Titovn

Haha jeg som misforstod helt ja 😂 Men allikevel gøy at du håper på en! krysser fingrene for at det går rette veien 🤞 Så spennende ut det kullet også fra PI! 🤩

Langt i fra ensom, jeg fikk jo valp i fjor og hadde noen øyeblikk der jeg tenkte hva pokker er det jeg har gjort - er så lett å glemme hvor mye jobb det er med valp! 😂 Og så mange fine flotte valper her! Blir valpesyk igjen jeg, selv om pøbelvalpen her enda ikke er 1 år 😂 Og så gøy at den ene valpisen skal flytte til deg @Rocket!! Det blir gøy å følge med på!

Og det er selvsagt lurt å faktisk dra å møte de rasene du vurderer, og gjerne snakke med flere folk som har dem, både vanlig hundeeiere og oppdrettere.

Her i heimen har vi Islandsk Fårehund, (og Border Colie og Schäferhund). Islendingen er kjæresten min sin, men jeg trener også titt og ofte med han selv. Og jeg merker helt klart forskjell med å tree med han, kontra BC/schäferhunden. Men vi har vært veldig heldig med individet sånn sett, så bråkebøtta (ja, det er et kallenavn som passer han godt) er ganske gøy å trene med; men jeg opplever han som noe som blir noget lettere stresset og koker raskere i hodet slik at kvaliteten på økten ikke nødvendigvis er like god som med de andre, som kan klare å "samle seg" litt mer. Personlig er ikke islandsk fårehund noe jeg ville hatt selv, men jeg er mer gjeterhund-type. Men jeg syns det er artig å jobbe med islendingen/bråkebøtta. Men det er som nevnt en spisshund, og spisshunder har sine greier de og. Det er fryktelig mye lyd i han, selv den minste ting skal han bjeffe på (dette trenes selvsagt på, men det er krevende). Både hjemme (kraftig vind kan trigge det), i lek, når han blir giret under trening osv. Når det gjelder jaktinstinkt og tur, så opplever jeg ikke at han har så mye av dette. Eller, han har jaktinstinkt for han leker godt under trening (når han ikke er for opptatt med å bjeffe..), men aldri opplevd det som et problem på tur. Når det er sagt, tror jeg mye av årsaken er at vi har vært heldig med individet, samt han er vokst opp med schäferhunden som kan gå løs på tur, så vi har fått mye "gratis" der sånn sett. Han kan gå løs, men det er ikke sikkert han hadde kunnet det hadde han vokst opp alene. Vi brukte langline veldig lenge på han (og kan gjøre det av og til nå også selvsagt). Det viktigste spørsmålet egentlig er, hva skal du bruke hunden til? Hvis det å kunne gå løs på tur er kjempeviktig for deg, ville jeg som nevnt i tråden her sett på andre type raser som er avlet for samarbeid. Det er ikke umulig med hunder som spisshunder og/eller har jaktinstinkt, men det er ingen garanti selv om man legger ned mye arbeid i det. Selvsagt også lurt å bruke søke-funksjonen og på forumet, er nok masse god informasjon der.

Selv om tråden er gammel er den nå allikevel blåst liv i igjen. Mitt første møte med Tess var via FHS hvor vi hadde en hel uke med henne på campen. Jeg ble positivt (hehe) overrasket over henne, og syns hun er en rå dame som har mye bra kunnskap og er ganske flink til å formidle. Merk at jeg ikke nødvendigvis er enig i alt hun sier og mener, og syns også hun kan bli litt dogmatisk av og til. Men det er helt greit tenker jeg - jeg er sjeldent 100% enig med alle instruktører jeg møter. Jeg hadde kun schäfertispen min den gangen; utagerende og slitsom å ha med å gjøre, og disse gruppe-opplevelse jeg og resten av hundeklassen hadde var svært krevende. Jeg opplevde det som positivt at Tess tok de type situasjonen knusende med ro, og ga oss verktøy til å prøve å jobbe med det. Ikke alt fungerte, men jeg satt igjen med en kursleder som ikke ble slem, frekk eller dømmende - jeg følte meg ikke som en mislykket hundeeier, som en byrde og plage for andre (jo, litt, men det hjalp veldig at jeg opplevde at Tess møtte oss med empati og forståelse), hvilket jeg ofte kunne føle hos andre jeg gikk kurs osv. for, fordi hunden min er/var problematisk. Jeg syns også det var fascinerende å se hvordan den gamle huskyen hennes håndtere min hund. Han hadde stålkontroll på situasjonen, og håndterte den bra; det ble ikke slossing eller videre utagering som det ofte blir. Jeg har aldri set noe lignende tidligere, og jeg har heller aldri sett noe slikt i ettertid. Det imponerte meg innmari, rett og slett. DET var en råflott hund det, fy søren. Jeg gikk valpekurs ho en annen innunder GoodDog i sommer når jeg fikk valpen. Jeg liker filosofien og syns det er bra, selv om det ikke gjorde underverker for min krevende schäferhund. Jeg er som sagt ikke nødvendigvis enig i alt, men stort sett syns jeg det er mye bra. Valpekurset inneholdt et foredrag (online) med Tess som forteller om dette med valp, det likte jeg også veldig godt. På valpekurset var det kontrollert lek, hvilket jeg elsker - jeg ser dessverre altfor mye ukontrollerte greier på valpekurs, som danner dårlig vaner og adferd hos valper som de tar med seg inn i voksenlivet! Jeg vil anbefale valpekurs i regi av GoodDog, men annet har jeg ikke så mye erfaring med (det vi var igjennom på skolen var mye foredrag og noe trening, men ikke nok til å fikse noe problemer liksom). Jeg vil også understreke at før i tiden var jeg "tradisjonell" hundetrener; det var det jeg ble lært opp til. Tess med sin kunnskap var en viktig brikke for meg å skifte retning innenfor dette med hund. Ikke at jeg banken, slo, sparket osv. hundene mine før den tid altså, det er ikke det jeg mener. Men de fleste vet vel hvordan man ble lært opp i hundetrening før i tiden. Det er takket være uken med Tess at jeg klarte å se på hundeholdet mitt fra en annen vinkel og at det føltes overkommelig med min schäferhund - som jeg vurderte å omplassere fordi jeg følte vi ikke forstod hverandre eller hadde noe kjemi. I dag er det ikke nødvendigvis en dans på roser, men jeg sitter nå her, 7 år senere og har fortsatt hunden - rett og slett fordi jeg har en annen holdning og syn på hundehold nå, enn hva jeg opprinnelig ble lært opp til. Ja hun er dogmatisk. Men jeg tar heller det, fremfor en tradisjonell gammel trener som klyper hunden i øret for å trene inn apporten. Tess har sykt mye kunnskap om hund som art, og det tenker jeg er verdt å ta med seg. Og jeg tenker at det Tess formidler er gode grunnbiter for å danne et godt hundeliv, enten man vil drive med konkurranse eller ikke. Jeg har også Tess som venn på FB. Jeg syns det er inspirerende det hun deler, og jeg elsker at hun tørr å stå frem om ting, ikke bare i hundeverden men ting generelt i verden, for å skape debatt, diskusjon og sette i gang tanker hos andre, for å gjøre en endring i verden, mot retning positivt.

Jeg har tatovert poteavtrykket til sjelevennen min som jeg mistet for 5,5 år siden. Nå planlegger jeg snart å ta en ny tatovering som har han mye i tankene, men ikke ene og alene. Så for meg er tatovering fint, men ikke alle ønsker jo det. Kanskje et gavekort på tatovering kunne vært noe hvis venninnen liker sånt, eller kunne tenke seg det? Ellers har jeg fått et smykke med gravert bildet av sjelevennen og nåværende hund (som nå også begynner å bli gammel) av kjæresten min. Det var opprinnelig et nøkkeknipe (jeg går ikke så ofte/mye i smykker), men det var dårlig kvalitet så det kjede ble fort ødelagt. Kjøpte derfor en enkel lenke på gullsmed og gjorde det om til et smykke. Bruker ikke hver dag men jeg bruker smykket mer enn vanlig ettersom det er det det der. En venninne tok litt av asken smeltet sammen i et smykke når hun måtte ta farvel med sin første hund. Mulig det ikke går for dere selvsagt. Men smykke er jo fint, uansett om det er aske eller bare gravert, og kan brukes når man ønsker, selv for oss som ikke bruker særlig med smykker. Jeg tegnet et enkelt portrett (svart/hvitt/gråblyant) til venninnen min også en periode etter hun avlivde hunden sin, men det er en hobby jeg har hatt i mange år. Jeg forstår at det koster å lage sånt, og jeg forstår også at for noen er det dessverre ikke aktuelt. Men har man muligheten er det også definitivt en fin gave tror jeg - min venninne har hengt det ordentlig fint opp i stua si. Hva med å lage noe med masse bilder? Printe ut bilder, og type klipp og lim det samme på et lerret og gjøre det litt fint? Ha navnet på og slikt. Da setter jo fantasien bare grenser.

Som nevnt er jo hunden ganske ung, og det er fryktelig krevende for dem i denne perioden. Mange ting de har lært og er flinke på kan de "glemme" litt. Senk skuldrene litt, og tenkt at det også skal være gøy og alright, ikke bare strengt og "kjipt". Jeg ville også funnet ut hvorfor hunden stresser. Kan det være pga mange folk som er samlet? Hvis så, ville eg jo skjermet hunden en del. Jeg ville også sett på muligheten for å dra på besøk dit når det bare er deres familie, slik at dere kan være i huset uten for mye folk, og da kan øve på miljøet i huset uten for mye forstyrrelser, folk som ikke respekterer dere o.l. Vanskelig å si noe egentlig om du er for streng og "hysterisk" uten å liksom se hva som skjer i situasjonen. Men husk at hunder også er levende vesener, og ikke maskiner. Jeg opplever at veldig mange mener at hunden skal være så "lydig og oppdragen" og den må jo selvsagt ha oppdragelse som f.eks å ikke hoppe på folk. Men jeg personlig syns ikke en hund bare skal sitte/ligge å være til pynt, med mindre hunden selv ønsker å ligge i fred og slappe av selvsagt. Det betyr heller ikke at hunden skal herje, klarte på bordet o.l.

Treningsdagbøker er en ting jeg syns har vært veldig vanskelig å gjøre, og ha gode rutiner på. Men jeg ser absolutt verdien i det! Men jeg har slitt veldig med å klare å holde det vedlike. For meg har det dog også gjenspeilet i litt utfordringer med hund og hundetrening som ikke hadde noe særlig mål. En annen ting jeg tipper også har vært et hinder for meg er at jeg er perfeksjonist, så jeg tørr liksom ikke bruke slike bøker "fult ut" i fare for skrivefeil, at det blir rot, stygt ++ 😆 Men nå som jeg har fått valp igjen ønsker jeg å virkelig gå inn for å bli flinkere til treningsdagbøker. Så det jeg har gjort nå, er at jeg kjøpte meg en bok, og tenkte ikke så mye over hvilken bok det egentlig var (jeg fant en tilfeldigvis igjennom Finn) - fordi jeg tenker at jeg må bare komme i gang! Jeg har hørt mye bra om No Limit Obedience og det var den jeg fant, så jeg har rett og slett kjøpt den nå, og går inn med et mindset at jeg skal bruke boken til å bli flinkere og øve meg på å loggføre treningen. Så må jeg prøve å gi slipp på alle de negative følelsene om at boken kan bli stygg, ikke perfekt osv. Men shit, jeg er litt redd as, kjenner jeg 😂 Jeg tror egentlig at hvis man er litt i startgropa for å begynne med dette, men ikke helt vet hva man vil ha, føler seg usikker osv, så er det bare å ta sjansen på noe, prøve og feile - også finne ut av hva man liker, ikke liker, hva man savner osv. Bladde raskt igennom boken når jeg fikk den, og den har også egne notatsider man kan bruke som man vil. Shoppen sin ser også bra ut forsåvidt, og tror egentlig det fort kan handle mest om smak og behag - med mindre man vil lage sin egen bok 😊

Helt vanlig i den perioden for valper å ikke helt følge med og kan være vanskelig å få kontakt med. Anbefaler selvsagt kurs, men ville sett etter online muligheter om du ikke har mulighet å møte fysisk. Er det ikke noe unormale problemer dere har er det beste dere kan gjøre å rett å slett gå litt tilbake i treningen og ha lavere forventinger. En feil mange gjør er at de forventer at valpen alltid kan det de har lært, når det ofte er slik at de i en periode de vokser "glemmer" ting de har lært. Valper kan lære og være veldig flinke i starten, men "glemmer" seg litt når de blir større, tøffer eog mer selvstendige, samt eventuelt hormoner som slår til. Gå tilbake noe steg og ikke gjør ting for vanskelig for valpen, selv om valpen har taklet en gitt situasjon før. Ellers er det også mye god lesning på forumet hvis man søker litt rundt

Jeg TROR ikke det. Har ikke klart å finne noe informasjon om det selv, men må innrømme jeg ikke googlet så hardt. Jeg tabbet meg ut tidligere i år med å parre feil hunder ? Klarte å parre søster og bror i nytt raseprosjekt. Bestemte meg for at skaden var gjort og fortsette som jeg hadde planlagt, men at det ble litt justering bare. Så det tok liksom en generasjon ekstra før jeg nå snart kan parre de to linjene jeg opprinnelig hadde tenkt å parre. Ikke lagt merke til noe at det skal ha noe negativt, med forbehold om at jeg ikke er SÅ kjent med dette med Best of Breed utregningen og sånt. Eller om det eventuelt har noe annet å si for noe annet i spillet. For øvrig må jeg understreke at jeg ikke hadde gjort dette irl og hadde vitterlig ikke tenkt "skade gjort, bare å gå videre" om det skjedde et slikt uhell hos meg ?

Dytter opp denne igjen jeg ? Noen som fortsatt driver med dette? Jeg har vært av og på så lenge jeg har spilt det (2008, hjelp!), gjerne med noen års pause også. Tok det opp igjen for ett års tid siden og spilt jevnt og trutt nesten hver dag siden, og blit litt hekta igjen, selv om det ikke er like ille som det en gang var ?

Er man interessert i avl, uavhengig om du har tispe eller hannhund og rase, og har en hund som man vurderer å bruke i avl anbefaler jeg å ta Oppdretterskolen til NKK samt Kynologi-kurset til NKK. Var akkurat på sistnevnte nå i helgen faktisk, kjempe bra og flott kurs. Har også tatt Oppdretterskolen til NKK. Har ikke planer om å drive med avl å nærmeste fremtid, men disse kursene (eller lignende) burde vært pålagt for å kunne drive med avl, uavhengig hva slags hund du har. å Avle er et stort ansvar, selv for hannhundeier. På disse kursene vil man også kunne stille spørsmål som dette og annet man lurer på.

Wii, så gøy! Jeg hadde slike årlige mål før. Med ymse suksess, hehe. Jeg var ikke i tråden for i fjor fordi jeg aldri har vært særlig aktivt her inne, men hiver meg på nå Syns dog å sette seg for høye og mange mål er skummelt, spesielt siden jeg er i en fase hvor jeg må "starte opp igjen" når det gjelder hund. I tillegg vet jeg ikke helt hva 2024 vil kunne by på, da det er en del andre baller i luften, så jeg må legge noen mål som er overkommelige selv med eventuelt (positive) livsforandringer som kan skje. Mål for 2024 (relatert til hund) Kiska: Ingen særlig mål her, frøkna blir 10 år neste år og har aldri vært utpreget konkurransehund. Jeg håper 2024 blir et fint år for henne med minimale helseproblemer, og at vi blir flinkere til å dra ut på litt lengre turer med overnatting. Logi: Ikke min hund, men en viktig del av livet mitt, så jeg stjeler han titt og ofte fra kjæresten. Målet mitt med han er å gå nybegynnerkurs i agility, det tror jeg hadde vært gøy! Et litt mer hårete mål som jeg ikke blir lei meg for hvis vi ikke får til: starte i rallylydighet (litt begrenset med treningsmuligheter med han fordi jeg og kjæresten ikke bor sammen og bytter på å ha de voksne hundene). Men vi prøver, så får vi se! Haru: Valpefisen blir ikke 1 år før i april, så noe begrenset, men han er jo den jeg har størst forventinger til sånn sett. Mål med han i 2024 vil være å komme ordentlig i gang med faste treninger igjen i et miljø, og ta nybegynner/introkurs i minimum agility og rally. Vil nok prøve meg på andre ting også selvsagt, men dette er liksom det helt minimum for oss, og alt annet ekstra hvis vi får til vil bare være gøy og bra! Meg selv: gå minimum 1 teoretisk kurs innenfor hund, temaet kan være "hva som helst". Jeg syns det er veldig gøy å lære og mener at man aldri må slutte å søke etter kunnskap, og lære nye ting. I tillegg syns jeg det er kjempefint å få "papirer" på det også

Heisannsveisann, liten stund siden nå det var noe lyd fra oss. Jeg tenker titt og ofte på det, men finner liksom ikke helt tiden altid til å skrive å være så aktiv. Er så mye som skjer i livet og merker at tiden med mye PC-sitting liksom er forbi, hehe. Siden sist har vi vært på sommerferie, roadtrip på Sørlandet. Da hadde vi med oss bare Kiska og Haru, og lot Logi være hjemme på pass. Det ble slik litt av ulike årsaker i år, ettersom det er begrenset med plass i bobilen, Haru som var valp og krevde en del samt at Kiska er en hund som rett og slett også krever en del. Neste år satser vi på at alle 3 kan være med! Men Logi led ingen nød og storkoste seg hos "besteforeldre". Ellers går mye av tiden til oppussing. Jeg bor i et gammelt hus og vi totalrenoverer stua, så det krever sitt (+ enkel oppussing ellers i huset), og jeg får ikke gjort så mye alene heller (noe selvsagt) så det tar litt ekstra tid fordi det må passe for de som hjelper og. Men ja, da er det ikke så mye tid å ta av igjen, haha. Jeg og Haru jobber med grunnleggende øvelser imellom slaga, samt det hverdagslige som må trenes på selvsagt. Han har rukket å bli 7 måneder nå, og tiden går fort! Blitt en real pøbel også, så er veldig spent på tenåringsfasen kjenner jeg, nå den kicker inn for fult. Nå går det jo fort mot jul, men etter nyttår skal vi legge inn mer gir på treningen også, så 2024 tror jeg blir et bra hundeår - jeg gleder meg! Deler noen bilder fra den siste tiden: Haru på tur i sommer hvor han fikk smake på bringebær og blåbær: Her er vi på tur i sommer og går Tømmerrenna i Vennesla: Også fra i sommer hvor vi gikk en relativt kort men noe småkrevende tur opp til et utsiktspunkt ved Månafossen. Kiska poserer! Haru og Logi går godt overens og deler gjerne plass: Haru med bestevennen sin Olli (Finsk Lapphund) som er 1,5 måned yngre enn han. Her fra da Olli var på overnattingsbesøk, til deres store glede! Har har også blitt så stor nå at han har arvet det gamle halsbåndet til Elvis, min gamle hund. Med sin egen navntag selvsagt. Litt for stort enda sånn sett, men nå drukner han ikke helt i den hehe. Han kler den veldig godt også! Og veldig fint å kunne la slikt gå i arv og kjenner jeg.

Dagene rusler og går, og det er mye å henge fingrene i om dagen, med masse ulike ting som skal gjøres! Med Haru er det fokus på hverdagstrening, og rensligheten går mye bedre, og vi fortsetter å lære oss om det sosial og utforske ulike miljøer. Vi var innom en utstillingen i Moss forrige helg og fikk en smakebit på dette (stevnemiljøet, vi skal nok ikke på utstilling hehe), samt hilst på et par "tanter". Vi trener ellers på å gå pent i bånd, passering og bygger oss opp mot hjemme alene trening - han takler fint å være alene med hundene inne i huset litt mens jeg ordner litt raske ting ute i hagen, så dette lover godt! Jeg jobber ut denne uka og tar så ferie i 3 uker - da skal vi på en liten roadtrip på Sørlandet, før vi skal fortsette med oppussingen i huset, og da er planen å gå litt videre med hjemme alene treningen ? Sånn ellers har Haru fått prøvd seg på sin første kajakk-tur, noe som gikk kjempebra! Han ble introdusert for den i hagen for litt siden, og nå var dte bare rolig frem og tilbake i vannet. Tror han vil takle det kjempefint, men vi bygger opp tryggheten. Jeg personlig er ikke noe fan av kajakk, ganske redd faktisk ? Så vi får se om jeg som eier også får jobbet med den tryggheten, haha. Kjæresten derimot liker å dra på kajakk-tur, så derfor viktig for oss at Haru forhåpentligvis liker og vil bære med på dette ? Slenger med et par bilder, men ikke verdens beste kvalitet da de er tatt med telefonen min som begynner å bli gammel og har vært igjennom litt av hvert nå ?

Enig i at jeg ville prøvd å øke formengden først. Min schäferhundtispe slet veldig med for lite vekt når hun var ung, og i tidlig voksen alder i tillegg. Jeg gikk bort fra tørrfòr og over til VOM, og det hjalp. Hun ville bruke enorme mengder tørrfòr for å kunne klare å holde en vekt noe som tilsvarte også dyre innhogg i lommeboka mi. Jeg opplevde også at hun tok til seg bedre næringen fra VOM enn i tørrfòr (noe jeg har opplevd med alle hundene mine egentlig). Nå slet jeg veldig med min tispe i voksen alder og som sagt, og det var først når jeg flyttet in til bestefaren min for noen år siden, at hun faktisk la på seg og til tider var litt for tjukk - rett og slett fordi bestefaren min ga hennes masse mat ved siden av som rester etter middag osv. ? Men jeg syns det var greit fordi hun som sagt la på seg og hadde stort sett stabil vekt (ble hun litt for tjukk trappet jeg ned på VOM-mengden, fordi bestefar "hadde ikke samvittighet til å gi hun mindre" ?). Jeg gir hundene mine heller litt ekstra som rester fra middag osv., enn tørrfòr selv den dag i dag. Nå bor jeg ikke med bestefaren min lenger, og jeg har måtte trappe opp på VOM igjen, men hun holder seg stabilt og fint nå ?

Min gamle hund fikk slitte tenner, spesielt hjørnetennene (altså de ble flate åp tuppen). Veterinæren den gangen spurte om han spiste på stein og mente det kom av det. Hunden min spiste ikke stein, så jeg tviler på det kom av det, og tenker det fort kan være vanlig slitasje rett og slett. Dette ble et tema når han var 7+ år. Jeg har hørt at tennisball kan slite på tennene, men hvorvidt sant det er kan jeg ikke påstå. Men jeg føler det i så tilfelle gir mer mening enn stein på min gamle hund, fordi han elsket tennisballer og lekte/tygde mye på dem. Tenner kan selvsagt så skader/slitasje av stein som grus. Jeg tenker det nok ikke er uvanlig at hunder kan få i seg f.eks grus som de tygger på og dermed kan det gå utover tennene, når de plukker opp f.ek.s godbiter. Noen er sikkert flinke til å spytte det ut igjen, mens andre ikke så flinke. Jeg bekymrer meg i hvert fall ikke særlig over det, med mindre jeg får en hund som slukter stein/grus, og/eller er maks uheldig og får en real skade. Så langt har jeg ikke hatt noe tannskader på mine hunder.

Så gøy med så fine resultater, gratulerer!

Jeg oppdaget en liten kul på det ene juret til tispen min når hun var 5 år. Dro til veterinær (veldig fornøyd med klinikken), og konklusjonen var da at for å finne ut med sikkerhet om det var godartet eller ondartet, var det beste å operer for så å sende den inn til prøve. Hun snakket vel også noe om at man kunne stikke en nål (?) inn for å sjekke, men man kunne ikke si noe med sikkerhet da. Jeg valgte å operere den, i frykt for at det kunne være ondartet og da fare for spredning. Jeg ønsket å være på den sikre siden, og tanken på at den kunne vokse og eventuelt spre seg likte jeg ikke. Det skal også sies at jeg har hatt mye kreft innad familien min, som har gått både bra og dårlig, men det er nok en stor faktor for min del at jeg valgte å operere og slo meg ikke til ro med å bare se den an. Men det er jo ikke noe galt i å gjøre det heller, hvis veterinæren sier det er et alternativ. Tenker dette er individuelt på hva man selv kjenner etter er riktig. Kulen hos min tispe var heldigvis godartet/ikke farlig, og alt gikk kjempefint Sånn sett kunne jeg nok latt den være, men det er som sagt ikke lett å vite heller i forkant av en operasjon. Hadde tispen min vært eldre, er det ikke sikkert jeg hadde operert henne heller, pga. påkjenningen, men hun var jo relativt ung når dette skjedde så jeg følte meg trygg på at det kom til å gå bra under selve operasjonen (selv om det selvsagt alltid er en risiko med slike operasjoner). Tenker det høres lurt ut å se det an om den vokser eller ikke i deres tilfelle - jeg hadde nok valgt det samme selv hvis jeg oppdaget en ny kul på min tipse nå, siden hun er blitt 9 år.

Så gøy, gratulerer med flotte resultater!

Jeg har ikke studert på høyskole/universitet, men jobber innenfor IT som utvikler og gått et alternativt skoleløp for utdanningen, men da med voksen hund. Har nå valp mens jeg jobber. Ikke helt lik situasjon, men tenkte mine to cents kanskje kunne være av interesse. Kan derfor dessverre ikke svare på hvor mye obligatorisk undervisning det er på IT-studier, men ser for meg det avhenger. Jeg tenker også at hvis man vil bli flink innenfor IT, bør man satse på å legge inn en innsats utover de obligatoriske. Da jeg gikk skoleløpet hadde jeg som sagt voksen hund, men det ble mye skole og dermed mindre tid sånn sett. Dog sjeldent noe mer enn en vanlig arbeidsdag, så ettermiddager og kvelder var til hunden. Nå levde vi et rolig liv generelt av andre ulike årsaker, men hunden fikk selvsagt det hun trengte og det gikk veldig fint. Jeg tenker det kommer litt an på kanskje hva du skal studere, og hvor mye du er kjent med det du skal studere fra før. IT er jo et vidt begrep, men kan være ganske tungt hvis du ikke har særlig med erfaring/kunnskap på forhånd. Backend og IT-sikkerhet er f.eks fag som fort kan bli tungt og "vanskelig" (men selvsagt ikke umulig), spesielt med lite forkunnskaper. Jeg vet ikke hva du skal studere, men vær forberedt på at det for går mye tid og energi til studiene, og sånn sett kan det kanskje være lurt med en voksen hund kontra en valp, fordi valper er mye mer krevende. Nå har jeg valp og fast jobb, kombinert. Jeg er heldig og har mulighet til hjemmekontor denne perioden, men jeg merker det er veldig krevende å kombinere dette. Jeg har en høyenergisk rase i tillegg. Jeg blir ofte avbrutt i arbeidet fordi valpen må ut på do (ofte!), og/eller fordi valpen herjer. Vi har også to voksne hunder som holder valpen med selskap, men man må jo passe på at det ikke går for vilt for seg, og valpen kan allikevel finne på "ugang" fordi de voksne er kjedelige for valpen. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å studere med valp, nettopp fordi jeg merker det går utover kvaliteten på arbeidet, og jeg tenker at i studietiden er det lurt å ha godt med fokus fordi man nettopp skal lære seg faget/ne (jobben min blir gjort altså, men jeg ser jeg må ofte bruke kvelder/stunder hvor valpen er rolig, også i helger). Jeg tar for øvrig et heltidsstudie ved siden av jobb, men akkurat nå har vi sommerferie og jeg har siste innspurt med eksamensprosjekt til høsten, så jeg er spent på hvordan det går; da er valpen litt eldre men jeg stålsetter meg for at det blir hektisk og slitsomt. Heldigvis er det bare for en kort periode på en måneds tid. Uten å vite så mye mer om din situasjon og detaljer, tenker jeg at kanskje en voksen hund hadde vært å foretrukke fremfor valp. Men alt går selvsagt, men jo mer ansvar man har, så er det alltid noe som må "ofres" - vil det da være valpen det går utover, eller studiene? Begge deler er jo dumt. En voksen hund vil fra et generelt ståpnkt takle litt mer rolige og hektiske studiedager, og man må ikke legge ned tid og energi i å trene den opp som man må gjøre med en valp. Når det er sagt, så vil jo en voksen omplasseringshund også kreve litt i form av å bli kjent med deg, nytt sted, nye rutiner osv, og å ta til seg en voksen med diverse utfordringer kan fort bli like krevende som en valp og. Men det er jo mange som har studert med hund, både valp og voksen, og jeg hører mange historier om at det går fint og bra altså. Jeg tenker det koker litt ned til at du må kjenne på hva som føles riktig ut for deg og din situasjon, og tenker at hvis du føler deg litt usikker på om du vil klare å sjonglere begge deler på en måte som føles bra og riktig for deg, at det kanskje er lurt å vente. Studietiden er jo også en veldig sosial greie, og med en valp/hund ved siden av vil jo den sosiale biten måtte gå på bekostning av det - for noen er går jo det fint hvis man ikke er en super-sosial type (jeg hadde vært en av dem, hehe), men hvis man vil ha noe ut av det sosiale på studiene (som ser ut som en bra greie egentlig) kan det fort være at en valp/hund ikke er et lurt sjakktrekk. Lykke til, uansett hva du velger!

I helga som var var jeg og venninnen min ute på campingtur, sammen med alle 3 bikkjene. Det ble Haru sin første natt ute, hvilket han tok kjempefint ? Turen i seg selv ble ikke så lang ettersom han bare er valpen enda, men en ca 1-1,3 km til og fra. Utsikt utover byen, og med lyd fra festivalen som var den helgen (hvem trenger billetter når man er lokalfolk si). Gjorde ikke så mye annet enn å slappe av med god mat og la hundene få herje fra seg. Haru brukte litt lang tid på å roe seg, veldig spennende og gøy på tur, men han sovnet til slutt i fanget mitt. Han fikk også ligge i hengekøya med meg, mens de andre hundene lå på bakken på sine egne underlag (ja, for jeg tar med meg ikke bare 1 men 2 underlag på korte turer, prinsesse Kiska må tross alt ha noe bra å ligge på ?). Veldig fint tur, men herregud så mye flått!! Vi sprayet oss og bikkjene også (de voksne får bravecto), men det var helt vilt. Verst på lille Logi stakkars, jeg plukket av han 37(!!) stk når vi kom hjem, levende og de som satt fast. Det er LENGE siden jeg har vært borti så ille med flått. Tok noen på både Kiska og Haru og, men ikke så ille mange. Forøvrig går det bra ellers, men det er jaggu slitsomt med valp. Spesielt med en som ikke er så flink til å si i fra når han må på do bestandig ? Men det kommer seg vel etterhvert.

Valper blir kjønnsmodne rundt 6 måneders alderen, med forbehold om individuelle og raseforskjeller, men det er ikke snakk om veldig mye nødvendigvis. 4 måneder er bare valpen enda, selv om den ikke er så liten som en 2 måneder valp, og mye har jo skjedd bare på de 2 månedene valpen har vokst. Men det høres nesten ut som at i denne situasjonen er det snakk om for høye forventinger - jeg ville senket forventinger og krav, og gått tilbake i treningen. Det er mye bedre å ta flere små skritt enn færre for store skritt. Klarer ikke hunden det vi ønsker/ber den om, så krever vi rett og slett for mye av den, og hvor denne grensa går kan være påvirket av mange ulike faktorer, som alder, løpetid, helse etc. Det er mye som foregår den første levetiden for en liten valp, og at de har klart det før men ikke klarer det nå lenger betyr bare at man må gå tilbake i treningen å sørge for å gjøre "grunnmuren" enda mer stabil. Med mindre man mistenker det er noe annet selvfølgelig, da må jo det sjekkes opp.

Heia heia! Snart skal vi dra sammen på stevner igjen ?

Hei og hopp, her er det lenge siden jeg har tittet innom. Ikke at jeg var så fryktelig aktiv tidligere heller, jeg syns nemlig forum var (og fortsatt er kanskje i liten grad), litt skummelt. Hjelper ikke at det er over nettet, dere er fortsatt fremmede for meg ? Litt har selvsagt skjedd den siste tiden. Det er 8 år siden jeg skrev noe om hundene mine her inne, og jeg har fortsatt schäferhund-tispa Kiska - da var hun 1 år, så nå er hun blitt hele 9 år! Sjelevennen min Elvis (BC/Picard blanding) måtte jeg ta farvel med i 2018. Kiska har hatt sine utfordringer, så vi har dessverre ikke vært aktiv med hundetrening og konkurranser på mange år, men jeg har gått litt ulike kurs allikevel trass i. Sånn ellers har jeg omskolert meg, blitt kontorrotte, kjøpt hus, funnet kjæreste på andre siden av fjorden og har altfor mye pågående på en gang akkurat nå, men det er jo gøy også da? Huset mitt pusses opp, og vi jakter på et småbruk sammen, og siden vi bor et par timer unna hverandre, inkludert ferge (Vestfold/Østfold) på ruta, så pendler jeg spesielt jeg mye mellom de to stedene - derav tittelen. For det er ikke bare hunder som blir med på pendlingen, det er en håndfull kaniner og. Men det er ikke de jeg skal presentere her ? I 2021 fikk kjæresten en hund, og i år var det jaggu min tur til å få en ny liten tass, og nå satser jeg på å komme tilbake til både hundetrening og konkurranser igjen etter mange år!! Også havnet jeg tilbake her da, og selv om aktiviteten her er blitt laber med åra ser jeg, så tenkte jeg det kunne være gøy å skrive om dem allikevel ? Haru - Border Collie Lille Haru har bare vært hos meg i noen dager, men en etterlengtet drøm om renraset BC har endelig gått i oppfyllelse! Det var ikke helt planlagt at jeg skulle ha valp helt enda, jeg skulle liksom gjøre meg ferdig med mye andre greier som studier og oppussing. Jeg har riktignok lengtet tilbake til hundetrening i mange år, men det har ikke vært aktuelt å kvitte seg med Kiska bare pga. det. Men så dukket denne muligheten opp, og alle fibrene i kroppen min skrek "JA" og magefølelsen var ikke i tvil. Så jeg sa shit au, det ordner seg, også tror jeg kjæresten innså hva slags galskap han har begitt seg utpå, stakkars ? Haru kommer fra en oppdretter på Østlandet som driver med gjetning, men jeg kommer til å bruke han til sport og konkurranse. Skal dog ikke nekte for at det hadde vært gøy å prøve seg på gjeting og, men det er først og fremst agility jeg lengter tilbake til. Akkurat nå lærer vi å bli kjent alle mann, og jobber med de nye rutinene. Og siden jeg har en fantastisk arbeidsplass, har jeg det veldig fleksibelt med hjemmekontor, og jobber derfor hjemmefra den første perioden. Noen fordeler må det være å ha blitt kontorrotte da ? Gleder meg veldig til fremtiden med lille kålliputt! Smàri av Alvedans "Logi" - Islandsk Fårehund Logi er kjæresten sin hund, men også en stor del av hverdagen og livet mitt. Han er født i desember 2020. Logi sliter dessverre litt med mild seperasjonsangst (ingenting med at han er "koronahund" å gjøre, det var faktisk helt tilfeldig), og vi har derfor den siste tiden (nærmer seg kanskje året nå faktisk), byttet på å ha både Logi og Kiska hos oss. Litt sånn anna hver uke opplegg, hvor vi reiser å henter/leverer dem ved ferga. Veldig tungvidt selvfølgelig, men sånn er det. Det jobbes selvsagt med, men det går i veldig små museskritt, og han har det helt klart bedre sammen med Kiska. Logi har ikke noe spesielle planer, men kommer fra en oppdretter i Vestfold som også driver med agility. Jeg har ikke ønsket å gjøre særlig med han da han ikke er min hund og vi ikke bor sammen, men jeg har lånt han til et Hundetrenerutdannelse jeg tok i vinter. Og fort mulig Logi også blir med meg på treninger og konkurranser etter hvert som jeg kommer i gang igjen, det tror jeg han vil like! Men det blir nok lettere å få til akkurat det når vi flytter sammen, så i mellomtiden storkoser han seg som aktiv "familiehund" og friluftshund! Logi er en glad og herlig type som er med på alt, midt mellom all bråkingen hans. Det trenes også på ? Kveåhagen's Ciska "Kiska" - Schäferhund Kiska er så vidt nevnt i den gamle tråden min vet jeg, for den lagde jeg når hun også var valp og hadde akkurat flyttet inn. Kiska har slitt mye med usikkerhet mot folk, og har derfor fungert dårlig som trenings- og konkurransehund. De første årene i livet hennes gjorde vi det, og vi gikk ett år på FHS sammen hvor vi lærte mye. Men etter det året og tapet av Elvis, gikk ting gærent for meg personlig, av flere grunner. Jeg tok derfor et valg i 2019 å legge hundeplaner på hylla, og fokusere på meg og mitt, slik at jeg forhåpentligvis kunne komme meg på bena igjen. Jeg tror jeg helt klart kunne gjort mye aktivt med Kiska, men jeg innså at det ville kreve enormt av meg, og jeg ville ikke ha tid til noe annet, som ville sikre meg en utdanning, jobb og boplass (alt dette som jeg stod uten den gangen). Det var både vondt å kjipt å gi slipp på dette, jeg hadde jo drevet med hund i mange år. Men det var helt klart det riktige, for både meg og Kiska. Vi har kost oss masse på turer istedenfor, og blitt veldig glad i friluftslivet! Kiska har vært med på telt- og hengekøyeturer, vi har gått Skrimfjellet, Hardangervidda, Romsdalseggen, feriert i Norge både Vest, Øst, Midt og Nord. Vi har opplevd masse og ikke ligget på latsiden, selv om det ikke har vært konkurranser på oss. Nå er hun som sagt 9 år, men folk spør enda hvor ung hun er, for eneste som gir en indikasjon på alderen er de grå håra på snuta, hehe. Hun har gitt meg mange grå hår, og det har vært tøft en periode med alle utfordringene. Men ting ble heldigvis litt bedre når jeg og kjæresten traff hverandre - da fant nemlig Kiska sin sjelevenn, og de to sammen er så innmari flott å se ❤️ Og det har helt ærlig også avlastet meg en god del - jeg elsker hunden min, men det har vært slitsomt å ha et hundehold hvor mesteparten må tilrettelegges på ulike måter. Oppsumert Vi har da for tiden en flott trio, med ulike personligheter. Det er et hundehold som krever en del, men det går. Planen fremover å jobbe med Haru selvsagt, og vi starter opp på valpekurs snart. Logi og Kiska forblir "familiehunder" litt til, også får vi se hva Logi blir med på etter hvert når ting faller litt på plass. Haru vil være mitt største fokus, men både Kiska og Logi er som sagt en aktiv del av hverdagen og livet. Også satser vi på at småbruksdrømmen blir en realitet om ikke så altfor lenge - i mellomtiden så får pendlingen med både logrende haler og langører fortsette ?