Colibri

Kanskje noen her har litt erfaringer med Norske Redningshunder? Jeg er litt nysgjerrig på dette. Hvor mye tid legger dere på treningen? Hvordan passer det inn i "et vanlig liv"? Kan man lykkes med f.eks. en staff, eller er det mer sannsynlig å få en godkjent hund om man har en retriever? Hva slags folk egner seg egentlig i NRH? Jeg skjønner jo at man bør være litt robust psykisk, men det er kanskje ikke så lett å vite hvor mye man tåler før man står i noen situasjoner. Hvor sprek bør man være fysisk?

Hei! Det er sikkert vanskelig å gi et generelt svar, men hvor lange treningsøkter legger dere opp til med hundene deres? Hva trener dere? Deler dere opp øktene i mange små økter, eller hvordan organiserer dere trening? Tenker jo da på typisk lydighetstrening, men også gjerne annen mental trening/aktivisering.

Hei. Jeg og samboer har startet å kikke på aktuelle hunder i vårt søk etter et nytt familiemedlem. Jeg har hatt min "gamle" hund i mange år, han var jeg godt kjent med. I møtet med nye, ukjente hunder, dukker det opp et par spørsmål. Første hunden vi hilste på var ikke fylt året enda. Han var forsiktig i starten og litt skvetten, men tok kontakt da han hadde fått hilse på i sitt tempo (og etter noen godbiter). Hvor mye ville dere lagt vekt på at en unghund er litt "sky", reiser bust og er usikker i møtet med nye folk? Eieren kjente ikke dette helt igjen, men tenkte at det kunne ha med alderen å gjøre. Hunden skvatt av at noen sparket borti noe, bjeffet litt, men tok kontakt etterpå. Vi gikk en liten tur hvor hunden tok kontakt med oss senere og virket ganske selvsikker og fornøyd. Hva bør man se etter når man møter en potensiell omplasseringshund? Noen tips til hva man bør spørre om/undersøke?

Takk for svar! Samboer har fått det for seg at huskyer er spinnville hele tida, så det er et nei derfra. Kan ikke overbevise ham om noe annet heller. Så da får jeg lete videre, er jo slik at savnet etter hund er størst hos meg. Det er jo ikke til å stikke under en stol. ? Skal kikke litt på fuglehunder som du sier, Simira.

Jeg har begynt å "snuse" litt på å skaffe en ny hund. Jeg og samboer er ikke helt enig, men tar gjerne imot andres synspunkter. ? Jeg er den som går tur og aktiviserer, samboer er den som gir godbiter og ligger på sofaen med hunden. Jeg ser etter en turkamerat, først og fremst. Aktivitet i hverdagen: - Hovedtur på minst én time (ofte halvannen til to), gjerne med magebelte og trekksele, i tillegg til lufting og annen aktivitet (litt søk osv). -Har også ønske om å kunne sykle og gå på ski med en eventuelt ny hund. - Joggeturer - er ingen maratonløper, men jogger gjerne rundt tre ganger i uka. - Lengre turer i helgene, gjerne med kløv. Jeg har vurdert å se etter en omplasseringshund, og har blant annet kommet over en alaska husky som virket lovende. Samboer tenker at dette blir for mye hund. Han ønsker seg staff. Jeg har også tenkt på labrador retriever dersom vi skal ha valp. Det er ikke så viktig om hunden kan gå løs, men ønsker gjerne en hund som kan funke greit med andre hunder. Det er først og fremst derfor jeg er litt skeptisk til staff. Noen som har tanker om raser som kan passe oss? ?

Håper det vil hjelpe din hund, Irene! Jeg tenker også at det er leit at det ikke er mer fokus og informasjon rundt dette. Jeg hadde faktisk ikke hørt om demens hos hund en gang før dyrlegen begynte å nevne det til meg når jeg pratet om symptomene han begynte å vise. Jeg måtte dessverre la min bestevenn slippe i samråd med veterinær. Han var rett og slett ikke "til stede" store deler av dagen. Jeg tok den ufattelig tunge avgjørelsen om at det var på tide. Hero var en så stolt, sterk og glad hund hele livet, så det å se ham bli mer og mer et tomt skall var ikke verdig.

Hei. Min blandingshund Hero er blitt 13 år. Han har levd i flere år med artrose i en av hoftene, men vært sprek og i form frem til i sommer. Han har gradvis blitt mer "surrete". Han har begynt å vandre mer rundt i huset, være avhengig av meg som eier (rolig når han er hjemme alene), bli forvirret på kjente steder og virker mer flakkete med blikket når vi går tur. Han hører dårlig, kan fort bli forvirret og se etter meg selv om jeg er like i nærheten om han er blitt distrahert av noe. Han går på smertestillende og rent fysisk er det helt ok. Han går kortere turer enn i ungdommen, men trives fortsatt med det. Appetitten har blitt dårligere, han er ikke så ivrig på egen mat. Derfor blander jeg ofte inn våtfor eller lignende, da spiser han opp en del.. Dyrlegen sa ved siste besøk at han ikke virker helt "hjemme" i øynene. Jeg har også lagt merke til dette. Hun mener at han er dement, jeg tenker jo også at det er rimelig å anta. Spørsmålet er - når skal man sette stopp? Når vet man at tiden har kommet for å ta farvel? Jeg er redd for å ta avgjørelsen for tidlig, men også redd for at han skal miste seg selv helt og at jeg tar avgjørelsen for sent. Håper kanskje noen har noen tanker og erfaringer de ønsker å dele.

Takk for tips! Jeg skal svinge innom Coop Obs og se om de har en H-sele som kan passe. ?

Jeg har kjøpt et Canelana Ambassadør ulldekken til hunden min, men sliter litt med å finne noen god løsning til sele over dette dekkenet. Det er jo ganske tykt. Hva gjør folk? Til nå har vi gått med halsbånd når han bruker dette dekkenet, men liker best å bruke sele. Har en Ruffwear Webmaster sele vi bruker til vanlig. Noen tips?

Takk. Det samsvarer veldig med mine egne tanker, det jeg har tenkt hele tiden. Måtte bare høre det fra flere. Da slår jeg valpetanker fra meg.

Hva er deres tanker om å skaffe valp når hund nr. 1 er gammel? Jeg har en senior i hus, han er 12,5 år nå. En eldre herremann med artrose og noe nedsatt syn/hørsel, noe man merker på tur. Han henger med på like lange turer som før, er sprek og glad. Samtidig er han jo begynt å bli gammel. Som hundeeier er jeg nok redd for at det skal bli veldig tomt den dagen den gamle er borte, samtidig som jeg kunne tenke meg en hund å trene mer med (typ LP, agility osv.). Hvordan har folk gjort det med gammel hund og valp? La den gamle leve en rolig pensjonisttilværelse som eneste hund i huset, eller ta inn en ny valp? Jeg har alltid tenkt at jeg skal la den eldre være eneste hund i huset, også litt fordi han har vært en håndfull til tider (ikke så glad i andre hunder blant annet). Samtidig er arbeidshverdagen min slik at det nok vil lønne seg å skaffe valp i sommerferien (har lang ferie). Så da begynner man jo å tenke litt - kanskje finnes drømmevalpen der i sommer? Kanskje må man vente et år til? Noen tanker og erfaringer dere vil dele?

Så flotte hunder! Nydelige begge to.

Bedøvelsen går vel ut på at dyret er bevisstløst. Altså "bedøvet" med f.eks. bolt. Da er jo dyret "borte" med en gang. Dermed tømmes det for blod. Dette er standard prosedyre ved slakt av dyr.. Ved halal-slakt er det vel ønskelig at dyret er ved full bevissthet når strupen kuttes.. Og det er ikke greit spør du meg. Og det er heller ikke lov i Norge, dette står i dyrevernsloven så vidt jeg har fått med meg..

Så nydelige. Drømmen er en siberian husky tispe om noen år, og disse bildene gjør jo ikke at man blir noe mindre valpesjuk for å si det sånn!

Hei. Jeg har vært medlem på hundesonen ganske lenge nå, men har ikke vært så aktiv på det skriftlige. Jeg er mer en "snikleser". Hero er, i mine øyne, verdens flotteste. Han er en aktiv og glad boxer/rottweiler (m.m..) blanding. Han blir seks år i september, og har vært hos meg i fem av disse. Han hadde hatt mange hjem på få måneder i starten av livet sitt før han kom til meg da han var ni måneder. Veien frem til o dag har vært full av motbakker. Vi har hatt mye å jobbe med, og jeg som aldri hadde eid egen hund fikk noen reale utfordringer. I dag er han en voksen kar, like barnslig i lek og aktivitet, men mye enklere å leve med enn før. Vi er glade i å gå tur, og Hero er en sånn som er med der det skjer, og trives godt med det. Forhåpentligvis skal vi komme oss ut på teltturer fremover, den første overnattingen alene, kun oss to, blir neste helg. Hero er en knall god turkamerat, og trives godt på tur. :-)

For en nydelig hund Og utrolig fine turbilder!

Jeg har lest mye her på forumet i noe som må være to år snart.. Jeg skriver ikke stort, da jeg ikke er så veldig erfaren med hund, ikke er så trygg på ting at jeg føler at jeg kan tilføye så mye på ulike tråder. Da blir det mest "jeg har erfart at..". Men jeg lærer masse av å lese trådene her inne og får mange gode tips jeg tar i bruk i mitt hundehold. Jeg trykker på "nye innlegg" og leser alt nytt..

Et pessoabitt er i mine øyne ikke spesielt brukenes til noen ting, fordi det er et bitt med vektstang-effekt, men som mangler hakekjedet. Hva er logikken? Et pelhambitt har samme funksjonen, men her stoppes det av hakekjedet. Et pessoabitt vil jo skape et stort press over nakken til hesten, samtidig som det hever seg i munnen på hesten. Uten hakekjedet er det jo fryktelig ustabilt .Med f.eks. et pelham vil man ikke kunne "dra og dra", effekten stoppes av hakekjedet Også med pelham vil hesten få trykk over nakken, men også under haken.Det ligger stabilt, og trykket over nakken kan ikke økes mer enn hakekjedet tillater. Signalene fra tøylene blir mer presise. Meget dårlig på å forklare, og litt OT, men interessant tema

Alt av hjelpemidler og utstyr er jo potensielt skadelig og ubehagelig for hesten. Jeg mener at man skal strebe etter å bruke så få og milde hjelpemidler som mulig. Men det betyr ikke at alle skal ri rundt på bittløst og legge pisk og sporer i søppelkassa. Jeg kan ta min hest som et eksempel, en sta og egenrådig kaldblodsvalakk på snart femten år. Han gir klare beskjeder på ting, dersom jeg har nesereimen et hakk for stramt under dressurtrening, protesterer han. Og når jeg har ridd han med hack eller sidpull har han også protestert.. Dette må vel bety at det trykket han føler på neseryggen og rundt hodet, er mer ubehagelig for ham enn når jeg rir på trinsebitt. All ridning går vel ut på å gi små signaler som hesten lystrer med en gang. Det er ihvertfall mitt mål. Det aller værste jeg ser er disse unge, fremadstormende sprangrytterne som rir ponniene sine på pessoa bitt, med pisk og sporer. Hvor blir det av grunnridningen? Dersom man må ta i bruk så sterke hjelpemidler for å kunne ri hesten sin gjennom en sprangbane, er det ikke på tide å ta et steg tilbake i treningen og ri på bakken?

Hos meg bor det en hund og et marsvin. Også har jeg en kaldblodshest

Hva kjøper man til kjæresten som har alt? Tenkte å legge sånn litt i underkant av tusen kroner i gaven.. Er seint ute, og sliter en del.. Hjelp?

Jeg har fagbrev i hestefag, og akkurat nå går jeg påbyggningsår på videregående, for å ta generell studiekompetanse..

Så bra! Ser jo for meg at den hover en del opp mens man tatoverer.. Men da regner jeg med at det ikke blir noe problem Takk

Utrolig mye stillig Kunne tenkt meg et portrett av hunden min. På leggen kanskje? Noen som vet hva prisen blir, sånn ca.? Har litt "problem-hud", den hovner opp hvis jeg skraper meg på noe, eller klør meg.. Spesielt på ryggen.. Noen andre med sånne problemer? Tror nok drømmen om stor tatovering på ryggen går i vasken på grunn av det kanskje.

Har fått et par jeg også.. På fest med noen jeg ikke hadde hadde vært på fest med på et par år: "Du har egentlig blitt ganske pen du!" Den kom flere ganger i løpet av kvelden.. Jo takk, og før var jeg..? Sjefen da jeg kom på jobb med sminke (jobbet i stall, så sminka meg ikke daglig akkurat.): "Jøss, så pen du var i dag da, hvem har du pynta deg for?" Øhh.. Tusen takk for det..