Gå til innhold
Hundesonen.no

Argyr

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,707
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    6

Innlegg skrevet av Argyr

  1. Kaukasisk ovtcharka kommer i nesten alle farger, og det meste er godkjent.

    De skal ikke være helt sorte, brune (sjokolade), blå, ren sort/hvit, black&tan eller "orange" (disse hundene har rød nese og lepper). Merle er ikke nevnt, men så finnes det ikke hos rasen heller. :P

    Det er ingen begrensninger på mønster, maske eller utbredelse av hvitt, men hunden skal ha sort pigment på nese og øyelokksrender. Ticking (små flekker i det hvite) er tillatt, men ikke ønskelig.

    Som hos eurasieren er det store variasjoner og umulig å spå nøyaktig endelig farge mens de er unge, de skifter farge flere ganger før voksen alder.

    Mørk brindle

    GEYAIZSOKOLINOGOGNEZDA.jpg

    Lys brindle

    DSC_6925.jpg

    Lys fawn uten maske

    ellapamiru15mesi.jpg

    Mørk fawn med maske

    nazgul11.jpg

    Rød fawn

    Rudc050S.jpg

    Hvit

    217herra_dona-praha-med.jpg

    Piebald (mye hvitt)

    1327613.jpg

    Viltfarget (eller "grå") i forskjellige varianter

    Russkiy+Risk+Boyavoy.jpg

    onega3ci5.jpg

    DSC_0867altsh.JPG

    1Cevan+Double+O+Seven.jpg

    Orange.

    Dette er rett nok ikke en KO (vel, man kan aldri vite, det raseskillet er jo kunstig), men mest sannsynlig en sentralasiatisk ovctharka.

    179958319_9564b5aac2.jpg

    Argyr er blå og hvit med ticking på bena

    IMG_4537.jpg

  2. Hvis oppdrettere tenker i de samme banene som deg, er jo det en veldig god ting. Men denne balansegangen du nevner, er sikkert ikke veldig lett å opprettholde.

    Dere som har raser med mye vakt og/eller vokt i seg - hvilket inntrykk har dere av avlen i forhold til hva som er ønskelig og ikke når det gjelder grad av reserverthet? Tas det så store hensyn som det ifølge Argyr virker å gjøres med KO?

    Dette må vel sies å være i startgropa med tanke på hvor ny rasen faktisk er i det samfunnet vi lever i. I f.eks. Russland og Polen har det vært og er et helt annet hundehold hvor gemytt vektlegges på en helt annen måte og mye av avlsmaterialet befinner seg jo her (Øst-Europa). I tillegg drives det former for trening som gjør det vanskelig å vurdere hva som er gener og hva som er miljø. Man kan godt reise til Polen eller Russland og se hunder som går agurk ved synet av folk og hunder innenfor 500 meters avstand og så treffe hunder fra nøyaktig samme linjer i Norden som oppfører seg helt annerledes.

    Når det gjelder KOen (og vokterraser generelt, tenker jeg) er det tre elementer som utgjør en vanskelig balansegang; selvsikkerhet/mot, mistenksomhet (frykt, strengt tatt, men munner ut i aggresjon) og åpenhet mot fremmede. Om de er aldri så åpne mot fremmede hjelper det ingenting om de har for lite mot og for mye skepsis, for da vil de trekke seg raskt om noe er litt skummelt. Det samme kan man se hos de reserverte individene. Det blir heller ikke riktig å ha mye mot og åpenhet men fullstendig mangle skepsis, for da er det brått en hund som ikke reagerer i det hele tatt. Og så kan man få for mye skepsis i kombinasjon med mye mot (evt. manglende mot og en hund som føler seg svært truet) som skaper skarpe hunder.

    Altså er det ikke egentlig reservertheten som er det viktigste hos KO, men nivået på skepsis og mot. At en hund i utgangspunktet er sosial kan også bidra til å minke skepsisen ved at den har mer omgang med folk og får lære at det er lite i hverdagen som er verdt å være skeptisk til.

    Jeg tror Argyr er litt feig, men tør ikke å si noe sikkert siden han ikke er mentaltestet (han er forøvrig ganske snill også, veldig avmålt i reaksjonen). Feighet er en langt større feil enn at han er for sosial, en sosial KO kan fint gjøre jobben sin, en feig KO har et problem. Klart, en litt (merk: litt) feig hund er gjerne noe mindre farlig siden den heller vil trekke seg enn å gå i konfrontasjon.

    Jeg håper at utviklingen fortsetter som den ser ut til å gjøre nå, med mer sosialt innstilte KO. Da blir kabalen med mot og skepsis lettere å legge. Det er selvsagt flott med mentalt sunne og riktige KO som også er reserverte, men det er det minst viktige elementet i min verden.

  3. Kaukasisk ovtcharka skal være reservert og mistenksom mot fremmede. Det er double trouble hos en vokterhund. Det er blitt mye mer fokus på gemytt og det er mange som nå heller vil ha dem "for snille" enn å tippe andre veien. Det ødelegger ikke for deres opprinnelige bruksområde å være mer sosiale, de skal fortsatt kunne forstå utifra setting og situasjon hva jobben deres er (og såpass med instinker som det er i rasen er det ingen fare for å miste det anytime soon).

    Jeg vil aller helst ha en som er likegyldig til fremmede, men som ikke trekker seg, og samtidig beholder sine vokteregenskaper - men da snakker vi veldig god mentalitet og det er en balansegang som kan være veldig vanskelig (hunden skal være mistenksom nok til å reagere ved reell trussel, noe som jo bunner i en slags frykt, men samtidig være så selvsikker og stødig at den har stålkontroll på hva som faktisk er en trussel og ikke OG ha en tilpasset reaksjon, det er ikke bare bare), og selvsagt er det bedre om de tipper mot å være "for sosiale" enn for skarpe!

    Men samtidig så skal jo rasen være det den er og ikke noe helt annet, om gemyttet forsvinner så er det bare en fargerik leonberger tilbake, og det ville vært trist.

    • Like 3
  4. Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at det aldri er noe problem). Hunder kan også bli skuffa, fornærma/furtne, de kan være sjalu, de kan manipulere oss (pønske ut ting), de kan være ensomme og triste og de kan forstå fryktelig mye av ting som foregår rundt dem og sies til dem.

    Så jeg synes slett ikke folk som dubber hundene sine i en eller annen form eller "tillegger dem meninger" automatisk menneskeliggjør dem - det kommer jo helt an på hva de mener å se at hunden "sier". Hovedforskjellen på oss og hunder er vel at de ikke har et bevisst forhold til seg selv slik vi har og de har ingen formening om mote, interiør, sivilstatus, livet etter døden, krig og fred og sånt.

    En av tingene jeg synes er fryktelig teit er mange menns forhold til hannhunders testikler og kjønnsliv. Joda, det er selvsagt trist for hunden at den ikke får utløp for sin høyst naturlige trang til reproduksjonsadferd (dette gjelder jo begge kjønn), men bikkja filosoferer ikke over sitt manglende sexliv. Og joda, en hannhund kan utmerket godt bli mindre "mann" av kastrering, i og med at det fjerner adferd drevet av testosteron, men hunder har ikke noe konsept for kjønnsroller og har heller ikke noen identitet knyttet til testiklene sine (ei heller tisper til pattene). For de fleste mennesker er det en større eller mindre krise å miste kroppsdeler fordi vi knytter det til hvem vi er, hunder har ikke noe forhold til det. De har heller ikke noe konsept om at rosa er jentefarge, at en afghaner med lang flommende pels er mer feminin i uttrykket enn en bulldog, at nakenhet skulle være noe å bry seg om, osv.

    Og jeg tror at det er mye av grunnen til at vi liker dem så godt. De er fri for alle menneskelige konstruksjoner og er like glad i oss enten vi er uføre eller toppledere, friske eller syke, stygge eller pene, tjukke eller tynne, om vi bor i nyoppusset villa eller en gammel rønne. :)

    • Like 18
  5. Det er sannelig ikke rart at kennel Latruda består av gærnere, når oppdretteren ser så sanset og åndsnærværende ut også... Var det virkelig det beste bildet? :icon_cry:

    Sorry! :lol: Jeg så ikke på folka jeg, og det var det beste av bikkjene. Jeg er bittelitt sliten og tok bare noen bilder i farta fordi anebanana var utålmodig med Kamarbilder og noen hadde bestilt bilde av BIR/BIM-bernere.

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...