort tid, slik at jeg fikk tak i henne. Ikke revet eller tygd,  men hadde et godt tak. Men det er ikke mange raser jeg setter i båsen "her er det så godt som bombesikkert at man får en hund man kan kalle inn fra det meste og som ikke jager eller river sau", evt "her føler jeg meg trygg selv om hunden min evt skulle komme på avveie og snuble over sauer på beite" og gjør man ikke det så er det strengt tatt ikke noe mer forsvarlig å slippe disse enn hvilke som helst andre. Da tar man en sjans da.

Just now, Tonje said:

Ikke billig med skikkelige hansker ser jeg, men det gjelder ikke bare høøks. Har dog savnet det flere vintre nå, noen som holder meg varm og tørr, selv med litt lek med hunder og snø osv. Våte hansker er så pyton!  

Hmm, de har brukt å vært ganske rimelige. Da vil jeg foreslå en tur innom sport outlet. Er jo to stk på tillertorget så burde gå an å finne noe der til en ok pris.

50 minutes ago, Tonje said:

Jeg fikk ordna pass til Felix så da slapp han å bli med i bilen og siden hun som passer ham ikke hadde noe i mot å ha han ei stund tok jeg med de to andre på sykkeltur da jeg kom hjem. Skikkelig drittvær og jeg fant ut at jeg trenger hansker som tåler litt fukt og samtidig holder fingrene noenlunde varme. Noen tips?

Sjekk høøks feks. Ridehansker med litt for i skinn eller noe slikt kanskje ?

1 hour ago, Sprettballen said:

Jeg har truffet både malamuter, SHer og diverse polarhundblandinger som folk går med løse på tur i skogen, og jeg kjenner det synker i magen min. Det går som regel bra helt til det ikke går bra mer, og det er kjempetrist for de dyrene som da må lide av det. Jeg skulle ønske at disse eierne fikk bedre informasjon om hva de har tatt med seg hjem fra oppdretterne de har kjøpt hunder fra. Selv er jeg meget påpasselig med å informere om dette når vi får slike hunder på kurs.

Når det er sagt, så ser jeg ikke helt hvordan et forbud skal løse noe særlig. Alle våre fire hunder ville ha jaget sau om de fikk sjansen. Jeg er mitt ansvar bevisst, og slipper de aldri løs i nærheten av sau. Jeg har selv gått tur der disse sauene ble drept, og jordene ligger rett ved en populær turvei med helårs båndtvang. Rundt denne turstien er det store byggefelt, så det skal ikke så mye til at det kommer seg en hund løs som sniker seg ut døra hjemme eller sliter seg fra et bånd før dette kan skje. Så det er ikke usannsynlig at det er en hund som har kommet seg løs for egen maskin. Er den derimot sluppet løs med vilje er det bare utrolig tåpelig! 

Mja, som tidligere polarhund eier så må jeg vell si at det er ikke så stor forskjell altså. De fleste kanskje, eller iallefall veldig mange hunder jeg vet om stopper ikke om de får synet på noe. Da spiller det liten rolle om det er en malamute, husky, schæfer, hollender, vorsteh eller hva det er.. Det eneste jeg vil si vær annerledes med malamutene mine er at de nok var mer selvstendige så om de først skulle havne på avveie etter et dyr så er det ikke sikkert de hadde kommet tilbake til meg like fort. Men ikke fordi de var på jakt og nekta å gi seg, ei heller for at de har fått tak i noe, for det hadde de vell ikke noe bedre forutsetninger før de enn mange andre. Men rett og slett fordi de ikke hadde det så travelt med å finne meg igjen. De stakk ikke av og de gikk ikke på spor, på mange måter har de vell egentlig vært greiere enn mallen og 2 av 4 hollendere. Dog gikk de ytterst sjeldent løs annet enn i hagen, og med visse forutsetninger om de skulle kobles fri litt. 

2 hours ago, Kaisen said:

Jeg skjønner veldig godt hvor bonden kommer fra altså. Han mistet så mange av dyrene sine, og det er jo saker som dette hele tiden. Klart man blir drittlei. Men når man uttaler seg om å forby store og aggresive hunder så blir jeg litt sånn...really???‍♀️ Det vitner om lite kunnskap og man drar alle under samme kam. «Alle store hunder er aggressive» liksom. Det er jo ikke ukjent at siberian husky er en hund med mange innstinkter og er hund man ikke kan ha løs. Jeg har forøvrig ikke funnet noe informasjon om det var eier som slapp hunden løs, eller om den hadde kommet seg løs/stukket av etc.

Ja, men når folk ikke er sitt ansvar bevist så er det jo sånn det blir. Da kommer det kjipe regler som fort blir gjeldende for alle. Det er jo lettere å begrense slike saker om man forbyr alle raser som har stor sannsynlighet for å jage om de får sjansen. Noen bryter kanskje loven å har slike hunder likevel og noen tilfeller vil man sikkert ha fra andre raser som ikke ble tatt med under samme kammen, men antallet uhell ville garantert sunket betraktelig. Og ikke minst er det lettere å håndtere om hele rasen er forbudt. Det man en husky da feks så kan man gjøre noe med det og være proaktiv. I motsatt fall må man jo vente til uhellet er ute før man kan komme med straff. Jeg er ikke for noe slikt selv altså, og jeg tror ikke det er noe som kommer til å skje med det første, men folk burde tenke litt mer på hva de gjør og potensielle konsekvenser. Også de litt mer omfattende og ikke bare på seg selv og sitt på kort sikt. Det er vell mer sannsynlig at vi får kraftigere straff og lite rom for unntak i første omgang vil jeg tro for å prøve å være avskrekkende. Men det er vell helst ikke ønskelig det heller, og kjipt for de som er skikkelig uheldig en gang.

Just now, Kaisen said:

https://www.nrk.no/rogaland/onskjer-forbod-mot-store-og-aggressive-hunderasar-1.14262857?fbclid=IwAR3w1heV-ZWHk5jXtpo7MkcQ2ee85mUwfJ3cnWPjm9dhP66FDnzr0CyeTBM

Synd for bonden at han mistet så mange sauer, og ikke minst stakkars sauer. Og ikke minst frustrerende at noen mennesker bare ikke klarer å ha hunden sin i bånd! 

Men forbud mot «store og aggressive» hunderaser?? alle hunder kan bli aggressive. Enten det er en dachs eller en sibirisk husky. Men det er vel ikke det som er grunnen til at hunden gikk etter sauene...

hva tenker dere?

Bonden legger nok ikke det samme i "aggressiv hund" som kanskje vi her inne gjør, mentp sammenhengen det blir sagt i så skjønner jeg hva han mener. Og jeg skjønner hvor han kommer fra, spesielt siden det er så mange uhell og "uhell" hvert eneste år fra sesongen starter til den slutter. Det er vell ikke noen umiddelbar fare for hundeforbud, men tror man skal passe på litt for husdyr kommer nok til å gå foran kjæledyr om de blir lei nok og bestemmer seg for at vanlige lovbestemmelser ikke greier å få bukt med problemet.

Har gitt en del tidligere uten noe problem iallefall ?