Titovn

Jeg har fra Kennel Kveåhagen Så langt er jeg fornøyd (hun er bare 4 mnd enda), med både hund og oppdretter! Hjemmesiden deres er www.sportshund.com hvis du vil sjekke dem mer ut.

Jeg forstår absolutt hva du mener! Og ja, kanskje det er riktig at tiden enda ikke inne for en hund nr.2? Som sagt er jo det bare deg og dere som kan kjenne på det. Jeg liker ihvertfall å tro at da venter det noe enda bedre i fremtiden, siden det også ser ut som det ikke er meningen denne gangen! Ønsker deg uansett masse lykke til fremover!

Nice! Skal sjekke ut. Må finne i så tilfelle hvem som skal brukes på hvem da Har jo to BC-kull nå som jeg venter på skal bli gamle nok. I det ene kullet fikk jeg også en veldig bra BC-hanne! Med bonus-farge for min del! Cream and white (irish) med 24HH, altså Excellent quality (100,00%). Det var veldig morro! Det eneste kjipe er at den tydeligvis ikke egner seg til agility (som er det aptitude testen gjør, sant? Sjekker hva hundene egner seg til?), og det er jo det jeg trener mine BC i. Oh well, beholder den uansett fordi den var så bra på det andre

Vil sende deg en god klem jeg! Det er ingen lett situasjon å være i. Jeg har ikke barn heller så jeg kan ikke sette meg helt inn i situasjonen din, men som den hundeglade jeg er innen hundetrening og bruk (altså mer enn en turkompis), hadde jeg kanskje strukket meg langt for å fått det til. Men som sagt, jeg vet ikke hvordan det er å ha barn så kanskje jeg tenker helt feil å. Jeg vet bare at hund er livsstilen min, og betyr utrolig mye for meg. Vet ikke hvordan du føler det, men jeg får ett inntrykk av at denne hunden er noe du virkelig føler for, spesielt når du fortalte om de andre interesserte og din reaksjon. Jeg slenger meg på denne: Jeg vet ikke hva som er riktig - jeg får bare litt vondt av deg når jeg ser hvor god magefølelse du har på mallefrøkna (slik jeg tolker det ihvertfall) også er situasjonen slik som den er! Spesielt når du sier du er skråsikker på at du vil trives med henne. Men jeg skjønner at dere ikke vil omplassere Ico for en annen hund heller - spesielt siden han er så riktig for sambo. Nå tenker jeg bare høyt altså, men igjen, samtidig, hadde det vært min hund og mitt hundehold, hadde jeg følt det også var mitt valg. Hvis jeg finner ut av valpen min nå ikke matcher meg overhodet på et eller annet vis som hun vokser, men hun og kjæresten klinger bra, ønsker jeg personlig ikke å sitte med en hund jeg ikke føler noe match med, føler jeg får til eller noe slikt - kun fordi kjæresten min og den hunden matcher bra, når han ikke ønsker å ha henne på den måten (men er selvsagt glad i henne). Hvis det er jeg som sitter med hovedansvaret, så ville jeg også helt ærlig vært litt egoistisk, hvis du skjønner? Nå vet jeg ikke hvordan deres forhold er da, men dette er bare mine høye tanker, hvis jeg hadde vært litt i samme situasjon. Som sagt vet jeg ikke hva som er riktig eller noe, jeg vet ikke om mine tanker hjelper deg eller om du ikke syns noe om tankene mine i det hele tatt. Mener heller ikke å oppmuntre til å omplassere Ico, for jeg kjenner jo verken dere eller Ico, så dette er noe mer generelle tanker rundt en slik situasjon. Jeg håper dere uansett finner ut av det, og selvsagt håper jeg at mallefrøkna får bli hos dere når du tydeligvis liker henne så godt! Dere får nok prate om det, men jeg mener bare at det også er viktig at du tenker på deg selv og dine ønsker også, selv om det kanskje innebærer noen tunge valg Sender en god klem til for situasjonen er ihvertfall ikke noe gøy!

Denne hunden virket bare genial, haha Lo godt! Jeg har fortrengt det meste jeg - som jeg gjør med flaue ting. Haaaater det, gjør alt for å unngå det, men kommer dessverre ikke unna uansett hvor mye jeg prøver. Det jeg husker nå: - Elvis haaaaater smelle-lyder, og den elektriske fluezapperen (fanger heter det kanskje) var intet unntak. Så hver gang en flue blir grillet i den, rabler det for Elvis (altså, han bare demper seg, gjør ALT for å komme ut av rommet o.l.). En dag var vi bare skikkelig uheldig, da døren til stua ikke var ordentlig lukket, inngangsdøren stod åpen fordi kjæresten holdt på ute å vi luftet huset litt. Elvis river opp stuedøra med lappen, springer ut og ned langs veien. Vi har en lang oppjjørsel, men Elvis blir helt døv i slike situasjoner. Jeg hyler selvsagt etter og begynner allerede å se for meg scenarioer hvor han blir påkjørt og slikt (landlig vei hvor de kjører i hundre og h*lvette her). Kjæresten min oppfatter selvsagt dette og løper etter Elvis ettersom han er "døv". Men så langt kom han ikke, ettersom en av naboene i nærområdet stod ved postkasse-huset for å hente posten. Sjåføren er ute å henter posten og på vei inn i bilen, og sidemannen ved siden av sjåføren har bildøren oppe av en eller annen merkelig grunn. Uansett, Elvis bestemmer seg derfor å hoppe inn i bilen til dama som sitter på passasjer-siden, mellom bena hennes. Og der sitter han veldig pent å venter på å kjøre. Dama ble veldig overrasket, og sjåføren også, men heldigvis kom kjæresten min rett etter og beklaget seg og fortalte situasjonen. Heldigvis tok de det veldig pent og syns synd på Elvis siden han bare var redd, og de hadde trossalt hunder selv. Men flaut var det! - Da Elvis hoppet ut av bilen og nesten kolliderte med en syklist som kom ved siden av bilen - som jeg selvsagt ikke så. Snakket ikke med syklisten da det ikke skjedde noe annet enn at hun skvatt og holdt på å falle, men hun gjorde ikke det så hun så seg bare tilbake og syklet videre. Men det var forsatt flaut. - Da Elvis skulle markere seg på en liten jente (8-10 år eller noe) som ville hilse på han. Det kom ikke noe ut av han fordi han hadde tømt blæra, men altså, han løftet benet skikkelig og alt! Suuuper flaut. - Da Elvis bestemte seg at det var veldig fint å sette seg ned for å bæsje midt under borgertoget på 17. Mai. - Da jeg bodde hos moren min. Huset ligger litt fra veien, men ikke super langt. Bor en eldre dame over veien som skulle hente posten sin. Jeg hentet han inn fra hundegården. Fra hundegård og inn pleier Elvis å være løs, null problem, men akkurat denne gangen så han denne stakkarslige gamle damen som skulle bare hente posten sin. Og av en eller merkelig grunn reagerte han på henne (han har sett henne før) da, begynte å bjeffe å løp ned i en skikkelig fart mot dama - mens han bjeffet. Dama var ikke treg med å snu, løp inn og smalt igjen døra. Elvis kom halvveis til døra hennes før han snudde og kok tuslende tilbake. Jeg stod å ropte selvsagt fra første stund han begynte å løpe, men det skjedde så fort så jeg rakk ikke ut av oppkjørselen en gang før han snudde for å komme tilbake. - Elvis knurret lavt til en av kompisene til lillebroren min når vi var yngre. Det var ikke noe kult, men det var en voksen der som hadde kontroll, så det høres kanskje fælt ut, men var liksom ikke noe ille. Kompisen ble selvsagt ukomfortabel, men når det er sagt var dette en skikkelig drittsekk som utnytte og mobbet broren min, så innerst inne hadde jeg helt ærlig ingen dårlig samvittighet. Spesielt når Elvis bare var på avstand, stirret stygt på han og murret/knurret lett. Han likte virkelig ikke han. Trenger kanskje ikke si at jeg heller ikke likte denne fyren? Grøsser ved tanken på han den dag i dag, ugh. Men det var ganske flaut med en gang! Må da nevne at Elvis aldri ellers har knurret på andre barn eller mennesker, med ett unntak og unntak hvis noen skremmer han, går med noe rart o.l. Les det unntaket på neste punkt - Unntaket er; Elvis liker virkelig ikke den ene onkelen til moren min. Han ser sinna ut av natur (mener det ikke slemt, men ja), og har en slags holdning som tja.. Vet ikke hva jeg skal si. Men jeg kan si at jeg skjønner hvorfor Elvis ikke er helt komfortabel med han og trygg på han. Onkelen har ALDRI gjort Elvis noe, er super snill og har hunder selv liksom, men nei, Elvis bare nekter å like han Onkelen har slått seg til ro med det, og kona hans og resten av familien finner det egentlig bare morsomt, haha. Men dette var også flaut i starten for meg.

Husker ikke med min eldre hund som nå er 9 år, altfor lenge siden Men med valpisen er hun nå 14 uker på søndag og enda ikke husrein - men det går oppover og bedre! Hun holder seg nå gjennom natta bare jeg lufter henne tidlig nok, og da holder hun seg til hun kommer ut (før løp hun bare til døra og tissa der). Hun holder seg også lengre av gangen, men har ikke heeelt lært seg å si i fra så jeg alltid forstår. Hun forstår liksom ikke enda at hun kan tisse ute, på en måte. Men hun er enda ung, så det kommer seg nok Jeg blir flinkere til å forstå signalene hennes, og hun blir saktere men sikkert flinkere til å si i fra på sin måte når hun må gjøre fra seg på et vis.

Jeg skjønner hensikten med reglen, men for min del blir det bare litt for håpløs egentlig - altfor firkantet. Jeg er også sterk motstander av de som bruker bur mer eller mindre 24/7 og syns ingenting i om det. Men en slik regel drar dessverre alle under en kam, og det er jeg heller ikke noe begeistret for. Burde vel finnes en annen måte å få "tatt" disse menneskene på, enn å risikere å la det gå utover mennesker som faktisk har litt vett mellom øra og bruker bur med fornuft og som nyttig hjelpemiddel. Da burde loven vært formulert på en annen måte. Nei jeg ønsker ikke noe direkte kopi av denne loven hit - men noe lignende, tja kanskje. Jeg hadde heller ikke klart dette med 6 timers reglen, bl.a. når jeg gikk på VGS pga. håpløse buss-tider.

Hadde ikke påvirket mitt hundehold med min eldre hund, for med han bruker jeg ikke bur i hverdagen utenom trening, konkurranser, transport o.l. Med med valpen min derimot hadde det blitt påvirket. Jeg prøver å unngå å bruke buret så mye som mulig, men noen ganger er det bare ikke mulig for meg og min livssituasjon. Men da skal det også nevnes at valpen har et stort bur hvor hun kan sitte, ligge, stå, og strekke seg helt ut både stående og sovende posisjon. Hun går også frivillig inn i buret når døren står åpent, og har heller ingenting i mot å legges der vis hun trenger en timeout fordi hun ikke klarer å roe seg. Så ja jeg bruker buret til henne nå i starten, men når hun blir eldre ønsker jeg å ikke ha henne i bur og ha samme type hundehold som jeg har med eldre hund som jeg nevnte ovenfor her. Det er synd det er så firkantet og svart/hvitt med burbruken. Jeg respekterer de som ikke ønsker det overhodet, men forventer åbli respektert tilbake siden jeg bruker det. Jeg syns buret er et fint verktøy som hjelp, men ikke som en løsning. Jeg syns ingenting om de som f.eks legger sin 5 år gamle hund i bur de timene de er på på sin fulltidsjobb f.eks. Det må gå ann å bruke skjønn med dette her mener jeg.

Etter en laaang pause fra FP bestemte jeg meg for å ta det opp igjen. Heldigvis hadde jeg vært smart å låst alle hundene mine så hadde ikke mistet noe *skryte av fortid-meg* Merker det er lenge siden jeg har spilt, måtte sette meg inn i alt igjen, men det gikk fort så fort jeg ble varm i trøya. Ser også det er kommet noe nytt her og der men det plukker jeg bare opp underveis. Er også med i Sone-guilden så jeg! Har ikke orket å lese denne laaaange tråden, men mitt brukernavn er også Titovn der inne, og har Schäferhunder og Border Collier Hadde Bull Terrier men selger de ut nå, har to stk igjen hvis noen skulle vært interessert i det

Jeg vet faktisk ikke om noen nærme-nærme som kunne tatt over schäfer-valpen min hvis jeg skulle gått bort. Hadde evt. blitt min sambo-venninne ettersom hun er bitt av hundebasillen selv, men jeg vet ikke om hun hadde følt det hadde vært riktig på en måte mtp. på rase. Så her skulle jeg ønske da at hvis hun selv ikke ville hatt henne, at hun tok midlertidig over henne, kontaktet oppdretter også hadde jeg ønsket at oppdretter hadde fått hovedansvaret for å finne et nytt hjem til henne (dette er hvis jeg skulle gått bort brått). Men at de liksom samarbeidet også gjerne, eller om oppdretter ville tatt henne tilbake i mellomtid. Noe sånt noe. Med min eldste hund hadde han ikke reist langt. Han er enda en aktiv kar, så jeg vet ikke helt hvor jeg ville ønsket at han skulle dratt hen. Hadde han vært en en typisk gammel hund som enda ikke var så aktiv, hadde jeg ønsket at han skulle til min mor til sine siste dager - og det tror jeg ikke moren min hadde hatt noe i mot. Men siden han er så aktiv hadde jeg faktisk ønsket at sambo-venninnen min ville ha han, fordi hun og kjæresten min kjenner han best utenom mamma, men det er hun som er hundemenneske liksom. Evt. om han bodde hos mamma men at hun brukte han liksom (ikke typisk hver dag men f.eks et par AG-treninger i uka, gjerne stevner o.l.) hvis hun ikke ville/kunne hatt han hjemme hos seg selv. Men hadde hun ville hatt han hele tiden hadde det vært det jeg ønsket mest sånn sett Også når han ble for gammel og kroppen begynte å "svikte" så kunne han levd sine siste dager hos mamma Eller om kjæresten ville hatt han, men at Marita brukte han - med mindre kjæresten var villig til å jobbe skikkelig med han slik han trenger og selv liker. Men det tviler jeg litt på Dette ble langt, men jeg begynte å tenke skikkelig på det, haha! Håper selvsagt det ikke skjer da. Har ikke snakket med noen om dette egentlig så alt kom til meg nå, haha. Så min kjære sambo-venninne, hvis du leser dette (noe du garantert gjør) så vet du hva jeg forventer av deg, haha

Helt grei film. Liker ikke helt overdrivelsen av "purebreds = sick, mutts = healthy", men poenget med rasene dro frem var ganske bra, morsomme og ikke minst viktige og sanne! Men ja det er jo dne viss forskjell mellom Amerika og Norge da

Min valp (12 1/2 uke) sover på soverommet med min eldre hund.Ingen av dem vi ligge i sengen, sikkert fordi det er varmt Men de er også så heldige å ha sin egen store hundseng av gamle madrasser, en dobbelmadrass og en enkel madrass på toppen der Den blir aktiv brukt! Ellers ligger de på gulvet, spesielt gamlefar liker det

Nei uff, sånt liker jeg ikke altså

Nå er jo det over midnatt, men fo rmeg er det enda mandag 4. August Ble veid i dag, og ble 12 uker i går. Schäfertispe fra brukslinjer, 7,85 kg

Tusen takk! Silje Eftang er oppdretter, kennel Kveåhagen

Masse lykke til fremover, jeg håper det ordner seg for dere!! Hun var kjempe nydelig Vil ha oppdateringer!

Haha her starter jeg en tråd fast bestemt på å være aktiv med den, men det første som skjer er at jeg glemmer den bort sånn halvveis Men har vært en del å gjøre hjemme, så jeg har rett og slett ikke hatt tid til å redigere så mye bilder. Kreperer helt i varmen her. Henger derfor litt etter med bildene, så i denne runden blir det litt bilder fra da Kiska møtte chihuahuaene Noobie og Fluffy for første gang, 9. juli! Noobie var skummel, så da gikk man heller til tante! Valpis i farta. Litt interessant var det nå. Litt lek! Kiska ville VELDIG gjerne leke med Noobie! Men hun ble litt for nærgående også, så hun lærte seg kjapt grensene hans. Fluffy ville hun også leke med, men Fluffy syns hun var litt skummel i starten. Hoppsann! Noobie ville egentlig ikke leke med Kiska, men! Likær ikke fotografen tenk! Kiska prøver igjen - uten særlig hell.

Ååh spennende! Shiba'er er så fine

Må skryte lit av gamlefar da, da jeg har lest at det å stjele mat (som jeg også leser i tråden her) er typisk gamle-hund-fakter For det ble nemlig glemt igjen en hel bærepose med oppdelt VogH (ikke av meg) tidligere på dagen i dag, og gamlefar var da hjemme alene noen timer - med tilgang til gangen hvor denne lekre bæreposen stod. Når jeg kom hjem nå i kveld forventet jeg ikke å finne denne posen i gangen, men når jeg oppdaget hva det var tenke jeg "shit!". MEN, gamlefar har ikke rørt posen overhodet Er en del kilo i den posen som var lett tilgjengelig, men ikke snakk om at han skulle røre noe av det gitt Men en annen ting jeg kom på som er litt gammel-hund-fakter er at han har blitt MYE mer kosen! Søker opp i sofaen (som ikke er lov), i senga mi (der får han lov, men det var noe han aldri gjorde på sine yngre dager) og generelt sett skal ha mye mer oppmerksomhet Herlig er han uansett da, må innrømme jeg syns det er litt mer kos enn stress, tihi

Herregud, så vakker Jeg må også innrømme at jeg er en av dem som mener at langhårs-collie burde se slik ut Collie har aldri vært en rase jeg egentlig har sett for meg, men etter at jeg endte opp med å bo med en (hund til sambo-venninne) og møtt mange det siste året, må jeg innrømme at jeg liker dem bedre og bedre Men ikke de nervøse da selvsagt! Blir nok ikke noe collie på meg egentlig, men skulle jeg hatt en, skulle det vært korthår, eller langhåret kortis Jeg tenke ihvetrfall ikke at han burde avlives pga diagnosene, for det mener jeg er noe opp til deg og fagkyndige folk! Og det høres jo bare bra ut så langt så jeg krysser alt jeg har for at Koios lever et ganske langt og godt liv trass i dem! Han virker jo bare utrolig herlig!!

Denne må jo bare være klippet og farget da! Men artig var det nå

Gamlefar ble nylig 9 år, og på en måte merker jeg det ikke - men på en annen måte gjør jeg det! Litt hvitere i ansiktet (spesielt rundt øynene) har han blitt, tenna hans er blitt mer slitt (eller, de har nå vært ganske så slitt i 3-4 år, men tannhelsa blir jo akkurat ikke bedre kan man si) og han er nå blitt litt stivere i kroppen. Men ikke så ille heller, da han er full av energi, elsker å forsatt å jobbe/trene og springer mye etter ballen slik som han gjorde som ung! Men enkelte ganger kan jeg se han er litt stivere enn andre ganger (f.eks hvis han har liggi for lenge på gulvet o.l.). Er jo folk som tror han er 5-6 år Sett borti fra det fysiske, så har han blitt litt sløvere med å høre - men jeg tror kanskje ikke hørselen hans er direkte svekket sånn sett heller. Kanskje litt? Jeg vet ikke, men han hører på meg som regel, veldig sjeldent han ikke hører. Derimot velger han å lukke ørene - det er jeg sikker på Altså, han hører jeg roper på han, han ser meg og gjerne begge deler samtidig - men allikevel vil han ikke inn. Nei da går han i kanten ved hagen vår og skal late som han skal på do Han hører heller ikke like bra etter når vi går i bånd (sier jeg nei til å markere på et sted lukker han ørene). Men om dette kan komme av at jeg er blitt litt "latere" ang opprettholdning av slike ting Men han er heldigvis ikke noe ekstrem på noen måter! Merker også at han er blitt mye særere ang små barn og valper. Jeg håper jeg har enda "mange" år igjen med han, og så langt ser jo det lovende ut

Jeg burde hatt Flat Coated Retriever jeg. Men jeg er ikke noe glad i Retriever-typene dessverre, ikke min type hund Etterfulgt av i bestemt rekkefølge: Labrador, Pointer, Caanan Dog, Chesapeake Bay Retriever, German Shortet Pointer, Golden Rertiver. Egentlig ingen raser som direkte tiltrekker meg, men skulle jeg valgt noe ville jeg hatt Golden (jakttype) og Flat evt. Me nei, holder meg til gjetere!

Plan: Gift først, egen bolig, så barn. Eller egen bolig kanskje først, så gifte seg, også barn. En av to - barn sist. MEN, nå er det ikke slik at livet alltid gå etter planen. Men er en av disse jeg håper på da. Så får nå se hva som skjer. Nå har jeg ikke satt meg så mye inn i ekteskap, men slik jeg har forstått det så er det noen andre fordeler å være gift enn å kun ha sambo-kontrakt. Men grunnen til at jeg vil gifte meg er litt for opplevelsen sin skyld - man lever jo trossalt bare en gang her i livet

Uff for en utrolig herlig liten sjarmør!!