Mari

Og du tror at det buret blir stående tomt etter at du har sendt valpen til Norge? Du tror ikke det umiddelbart blir nytt hjem til den neste valpen som står i køa? Alle disse hundene er resultatet av et sviktende system, det hjelper ikke hvor mange hunder du shipper av gårde til Norge når systemet pumper fler og fler hunder ut. Det er som å sitte med vannglass og tømme ut vann fra en båt med hull i og tro at det er beste måte å holde båten flytende på. Det er hullet som må fikses. Men så lenge du holder båten flytende med vannglasset ditt, så har ikke spanske myndigheter noen grunn i verden til å gjøre noe med det sviktende systemet. De slipper jo å ta konsekvensene. Et annet punkt er at du introduserer en hel drøss med nye problemer til Norge. Smitterisikoen man introduserer er nok til å sette på bremsene. Det er kjent at disse redningsaksjonene fra Europa har ført med seg smitte som vi tidligere ikke har hatt i Norge. Seriøst, dette er lite gjennomtenkt. Om målet ditt er å redde hunder, så er ikke dette den mest effektive fremgangsmåten.

Det er brannslukning å drive masse-eksport av dyr fra Europa og inn til Norge. Det gir ingen press til å endre situasjonen slik den er, tvert i mot er det motivasjon til å fortsette praksisen, det kommer jo bleeding hearts fra Skandinavia og rydder opp for dem. Å fly disse hundene inn til Norge er å starte i helt feil ende, det vil ikke hjelpe andre enkeltindividene, og det legger bare til rette for å skape flere tragiske sjebner. Det er holdningene, dyresynet og dyrevelferden som er det faktiske problemet, og det er her innsatsen bør ligge i den grad man skal drive misjonærarbeid i andre land. Det er en mye bedre ide å jobbe for å gi hunder her i Norge et bedre liv, og du vil garantert redde flere liv på den måten. Det er mer effektiv bruk av ressursene rett og slett. Men, spanske hunder som har det vondt er kanskje litt mer verdt enn norske hunder som har det like vondt?

Tja, sett i lys av vitenskapelig metode, som jo er den beste metoden vi har for å tillegne oss kunnskap, så synes jeg ikke det er usjarmerende. Hva er usjarmerende ved det? Det er en fare ved å tolke mer enn det observasjonene tilsier, (det er rett og slett en fare med å tolke for mye i det hele tatt), og man skal trå varsomt når man driver med vitenskaplig forskning. Jeg synes ikke det tar noe vekk fra hunder hverken som art eller individer om de ikke har evnen til å føle empati. Det gjør heller ikke hunder til noe mer om de faktisk har det. De er like unike og spesielle med eller uten empati i sitt følelseregister, det er ikke snakk om noe verdihierarki her liksom.

Hvordan vet vi dette? Altruisme.

Jeg sier ikke at hunder ikke har følelser, det er det ingen som sier. Jeg sier at det er et stort hopp mellom en reaksjon på gråt og følelsen empati. Det er det jeg er skeptisk til. Havanais, sorg er ikke det samme som empati, altruisme er heller ikke det samme som empati. Det er empati vi snakker om i denne tråden, ikke hele følelsesspekteret.

Hehe, jeg synes jeg var klarest i førsteinnlegget jeg, og at jeg knotet det mer til etterpå. Men ja, vi er nok i bunn og grunn enige.

Det er klart. Det finnes vel knapt hverken emosjoner eller atferd uten innblanding av læring.

Jeg mener at empati ikke er en atferd, men en emosjon. Vi har atferd som uttrykker empatien vi føler, og den atferden er i relativt stor grad formet av de rundt oss. edit: Jeg retter litt på meg selv, empati er vel kanskje ingen følelse, men evnen til å sette seg inn i andres situasjon, altså muligens mer å føle det andre føler. Jeg er ingen ekspert på dette. Jeg bare synes det var et stort hopp fra å observere en respons til å konkludere med at responsen er motivert av empati.

Jeg synes det er et stort hopp å konkludere med empati når man observerer respons på mennesker som gråter. Nummer en, det virker usannsynlig at en hund skal klarer noe så komplekst som å klare å korrekt tolke en emosjonell atferd som de selv ikke har i sitt artsspesifikke atferdsrepertoar. Nummer to, en reaksjon er ikke nødvendigvis et tegn på en emosjon, iallfall ikke en så spesifikk emasjon. Jeg tror at mye kan være lært atferd, i form av at hunden tidligere har fått respons på å reagere på gråt, eller det kan være et uttrykk for konfliktdemping, altså at hunden merker en endring i stemning og responderer på dette med en slags smisking. Jeg sier ikke at det ikke er empati, jeg er bare litt skeptisk til konklusjonen. Men jeg må også innrømme at jeg bare skummet linken.

Det er helt naturlig selvsagt. Alle dømmer på et eller annet nivå, det er helt mennesklig. Men jeg synes at i slike saker så bør vi holde dømmingen innenfor vårt eget hode og ikke ta det ut i offentligheten. Hva jeg tror hva jeg ville gjort - eller hva alle andre hadde gjort for den saks skyld- er egentlig ganske uvesentlig i min mening iallfall.

Begge er offer, 2ne. Selvsagt er det hunden som er det største offeret, det tar ikke vekk fra eierens tap og traume. Jeg synes ikke det hører hjemme med et "men" der. Jeg vet ikke hva eieren gjorde eller ikke gjorte, jeg var der ikke, og jeg stoler ikke blindt på media. Det står at Aud ikke oppdaget henne, men ingenting om hva kvinnen faktisk gjorde for å stoppe det? Ei heller om hvilke prosesser som kan være med på å lamme et menneske når det blir utsatt for ekstreme og uforutsette situasjoner situasjoner. Jeg synes fortsatt det er en uting å spekulere i et offers handlingsrekke i en slik situasjon, det er en ganske grei generell holdning å ha.

Det er noe helt annet å spekulere i hva som foregår i offerets hode, enn å spekulere i overgriperens. Det er kort vei til victim blaming i det første, og det er svært uheldig.

Eieren var sikkert bare halvveis inn i røyken sin da, dårlig timing av Aud sånn sett? Nei, å spekulere i dette er bare stygt og meningsløst. Det finnes tonnevis av mulige grunner til at eier ikke hadde mulighet til å stoppe den makabre scenen som utspilte seg foran henne, å hoppe til konklusjonen om at hun var helt passiv og bare glodde er fryktelig urettferdig.

Dalmatinerfolk ruler! Lola, hun kom tilbake for mer! Stod og logra og greier, men hun fikk nok til slutt, ga oss blikket og gikk inn.

Hohoi, her er det lenge side jeg har oppdatert ja! Vel, Fyda hadde selvsagt kommet for å bli. Jeg var så naiv når jeg trodde hun var til låns. Hun er fortsatt en super liten hund. Helt perfekt for oss! I dag har vi lekt med vann, og det var utrolig komisk! Fyda synes det var veldig moro. Incoming! Og søt. Aldri pen, alltid søt. Fydamen blir staks ni år gammel, og synes livet er en lek og baller er til for å jages. Hun liker seg i skogen Jo, og så er hun bestevennen til pjokken vår. Fyda, we you!

Veldig godt poeng.

Det viktigste er vel ikke hvor mange som kommer til å lese, men hva du vil få ut av å skrive og publisere det.

Go, Emma! Er de ikke helt utrolige vesener disse hundene våre? Så hardføre når alt kommer til alt, og de ser seg liksom aldri tilbake. En kilde til inspirasjon egentlig.

Woof!

Du prøver da ikke, Lill, du klarer! Tempo er ikke prioritet hos meg enda. Først skal jeg få på plass kontinuiteten og oppoverbakkene, da kan jeg begynne å tenke på tempo.

Fy søren, Lill! You are on a roll! Så langt du klarer å jogge! Jeg håper jeg kommer dit en dag. Målet mitt er å klare å jogge hele runden min, klarer jeg det skal jeg være kjempefornøyd.

Kjempebra, Maria! Jeg tok 5,8 km i dag på 55 min, halvparten av det er mye og delvis bratt oppover andre halvparten nedover. Jogget mesteparten av andre halvdel, powerwalket oppover. Dette gikk mye bedre enn i forrigårs som bare var demotiverende. Merker at det er viktig for meg og varme opp ordentlig, det tar lengre tid enn jeg har trodd. Sånn sett passer runden min slik som jeg tok den i dag, på toppen av første halvdel er jeg god, varm og svett. Får til å jogge bedre da enn om jeg starter tidligere. Støl som bare det i dag etter økt med Jillian i går, så jeg er egentlig fornøyd med dagens innsats. Fyda er ikke bare halvdau men heldau. Jeg måtte jogge et stykke tilbake og hente henne i dag, om jeg ikke holder henne i ganske kort bånd så blir hun hengende langt etter. Jeg lurer på om tempoet ikke er helt optimalt for henne, at hun havner i et slags mellomnivå. Håper iallfall at det ikke handler om at hun begynner å bli gammel. Jillian igjen i morgen. Blæ!

Jepp, jeg har vært gjennom del en før. Det suger. Det har muligens noe med at jeg ikke takler dama å gjøre? Hun finnes ikke motiverende, bare irriterende og jeg blir potte sur på henne. Dustemannedame. Men jeg skal ignorere det, se på magen til hun blonde, visualisere og late som jeg noen gang i verden kan komme meg dit. Nei, det er vel egentlig ikke det heller. Synes det er mye å trene 6 dager i uka forresten. Du må legge inn restitusjonstid også. I morgen blir det jogging igjen. Så pause i helgen før jeg reiser bort på søndag. Pakker joggeutstyr i tilfelle jeg får ånden over meg mens jeg er borte.

Yess. La oss nå generalisere verdens mest mangfoldige land utfra én person. Jeg kjenner plenty hundefolk fra USA og mange av de er mye mer aktiv med hundene sine enn det jeg er.

Altså, glem nå ikke at dette er hele poenget med reality TV, det tweakes slik at du skal synes folk er idioter og dermed føler deg bedre med deg selv. Du ser neppe en representativ framstilling av hvordan ting faktisk er liksom.