Argyr

Er det virkelig noen som røyker inne?

Jepp.

Jeg kunne godt kjøpt opp en pakke eller to og lagt ut på finn om jeg hadde tro på å tjene noe på det. Greit med litt ekstra cash nå i jula, liksom.

Jepp, jeg ler. Hørt om å kjerne fløte?

Navnet som "henges" ut er "Linda Marie Sofie Hagen-Johansen". Hvor mange i Norge har akkurat dette navnet? Tvilsomt mer enn en person.

Ingen, faktisk.

Nope, aldri opplevd her heller (enda jeg har en som godt kan være hormondust rundt tisper).

Argyr er blå og hadde blå øyne en god stund, før de ganske fort ble lysegule. Så har de gradvis mørknet og er nå ravgule (eller pissgule, kanskje? ).

Han hadde forøvrig også bølger på ryggen, men om det har noen sammenheng med voksenpelsen vet jeg ikke.

Ikke verdens beste eller mest illustrerende bilder, men...

7 uker

Skikkelig lekker ved 6 mnd!

11 mnd

2,5 år

Stoooor fin mage, det!

Men om hun er tidligere i drektigheten enn først beregnet, er hun da på ca. dag 44 og ikke 46?

Tror du skrev omvendt i innlegget, at hun ville vært på dag 48 og det blir ihvertfall feil.

Jeg gjetter på 5 tisper og 2 hanner, fire røde og tre svarte.

Å herregud, jeg dauer snart! *tvinne tomler i en uke til*

Venter spent på bilde i kveld altså!

Kamar er altså bare så vakker!

Ok Det legges ut annonser om valper også, som sies å være hunder fra henne.

Det stemmer. Hun er på valpekull nummer fire nå, denne gangen er det jack russel.

Såvidt jeg vet er den meldingen falsk.

Hun har fått nytt navn og skjult identitet.

Og enda så mener du at folk ofte tolker hundene sine feil når de velger avliving fremfor dyr operasjon og lang rekonvalesens?

Nei, det har jeg aldri sagt. Jeg snakker om hele spekteret her jeg, og jeg har hørt nok av uttalelser om hva "ingen hund i mitt hus skal gjennom", da forsvinner all mulighet for å lese bikkja da, og da dømmer jeg. Konkrete vurderinger av hver enkelt hunds situasjon prøver jeg å holde meg fra å tenke for mye om, for jeg kjenner veldig få bikkjer så godt.

Det er vel det som er essensen i tråden her? Hvorvidt man er en bedre hundeeier/mer glad i hunden sin om man kan velge å kjøre 8 timer med den for å få den operert for 150000 kr eller ikke?

Da har vi tolket det annerledes, for meg synes det som om tråden startet med om folk gikk for langt i forhold til kostnad og "ork". Å snakke om at det er drøyt å reise til utlandet og operere en hund handler om penger og ork, ikke dyrevern.

Mens jeg derimot er ubeskjeden nok til å innrømme at jeg har faktisk peiling på hund. God peiling, til og med.

Det dreier seg ikke om å ha peiling på hund egentlig, men å kjenne hunden godt nok og klare å objektivt vurdere hvordan den har det. Det klarer ikke jeg å gjøre over nett, ihvertfall.

Interessant at du legger inn "innenfor sine økonomiske rammer" forøvrig. Så det er greit å avlive en hund fordi man ikke har 15000 kr til en operasjon, men det er ikke greit å ikke ville ta den operasjonen på 15000 kr fordi man mener at risikoen for at hunden ikke får et verdig liv i etterkant er for stor?

Nei, jeg synes ikke det er greit å ikke VILLE ta en operasjon fordi den er for dyr, men man er ikke en dårlig hundeeier kun fordi man ikke HAR RÅD. Det er en forskjell på evne og vilje. Jeg ville glatt brukt en halv mill på helsa til en hund jeg, men det har jeg jo ikke.

Hvorvidt operasjonen burde utføres utifra dyrevernmessige hensyn er en helt separat vurdering som ikke har noe med penger å gjøre. Et inngrep til en tusenlapp kan være like lurt eller ulurt som et til 20 tusen.

Jeg er forholdsvis sikker på at om du hadde sett de tilfellene jeg tenker på nå, så hadde du vært enig med meg i at bikkjene burde ha sluppet før.

Det kan godt hende, men jeg prøver som regel å ikke mene så mye om ting jeg ikke har peiling på.

Det er en av de "morsomme" tingene med å være hundeeier, sant? Man kan gruble på sånt i sju lange og sju breie, og samme **** hva du gjør, så er det en eller annen som mener at avgjørelsen din er feil.

Jepp, men det er blitt politisk korrekt å avlive bikkjer "så de skal slippe", og det er alltid modig og uselvisk og det ene med det andre . Det kan faktisk være akkurat like uselvisk å la bikkja leve litt til, men det virker det ikke som om noen tenker på. Det er ikke videre kult å tørke tiss etter inkontinent hund, måtte hjelpe den med alt som ikke er rett frem, bruke masse penger på medisin, styre og ordne med rehabilitering og opptrening, men så lenge bikkja er fornøyd så er det faktisk egoistisk å IKKE gjøre det (innenfor sine økonomiske rammer). Likevel er det en del som, om de ikke sier noe, ihvertfall vrir seg i stolen over folk som lar bikkjene "gå gjennom sånt". Ellers ville neppe denne tråden vært opprettet.

Vel, det er et forholdsvis ikke-eksisterende problem i min omgangskrets at folk løper til veterinæren og avliver bikkjene sine så fort de har en dårlig dag. Jeg har derimot kjent et eller tre tilfeller hvor bikkja burde ha få sluppet litt før.

Og der har vi det igjen - det er helt greit å uttale seg om bikkjer som man selv synes har gått for lenge, men snakker man om bikkjer som blir tatt for tidlig så blir det bråk fordi man legger seg opp i andres såre tema.

Jeg konstaterer at jeg ikke kan snakke for andres bikkjer enn mine egne jeg, for jeg kjenner ingen andres godt nok til å kunne dømme annet enn begrunnelsene deres.

Skal man sette påstanden din om at alle levende vesener har en iboende trang til å leve på spissen, så blir det ALDRI riktig å avlive da. Hvis det virkelig var sånn, så ville man vel som menneske neppe ha rett til (eller behov for) å nekte videre medisinsk behandling ved alvorlig sykdom. Det er også en mulighet en hund ikke har, å si "nei takk, jeg orker ikke mer".

Nei, det er jo poenget. At når mennesker synes nok er nok, så kan skyldfølelse/medfølelse få dem til å klistre på et smil likevel, mens en hund er brutalt ærlig. Men det skal en del til før både folk og dyr har det så ille at de faktisk ikke vil leve lenger, og jeg synes faktisk det er dårlig gjort at hunder tillates så MYE mindre enn oss. Neida, man trenger ikke vente til bikkja nekter å lee på huet, men jeg synes det er fair å faktisk gi bikkja en sjans til å kjenne på om ting er okei eller ikke, fremfor å anta at den ikke vil tåle det.

Mennesker kan ta egne valg, ja, men mennesker har (stort sett) også evnen til å vite hva ens valg gjør mot andre. Sant? Hvis jeg mot all formodning skulle finne ut at jeg ville avlives, så veit jeg at jeg etterlater meg 2 barn som trenger meg i noen år til, samt familie og venner som blir fortvila over at jeg følte det sånn og ikke ba om hjelp eller whatever. Jeg tror jeg fortsatt ville foretrukket å være en hund.

Det er egentlig litt beside the point, vi KAN velge, jeg sa ikke at det var lett eller noe man bør "drive med". JEG er glad for at jeg ikke er hund, for da ville jeg antakelig vært avlivet, og jeg vil ikke dø nå, jeg. Og det er poenget, at mitt liv kan virke innholdsløst, vondt og kjipt for andre betyr ikke at det ikke er verdig nok for meg. Jeg kan heldigvis si akkurat det og har rett til å ikke bli overprøvd av folk som mener å vite bedre.

Jeg synes man i alt for liten grad "spør hunden", man bare antar eller rettferdiggjør. Bikkjer er enkle dyr og selv om de kan prøve å skjule smerte vil man likevel kunne skille mellom hunder som er glade i hverdagen og de som ikke er det.

Jeg synes også mange undervurderer hunders tåleevne, at de ikke forstår at rehabilitering er midlertidig betyr ikke at de heller ville vært døde. For OM de kunne forstå at enten så gjør vi dette, eller så må du dø - så er det nok mange hunder som ville valgt å leve gjennom det. At de ikke kan ta stilling til det gjør ikke egentlig saken noe annerledes. Det er en iboende trang i levende vesener til å faktisk LEVE.

Noen av oss skulle ønske vi var bikkjer nettopp av den grunn..

Mennesker kan ta egne valg, de. Men de risikerer ikke å bli avlivet fordi det passer seg sånn for andre (med unntak av drap, men det er jo ikke helt det vi snakker om her, det er lov å avlive bikkjer for eget forgodtbefinnende, men det er ikke lov å drepe folk).

Problemet er også at endel mennesker ikke vil være til belastning/utgift og selv om de ikke vil dø, så føler de en forpliktelse til det - de blir nesten tvunget pga samvittighet ... ikke lett

Ja, jeg kjenner problemstillingen. Men alle og enhver som er ved sine fulle fem kan takke nei til behandling.

Hvor går grensen da egentlig, for å ikke kunne kalles egoistisk? man er ego hvis man bruker 100 000 tusen og man er ego hvis man ikke velger å bruker penger i det hele tatt. Det er ego og prøve og prøve i 1 år, og man er ego hvis man bare prøver i 1 mnd. Ihvertfall slik mitt inntrykk er.

Man er egoistisk hvis egne behov går foran hundens, og det er ikke sånn at jo mer restriktiv man er på hva hunden skal igjennom, jo mer uselvisk er man. DET var poenget mitt. Det er ikke bare de som lar hunden leve for lenge for sin egen del som er egoistiske.

Hehe, OT, sånn for og snu litt på det så mener jeg nå ikke man skal holde liv i alt av gamle/syke mennesker heller jeg da. De som vil selvsagt, men ikke de som ligger og ber om og få dø(det er ikke bra for dem og det koster sykt mye penger).. Men sånn er det når man ikke har aktiv eller passiv dødshjelp. Ikke skal jeg bli gammal i dette landet!

Nei, selvsagt skal man ikke tvinge behandling på de som ikke vil ha. Greia er at hunder får ikke lov å velge de, mange får aldri lov å si "nå er det nok", de blir avlivet lenge før den tid fordi eieren ikke vil bruke penger (les: vil, det finnes også de som dessverre ikke kan oppdrive pengene), ikke gidder stresset med ekstra pleie, ikke ser "vitsen" med å ha gammel/syk hund, heller vil ha en ny, vil huske hunden som ung og frisk og avliver før tiden fordi "den skal jo dø snart likevel" (snakk om egoisme, å ta livet av bikkja fordi man ikke vil sitte igjen med vonde minner!), osv.

Jeg forstår heller ikke hvordan folk kan bestemme seg for at de f.eks. ikke skal ha en hund som må ha faste medisiner (uten å ta stilling til hvilke det måtte være), og så kalle det uselvisk og av hensyn til bikkja. Mange av oss her inne ville vært avlivet for lenge siden (i "rette" hjemmet), hadde vi vært hunder.

Når det dukker opp sånne diskusjoner så blir jeg alltid sittende og lure på om disse gamlingene egentlig bør få dyre operasjoner og livsforlengende behandling, det koster jo det offentlige milliarder av kroner og er tydeligvis fryktelig egoistisk av alle oss andre.

Og før dere kommer løpende med menneskeliggjøringsargumentet - forklar meg heller forskjellen, forklar meg hvorfor det er greiere for en hund å dø enn et menneske og hvorfor jeg heller skal bruke pengene mine på "folk i nød" enn mine egne familiemedlemmer.

Personlig tror jeg det er mye vanligere med folk som avliver av egoistiske hensyn enn de som lar det gå for langt, men det er jo ikke lov å si at noen har tatt bikkja for tidlig, for det vet liksom eieren best selv. Men at folk lar det gå for lenge, ja se DET kan gud og hvermann mene noe om.

Til topic: Nei, penger måles det ihvertfall ikke i, for det er ikke alle som kan oppdrive summene som kreves. Det som er en formue for noen er lommerusk for andre.

Men så har man de som sier: "Du kan jo kjøpe en ny i stedet, det er mye billigere". Ja, de er definitivt mindre glad i sine dyr enn jeg er i mine.

Hørt av blodfan av Johnny Cash: "reach out and touch face".

En ting som plutselig slo meg - er det noen grunn til at man ikke kan operere ut den testikkelen som ligger i buken og la den andre være? Det ville jo løse en del problemstillinger i forhold til endret adferd?

Forbeholdt de som har en oppe og en nede, selvsagt.