-
Innholdsteller
321 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
9
Titovn last won the day on 6. Mars
Titovn had the most liked content!
Om Titovn
- Bursdag 08/28/1994
Profile Information
-
Kjønn
Kvinne
-
Bosted
Larvik
-
Interesser
Profesjonell sjonglør - mellom jobb, hund, kaniner, slanger, design, foto, oppussing og annet jeg sikkert har glemt
-
Hunderase
BC, Schäferhund & Islandsk Fårehund
-
Mine dyr
Tysk brøleape, f. 11.05.14, mafia bitch og pensjonist
Islandsk bråkebøtte, f. 20.12.20, profesjonell klovn
Storbritannisk stirrer, f. 25.04.23, kommende stjerne
Nylige profilbesøk
7,420 profilvisninger
Titovn's Achievements
-
Haha jeg som misforstod helt ja 😂 Men allikevel gøy at du håper på en! krysser fingrene for at det går rette veien 🤞 Så spennende ut det kullet også fra PI! 🤩
-
Langt i fra ensom, jeg fikk jo valp i fjor og hadde noen øyeblikk der jeg tenkte hva pokker er det jeg har gjort - er så lett å glemme hvor mye jobb det er med valp! 😂 Og så mange fine flotte valper her! Blir valpesyk igjen jeg, selv om pøbelvalpen her enda ikke er 1 år 😂 Og så gøy at den ene valpisen skal flytte til deg @Rocket!! Det blir gøy å følge med på!
-
Og det er selvsagt lurt å faktisk dra å møte de rasene du vurderer, og gjerne snakke med flere folk som har dem, både vanlig hundeeiere og oppdrettere.
-
Her i heimen har vi Islandsk Fårehund, (og Border Colie og Schäferhund). Islendingen er kjæresten min sin, men jeg trener også titt og ofte med han selv. Og jeg merker helt klart forskjell med å tree med han, kontra BC/schäferhunden. Men vi har vært veldig heldig med individet sånn sett, så bråkebøtta (ja, det er et kallenavn som passer han godt) er ganske gøy å trene med; men jeg opplever han som noe som blir noget lettere stresset og koker raskere i hodet slik at kvaliteten på økten ikke nødvendigvis er like god som med de andre, som kan klare å "samle seg" litt mer. Personlig er ikke islandsk fårehund noe jeg ville hatt selv, men jeg er mer gjeterhund-type. Men jeg syns det er artig å jobbe med islendingen/bråkebøtta. Men det er som nevnt en spisshund, og spisshunder har sine greier de og. Det er fryktelig mye lyd i han, selv den minste ting skal han bjeffe på (dette trenes selvsagt på, men det er krevende). Både hjemme (kraftig vind kan trigge det), i lek, når han blir giret under trening osv. Når det gjelder jaktinstinkt og tur, så opplever jeg ikke at han har så mye av dette. Eller, han har jaktinstinkt for han leker godt under trening (når han ikke er for opptatt med å bjeffe..), men aldri opplevd det som et problem på tur. Når det er sagt, tror jeg mye av årsaken er at vi har vært heldig med individet, samt han er vokst opp med schäferhunden som kan gå løs på tur, så vi har fått mye "gratis" der sånn sett. Han kan gå løs, men det er ikke sikkert han hadde kunnet det hadde han vokst opp alene. Vi brukte langline veldig lenge på han (og kan gjøre det av og til nå også selvsagt). Det viktigste spørsmålet egentlig er, hva skal du bruke hunden til? Hvis det å kunne gå løs på tur er kjempeviktig for deg, ville jeg som nevnt i tråden her sett på andre type raser som er avlet for samarbeid. Det er ikke umulig med hunder som spisshunder og/eller har jaktinstinkt, men det er ingen garanti selv om man legger ned mye arbeid i det. Selvsagt også lurt å bruke søke-funksjonen og på forumet, er nok masse god informasjon der.
-
Selv om tråden er gammel er den nå allikevel blåst liv i igjen. Mitt første møte med Tess var via FHS hvor vi hadde en hel uke med henne på campen. Jeg ble positivt (hehe) overrasket over henne, og syns hun er en rå dame som har mye bra kunnskap og er ganske flink til å formidle. Merk at jeg ikke nødvendigvis er enig i alt hun sier og mener, og syns også hun kan bli litt dogmatisk av og til. Men det er helt greit tenker jeg - jeg er sjeldent 100% enig med alle instruktører jeg møter. Jeg hadde kun schäfertispen min den gangen; utagerende og slitsom å ha med å gjøre, og disse gruppe-opplevelse jeg og resten av hundeklassen hadde var svært krevende. Jeg opplevde det som positivt at Tess tok de type situasjonen knusende med ro, og ga oss verktøy til å prøve å jobbe med det. Ikke alt fungerte, men jeg satt igjen med en kursleder som ikke ble slem, frekk eller dømmende - jeg følte meg ikke som en mislykket hundeeier, som en byrde og plage for andre (jo, litt, men det hjalp veldig at jeg opplevde at Tess møtte oss med empati og forståelse), hvilket jeg ofte kunne føle hos andre jeg gikk kurs osv. for, fordi hunden min er/var problematisk. Jeg syns også det var fascinerende å se hvordan den gamle huskyen hennes håndtere min hund. Han hadde stålkontroll på situasjonen, og håndterte den bra; det ble ikke slossing eller videre utagering som det ofte blir. Jeg har aldri set noe lignende tidligere, og jeg har heller aldri sett noe slikt i ettertid. Det imponerte meg innmari, rett og slett. DET var en råflott hund det, fy søren. Jeg gikk valpekurs ho en annen innunder GoodDog i sommer når jeg fikk valpen. Jeg liker filosofien og syns det er bra, selv om det ikke gjorde underverker for min krevende schäferhund. Jeg er som sagt ikke nødvendigvis enig i alt, men stort sett syns jeg det er mye bra. Valpekurset inneholdt et foredrag (online) med Tess som forteller om dette med valp, det likte jeg også veldig godt. På valpekurset var det kontrollert lek, hvilket jeg elsker - jeg ser dessverre altfor mye ukontrollerte greier på valpekurs, som danner dårlig vaner og adferd hos valper som de tar med seg inn i voksenlivet! Jeg vil anbefale valpekurs i regi av GoodDog, men annet har jeg ikke så mye erfaring med (det vi var igjennom på skolen var mye foredrag og noe trening, men ikke nok til å fikse noe problemer liksom). Jeg vil også understreke at før i tiden var jeg "tradisjonell" hundetrener; det var det jeg ble lært opp til. Tess med sin kunnskap var en viktig brikke for meg å skifte retning innenfor dette med hund. Ikke at jeg banken, slo, sparket osv. hundene mine før den tid altså, det er ikke det jeg mener. Men de fleste vet vel hvordan man ble lært opp i hundetrening før i tiden. Det er takket være uken med Tess at jeg klarte å se på hundeholdet mitt fra en annen vinkel og at det føltes overkommelig med min schäferhund - som jeg vurderte å omplassere fordi jeg følte vi ikke forstod hverandre eller hadde noe kjemi. I dag er det ikke nødvendigvis en dans på roser, men jeg sitter nå her, 7 år senere og har fortsatt hunden - rett og slett fordi jeg har en annen holdning og syn på hundehold nå, enn hva jeg opprinnelig ble lært opp til. Ja hun er dogmatisk. Men jeg tar heller det, fremfor en tradisjonell gammel trener som klyper hunden i øret for å trene inn apporten. Tess har sykt mye kunnskap om hund som art, og det tenker jeg er verdt å ta med seg. Og jeg tenker at det Tess formidler er gode grunnbiter for å danne et godt hundeliv, enten man vil drive med konkurranse eller ikke. Jeg har også Tess som venn på FB. Jeg syns det er inspirerende det hun deler, og jeg elsker at hun tørr å stå frem om ting, ikke bare i hundeverden men ting generelt i verden, for å skape debatt, diskusjon og sette i gang tanker hos andre, for å gjøre en endring i verden, mot retning positivt.
-
Jeg har tatovert poteavtrykket til sjelevennen min som jeg mistet for 5,5 år siden. Nå planlegger jeg snart å ta en ny tatovering som har han mye i tankene, men ikke ene og alene. Så for meg er tatovering fint, men ikke alle ønsker jo det. Kanskje et gavekort på tatovering kunne vært noe hvis venninnen liker sånt, eller kunne tenke seg det? Ellers har jeg fått et smykke med gravert bildet av sjelevennen og nåværende hund (som nå også begynner å bli gammel) av kjæresten min. Det var opprinnelig et nøkkeknipe (jeg går ikke så ofte/mye i smykker), men det var dårlig kvalitet så det kjede ble fort ødelagt. Kjøpte derfor en enkel lenke på gullsmed og gjorde det om til et smykke. Bruker ikke hver dag men jeg bruker smykket mer enn vanlig ettersom det er det det der. En venninne tok litt av asken smeltet sammen i et smykke når hun måtte ta farvel med sin første hund. Mulig det ikke går for dere selvsagt. Men smykke er jo fint, uansett om det er aske eller bare gravert, og kan brukes når man ønsker, selv for oss som ikke bruker særlig med smykker. Jeg tegnet et enkelt portrett (svart/hvitt/gråblyant) til venninnen min også en periode etter hun avlivde hunden sin, men det er en hobby jeg har hatt i mange år. Jeg forstår at det koster å lage sånt, og jeg forstår også at for noen er det dessverre ikke aktuelt. Men har man muligheten er det også definitivt en fin gave tror jeg - min venninne har hengt det ordentlig fint opp i stua si. Hva med å lage noe med masse bilder? Printe ut bilder, og type klipp og lim det samme på et lerret og gjøre det litt fint? Ha navnet på og slikt. Da setter jo fantasien bare grenser.
-
Som nevnt er jo hunden ganske ung, og det er fryktelig krevende for dem i denne perioden. Mange ting de har lært og er flinke på kan de "glemme" litt. Senk skuldrene litt, og tenkt at det også skal være gøy og alright, ikke bare strengt og "kjipt". Jeg ville også funnet ut hvorfor hunden stresser. Kan det være pga mange folk som er samlet? Hvis så, ville eg jo skjermet hunden en del. Jeg ville også sett på muligheten for å dra på besøk dit når det bare er deres familie, slik at dere kan være i huset uten for mye folk, og da kan øve på miljøet i huset uten for mye forstyrrelser, folk som ikke respekterer dere o.l. Vanskelig å si noe egentlig om du er for streng og "hysterisk" uten å liksom se hva som skjer i situasjonen. Men husk at hunder også er levende vesener, og ikke maskiner. Jeg opplever at veldig mange mener at hunden skal være så "lydig og oppdragen" og den må jo selvsagt ha oppdragelse som f.eks å ikke hoppe på folk. Men jeg personlig syns ikke en hund bare skal sitte/ligge å være til pynt, med mindre hunden selv ønsker å ligge i fred og slappe av selvsagt. Det betyr heller ikke at hunden skal herje, klarte på bordet o.l.
-
Treningsdagbøker er en ting jeg syns har vært veldig vanskelig å gjøre, og ha gode rutiner på. Men jeg ser absolutt verdien i det! Men jeg har slitt veldig med å klare å holde det vedlike. For meg har det dog også gjenspeilet i litt utfordringer med hund og hundetrening som ikke hadde noe særlig mål. En annen ting jeg tipper også har vært et hinder for meg er at jeg er perfeksjonist, så jeg tørr liksom ikke bruke slike bøker "fult ut" i fare for skrivefeil, at det blir rot, stygt ++ 😆 Men nå som jeg har fått valp igjen ønsker jeg å virkelig gå inn for å bli flinkere til treningsdagbøker. Så det jeg har gjort nå, er at jeg kjøpte meg en bok, og tenkte ikke så mye over hvilken bok det egentlig var (jeg fant en tilfeldigvis igjennom Finn) - fordi jeg tenker at jeg må bare komme i gang! Jeg har hørt mye bra om No Limit Obedience og det var den jeg fant, så jeg har rett og slett kjøpt den nå, og går inn med et mindset at jeg skal bruke boken til å bli flinkere og øve meg på å loggføre treningen. Så må jeg prøve å gi slipp på alle de negative følelsene om at boken kan bli stygg, ikke perfekt osv. Men shit, jeg er litt redd as, kjenner jeg 😂 Jeg tror egentlig at hvis man er litt i startgropa for å begynne med dette, men ikke helt vet hva man vil ha, føler seg usikker osv, så er det bare å ta sjansen på noe, prøve og feile - også finne ut av hva man liker, ikke liker, hva man savner osv. Bladde raskt igennom boken når jeg fikk den, og den har også egne notatsider man kan bruke som man vil. Shoppen sin ser også bra ut forsåvidt, og tror egentlig det fort kan handle mest om smak og behag - med mindre man vil lage sin egen bok 😊
-
Helt vanlig i den perioden for valper å ikke helt følge med og kan være vanskelig å få kontakt med. Anbefaler selvsagt kurs, men ville sett etter online muligheter om du ikke har mulighet å møte fysisk. Er det ikke noe unormale problemer dere har er det beste dere kan gjøre å rett å slett gå litt tilbake i treningen og ha lavere forventinger. En feil mange gjør er at de forventer at valpen alltid kan det de har lært, når det ofte er slik at de i en periode de vokser "glemmer" ting de har lært. Valper kan lære og være veldig flinke i starten, men "glemmer" seg litt når de blir større, tøffer eog mer selvstendige, samt eventuelt hormoner som slår til. Gå tilbake noe steg og ikke gjør ting for vanskelig for valpen, selv om valpen har taklet en gitt situasjon før. Ellers er det også mye god lesning på forumet hvis man søker litt rundt
-
Jeg TROR ikke det. Har ikke klart å finne noe informasjon om det selv, men må innrømme jeg ikke googlet så hardt. Jeg tabbet meg ut tidligere i år med å parre feil hunder ? Klarte å parre søster og bror i nytt raseprosjekt. Bestemte meg for at skaden var gjort og fortsette som jeg hadde planlagt, men at det ble litt justering bare. Så det tok liksom en generasjon ekstra før jeg nå snart kan parre de to linjene jeg opprinnelig hadde tenkt å parre. Ikke lagt merke til noe at det skal ha noe negativt, med forbehold om at jeg ikke er SÅ kjent med dette med Best of Breed utregningen og sånt. Eller om det eventuelt har noe annet å si for noe annet i spillet. For øvrig må jeg understreke at jeg ikke hadde gjort dette irl og hadde vitterlig ikke tenkt "skade gjort, bare å gå videre" om det skjedde et slikt uhell hos meg ?
-
Dytter opp denne igjen jeg ? Noen som fortsatt driver med dette? Jeg har vært av og på så lenge jeg har spilt det (2008, hjelp!), gjerne med noen års pause også. Tok det opp igjen for ett års tid siden og spilt jevnt og trutt nesten hver dag siden, og blit litt hekta igjen, selv om det ikke er like ille som det en gang var ?
-
Er man interessert i avl, uavhengig om du har tispe eller hannhund og rase, og har en hund som man vurderer å bruke i avl anbefaler jeg å ta Oppdretterskolen til NKK samt Kynologi-kurset til NKK. Var akkurat på sistnevnte nå i helgen faktisk, kjempe bra og flott kurs. Har også tatt Oppdretterskolen til NKK. Har ikke planer om å drive med avl å nærmeste fremtid, men disse kursene (eller lignende) burde vært pålagt for å kunne drive med avl, uavhengig hva slags hund du har. å Avle er et stort ansvar, selv for hannhundeier. På disse kursene vil man også kunne stille spørsmål som dette og annet man lurer på.
-
Wii, så gøy! Jeg hadde slike årlige mål før. Med ymse suksess, hehe. Jeg var ikke i tråden for i fjor fordi jeg aldri har vært særlig aktivt her inne, men hiver meg på nå Syns dog å sette seg for høye og mange mål er skummelt, spesielt siden jeg er i en fase hvor jeg må "starte opp igjen" når det gjelder hund. I tillegg vet jeg ikke helt hva 2024 vil kunne by på, da det er en del andre baller i luften, så jeg må legge noen mål som er overkommelige selv med eventuelt (positive) livsforandringer som kan skje. Mål for 2024 (relatert til hund) Kiska: Ingen særlig mål her, frøkna blir 10 år neste år og har aldri vært utpreget konkurransehund. Jeg håper 2024 blir et fint år for henne med minimale helseproblemer, og at vi blir flinkere til å dra ut på litt lengre turer med overnatting. Logi: Ikke min hund, men en viktig del av livet mitt, så jeg stjeler han titt og ofte fra kjæresten. Målet mitt med han er å gå nybegynnerkurs i agility, det tror jeg hadde vært gøy! Et litt mer hårete mål som jeg ikke blir lei meg for hvis vi ikke får til: starte i rallylydighet (litt begrenset med treningsmuligheter med han fordi jeg og kjæresten ikke bor sammen og bytter på å ha de voksne hundene). Men vi prøver, så får vi se! Haru: Valpefisen blir ikke 1 år før i april, så noe begrenset, men han er jo den jeg har størst forventinger til sånn sett. Mål med han i 2024 vil være å komme ordentlig i gang med faste treninger igjen i et miljø, og ta nybegynner/introkurs i minimum agility og rally. Vil nok prøve meg på andre ting også selvsagt, men dette er liksom det helt minimum for oss, og alt annet ekstra hvis vi får til vil bare være gøy og bra! Meg selv: gå minimum 1 teoretisk kurs innenfor hund, temaet kan være "hva som helst". Jeg syns det er veldig gøy å lære og mener at man aldri må slutte å søke etter kunnskap, og lære nye ting. I tillegg syns jeg det er kjempefint å få "papirer" på det også
-
Heisannsveisann, liten stund siden nå det var noe lyd fra oss. Jeg tenker titt og ofte på det, men finner liksom ikke helt tiden altid til å skrive å være så aktiv. Er så mye som skjer i livet og merker at tiden med mye PC-sitting liksom er forbi, hehe. Siden sist har vi vært på sommerferie, roadtrip på Sørlandet. Da hadde vi med oss bare Kiska og Haru, og lot Logi være hjemme på pass. Det ble slik litt av ulike årsaker i år, ettersom det er begrenset med plass i bobilen, Haru som var valp og krevde en del samt at Kiska er en hund som rett og slett også krever en del. Neste år satser vi på at alle 3 kan være med! Men Logi led ingen nød og storkoste seg hos "besteforeldre". Ellers går mye av tiden til oppussing. Jeg bor i et gammelt hus og vi totalrenoverer stua, så det krever sitt (+ enkel oppussing ellers i huset), og jeg får ikke gjort så mye alene heller (noe selvsagt) så det tar litt ekstra tid fordi det må passe for de som hjelper og. Men ja, da er det ikke så mye tid å ta av igjen, haha. Jeg og Haru jobber med grunnleggende øvelser imellom slaga, samt det hverdagslige som må trenes på selvsagt. Han har rukket å bli 7 måneder nå, og tiden går fort! Blitt en real pøbel også, så er veldig spent på tenåringsfasen kjenner jeg, nå den kicker inn for fult. Nå går det jo fort mot jul, men etter nyttår skal vi legge inn mer gir på treningen også, så 2024 tror jeg blir et bra hundeår - jeg gleder meg! Deler noen bilder fra den siste tiden: Haru på tur i sommer hvor han fikk smake på bringebær og blåbær: Her er vi på tur i sommer og går Tømmerrenna i Vennesla: Også fra i sommer hvor vi gikk en relativt kort men noe småkrevende tur opp til et utsiktspunkt ved Månafossen. Kiska poserer! Haru og Logi går godt overens og deler gjerne plass: Haru med bestevennen sin Olli (Finsk Lapphund) som er 1,5 måned yngre enn han. Her fra da Olli var på overnattingsbesøk, til deres store glede! Har har også blitt så stor nå at han har arvet det gamle halsbåndet til Elvis, min gamle hund. Med sin egen navntag selvsagt. Litt for stort enda sånn sett, men nå drukner han ikke helt i den hehe. Han kler den veldig godt også! Og veldig fint å kunne la slikt gå i arv og kjenner jeg.
-
Dagene rusler og går, og det er mye å henge fingrene i om dagen, med masse ulike ting som skal gjøres! Med Haru er det fokus på hverdagstrening, og rensligheten går mye bedre, og vi fortsetter å lære oss om det sosial og utforske ulike miljøer. Vi var innom en utstillingen i Moss forrige helg og fikk en smakebit på dette (stevnemiljøet, vi skal nok ikke på utstilling hehe), samt hilst på et par "tanter". Vi trener ellers på å gå pent i bånd, passering og bygger oss opp mot hjemme alene trening - han takler fint å være alene med hundene inne i huset litt mens jeg ordner litt raske ting ute i hagen, så dette lover godt! Jeg jobber ut denne uka og tar så ferie i 3 uker - da skal vi på en liten roadtrip på Sørlandet, før vi skal fortsette med oppussingen i huset, og da er planen å gå litt videre med hjemme alene treningen ? Sånn ellers har Haru fått prøvd seg på sin første kajakk-tur, noe som gikk kjempebra! Han ble introdusert for den i hagen for litt siden, og nå var dte bare rolig frem og tilbake i vannet. Tror han vil takle det kjempefint, men vi bygger opp tryggheten. Jeg personlig er ikke noe fan av kajakk, ganske redd faktisk ? Så vi får se om jeg som eier også får jobbet med den tryggheten, haha. Kjæresten derimot liker å dra på kajakk-tur, så derfor viktig for oss at Haru forhåpentligvis liker og vil bære med på dette ? Slenger med et par bilder, men ikke verdens beste kvalitet da de er tatt med telefonen min som begynner å bli gammel og har vært igjennom litt av hvert nå ?