SoppenCamilla

Øl: En iskald Salitos! Kjøp det på matbutikken, det er i glassflasker, selges en og en. Det er dritgodt! De ser sånn ut: Men ta det med ro, de selger bare èn type på butikken, så du må ikke velge.

Edit: Unnskyld. Skal ikke ødelegge.

Haha, SØTINGENE! Fine bilder!

Takk! Litt lei meg for at jeg ikke får dratt dit ELLER til Kristiansand. Syns det er litt spennende å se hvem som får hva (og hvordan enkelte av eierene reagerer. )

Noen som vet bulldog?

http://hundesonen.no/forum/topic/61598-faar-vi-hundesonen-via-tapatalk-snart/page__view__findpost__p__1226062

Såååå fluffy, og "verre" skal det vel bli! Søting! Gleder meg til å se han der vokse opp!

Åja, okei. Det er jo enda nærmere, fint! Men hm, hvordan er det med lys der, da? Tror jeg ser an været, jeg. Hvis det er fint vær, så stikker jeg bort!

Men hvor er det? Messehallen? Ka? Jeg gidder ikke dra i en mørk hall for å ta bilder.

Noen som skal? Hvor er det? Vurderer å dra for å glo, bare fordi jeg kjeder meg.

Herlige bilder! Nydelige hunder! Ser nesten ikke så ille ut med snø der, engang.

Utrolig fin!

Komme til Sandefjord!

Hahaha, de er helt fantastisk kule! Så, jeg mistenker at jeg må få til en tur til neste uke!

I dag kidnappet jeg to bulldoger og tok de med på tur med Peggy.

Det er det ikke.

Jeg skjønner det, og jeg vet at "alle" advarer mot telefonselgerjobber. Jeg er ikke engang redd for at folk skal mislike meg, det må jo folk få lov til å gjøre så mye de vil. Men, jeg hadde håpa på flere svar/tips, og ikke så mye "finn deg en bedre jobb". Jeg ville gjort det om jeg hadde muligheten, men akkurat her og nå, så har jeg ikke det, så jeg må gjøre det beste ut av akkurat dette. Når det er sagt, så har jeg kun søkt på jobben, ikke noe annet, så jeg vet jo ikke engang om jeg får den. Den er bare den av de jobbene jeg har søkt på som det virker mest sannsynlig at jeg kanskje kan få.

Gaaaaah, jeg gidder ikke å brette ut livet mitt på hundesonen, og jeg vet jeg ikke kan velge hvilke svar jeg kan få i en tråd jeg starter, men jeg kan bare ikke bruke lang tid på å finne den rette jobben. Men ja, takk for svar..

Jammen.. Det er jo bedriftselger. Skal jo selge til bedrifter. Det er ikke litt hyggeligere enn privatselger, engang? Jeg mener.. Jeg er desperat..

Hei, sonen. Så, jeg er på utkikk etter jobb, og det er det faktisk ikke så mange av for tiden. En jobb jeg fant er en telefonselger, men ikke "bare" en telefonselger, nemlig en bedriftselger slæsj møtebooker. Så, jeg lurer på. Det er jo fortsatt telefonsalg, men blir det annerledes å være telefonselger rettet mot bedrifter? Evt hvordan? Hva er negativt ved en slik jobb, og hva er positivt? Hvordan blir man en god selger? Ja, altså, dette er bare en av flere jobber jeg har søkt på, men det er denne jeg lurer på akkurat nå. Generelle tips for hva man kan ta med seg inn i en slik jobb, eventuelt? Thankyousomuch.

Mens Sonenbussen snirpet og trillet seg gjennom Russlands "fabelaktig imponerande" (sitat den ekte OlavEmil), skjedde det ting også i moderlandet, Norge. Toril, Argyros og Kaja-T&A satt nemlig klemt sammen inne i en minibuss slæsj flyttebil, med alle tingene til Argyros. Totalt uvitende om Sonen-Budapest-tur, var de på vei hjem til Raksha og den gale naboen hennes. Toril og Argyros skravlet i munnen på hverandre for å fortelle Kaja-T&A hvor fantastisk snill hun var som fikk tak i en minibuss og som gadd å kjøre hele den veien fra det blide sørland, og til dyrehagen på Rena. "..jeg mener det, jeg er evig takknemlSTOPP!" skrek Argyros. Kaja-T&A trampet bremsen nesten gjennom gulvet, og da minibussen stod stille, var det lange, mørke bremsespor i veien bak dem, og lukten av svidd gummi fylte nesene deres. "Hva er det som skjer?!" utbrøt Toril. "Vi holdt på å kjøre på... en liten... Men er ikke det..?" stotret Argyros. "Men snakk da, kvinne!" hveste Kaja-T&A. "Det er... Zima? Og... Aya?!" fikk Argyros frem. Og jaggu, langs kanten av veien, med ryggsekk på ryggen, Norgesflagg i hånden, og bunad, der stod Aya og haiket! Hun gjenkjente de tre sonisene, og hvinte av glede. Hun løp frem til minibussen og klemte inn sine egne eiendeler, før hun skviste seg selv og Zima inn med de tre andre jentene. "HEI!" ropte hun, av pur glede. "Så heldig jeg var som traff dere! Jeg trodde jeg måtte sitte på med noen skikkelige forbrytere, jeg nå, noen som plukker opp jenter langs landeveien. Vel, dette er jo den såkalte Bibelstripa da, så kanskje ikke allikevel, men jeg er uansett glad for å se dere!" kvitret hun. De tre jentene skjønte ingen ting, men smilte spakt, og nikket. Kaja-T&A satte bilen i gir, og putlet videre. "Hvor skal du egentlig?" spurte hun. "Hvor skal jeg??" spurte Aya forundret. "Hvor skal vi, mener dere vel?" Og dermed satte Aya i gang med å oppdatere jentene om Budapest-turen, og hvordan de måtte forte seg til Torp for å ta flyet til Polen. I sann sonenstil var det ikke et tvilsomt sekund i sinnet til jentene, så de satte klampen i bånn, og raste avgårde for å sette av Zima hos hundepasserene sine, og heldigvis kunne de låne plass til å sette fra seg hele flyttelasset til Argyros der også. Dermed var det plass i bilen, og de fikk plukket opp HHC i Porsgrunn, for hun var hjemme på besøk hos foreldrene sine, og på Statoilen ved e18 fant de LivB vandrende rundt da de skulle fylle drivstoff og kjøpe ostepølser, så hun fikk sitte på videre til Torp hun også. I Larvik hentet de en striglet og klar Caroline, i rosa skjørtedress som hun nettopp hadde kjøpt på nettet til naboen (for hun hadde ikke nett selv, påpekte hun), og da var minibussen full. Skravlinga opphørte ikke et sekund! Vel fremme på Torp, møtte den lille gjengen Toya, Kine:), Loke, Marianne&Java, AnetteH, Papillon, SusanneL, pippin, SandyEyeCandy, Marvin og Monica. Alle var kjempeglade for at det dukket opp så mange, og spente på hvem som allerede var i bussen, og litt nervøse for om de faktisk kom til å bli plukket opp i Polen. Da flyet ankom var alle sprudlende og blide, klare til avreise. De ble overrasket da de satte seg ned, og oppdaget at det kun var soniser på flyet! Sant nok hadde jo Kangerlussuaq sendt dem pm, men de forventet ikke et reint sonenfly allikevel! Den vanlige sikkerhetsinstruksjonen var erstattet med kalde, harde fakta om flyet, om piloten (Kangerlussuaq), og hvordan det statistisk sett ikke var mulig å dø i løpet av akkurat denne turen, så det var ikke noe å være redde for. Innen flyet var klart til avgang, hadde flesteparten av sonisene sovnet. Kangerlussuaq gryntet fornøyd, planen hennes om å berolige sonisene var vellykket. Hun tok så på seg pilothatten og pilotbrillene, og førte flyet trygt og behagelig til Poznan, der hun avsluttet turen med "Takk for at dere fløy med Kangerreiser!" Da sonisene gikk av flyet og kom inn i ankomsthallen, ble de møtt av et syn de overhode ikke hadde forventet. Etterhvert som de våknet på flyet, hadde de innledet samtaler om hva de trodde kom til å skje da de landet i Poznan, og de hadde riktignok vært spente på om sonenbussen ville rekke dit tidsnok, men dette var noe de ikke hadde hatt i sine villeste fantasier, engang. Sånn, nå rekker jeg ikke mer, jeg får komme tilbake sterkere en annen gang! Værsågod neste!

Jeg kjeder meg! Prøver å skrive neste del, okei? Ingen andre som holder på å skrive neste del? Hm? Og sorry hvis jeg stjeler noen ut av bussen nå, jeg tror jeg har ganske god kontroll på de som er der, men jeg har en idè, skjønner dere!

Ågudamei, så gøy! Jeg drar bort i helga, så ikke gi noe stafettpinne til meg da, men skriv masse så jeg har noe å finne på når jeg kommer hjem!

Søte!

Forresten, her vil jeg veldiggjerne komme på besøk til dere, dere vet, til sommeren-ish, da kan jeg få makeover av EyeCandy'n.