Nirm

Kanskje vi kan få grupperabatt.

Det er alltid vanskelig å gi tips uten å ha sett dere først, siden grunnene kan være flere til at dette skjer. Men bare litt småtanker fra min side... Har du fått noen til å filme en treningskonkurranse og en offisiell konkurranse og sammenliknet hva som skjer med dere? Om du får noen til å flime deg, er det også lettere for andre å komme med tips via nettet. Hvordan er rutinene dine? Har du faste rutiner foran hver øvelser, og gjør du disse på konkurranser også? Hvordan trener dere i det daglige, og hvor ofte egentlig? Om dere alltid alene på treninger, så kan overgangen til både å bli kommandert og miljøet med mye hunder rundt gjør at hunden settes ut eksempel. Mange av oss blir anderledes når vi blir kommandert, enn på trening. Og hvordan er det med belønninger på trening? Kan du gå et helt lydighetsprogram + litt til uten belønning på hunden, uten at hun faller igjennom? Noen hunder trenger å trene på kjeder, kunne gå flere øvelser på rad uten belønning. Andre trenger ikke det, fasiten er ens egen hund og hva som fungerer for den. Noen hunder trenger også mer mengdetrening enn andre for å fungere. Husk at en treningskonkurranse er det bare til første belønning. Etter det er det bare trening. Om man står på en fellesdekk der samtlige hunder rundt deg blir belønnet, så er nok ikke hundene dummere enn at de skjønner at det er en trening. Derfor er det viktig å tenke over hva man vil belønne på den treningskonkurransen. Ønsker du å belønne starten på lineføring, er alt annet etter trening. Men da er det viktig å ha alt før den starten helt likt som konkurranser. Klasse 1 er vel ikke den mest spennende klassen å gå i, også får hundene vil jeg tru. Nå har det jo blitt bedre, i og med at det ikke er både lineføring og fri ved foten, men mange hunder synes det er stas med litt mer fartsfylte øvelser. I tillegg så slipper man vekk fra en del fellesdekkproblemer om man rykker opp. Kanskje hunden din vil syntes det er mer moro da? Dessuten er det jo uansett bare å starte på de øvelsene som er relevante uansett klasse. Rute, neseprøve, apporteringsøvleser etc. Variasjon i treningen er godt både for deg og hunden din.

Gjeting har da ingenting med stil å gjøre. Da kan man snakke om litt snever syn på gjeting og raser, om man trur at det er kun de hundene med samme stil som BC som gjeter. I mitt hode handler gjeting mye om hundes evne til å lese dyrene de gjeter. Hadde hundene stresset buskapet for mye, så hadde de nok ikke blitt brukt eller avlet videre. En gjeterhund er tross alt et verktøy for bonden, og de fleste ønsker at ting skal være enkelt og effektivt. Når det kommer til dytting på sau innenfor gjerder, kan man som oftest bruke det meste med fire bein. Antakelig med tre bein også. Det er ikke der vanskeligheten ligger. At folk lykkes med andre raser i andre land, handler om at en god del andre land har et annet sauehold enn oss. I Norge slippes veldig mye sau på fjellet, og hentes ned på høsten igjen. En av de viktigste oppgavene til hunden da, er jo nettopp å få henta sauen ned til gjeter/kve. Og det som gjør at BC er en utmerket eksemplar å bruke her, er lange hent. Jeg vil gjerne se en collie eller en sheltie (eller andre raser...) hente sau på 3-400 meter (eller lengre). Inne i kve og fjøs, kan man nå både klare seg uten hund og med andre raser. Det handler ikke om at andre raser ikke kan gjete, jeg er ingen BC fantast selv om jeg har hatt det selv. Noen eksemplarer finner man sikkert i de fleste rasene som har hatt opprinnelse som gjeterhunder, selv om det er lengre blandt noen raser enn andre. Alle raser har sine svakheter og sterke sider (nå tar jeg forbehold med at man finner et godt eksemplar i rasen, og ikke en "skjit hund"), og så får man avgjøre selv hva man trenger av en hund og hvilke sider man trenger mest. Om store delen av hundens jobb blir å hente sau på flere hundre meters avstand, så er en ungarer et vanskelig valg, fordi det er ikke deres måte å jobbe på.

Det er jo en grunn til at gjeterhundene er såpass forskjellig som de er. Veldig mange land har jo sine egne raser, og de gjenspeiler nok litt både terrengtype, måten man gjeter og holder buskap på og hva slags buskap man har. Det er jo ikke alle land som har samme sauehold som vi har (der vi slipper de på fjellet hele sommeren, klager på at rovdyr spiser et par og så skal hente de ned i september), og bruken av vokterhundraser og andre typer gjeterhunder har jo kommet fram fra deres behov. For meg ser det ut som Zackel får i hvert fall, men det finnes jo så ufattelig mange sauerraser, så kan jo være noen som likner også.

"Dama di har skikkelig bra hofter for fødsler. Dere kan få mange barn sammen!". Nå var dette ei venninne da, men likevel så hadde jeg satt pris på om noen hadde sagt at dama mi var fin eller noe. Og så synes jeg det er litt spesielt å synes at jeg er fin på håret, når jeg har så lite som jeg har.

Det handler ikke om å være sneversynt i rasevalget her i Norge. Det handler litt om hva som er effektivt i forhold til terreng og sauetype vi har. Pumi (og de andre ungarske rasene) er avlet for å gjete en helt annen type sau (i tillegg til kveg og hester), i et helt annet terreng (Pusztaen i Ungarn er ikke helt som den norske fjellheimen...). Om du velger andre raser enn BC og WK, så må du påberegne deg å ofte klare deg selv, ikke helt få innpass i alle gjeterhundlag og en enorm mengde arbeid for å komme ikke brøkdelen så langt som med en BC og kanskje sitte med en hund som ikke er brukende til noe mer enn å dytte litt på sau inne i et kve. I tillegg så er det vanskelig å hente hjelp fra folk som virkelig KAN gjeting når man har en "odd" rase... Derimot har en BC veldig begrensa verdi på sauetypene de har andre steder. Det er enkelte ganger at eye er oppskrytt, fordi det trengs mer "trøkk" for å flytte på dyrene. Har vært på gjeterhundkonkurranse i Ungarn selv, og de som gjorde det aller dårligst der, var nettopp BC og WK.

Ja for all del. Ingen skjønner hva jeg mente når det kom en e for mye.... :rolleyes2:

Å lære en hund å gå pent i bånd, krever en god del konsekventhet. Den skal alltid gå pent i bånd, aldri lov til å dra noen ganger men ikke andre ganger. Da må du evt bytte utstyr på hunden slik at det blir OK å trekke i sele, men skal gå pent i bånd med halsebånd. Gå pent seler og andre remedier er ikke til for hunden. Noen av disse selene har gitt store sår under forbeina på enkelte hunder. Og det regner jeg med at du ikke ønsker. Det beste er å lære hunden dette. Husk at hunden ikke kan trene på å gå pent i bånd på en hel timestur. La den eksempel ha sele på når det er fritt fram for å dra, og bytt over til halsebånd når dere skal trene. Og så utvider du lengden med å gå med halsebånd lengre og lengre. Det er vel flere metoder på dette, og man må finne det som passer seg og sin hund. Noen stopper hver gang hunden trekker, andre snur og går andre veien og noen belønner sikkert bare når den går fint. Sikkert fler som kan komme med mer konkrete tips på metoder. Men dersom du er usikker, er ikke kurs det dummeste. Dersom du velger hverdagslydighetskurs, så får du sikker mange andre gode tips som du kanskje har bruk for. Nå har jeg ikke hatt så mange hunder som går pent selv, siden jeg ikke har trent så voldsomt mye på det. Men jeg har lovt meg selv at neste hund skal kunne det. Vida kunne gå pent da jeg fikk henne, og det er veldig deilig å slippe å henge som et slips.

Det er bare grusomt at noen gjør slik. Håper han får streng straff, og blir fulgt opp videre så han ikke fortsetter med dette, eller eskalerer. Det er jo ikke unormalt at de som har begått voldelige handlinger mot mennesker, har starta "karriæren" sin på dyr.

Hundene mine vil bli avlivet om de mister synet på begge øynene, eller må amputere et bein. Rullestol vil aldri være alternativ her heller. Jeg hadde heller ikke prøvd å redde noen valp som hadde mangler på antall bein eller syn. Hørsel på en gammel hund blir litt anderledes, men synet og beina sine skal mine få beholde. Om jeg hadde vært oppdretter og fått en valp med slike mangler, hadde jeg fått den avlivet med en gang. Hadde en valpekjøper beholdt en hund som hadde mistet et bein i en ulykke, hadde vedkommende aldri fått ny hund hos meg. Når det kommer til hunder, så skal man være glad i hundene sine, og ikke følelsene ovenfor de. En del mennesker går nok i siste kategori, fordi at det å miste hundene overskygger totalt om hunden ikke har det helt bra eller ikke. Man skal være menneske nok til å si at nok er nok, og at nå skal denne hunden slippe.

Hun her var gratis. Mener Argyros sine hunder var til samme, så hun trente seg til for å bli en av disse som gjør det for pengenes skyld. Kanskje jeg burde ta kontakt igjen, og se om Vida er fortsatt ute på joggeturer, for jeg undres på hvem i all verden som gjør det med henne. Vida klaget på noe med bakbeina sine forresten den gangen, men hun hadde ingenting med de. Men å fortelle at hun har en brukket tå, glemte hun. Selv om den har gjort at vi har hatt problemer med kloklippinga. Ville det ikke være naturlig for henne å fortelle meg at jeg ikke skulle ta i tåa hennes? Husker jeg så et program på TV om det for lenge siden, og det eneste jeg husker var ei dame som satt og gråt fordi skilpadda fortalte henne at den hadde brukket kjeven.

Den historien din Mari er like god hver gang. Vida liker bl.a. joggeturer (lurer på hvem som jogger med henne...), jobbe, løpe etter ting og har en gul vest på jobb (nope). Hun savner visstnok jobben sin (wrong answer), likte å svømme der hun var før (nope, hun turte ikke svømme da jeg fikk henne). Og så er hun selvfølgelig veldig glad i meg da og vil ikke bytte eier en gang til. Det rare var jo at hun ikke nevnte dette før jeg spurte i sesjon nummer 2 om hvordan hun hadde det der hun var før. Vida glemte helt å fortelle om at hun var omplasseringshund første gang, så jeg får jo aldri vite hvor mange hjem hun har hatt eller hvordan hun hadde det der før. Tiden strakk visst ikke til, derfor ble hun omplassert (som sikkert er en helt normal årsak til omplassering, så det måtte nesten treffe. Det eller allergi...). Hun fortalte heller ikke noe om Nirm, og med tanke på at hun var ekstremt opptatt av han til en hver tid, så er det merkelig å ikke nevne bestekompisen sin.

Sist pizza hadde ruccolasalat, paprika, soltørkede tomater, vårløk og masse ost.

Skal de ha vann altså? Den mest populære vannskålen er på badet og kalles vask. Men det er visstnok vannskål i mine hunders øyne, for ingenting er som kaldt, rennende vann. Den kjedelige står i stua, siden hele huset mitt er nesten en stue. Men liten krok ved en hylle og stuebordet mitt står der borte, så det har bare hendt en gang at den har velta... Men uansett hvor jeg setter den her, vil den egentlig være i veien siden jeg ikke bor på stå stort område akkurat...

Vida har vært hos dyretolk. Jeg brukte det gamle navnet hennes og sendte bilder som ikke ligger på nettet. Jeg googlet opplysningene som jeg gav og sørget for at de ikke var mulig å finne hjemmesiden min med det grunnlaget, og brukte en annen mailadresse og endret navnet mitt slik at jeg ikke skulle bare kunne søkes opp. Svaret var veldig generelt, og kunne passet nesten hva som helst. Vida fortalte ikke noe om at hun kom til meg som voksen, og hun fortalte heller ikke noe om hvordan hun hadde det før, enda jeg spurte om vedkommende kunne spørre henne om det. Så på det grunnlaget, har jeg absolutt ikke noe trua på det. Nå trur jeg på at det er mer mellom himmel og jord enn det man ser, og at enkelte mennesker kan ha evner som ikke alle andre har. Men fra det og kunne gå på skole hos hu Grana dama for å bli dyretolk, kjøper jeg ikke helt akkurat.

Du må ta ansvar for egen hund her. Snakk med eier og be vedkommende få hunden sin vekk fra din hund, da du ikke ønsker at de skal hilse. Kryss gata når de kommer, snu og gå andre veien eller som noen sier, løft opp hunden din og gå din vei (ikke bli stående der med den, men kom deg vekk av situasjonen). En annen ting er å faktisk finne eieren mens du ikke har hunden din med deg, slik at du kan snakke med vedkommende uten å bekymre deg for hunden din. Evt ta med deg en venn som ikke synes det er ekkelt å konfrotere hundeeieren. Det er alltid en diskusjon om å løfte hunder ut av situasjoner eller ikke. Jeg har fått en del pes fordi jeg løfter vekk alle mine valper fra udregelige hunder. Mine valper skal ikke være noe prøveklut for om den andre hunden er snill eller ikke. Og jeg er overbevist om at det er mye bedre for en valp å bli løftet rolig ut av en situasjon, enn å bli brukt som tyggeleke av en drittbikkje. Dersom man stadig må løfte valpen sin ut av slike situasjoner, så bør man finne andre hundevenner og andre steder å gå...

Ang det å pynte på sannhet. Jeg har ei venninne som har et litt for kjedelig liv antakelig, og litt for livlig fantasi. Problemet er at hun har litt for dårlig hukommelse, og tenker litt for lite på at mye kan sjekkes opp. Særlig da hun hadde arbeidsplass med andre kjente. Jeg har skjønt at mange historier hun har fortalt fra steder jeg kjenner godt, stemmer overhode ikke. Så jeg tar alle historiene med en stor klype salt egentlig. Og jeg ender med å jatte med. Det er jo ingen alvorlige løgner, men små hvite for å gjøre en kjedelig hverdag sikkert litt mer spennende, så hun også har noe å fortelle om. Nå har hun skiftet jobb, og det kommer litt mindre av slike historier man skjønner er tull, så jeg tenker bare at hun har fått et liv nå hun også. Å ferske henne på det, har faktisk aldri falt meg inn... Av og til trenger man ikke å si hva man mener sånn egentlig. Men tidvis henger folk seg mye opp i tull her. Ordbruk, sjargonger, skrivefeil etc. Så er det tolkninger, lese mellom linjer, pigger ut eller ikke etc. Av og til burde folk puste litt med magen, telle til tre og se om det egentlig var så ille ment som det kanskje først så ut som. Kanskje sammenheng med at det er en veldig skjev fordeling av kjønn her. Noen ganger så synes jeg det virker som om dersom man kan ta det på en negativ måte, så gjør man det... Scrolleknappen fungerer for de fleste av oss trur jeg, men enkelte burde kanskje tenke litt over før de bruker post knappen. Om det er virkelig er noe man vil at hele hundenorge skal kunne lese til evig tid eller ikke, og om sonen er det rette forumet for å ta opp ting som kanskje hører hjemme innenfor fire vegger. Særlig når det gjelder personlige ting om barn, som faktisk ikke får retten til å bestemme om de skal bli postet om eller ikke (barn har også et personvern regner jeg med...).

Når man kan gjøre slikt med tv team til stede, så lurer jeg alltid hva man gjør når man er alene. Og at det aldri skal skje igjen, er garantert at det aldri skal skje igjen så lenge det er publikum til stede utover egne treningskamerater med samme filosofi. Det viser jo formannen i sin uttalelser at dette antakelig ikke er så uvanlig å handtere hunden på denne måten...

Gå evt som observatør om hunden er for ung. Mye rimeligere, og du lærer masse for det.

Noen som har tatt bildet av TVen. Jeg er så frekk at jeg stjeler det.

Det er et bevis på at man har hatt hund for lenge, fordi man omtaler seg og hundene som vi til stadig. Kjenner nemlig ikke noe til det.

Selv jeg som er da klikkertrener, sitter ikke med bakoversveis av videoen. Ikke at jeg hadde valgt å gjøre det på denne måten med mine hunder heller. Jeg trur forøvrig ikke at klikkertrening kan løse alle verdens problemer, uten at jeg mener at strøm gjør det heller. Men noen hundetrenere kan løse flere problemer enn andre, selv om det er lite populært å påpeke at noen mennesker er flinkere enn andre. Det jeg ikke liker med å presentere diverse treningsmetoder på TV, er at uansett hvor mye man skriver av "do not try this at home", så gjør folk det. Det er bare å se hvor mange kålhodet som etteraper Jackass, og ender på sykehus. Folk som kan nada om hund prøver ut metoder som de aldeles ikke skulle ha gjort, og ender med å gå for langt. Fordi de ikke veit når nok er nok. I tillegg så aner vi ikke hva som skjer bak kulissene. Det er mye klipping, redigering, kameravinkling mm som kan gjøre at ting ser bedre ute enn det det er. Man kan kontrollere omgivelsene til å få fram akkurat den atferden man ønsker, eller å få vekk den atferden man ønsker. Nå sikter jeg ikke til dette klippet, men tenker litt generelt. Ikke alt man ser på tv er sant, uansett hvor sant det skal framstå på tv. Tv er til for underholdning enkelt og greit.

Tusen takk. Hun har det ja. Ikke akkurat den skumleste schæffisen i gata.

Jeg gidder ikke å skrive sympatierklæringer bare fordi mange hiver seg på det. Jeg skal mene det, men jeg er egentlig veldig lite sympatisk på random klaging trur jeg. Av og til tenker jeg at enkelte mennesker er bortskjemte, når de kan sutre over ting jeg anser som filleting. Men vi har jo forskjellig bakgrunn og forhistorie, slik at en ting som er et stort problem for en person, er en filleting for andre. I tillegg er vi jo utstyrt med forskjellig psyke, slik at noen takler ufattelig med motgang, og lander likevel med beina på bakken og nyter livet. Andre brytes ned med en gang livet butter litt i mot. Som eksempel så hadde jeg en tidligere klassevenninne som sutret i måndesvis om at hun hadde strøket på en hel eksamen på veterinærstudiet. Resten bestod hun med gode karrakterer på første forsøk. Hu var virkelig redd for senvirkninger psykisk pga at hun strøk... En annen person å trekke fram, er en jeg gikk på kurs med for noen år siden. Et mer positivt menneske skal man lete lenge etter, og selv masse motgang i livet sitt, så er hun sprudlende positiv. Jeg beundrer henne veldig, og tenker at livet må faktisk være veldig flott for henne. Jeg prøver å unngå å kritisere mennesker, om de ikke er i vater. Fordi da er man sjeldent mottakelig for kritikk. Nå føler jeg ikke så stort behov for å kritisere folk, men jeg prøver vel å veie mine ord av og til, selv om jeg ikke akkurat lykkes i det bestandig. Av og til blir man litt småirritert selv, og er krassere på tastene enn nødvendig. Fordi man tolker ting litt feil, er ikke helt i vater selv den dagen eller misser alle linjene i mellom som man burde ha tolket (men som jeg ikke klarer å få med meg. ) Noen mennesker klager mer enn andre. Uansett om det er på FB, i et forum eller i RL. Enkelte er ufattelig negative, og klarer bare å se negative ting med livet omtrent, og blir sure om man prøve å finne noe positivt med tilværelsen deres. Andre er mer positive. Noen er ufattelig flinke til å klage over små skader og lett sykdom, mens andre som er alvorlig syke klager ufattelig lite igjen. Og tar ting mer positivt etter en kreftoperasjon, enn noen som har forstuet håndleddet... Og enkelte ganger synes jeg det blir litt vel mye klaging fra flere samtidig, men da er det godt man har skrolleknappen. Og man tenker at de heller burde ringe en venn i stede, men kanskje ikke de har noen å ringe for alt jeg veit. Og noen vil kanskje bare ha oppmerskomhet? Ikke veit jeg... Men jeg prøver nå å ikke irritere meg over slikt, uansett hvor jeg er og leser. Nå trur jeg at jeg har skrevet meg litt bort her, og kanskje ikke svarer på spørsmålene til TS, men men.

Fineste jentene våre det.