Malamuten

Men det er jo stort sett ikke trykket som er farlig, det er rykket som nakken blir utsatt for og det blir ikke noe mindre i sele.

Nei, en valp kan ikke være hjemme alene med en gang. Ihvertfall ikke når du ikke har andre hunder den kan gå med. Men det finnes jo alternativer som regel, kanskje oppdretter kan ha den litt ekstra? Kanskje noen du kjenner kan passe den på dagtid? Kanskje du har råd til å evt leie noen til privat hundepass en liten stund? Har du kanskje bil og mulighet til å ha med valpen i bilen(og lufte den jevnlig da selvsagt)? Isåfall trenger du jo kanskje bare en uke eller noe med tilpassning først for å bli kjent, la den slå seg til ro og bli litt vant til å være i bilen. Det er jo ikke mange mnd det er snakk om her. Maks 2?

Hva skal du bruke da? Sele er ikke noe bedre mtp nakkeskader, altså de permanente og problematiske, det er rykk som er skummelt og det får de av å rykke i sele også, på samme måte som vi kan få whiplash av å kræsje med bilen, selv om vi ikke har noe rundt halsen når det skjer. Eneste forskjellen på halsbånd og sele (ihvertfall en riktig sele) er hvor evt bløtvevsskader oppstår, men de er som regel ikke farlige så det spiller ikke så stor rolle. Og veldig mange seler (typ kortseler, seler som ikke er passe i str osv) legger jo like mye belastning på halsen (strupen) som et halsbånd gjør.

@Siljus kanskje også vil være med (trønder sy- og strikkeklubb) Kommer ikke på flere i farten, men det er jo flere trøndere her inne.

Det er som sagt generelt ikke så lett å se sånt nøyaktig ut fra bilder, og spesielt ikke med den fargen han har eller fra den vinkelen. Bedre med et bilde rett ovenfra. Men utifra det jeg ser så ser han slank ut, men ikke for tynn. Men, om han har tyntes en del i det siste så må man jo passe på at den utviklingen ikke fortsetter til han blir for tynn. Det kan jo være mange årsaker til at han har blitt tynnere, først ville jeg prøvd å gi øke matmengden litt om hunden fortsatt blir tynnere og ikke stabiliserer vekten så ville jeg evt begynt å se på hvorfor. Om det kan være orm eller noe annet galt.

Jeg har bøker og sett videoer, men strikkeklubb er nok mye bedre

Si det, jeg får jo til noe, men det blir ikke bra nok også skjønner jeg ikke helt hva jeg holder på med også blir jeg litt utålmodig også gir jeg opp. Men jeg antar jo at om jeg hadde orket å prøvd litt lengre så hadde nok det hjulpet mye på hvor bra det blir og det jeg ikke skjønner med forskjellige strikkemetoder, pinner osv også sikkert går inn litt etter litt. Dessverre er jeg ikke så veldig tålmodig Ikke kjenner jeg noen som kan vise meg heller, tror jeg ikke, så da må jeg liksom prøve å lære meg selv.

Uff så mye trist det er for tiden Klem til alle som har vanskelige og triste avgjørelser foran seg.

Jeg er gjerne med Har prøvd flere ganger å lære meg å strikke, men det går ikke så veldig bra Så jeg har vurdert å kjøpe meg symaskin å se om jeg får til noe der istedet Men jeg skulle jo fortsatt gjerne lært meg å strikke da.

Du er nok ikke alene Han er jo malamute så han er kanskje glad i mat? Det er jo stort sett veldig enkelt og bruke. Gjør som du bruker med å få han inn for å gå pent også bruker du pølse eller annen snacks til å holde han der og samtidig lære inn en alternativ adferd som han synes lønner seg. Er det for vanskelig å gå i starten så kan man trekke litt ut i kanten og be hunden sitte der, mens man lokker med godbiten og belønner etterpå. Kanskje må du putte den oppi nesa på han og la han forsøke å ta den så han er litt opptatt når de andre passerer (i starten) eller kanskje holder det å bare holde den sånn at han ser den/vet den er der. All trening i vanskelige situasjoner vil være til hjelp både på tur og utstilling o.l. senere. Enten det er å være med på fellestrening i hundeklubben (har dere kanskje en hundeklubb i nærheten?) og trene på kontakt, ro og riktig oppførsel, å gå en tur i byen, gå en tur på en populær tursti, være på utstilling bare for treningen sin del etc. Det som hjelper er altså å møte problemet der det dukker opp også jobbe med hunden der og da, og alle settinger og miljøer som trigger adferden vil hjelpe på de andre settingene også, så man må ikke være på utstilling for å få en hund som oppfører seg der osv. Det går seg nok til, trening hjelper jo og med alder kommer jo som regel litt mer selvbeherskelse også Med en stor og sterk hund så kan det være kjekt og begynne tilvenning til grime først som sist, da har du, om du skulle trenge, et genialt hjelpemiddel senere. Kontroll er en stor fordel uansett hva man skal trene på. Å trene mye kontakt hele tiden i alle typer miljøer, både lette og vanskelige er også noe man stort sett alltid har noe igjen for før eller siden. Edit: Noe som kan være til hjelp er å lære inn et ord eller en lyd som hunden har stor forventning til. Feks bruker jeg et kjapt "bra" i trening. Jeg bruker det på samme måte som en klikker, så ordet betyr belønning. Det kan hjelpe meg i en del situasjoner der hunden er litt låst på noe og viss jeg feks prøver å dra inn hunden kanskje trigger utagering eller en dårlig passering, kan jeg istede si "bra" som mest sannsynlig får hunden til å skifte fokus til meg også belønner jeg det og hele situasjonen er avverget

Gratulerer @*Marianne* med en nydelig liten gutt

foretrekker halvstrup, vanlig eller martingale spiller ingen rolle. Liker ikke om den "strup"biten blir for lang, da går de bare å slår bena i den på tur. Bruker vell stort sett bare halvstrup eller nylonstrup bånd(bruker ikke strupen, bare synes de er små, nette og enkle å ha av å på). Bredde er ikke så nøye, jeg synes de som er 4-5 cm brede er skikkelig kule, men har ikke tatt meg råd til å kjøpe så da blir det vell ganske standard rundt 2.5 cm eller noe slikt. Er ikke noen jeg ikke liker nødvendigvis, men jeg kjøper ikke noe annet enn halvstrup e.l. som er bare å smette av og på uten å måtte åpne eller noe. Foret eller justerbart, tja, justerbart er jo greit til valper i vekst, ellers spiller det ingen rolle. Foret eller ikke spiller ingen rolle, kommer an på båndet om jeg liker det eller ikke. Har hatt mutter og har nå malle og hollender.

Den er nok ikke på topp, men det finnes absolutt en del som er greie brukshunder. Det er vell langt imellom de som kan sammenlignes med malle og schæfer, men uansett finnes det mange som er mer enn brukbare Vet ikke hvordan det er her, men i sverige er det ihvertfall flere bruksoppdrettere og sikkert mange nedover på kontinentet. Feks denne . På facebook så kan du jo bla følge knpv dobermann om du er interessert, det er hunder som er godkjent i det nederlandske politiet. Det er ikke så mange der, men et par Om det er bedre eller dårligere enn det var før aner jeg ikke.

Ånei Klem til dere, for en forferdelig situasjon Vi skal ihvertfall krysse alt vi har for at det går å fikse.

Så fine de er, elsker fargen og tegningene til Tanuki

Jeg må bare legge til, i tilfelle jeg missforsto litt av startinnlegget, for jeg føler at både malamute, malle og hollender er krevende raser på hver sin måte, men det er ikke så mye på aktivitet jeg føler at de er krevende. Det som er/kan være krevende er mer å holde kontroll på dem. Malle/hollender har jo mye vokt feks som man må passe på, Dårlig gemytt hos mange som gjør at man får mer å passe på, mye jaktinnstinkter ofte osv. Og litt det samme med mutten, de har jo ikke vokt eller skarphet, men de også har jo mye jakt, de er selvstendige, de liker ikke alltid andre hunder av samme kjønn (og de er svære og kan gjøre stor skade om det blir klammeri), men ellers er de enkle og greie.

Det viktigste er kanskje hvorfor han stresser? Er det bare fordi han synes at disse hundene er verdens kuleste og han bare vil leke og herje hele tiden og ikke greier å roe seg så er det jo ikke noe vits i å kastrere, om det er hormonrelatert (altså da testosteron, ikke andre hormoner) så kan det jo hende det hjelper, men som sagt så er det jo en del andre potensielle effekter av å kastrere også. Noen blir "deppa" resten av livet, noen blir usikre/aggressive osv, selv om selvsagt veldig mange bare fortsetter å være akkurat som de er også. Men det er jo en sjanse man tar og det bør jo vurderes nøye om det er verdt det. Føler du at dere har prøvd skikkelig med oppdragelse? Ro trening? Dere sammen? Mye kan jo gjøres der også som regel, men ikke bare å sette dem ut sammen i løpestreng. Du må gå inn å be han roe seg, kreve at han legger seg og blir der. Også trenger det selvsagt litt tid før det virker, for at han ligger der betyr jo ikke nødvendigvis at han slapper av. Men de gir seg jo som regel litt etter hvert når de skjønner at de bare må ligge der og at det går an. Gå mye båndturer sammen hvor de ikke får leke og herje osv.

Nja, hannen jeg hadde var det ganske mye futt i, tispa var egentlig ganske rolig fra dag en (men uansett en bra arbeidshund), men selv hollenderunghunden (fra noen av de heftigste hollenderlinjene som er) som er helt vill i flettene tåler rolige dager uten å plage naboer eller oss så jeg tror nok det er andre ting enn arbeidslyst som er årsak der. Dårligere avknapp, lettere for stress, annet hundehold(mine mutter bodde jo inne) eller hva vet jeg. At det er forskjell på linjer er jeg altså ikke i tvil om, men jeg tviler på at det er mer futt i en malamute, selv fra de heftigste linjene enn mange bruks maller/hollendere.

Anbefalt mengde er ofte en god del mer en de fleste hunder trenger og det er jo uansett veldig individuelt hvor mye de faktisk trenger Om hunden er i fint hold så får den jo i seg nok mat. Men skulle han bli tynn så finnes det jo triks, feks bytte ut maten med høyenergi for (mer kalorier på samme mengde), kanskje forsøke å bytte ut dentastixen med noe med næringsverdi og antagelig så kommer han til å ville ha litt mer etterhvert som han spiser(magesekken strekker seg og han vil bli mer sulten). Tørrfor er forøvrig ikke noe bedre for tennene enn annet for.

Tja, jeg merker egentlig ikke noe negativt av det. Først hadde jeg jo malamuter, de ble alt for late for min smak. Dvs, de var jo gjerne med på tur og jobbet gjerne, men de har liksom litt sparebluss samtidig og for meg som bedre liker sprint og fart enn langdistanse rolig tung jobbing så ble det helt feil. Inne var de jo omtrent like krevende som en stein, de lå strødd uansett og reagerte ikke om folk reiste seg og skulle gjøre noe og maste vell aldri, samme hvor mange rolige dager det ble. Nå er det ikke så utbredt med rolige dager her sånn sett, men det hendte jo. Veldig behagelige sånn sett da. Men en rase jeg ihvertfall synes er veldig opphypet mtp hvor kravstore de er ifht aktivitet. Nå har vi en malle og to hollendere i hus, fra brukslinjer, de er jo en helt annen type hund da, uansett energinivå så sover de mye lettere, spretter opp med en gang det kanskje skjer noe, fotfølger deg over alt i huset (om de får lov) osv, men her også er det lite mas, de tåler rolige dager fint, og de tåler middels rolige dager over tid fint, de tåler lite hjernetrim over tid fint om det bare blir tur en stund, og har generelt en veldig fin avknapp. Det sagt så vet jeg at en del av disse rasene har veldig mye stress og dårlig avknapp og de er kanskje ikke alltid like kjekke å ha i hus, men det har jo egentlig ikke noe med motor eller arbeidskapasitet å gjøre. Pluss med aktiv hund, de er enkle å aktivisere, de er med på alt, liker alt, de gir alt hele tiden og jeg liker intensiteten og motivasjonen de har. Minus jeg har ingen egentlig, som sagt er de veldig tilpassningsdyktige og tåler rolige dager også om man har behov for det. Mallen her er jo litt utypisk og lat og hun krever nok minst sånn egentlig, men hun er den vanskeligste å aktivisere nettopp fordi hun ikke gidder hva som helst. Jeg hadde tatt 3 av vims (hollender) eller annen aktiv hund fremfor en av varga (mallen) any day.

Så lenge du er i behandling (det inkluderer ventelister osv) så har du krav på penger

Du kan jo prøve, protein har litt mer kalorier da, men det kan jo hende at sammensetning har litt å si også. Eller så kan du jo prøve lam? Det er jo sessongvare, men den har litt mindre kalorier enn protein. Om feks den med lam funker så kan man jo vurdere å kjøpe for hele året når det er i sessong?

Det er nok generelt ikke helt min sjanger, så jeg har ikke sett spesielt mange, men en jeg kommer på er Requiem for a dream. http://www.imdb.com/title/tt0180093/ Lenge siden jeg så den, men den har festet seg. En sterk film jeg liker godt uansett sjanger. Edit: Og American history X. Det er vell drama det også. http://www.imdb.com/title/tt0120586/?ref_=nv_sr_1

Av vom og hundemat så er det den varianten med kylling (før het det nr 33, nå heter det vell active fullfor) er den varianten med mest kalorier så sånn sett er kanskje den best for hunder som blir tynne. 20 kg's blokker er ikke så ille på pris (det er vell ihvertfall ikke noe dyrere enn tørrfor, kanskje billigere?) men det kan være litt herk å få delt opp i håndterbare biter. 5 kg pølser er litt jobb det og, men en grei mellomting mellom kg pølser og 20 kg, både på pris og håndterbarhet. Bruker å tine i kjøleskapet i 8-10 timer kanskje, typisk over natten feks, da er de fortsatt ganske frosset så det er lite søl og slikt, men ikke bunnfrosset som de er når man tar de ut av fryseren, så det går ganske greit å dele dem i porsjonsbiter og fryse ned igjen de bitene som ikke skal brukes til neste måltid. Samme gjør jeg ang servering, jeg tar opp en ny bit når det er tomt og da får det jo mellom 8-12 timer i kjøleskapet før neste måltid, da lukter det ca ingenting, ikke noe søl med blodvann e.l. og hundene får litt å tygge på når det er litt sånn halvfrosset

Det kan godt hende, men jeg har ikke opplevd noe eller hørt om noen andre som føler det sånn på de 3 årene jeg har vært aktiv både sommer og vinter. Det var ikke nødvendigvis åpne armer når jeg kom på trening i starten, men det har ikke noe med meg eller hunden min å gjøre. Og det har vært konflikter, men ihvertfall de jeg har fått med meg har vært personlige og ikke noe ang trådens tema. Men det betyr selvsagt ikke at det ikke forekommer. ?