Nirm

Problemet jeg ser her med at så lenge eier er fornøyd, så er det en optimalt fungerende hund, er mange eieres manglende evne til å se sin hunds problemer. En del av disse hundene som eier garantert mener at er en optimalt fungerende hund, er hunder som er en fare for sine omgivelser. Og så sant man ikke bor på denne ytterste forblåste øya, så er det tidvis veldig vanskelig og alltid kontrollere omgivelsene sine at hunden aldri blir et faremoment. Så sant man ikke er ute på tider andre ikke er ute (men plutselig kommer det en hundeeier nummer 2 som må gå tur med hunden sin fire om morgenen...). Om man må unngå noe i hverdagsituasjonen sin, så har man vel et problem? Problemet finnes der, selv om man unngår å sette opp hunden i den situasjonen. Da er det ikke et problem som man bare tar ut av det blå, men et problem eier er selv klar over. Og da fungerer ikke hunden optimalt, fordi den må stadig skjermes mot en spesiell situasjon. Om hunden bor på Finnmarksvidda, er det ekstremt lite relevant at den tåler trikker eller ikke. Så det er jo et eventuelt problem som man aldri får sjekket ut, og et problem man aldri trenger å unngå. Men dersom denne angriper alle mennesker på snøscooter, så har man igjen problem med hunden, selv om man aldri ser til det sommerstid... Det virker som om vi snakker om to forskjellig ting egentlig. De eksemplene jeg nevne er forresten virkelige hunder, og ikke ting tatt ut av det blå. For hunden som jager barn, så veit jeg eier mener at denne er perfekt, fordi det er barna som er problemet og må lære seg å passe seg for bikkja. Den hunden kan forøvrig aldri gå løs, for den jager barn, sykler, stikker av, kommer ikke på innkalling mm. Den fungerer kanskje optimalt for eieren, men aldeles ikke for omgivelsene.

Ha ha. Nei. Tenkte ikke på hun overhode. Men det enkelte som går tur i den tiden pga problemer med hunden...

Så egentlig så fungerer alle hunder optimalt i hverdagen i dine øyne, så lenge eier er fornøyd? Uansett hva eier må velge bort pga hunden? Fordi jeg faktisk ikke skjønner om du misforstår meg nå, eller om du ikke gidder å forstå meg...

Lurer på om vi har lånekort på samme bibliotek jeg. Et tips der kan og være å leite gjennom de nyest innkommne bøkene, se litt på topp 100 listen. Funnet mange gullkorn der, som den Kollektivt selvmord (du må lese den altså, den er morsom. ) Jeg bruker å leite litt på bokhandler sidene, i de sjangerne jeg liker. Og så leiter jeg på biblioteket etterpå etter de.

Som sagt tenker jeg ikke på den type innskrekninger. De tar jeg som en såpass selvfølge at jeg ikke trudde man måtte nevne slikt, eller kunne bli misforstått... Jo da. Noen liker å leve med en hund de aldri kan ha med rundt om. Må gå turer klokka 4 om morgenen, for det fungerer ikke å treffe hverken på hunder eller mennesker. Må gå med øya i nakken slik at hunden ikke spiser opp en annen hund. Eller få hjertet i halsen hver gang en unge kommer forbi, fordi hunden liker å jage de. De fungerer vel optimalt i den eierns hverdag...

Selvfølgelig gjør vi innskrekninger i livet vårt, uansett om vi skaffer oss hund, andre dyr eller unger. Man har noen andre man har ansvar for, og kan ikke gjøre hva man vil lengre nei. Men det er ikke slike innskrekninger jeg tenkte på, de tar jeg som en selvfølge når man skaffer seg en hund. Men dersom man stadig ikke kan gjøre en del ting pga brister hos hunden, så fungerer den ikke opitmalt i hverdagen i mine øyne. At hunden kan ha et flott liv for det, er en selvfølge. Og hva vi ønsker å leve med, og skjerme hunden for er opp til hver enkelt eier. Dersom man har familie i andre enden av landet, og hunden takler hverken å fly, ta tog, buss eller kjøre bil, så ville ikke jeg si at den hunden fungerer optimalt, selv om eier sikkert lever lykkelig uten å få besøkt familien sin på de 15 årene hunden lever, satt litt sånn på spissen. Det er nødvendigvis ikke likhetstegn mellom en hund som fungerer optimalt i hverdagen, og et lykkelig hundeliv. Nettopp fordi vi tilpasser oss hunden vår i de aller fleste situasjoner.

En hund fungerer ikke optimalt i hverdagen når eier må gjøre innskrekninger i sitt liv for å tilpasse hunden. Ganske enkelt og greit i mine øyne. Det er forskjell på å bo i Oslo og på en forblåst øy i Lofoten med 50 innbyggere. Og hunden må takle de omgivelsene som den blir utsatt for der. Men uansett, så skal en hund som fungerer optimalt i hverdagen i mine øyne takler uforutsette ting. Og her kommer litt hundematerial inn i bildet for min del. En hund som aldri har blitt trent som valp på rullestolbrukere, skal likevel ikke flippe ut fordi det kommer et menneske på hjul. Såpass skal de takle synes jeg, selv uten trening.

Egentlig kan du bare finne bøker du liker. De aller, aller fleste er godt lest inn. Jeg bruker å leite gjennom bokhandellistene ofte på jakt etter nye bøker, og hittil har jeg sjeldent blitt skuffet over innleseren. Boka derimot faller jo ikke alltid i smak...

Jan Grønli heter han som leser Arn bøkene. Jeg roter litt med navn her.

Trilogien om Arn. Innleseren der har en så utrolig behagelig stemme som passer til historien og tidsepoken. Harald Grøndal mener jeg han heter. Dan Brown sine bøker. Han leser med en utrolig innlevelse, særlig i "Engler og Demoner". Jeg er like med hver gang jeg hører den. Og da er nesten "Madonnagåten" et must etter "Da Vinci koden". Jeg gapskratta flere ganger under den. Jo Nesbø. Nå har jeg bare hørt fire av de (Sorgenfri og de tre siste, men skal starte på alle om ikke alt for lenge). Ringenes Herre både på norsk og engelsk, og Hobbiten. Flere av Anne Holt sine bøker har vært bra lest inn, og jeg digger "De gales hus" (husker ikke forfatter). Og så må du høre "Kollektivt selvmord". Trilogien om The Hunger Games. Det er de jeg kommer på i farten. Jeg har måtte gi meg med en bok en gang pga innleseren (Nattergalens gulv eller noe i den duren), og så liker jeg ikke "radioteater" opplegg. Skal ikke være lydeffekter eller mange som leser inn talen, for jeg blir bare forvirret av det og da blir det ikke bok for meg. Svensk er forøvrig et meget behagelig språk som lydbok. Hos meg går det i norsk, engelsk og svensk. Har ikke turt å prøve meg på noen tyske enda, men lurte på om jeg skal gå i gang med HP på tysk en dag.

Ingenting.

Dersom det skulle vært aktuelt for meg, så hadde sikkerhet vært et stort tema som Simira snakker om. Det er litt for mye av dårlig sikring i biler omkring i denne byen. Jeg hadde krevd at hunden skulle hatt et egent bur i bilen som var trafikksikkert. I tillegg så hadde jeg krevd at hunden alltid skulle gå i bånd, og ikke vært med på frislipp på noen som helst måte. En person vil få problemer med å skille 11 hunder om de braker sammen eksempel. Ergo ingen andre skulle ha vært under frislipp heller. Om en flokk hunder finner på noe, så kan det fort gå galt også. En annen ting er at jeg faktisk skal vite at hunden min blir gått tur med så lenge som det påstås. Det har vært luftere her i byen som har skrevet hunden ut og inn til feil tid, slik at det virker som om den er lengre borte enn det den er i tillegg til å bare ha kjørt rundt med hunden i bilen, stoppet og røyket og så kjørt de hjem igjen. Ergo jeg skal vite hvor de går til hvilke tider så jeg faktisk har mulighet til å kontrollere dette, noe jeg veit flere hundeluftere ikke ønsker å oppgi. Pris hadde vært litt ut fra hvor store grupper hunden hadde gått i, og hvor lenge. En times skogstur i sele og belte sammen med 4-5 andre hunder, hadde jeg betalt mer for enn langs en tursti med 11 andre hunder i bånd. Nå er det ikke helt aktuelt for meg, men det er mine tanker etter å ha vært borti flere hundeluftere av ymse kvalitet i denne byen.

Om hundene deres trenger 8 timers trening hver natt hver dag hele uken for å tilvenne seg et bur, så hadde jeg stilt spørsmål med hundematerialet. Hvor skrøpelig det egentlig er. De fleste hundene klarer å venne seg fort til et bur, OG slappe av og sove i det uten at de ligger der hele natta hver eneste natt. Men for alt jeg veit, så er andre raser enn de jeg er vant til såpass skrøpelige mentalt at de må bruke tusenvis av timer på å trene på noe så simpelt...

Nei, nei og atter nei. Man slipper ikke slike hunder, og det er så ufattelig irriterende at slike mennesker er så egoistiske at de hverken tenker på sin egen hund (som har det garanter ikke å trivelig når den er så usikker), eller på andres hunders ve og vel (og menneskers). Personlig hadde jeg tatt for meg denne eieren og sagt at nå er nok nok. Den hunden skal aldri ha mulighet for å fly på en annen hund igjen, eller utagere helt opp i tryne på mennesker, og at dere tar det videre til styret dersom vedkommende ikke tar ansvar for egen hund. Dyrlegeregninger denne hunden måtte forårsake, hadde jeg også glatt krevd at eier skulle betale. Man skal ikke behøve å strippe banen for hunder og folk for at en hund skal trene.

Ha ha. Ja. Nesten som vi burde filmet det til stor underholdning en dag og.

Vi får avsette en kveld til sauselaging! Jeg er elendig på det selv. Og så burde vi importere tulip for en kveld til det.

Det er lettere med syke hunder. De har man ikke noe valg med, selv om det er forferdelig å miste de også. Likevel er det lettere, fordi at naturen tar valget for oss, og vi slipper å gjøre det selv. Når det står på som verst, så trur jeg det er flere av oss som påstår at vi ikke skal ha ny hund. Det har jeg sagt etter å ha avlivet 5 hunder pga alvorlig sykdom, flere av de i ung alder. Likevel så kjøper man seg en ny en, og en ny en. En ting du må huske på, er at de aller, aller fleste av oss går i samme kategori som deg. Vi trenger hunder som har en viss genetisk pakke og en viss start fra oppdretteren for å lykkes med de. Det er kun de ekstremt dyktige hundeførerne som nesten kan ta hva som helst, og få noe bra ut av de. Likevel har nok de sine begrensninger også. Det er ikke et nederlag å innrømme i mine øyne. Du har kanskje gjort en feil med valg av valp nå, og ikke fått den hunden du ønsket og fortjener. Men uansett hva som skjer med Nora i framtiden, så skal du skaffe deg en ny hund etter det. Du har garantert masse å tilby en valp. Husk at et hundehold skal være positivt både for deg og for hunden.

Jeg har ikke hatt så stort behov for 250 klikkere nei. Men jeg hadde turt å kjøpe der om jeg skulle hatt noen. Eneste webshoppene jeg har hatt problemer med, har vært norsk og svensk. Aldri fra USA eller England (eller Tyskland for den saks skyld...).

Link (Custom Printed Clickers) Edit: Om du googler eks clickers with logo, så kommer det opp flere alternativer.

Det du må gjøre er å tenke litt over hva slags hundehold du ønsker og ikke ønsker, og om Nora faktisk oppfyller dette. Og om du er i stand til å ta vare på en hund med de problemene som hun tydeligvis har. Av og til må man være ærlig og si at man har fått en hund som går over sine egne kunnskaper når det kommer til evt problemer eller hundetype generelt. Hun er 6 mnd, og du har allerede hatt en del problemer med henne. Hun kan leve til hun er 15, og dersom ikke atferden endres, ønsker du et slikt hundehold som du har hatt hittil? Og er du i stand til å ta det ansvaret? Det innebærer aldri frislipp med andre hunder kanskje, begrensninger ovenfor mennesker og at du kanskje må ha øynene i nakken i 15 år framover? Så er det ditt ansvar også. Du er klar over at hun har en del problematferd, og du er redd for at hun kanskje må avlives fordi hun biter noen. Må det virkelig gå så langt før du tar et valg? Og ønsker du at det skal være siste minnet av hunden din, at hun har bitt? Kanskje jeg er litt stygg nå, men jeg har vært i den situasjonen selv en gang. Da var det medisinsk årsak til atferden til hunden, og jeg ønsker at jeg avlivet hunden tidligere enn jeg gjorde. Første gang den beit etter et fremmed menneske, så levde hunden bare i noen få dager etterpå. Hunden min angrep et barn faktisk. Hadde det ikke vært for at han stod bundet fast i en bil med utstyr som holdt, så hadde det barnet vært sendt på sykehus. Jeg slapp unna med skrekken, men jeg skal love deg at det er en helt forferdelig følelse, og jeg unner ingen å stå i samme situasjon. Enda min hund ikke fikk gjort dette barnet noe overhode. Dersom du er redd for at ditt hundehold kan ende i et liknende scenario, der kanskje hunden ikke blir fysisk stoppet i ugjerningen sin, så tenk deg nøye om. Ønsker du virkelig det?

Men da trenger du den i hvert fall ikke.

Link til artikkel i Aftenposten. Lær dere å lese datostempling folkens. Det er forskjell på hvordan de merkes, og alt er ikke uspiselig med en gang det har gått over datoen. Det meste stemples med god margin også, slik at det skal være sikkert at de er holdbare til den datoen det blir påstått at er holdbar til. Og lær dere å bruke sansene deres. Lukter det bra, ser det bra ut og om en liten smakebit også smaker bra, så spiser man det, og kaster det ikke i søpla. Det handler ikke om å være nøye, men å være unødvendlig sløsete om man trur at butikken alltid har rett mhp datostempling (man spiser vel ikke mat som hverken ser bra ut, eller lukter bra selv om det er to dager igjen til datoen går ut?). Jeg spiser mat selv som er gått ut på dato, så lenge det ser, lukter og smaker bra. Og jeg gir det til hunden også.

Høres ut som en meget fornuftig dag. Riv den vekk, og så slipper du at folk bruker ringeklokka. Her i staden, så har selv Venstre gjort det bedre enn FRP, og det liker vi. Har hatt litt mer aktiv dag en Marthe, så her er soverommet ryddet, støvsugt og skiftet på senga (men ingen edderkopp funnet, men trur jeg skal tørre å sove der i morgen. ), gått tur med Vida, vasket en maskin med klær og nå skal jeg se litt Hell's Kitchen, før jeg ordner med akvariet mitt. Matdagbok er faktisk genialt, for nå husker jeg å spise. Og jeg har allerede klart å spise to ganger i dag.

Å leve uten mel er en omstilling, men ikke vanskelig. Det eneste du må lære deg nå, er å alltid lese på innholdfortegnelser til matvarer, fordi mel og sukker er ekstremt vanlig i utrolig mye hel og halvfabrikat. Det beste er selvfølgelig å lage maten fra bunnen av, da har du full kontroll på hva du får i deg. Latskap er mulig å gjøre noe med, det handler litt om din innstilling til det. Mye mat er raskt å lage også, selv om man lager det fra bunnen av. Ellers er det jo eksempel mye forskjellige grønnsaksblandinger man finner i frysedisken som er lette og raske å varme opp. Glutenfrie produkter er dyre, og kanskje ikke det beste for en studentøkonomi, siden du ikker har så store muligheter for å være matflyktning til Sverige om du bor i Ålesund. Frokost er smoothie enkelt, raskt og lettvint. I tillegg til at det finnes sukkerfrie youghurt som man eksempel kan blande kanel og nøtter i for å gjøre det mer mettende og mer smakfult. Om man ikke kjører lavkarbo, så finnes det riskaker også, som er glutenfrie, og da er det jo bare å velge å vrake i pålegg du kan spise. Eller du kan spise kesam med bær eller cottage cheese med grønnsaker blandet i. Siden du er student og har en begrenset økonomi, er det nok viktig å planlegge menyer framover. Slik at du ikke kjøper mer enn du trenger og ikke ender med å kaste ting som ikke blir brukt. Det er også en vanesak, men mer økonomisk er det også, siden man unngår alle impulskjøpene. Handle 1-2 ganger i uka alt etter hvor god oppbevaringsmuligheter du har. Lunsj og kveldsmat er det mulig å spise eksempel middagsrester også. Salater (der du eksempel bruker litt av kjøttet fra middagen) er jo raske og enkle å lage. I tillegg til at du kan spise frukt og rå grønnsaker også.

Godt med en fri dag i går, så blir det en dag kortere uke. Så får jeg gjøre det husarbeidet jeg hadde planer om i går, men som jeg ikke gadd/rakk/orket/lystet på. Huset mitt ser alltid litt bomba ut etter jeg har vært borte, siden så mye henger til tørk og jeg ikke har sååå stor plass å henge det på. Men nå er det tørt, og det skal ut i bilen igjen idag.