Whoopsis

Jepp! Men hun er heldigvis ikke sånn hjemme da, her tar hun til takke med det hun får. Og det er fornuftig av henne, for piping og unødvendige mye tassing er jeg ikke kjempefan av. Nå har vi kommet oss hjem! Sånn ekte hjem. Til meg selv. (Jeg vet egentlig ikke hvilke av disse stedene som er ekte hjem, og hvilke som er litt mindre hjem. Men det føltes fantastisk å komme hjem til meg selv i hvert fall, selv om det er kaldt her og alt for mye må ryddes. Og det er vel en bra ting. ) I dag har jeg fått filmet litt avstand, og selv om det er litt rusk var det gøy å se. Tydelig hvilke momenter som trenger litt mer jobb i hvert fall.

Gratulerer!! Og Swix var et fantastisk bra navn.

I dag hadde jeg litt lyst å kvele Klima når vi var på tur. Bittelitt lyst. Noen har visst kommet i den alderen der man må begynne å bjeffe på alle nye lukter som dukker opp. Ny sti der det kanskje har gått noen andre -> meget skeptisk bjeffing. Dyrespor -> mer bjeffing. Hører bjeffing fra områdets trekkhunder -> enda mer bjeffing. Og vi var midt i skogen helt alene. Går det an å være så teit? Jaja, på tide at hun fant på litt artigheter nå kanskje. Også er den ganske tydelig på at hun liker å ha det komfortabelt. Nå som vi har vært på ferie har hun vært litt vandrete og pipete, og ikke vært like flink til å sove til jeg sier vi skal gjøre annet som hun pleier. Men med en eneste gang hun får tilgang til en seng, sofa eller liknende, så slokner hun momentant. Og der blir hun til verdens ende. Snakk om å være manipulerende!

Prikker! Jeg gleder meg til å se dem som voksne! (Om jeg får muligheten til det da. Send noen til østlandet, eller noen som elsker å ta bilder. Plis.)

Jeg kunne også ha jobbet mye mer - om jeg hadde hatt samboer/ikke hatt hund. Siden jeg må ta hensyn til hundene gjør det at jeg ikke kan ta vakter på dager der jeg har mye forelesninger, og jeg har også såpass lang reisevei at jeg må ha over 4 timer mellom siste forelesning og jobbstart for at jeg skal rekke hjemom. Dermed er det ganske vanskelig å finne vakter jeg faktisk kan ta, og da spesielt siden helgevaktene i jobben min er alt for lange. Noen studier er også hardere enn andre, så jeg ville i utgangspunktet ikke basert meg på så veldig mange tusen i jobbinntekter. Men det er jo litt opp til hver enkelt, hvor mye man orker, gidder eller har mulighet til å jobbe.

Det er altså bare "vanlig" mat, og inkluderer ikke drikking/spising ute. Skriver jeg handleliste for hver uke og handler en gang i uken går det helt fint, og jeg lager det meste fra bunnen og spiser godt og variert. (Synes jeg da.) Lager gjerne store porsjoner og fryser ned, baker mitt eget brød, havregrynsgrøt til frokost, handler ting på salg og kanskje det viktigste - skal jeg holde budsjettet kjøper jeg bare akkurat det jeg trenger. En måned tok jeg litt av første uken, og da levde jeg på 200 kr uken de tre neste ukene. Da skal det sies at jeg hadde noen kyllingfileter og grunnleggende ting hjemme fra før, men det gikk strålende det altså. Med god planlegging går kostadene mye ned! Har hatt noen måneder uten planlegging, og da går pengene fort.. Edit: Jeg brukte litt tid på å svare, så der var tulip først ute.

Mitt budsjett som student med hund i Oslo er noe rundt dette: Ut: Husleie - 5000 Mat - 1500 Hundemat - 1500 Annet - Det jeg har igjen. Inn: 7000 - Månedlig utbetaling fra lånekassen 2000 - Jobb Fordeler også det som blir igjen fra startutbetalingen fra lånekassen (18 000) utover året, sånn at jeg kan ta mellom 1000-2000 kr derfra i måneden. Og noen måneder tjener jeg mer enn andre, men jeg setter alt "overflødig" inn på en egen brukskonto som jeg kan ta fra om nødvendig. I høst ble det en del dyre dyrlegeregninger for eksempel, så da slapp jeg i hvert fall å stå igjen med penger til overs.

Nei. Men om du ikke må ha noe som er sydd på sokkene, så er det et godt (og billig) alternativ. Jeg regner med at påsydd borrelås er bedre, sånn alt i alt, men om du ikke finner det er det altså ingen krise.

Jeg har bare brukt elektrikerteip på mine. Den er passe elastisk, og når man tar den på holder man bare en finger mellom hundebeinet og sokken, og strammer til. Da blir det sånn ca akkurat passe!

Heldige heldige heldige valpekjøpere! Jeg er kjempemisunnelig. Masse lykke til!

Nå har jeg lest gjennom hele tråden din på nytt, bare for å finne ut om jeg hadde spurt etter den fine brune tispa før. Og det hadde jeg, så da var det greit. Og i samme slengen la jeg merke til hvor mye han har utviklet seg siden han var rundt 14 mnd, det var artig å se! Og så fin som han har blitt! Dere må komme dere på utstillinger, for jeg vil se han på ekte. Plis.

Ingvild! Jeg blir med, lett. Marie. Jeg har endelig fått tilbake troen, så nå er det bare å passe seg!

2013: Opsis: - NVCH. Det er lov å håpe på, om vi bare kommer med på en ordinær prøve. - Stilles når hun er i pels, og kanskje få et lite cert? Kanskje? - Utvikle henne som sporhund, få bedre konsentrasjon. - Komme bittelitt nærmere start i LP. - Få henne helt smertefri. Klima: - Hun har mest hemmelige maskotmål. - Pluss litt løping av venstresvinger. - HD/AA - MH Meg: - Få startet noen LP-konkurranser sånn at jeg har litt trening i å gå konkurranser før jeg plutselig står i VM. Kjipt å komme uforberedt. Forhåpentligvis en eller to bruksstarter også. - Kanskje få tatt denne lappen? - Ha en fin C i snitt etter de neste semestrene.

Beste julegaven noen sinne var når jeg fikk en eske med et valpehalsbånd og en tauknute - med et kort om at jeg kunne få lov å skaffe meg valp. Vi hadde diskutert det lenge, men å få bekreftelsen sammen med disse tingene, det var bare helt fantastisk. Å skaffe meg Opsis er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt lille liv. Ellers blir jeg alltid veldig veldig glad når jeg får hundeutstyr eller hundeting av mamma og pappa. Jeg vet ikke helt hvorfor, for det blir jo ofte feil størrelse eller noe sånt, men likevel blir jeg superglad. Husker enda den julen jeg fikk en pose med en ny sporline, nytt halsbånd til Ella OG griseører! Det var kveldens beste gave (om man ser bort i fra Opsis-gaven, tror nemlig det var samme jul). Og beste gaven utenom jul, den må nesten få være med den og. Mamma hadde vært på vestlandet på feriestedet vårt, og akkurat den uka hadde Hjelmeset tatt med seg hele langrennslandslaget opp dit på treningssamling. Og så klart møter mamma på dem gang etter gang, noe hun gjerne sender meg smser om. Takk for den liksom. På bursdagen min får jeg så en t-skjorte, der mamma har fikset signaturen til alle langrennsutøverne som var der. Uææ!

Vi får nå se. For å si det sånn, utholdenhetstrening er ikke akkurat min sterkeste side. Tusen tusen tusen tusen takk for at du puttet denne her på meg. Det var jammen ikke dumt det! Jeg tror jeg skal spørre deg neste gang jeg skal ha meg hund også. Så vær klar for oppgaven om sånn 10 år! (Jeg regner med at du fungerer på alle raser, og ikke bare dalmisen?) Det ble maskottrening i dag og, og herlighet for en grei og enkel hund. Jaja, sånn kan det gå. Den kan visst litt ting også. Det er ganske kult. Sånn. Nå skal jeg slutte å være ekkel og klissete på en stund.

Men det er jo praktisk! Om du finner beltehulleren, så må du si i fra. Halsbåndet til Opsis/Klima trenger et ekstra hull.

Dere er snille! Men det er kjemperart, og så utrolig flaks at jeg skulle få en så fin maskothund. Dette kunne jo blitt helt katastrofe, tenk om jeg nå hadde sittet her med tre hunder, der en av dem var en allergisk, stressende, utagerende, røytende og slitsom dalmatinerunghund? Det hørtes stress ut. Jeg tror ikke jeg bare kunne hatt henne da, det hadde blitt lite hund i lengden. Det er ikke noe arbeidsjern dette her, for å si det sånn. Men om jeg får ha Klima og Opsis de 10 neste årene, så har jeg virkelig akkurat det jeg trenger, til hva enn jeg skulle få lyst til! Hvis ikke det er luksus, så vet ikke jeg.

Og bare vent til fvfen blir smashing! Den i tillegg til alle de fine detaljene hun har fra før, da må det bare bli bra.

Klima har fått være med på maskottrening i dag, og hun var så enkel og eksemplarisk at jeg fikk litt bakoversveis - igjen. Gikk gjennom de fleste øvelsene til klasse 1, sånn hver for seg, og hun husket overraskende mye av det jeg har prøvd å lære henne. Massevis igjen, men hun er mye lenger på vei enn det jeg hadde trodd. Og når jeg ikke trener kan jeg bare binde henne fast langs veggen, og der sitter hun og titter på omgivelsene eller tar seg en blund, alt etter hva som passer seg. At det løper hunder, baller og ropende mennesker forbi tar hun visst ikke så stor notis av. Ellers trener hun når jeg foreslår det, hun legger seg der jeg foreslår det og oppfører seg alt i alt faktisk overraskende bra. Jeg er ikke helt sikker på når og hvordan det ble sånn. Om vi nå skal tenke litt utenfor maskot-boksen, så tror jeg vår største utfordring videre blir utholdenheten. Hun er en meget avbalansert frøken med lite stress i (sånn bortsett fra innimellom, når hun blir sånn ekte dalmatinerglad ), så å holde motivasjon og energien oppe gjennom lengre program kan nok bli en liten nøtt. Eller kanskje ikke, hun liker jo å overraske. Alle bildene tatt av AnetteH.

Fantastisk! (Skal du brodere fuglen også? I så fall har du skills.)

Jeg liker bildene dine. Og jeg ble veldig nysgjerrig på hva du skal med det broderi-greiene? Vil du komme med en bakgrunnshistorie? Jeg følte veldig for å brodere en sånn der til meg selv, og henge over skolepulten min. Og jeg er forelsket i Geo.

Å, herlighet! Og elsker navnet!

Jeg liker ståene hans fra dekk veldig godt, at han ikke låser frembeina og blir sånn kort og fin i kroppen!

Jeg takker for vektgodkjenninger og komplimenter! Søndag var vi på NKK Lillestrøm, og Klima oppførte seg helt eksemplarisk. Jeg kunne legge henne i et bur og gå min vei, og hun la seg ned og sloknet momentant. Glad for å se folk, veldig glad for å se kjentfolk (og enda gladere for å se andre dalmatinere, det er visst noe av det kuleste i verden, uvisst hvorfor), glad for å få mat og relativt fornøyd med tilværelsen. I ringen ble det en blå på henne, på grunn av litt stive bevegelser. (Jeg har fått noen hint om at det kan ha vært fordi jeg løp dårlig selv, men det akter jeg å ikke kommentere. Neste gang skal jeg gyve løs som om jeg skulle ha løpt 100 meteren midt på Bislett stadion. Lover.) Men hun var veldig oppmerksom og kul der inne! Jeg surrer meg jo alltid litt bort, men vi koste oss altså. Mens vi sto og ventet begynte hun å tilby utgangsstilling og greier, og selv om det kanskje var litt feil arena å drive med sånt på, så klarer jeg ikke unngå å sette pris på et sånt fornuftig initiativ. Jeg stjeler bilder av Evelzz, fordi hun tar sånne superfine bilder av lille prikk.