Mari

Charlie hadde Cushings, han fikk V&H og vi holdt ham slank på det null problem. Men greia er at du ikke må blande inn så mye annet i fôret, men fullfôre på V&H. Her må dere også tenke gjennom godbiter. Nøkkelordet er karbohydrater. Karbohydrater stimulerer fettlagring, en kost uten mye karbohydrater stimulerer derimot god fettforbrenning. Jeg ville fôret med V&H med god samvittighet, men samtidig kuttet ut alle andre kilder til karbo. Det er iallfall verdt et forsøk.

Til og med 20. august. Båndtvangen gjelder altså også i morgen. Men, mandag eller tirsdag, makes no difference to me. Den paragrafen utgjør ingenting for mitt hundehold.

:rolleyes2: Det er det ingen uenighet i, 2ne. Det har det aldri vært.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvor uenigheten ligger jeg. Jeg har aldri sagt at man skal bli i et dårlig forhold på grunn av barna. Jeg har sagt at om jeg har fått valget mellom hund og mann så hadde det vært enkelt for meg, og at om hunden lett trumfer gjennom så var neppe forholdet så himla bra fra begynnelsen av. Det er mystisk for meg at dere virker til å tro at jeg bagatelliserer TSs situasjon, eller sier at den er akseptabel. Jeg føler ikke at jeg gjør noen av delene. Jeg skjønner at jeg må åpne for at jeg har formulert meg klønete, at det er hos meg feilen ligger. Det jeg derimot reagerer på er at folk her inne sier at TS bør gå fra mannen sin, kun utifra et par innlegg på internett fra bare den ene parten. Samlivsbrudd er et himla stort steg å ta, og det er enda større med en gang det er barn med i bildet. edit: Byttet ut et ord.

Oh, FFS... Jeg skjønner ikke hvorfor du latterliggjør verdier som er viktige for meg. Det er bare unødvendig. Hva er det egentlig du er uenig med meg i?

Ok det der var noe drit og skikkelig turnoff fra å diskutere i kjenner jeg.

Jeg snakket om mitt barn og mitt forhold, det håper jeg var klart, og var også tydelig på at andre kan komme fram til forskjellige men rike riktige valg. Jeg har helt ærlig forsøkt å si minst mulig om hva trådstarter bør gjøre i sitt forhold, for de er fremmede mennesker jeg ikke har nok informasjon om. Jeg er ikke hverken kompetent til eller komfortabel med det. Derfor anbefalte jeg en nøytral tredjepart som kan veilede dem, og at de kommer fram til et kompromiss om hundene. Alt dette =|= å råde TS til å være i er forhold med en uforutsigbar og sint person med manglende impulskontroll sammen med et forsvarsløst barn. Jeg har ikke sagt noe om TS bør bli i eller forlate forholdet.

Det er da ingen motsetning mellom det og det du du siterer fra Karpe.

Snålt, for jeg kan ikke huske å ha sagt at TS skal hverken bli eller gå når det kommer til akkuat dette forholdet. Jeg tenker at vi har fått et veldig snevert bilde av denne fyren, at vi vet altfor lite til å kunne si noe som helst helhetlig om dette forholdet. Men jepp, i mitt forhold er det nok rom til å kunne ha en dårlig periode uten at jeg bailer. Om man ikke har det godt inni seg, så er det lett å si ting og gjøre ting man egentlig ikke kan stå inne for. Så lenge man anerkjenner og gjør en innsats så tåler vi det for en periode. Noen trenger hjelp til å anerkjenne og gjøre en innsats, noen vet ikke engang at de har det vondt. Når det kommer til sønnen min så synes jeg det er veldig viktig at han opplever at vi som foreldre gjør feil. At vi kan prate om det, be om unnskyldning og ordne opp. Sinne, frustrasjon, sorg og skam, dette er alle følelser som barnet kommer til å erfare akkurat slik vi foreldre gjør. De følelsene er ikke farlige i seg selv og de trenger ikke nødvendigvis dempes. De trenger gode forbilder om hvordan å takle de også, akkurat slik de skal veiledes i de gode følelsene. Jeg tror dette er viktig for å ruste barnet for livet. Jeg har ingen illusjoner om at jeg 1, alltid er rettferdig ovenfor hunden, eller 2, alltid er rettferdig ovenfor barnet. Det er ikke noe jeg tar på vei over. Det viktigste er hvordan man takler det. Dette betyr selvsagt ikke at jeg tolererer alt eller lar meg eller barn bli tråkket på. Det er helt essensielt at et forhold skal være bygget på gjensidig respekt og omtanke. Men, for meg, så er en del av den gjensidige respekten å gi rom også for livets bølgedaler. At man kan ha det rævva. At man kan ha det konge. Tykt og tynt. Det har verdi for meg. Hvordan akkurat dette forholdet er har jeg ikke peiling på, det vet TS best. For meg høres det ut som en lidende sjel i denne mannen, og for meg ville det vært riktig å gi ham en sjanse. Andre velger annerledes, og det kan være akkurat like riktig.

Får hunden smertestillende mens hun er under utredning? Det høres ut som hun har vondt. Jeg ville definitivt tenkt at hun trenger god smertelindring. Ingen her inne kan fortelle deg om det er riktig å avlive hunden. Jeg forstår at du tviler, det er en utrolig vanskelig avgjørelse å ta. Men tenk på den kjærligheten du har til henne, det er her avgjørelsen din bunner, ikke sant? I kjærlighet. Jeg tror at når du er så oppriktig glad i hunden din så skal du stole på magefølelsen din. Det er du som kjenner henne best, og det er du som best kan si når tiden er inne. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for tankene dine, ingen av oss skal det i en slik situasjon. Det er både en gave og en forbannelse å tenke disse tankene, vårt ansvar og vår plikt. En helt naturlig del av å være hundeeier. Jeg er ikke i tvil om at du vil gjøre det som er riktig, og jeg føler med deg i det du går gjennom nå. Klem!

Hun er 9 år gammel så jeg synes det er greit at hun får styre tempoet bittelitt selv. Innenfor fornuftens grenser iallfall. Jeg liker dette i teorien iallfall. Har Baggen fra før. Men Fyda har en tendens til å ligge mer bak meg enn foran, kanskje det går an å ta på beltet bak fram? Line, husker du prisen på Gaupa på Hund som Hobby? Simira, hvor mye betalte du på hundelivsmessa? Jo! Hva er MR-kobbel? Takk for tips, folkens!

Ja, for hvem sier jeg bare. Om det ble et mann eller hund-dilemma her i gården så hadde hunden røket hur fort som helst. Skal jeg ta fra sønnen min det å vokse opp i et hjem med to foreldre for en hund som kan få det absolutt like godt hos noen andre? Nei, den dagen håper jeg at jeg har beina på jorden. Livet går i opp og ned, mannen min blir ikke kastet ut til fordel for en hund bare fordi vi er i en bølgedal. Det sagt, folk må ta de avgjørelser som de trives med og som gir dem et godt liv. Om hunden er viktigere enn partneren, vel, da var vel forholdet kanskje ikke så bunnsolid fra børjan av. Det som er riktig for meg trenger ikke være riktig for naboen.

Hva jogger dere med? Jeg finner ikke en god løsning. Med langline jogger jeg fra henne. Med vanlig kobbel så blir det irriterende rykking når jeg eller hunden havner bak pga joggesvaien i armene. Dessuten havner det ofte mellom beina på hunden slik at jeg må stoppe og fikse det. Flexi er klumpete å holde, men den beste løsningen enn så lenge. Jeg vurderer nå et kobbel med strikk, men vet helt ærlig ikke om det kommer til å hjelpe situasjonen i det hele tatt? Magebelte tror jeg bare blir surr, og iallfall irriterende om hun henger etter og det blir rykk. Feste Flexi på siden i et magebelte? Vetta pokker. Om jeg skal kjøpe med strikk. Er det Ruffwear Roamer som gjelder, eller hva er greia?

Det høres ikke ut som han har det bra med seg selv. Det er lettere å ta det utover hundene enn å gå inn i seg selv for å se hva det er han ikke trives med. Det siste krever veldig mye, ikke sant. Han tror nok også selv at det er hundene som plager ham, det er en helt naturlig mestringsstrategi. Det er en mannegreie å ty til sinne når de er deprimerte eller har det vanskelig. Hadde du kvittet deg med hundene så tror jeg ikke det hadde tatt lange tiden før det var noe annet som gjorde ham sint og frustrert. Hundene er ikke greia. Du har et manne-problem, ikke et hunde-problem. Jeg tror han trenger noen å prate med, en nøytral tredjepart. Forsøk å gi ham rom, og prøv å møt ham med forståelse. Det er ikke moro å være langt nede, det siste han trenger er konfrontasjoner eller press. Hør med ham om det finnes et komprimiss med hundene, at de er i et annet rom når du ikke er hjemme slik noen andre foreslår kanskje? Jeg tror at om han får litt hjelp så forsvinner også irritasjonen han har mot hundene, men dere må ta tak i det som virkelig er problemet, ikke bare fikse symptomene. Seriøst, jeg synes dette virker som en soleklar "lidende sjel"-situasjon. Og husk, det er ikke din jobb å være psykologen hans. Du trenger ikke forstå hva han sliter med, det trenger ikke være en spesifikk grunn heller for den saks skyld. Du trenger kun å støtte ham og være tilstede for ham, og du skal kreve det samme fra ham. Men dere må spille på lag sammen. Lykke til!

Artig bruk av gåseøyne, Skrotum. Nei. Nei. Nei. Dette er overhodet ikke sammenlignbart med å binde hunde utenfor butikken! Ikke på et noe nivå. Å binde hund utenfor butikken i noen minutter er ikke ekstremsport! Hvilken verden lever du i? Det er ikke å sette det på spissen i det hele tatt. ALT har en risiko her i livet. At man utsetter seg selv eller hunden for risiko betyr ikke at man ikke fortjener sympati eller omtanke, det betyr ikke at man kan takke seg selv, at man ikke tar vare på det man er glad i, eller at man er ansvarlig for at andre utfører kriminelle handlinger. At man utsetter hunden for risiko betyr ikke nødvendigvis noe annet enn at man lever et liv med de. Nå har vi gått denne sirkelen 42 ganger, en runde til blir bare absurd. Så da tar jeg siste ordet. Takk for det.

Er dere tighte? Som i, er hun svært knyttet til deg? Har dere et forhold hvor dere bare skjønner hverandre og er litt bestiser liksom? Er hun var på sinnstemningen din? Altså, blir hun snål om du er trist en dag, eller er hun av typen som "vet hun har gjort noe galt" fordi hun virker skyldig før du i det hele tatt har kjeftet på henne? Ja, du skjønner tegningen. På den videoen? Det virker som hun blir usikker på hva som er forventet av henne. Det er en mestringsstrategi å begynne å tøyse og fjase. Noen demper seg, noen switcher over i lydighet, noen går over i lek. Det er fordi å løpe får henne til å føle seg i sitt ess og tar henne ut av ubehaget om du skjønner? Jeg tenker at det ikke er usannsynlig at hun merker at du har nerver og forstår ikke situasjonen. Hun blir litt "WTF er dette? Muttern har jo vanligvis full kontroll i denne situasjonen (trening), men nå er hun snål og lukter stresshormoner og i det hele tatt. Uææ! Best jeg bare tar sats og gjør det jeg liker best av alt å gjøre, nemlig løøøøøpe! Da blir verden min bra igjen!" Eller noe sånt. Isåfall tenker jeg at det er du som egentlig trenger treninga, som består av mengdetrening i konkurransesetting.

Jeg leser det du skriver, er uenig og responderer på det. Det er ikke å dømme. Hvem legger jeg skylden på, og skylden for hva? Igjen, dette er sammenhengen jeg skriver det i: "Jeg tipper du tar større sjanser med din hund på daglig basis. Men hadde jeg nå trukket den dritkjipe lotto-komboen så ja visst pokker hadde jeg grått mine bitre tårer. Nettopp fordi jeg er veldig glad i hunden min. " Altså skriver jeg at jeg synes jeg har rett til sympati og omtanke om noe uheldig og svært usannsynlig skjer med hunden min. Jeg hadde blitt veldig trist og lei meg, fordi jeg er glad i den. Akkurat slik som du fortjener det samme om hunden din skader seg mens den løper i langline, eller om den havner i slagsmål med en hundekompis, eller om den brenner inne mens du er på butikken og handler.

Så fint å få din godkjennelse. Og siden du er inne på det tema. Du har ikke filla peiling på situasjonen som omgir den hunden som sitter bundet utenfor butikken. Du aner ikke hvilke omstendigheter som har inntruffet før eier tok det valget. Kanskje det er situasjoner som min, eller kanskje det er total uvitenhet fra en ansvarsløs hundeeier, eller en eller annen plass der imellom. Det spiller egentlig ingen rolle, for det er uansett ikke på sin plass for deg å dømme. Uhm, no. Jeg sier ikke "jeg er for glad i hunden min til å la den være hjemme". Jeg illustrerer tvert i mot at man kan være like glad i hunden sin om man velger å ta den med som om man lar den være hjemme. Og "jeg er glad i hunden min" kom fordi jeg mener jeg derfor har rett til å bli opprørt om noe skulle hende med henne utenfor butikken. Ordlyden er helt annerledes, poenget er noe helt annet, og det tror jeg du vet innmari godt selv også. Men nice try, for all del. Golden star for you! Jeg håper utsikten er god der du sitter på din skyhøye hest. Ha ha! Herregud! Du er staere enn en gråstein. Men sure, dette er fra mitt forrige innlegg til deg. Min utheving: "Det er helt opp til deg. Jeg tvinger deg ikke til å sette fra deg hunden utenfor butikken, og det er heller ikke din avgjørelse om å la være som jeg er uenig med deg i. Det er hele greia med at du "er for glad i hunden" din og at du legger skylden over på eier om noe skulle inntreffe, som jeg reagerer på. Hva du gjør med hunden din er helt opp til deg"

Denne hadde jeg glemt. KarpeSkrotum holder fast ser jeg, tar sin åre fatt. Altså, bare for å presisere, jeg har sikkert bundet hund utenfor butikken max (og da mener jeg max) et dusin ganger i løpet av min karriere som hundeeier. Det er ikke noe jeg gjør egentlig, for jeg blir dritstressa av det. Jeg er glad det ikke bare er jeg som ser denne altså. Det er nettopp dette jeg har reagert på også. Karpe, du lurte på hvilke fordeler som veier opp mot risikoen. Sist gang jeg bandt hun utenfor butikken var da sønnen min akutt ble lagt inn på sykehuset. Vi (jeg og samboer) byttet på å være der annenhver natt med ham, og dette var før vi fikk satt bort hunden mens pjokken var innlagt. Vel, det ble sent på kveldene, vi dro kun hjem for å sove for så å dra på sykehuset igjen. Jeg tror klokken var nærmere ti da jeg kom hjem en av kveldene og vi hadde ikke noe mat hjemme. Fyda hadde vært alene hele kvelden, pluss at jeg hadde influensa og over 39 i feber. Å gå tur klarte ikke kroppen min rett og slett, jeg var innmari sjuk, men jeg måtte på butikken for å kjøpe noe mat. Det var etter leggetid for de fleste barn, og jeg vurderte at det var bedre å ta den lille risikoen mot at Fyda faktisk fikk seg en halvtime - tre kvarters tur etter å ha vært hjemme siden morgenen. Det er en av de ytterst få gangen jeg har bundet hund utenfor butikken. For å være helt ærlig, jeg vurderer risikoen i det tilfellet til å være tilnærmet ikke-eksisterende med tanke på hundeindivid og geografisk beliggenhet. Jeg tipper du tar større sjanser med din hund på daglig basis. Men hadde jeg nå trukket den dritkjipe lotto-komboen så ja visst pokker hadde jeg grått mine bitre tårer. Nettopp fordi jeg er veldig glad i hunden min.

Litt kjapt svar her. Men nei, ingenting er forsøkt. Hun er som sagt ikke ferdig med antibiotika-kuren. Jeg lar det gå de ti dagene vetten sa før jeg ringer. Så tenker jeg å be om blodprøve for å utelukke problemer med nyrene (?), og så høre hva han sier om Rinexin. Høres det ut som en vettug plan? Jeg upper dosen med c-vit. Noen blir vel dårlig i magen av høy dosering? Isåfall trapper jeg bare ned igjen. Takk for råd og vink! Ordner det seg ikke så ser jeg etsy har rosa bleier som bulldoggen hadde rocket.

Case: 9 år gammel kastrert tispe som har begynt å lekke. Hun lekker når hun ligger. Det er ikke slik at hun maser og så setter seg ned og tisser, jeg bare merker at underlaget er vått. Hun får gjerne UVI en gang i året, når høst blir til vinter og det blir kaldt ute, så UVI ble selvsagt mistenkt. Urinprøve er tatt uten store utslag. Basisk urin, og tynn siden hun drikker mye. Ikke noe blod, som er standard når hun får UVI ellers. Ingen funn i buken, og vet mener det ikke har tilknytning til kastering, fordi det er lenge siden operasjonen. Hun blir satt på antibiotika under mistanke om begynnende UVI og beskjed om å ta kontakt igjen om hun ikke blir bedre innen ti dager. Nå er kuren straks over (vi er på sjette av sju dager) og hunden lekker fortsatt. Urinen lukter relativt sterkt, men jeg vet ikke hvordan hundens friske tiss lukter da jeg ikke er en hund selv og har liten interesse for hunders urin. Gir 1gr c-vitamin og eplecidereddik hver dag for å gjøre urinen surere. C-vit er ny etter vetbesøk, men eplecidereddik har hun fått i noen måneder. Allmenntilstanden er bra, hun er som vanlig. Kosete, teit, leker med pjokken og liker å løpe etter ballen sin. Men hun drikker mye. Relativt sjeldent, men da mye. Kan tømme ei halv skål på en gang. Noen som har tips eller råd? Fyda har ikke vondt eller ubehag, som jeg kan merke på henne iallfall, det er bra. Men situasjonen er upraktisk for meg. Hun har tisset i stykker et par stoler nå, og får nå kun ligge på håndklær. Det er begrenset hvor mange håndklær jeg har, og nå er jeg der at jeg rekker ikke tørke de før jeg må bytte ut det forrige. Nesten jeg vurderer å prøve å putte bleie på henne. Det var mange detaljer rundt en hund som tisser inne, men dette er hundesonen, dere digger det. Alt i alt, jeg synes hun burde vært bedre nå etter så mange dager på antibiotika. Ellers: Søkefunksjonen her inne er kjipere enn antiobiotikabæsj.

Herregud for en herlig liten fjott!

Hehe, sure. Søt. Du mer enn insinuerer i innlegg 35, sånn siden du insisterer. Der sier du at folk som butikkbinder ikke tar vare på hunden og tar unødvendige sjanser som du holder deg for god for. Ok, dette er fra innlegg 29 i tråden, hvor jeg skrev dette: "Og som en generell greie tror jeg hele den der "better safe than sorry"-greia kan være like ødeleggende som forebyggende. Ikke når det kommer til butikkbinding altså, men generelt som sagt." Min utheving. Så jeg har vel "skrevet rett ut hva jeg mener"? Sukk, jeg skjønner ikke hvorfor du sammenligner hund med bil, det har da virkelig ikke noe med saken å gjøre. Jeg brukte bil som eksempel på et skyldsfordeling-scenario, det her ikke en sammenligning av verdi. Men ja, du bruker skjønn på hvor du parkerer, på samme måte som folk generelt bruker skjønn når de binder hunden utenfor butikken med tanke på individ, geografi og en helhetsvurdering av situasjonen. Og hvordan vet vi det? Fordi vi ikke ser mye av denne typen kriminalitet. Det kan man fortsatt gøre selv om man gjør en kalkulert risiko i ny og ne, vettu. Det gjør vi alle hver eneste dag. Du får det til å høres ut som du aldri tar en sjanse med hunden din. Har den noen gang skadet seg? Havnet i klemmeri med en annen hund? Gitt den en vaksine? Sluppet den løs? Hatt på den id-tag? Jeg vil tippe ja på iallfall et av de overnevnte. Da har du vurdert fordelene til å veie opp for risikoen i den gitte situasjon, sant. Du har alikevel din fulle rett til å komme og gråte dine bitre tårer (eller hva det var du sa) om noe fælt skjer, og du vil få min fulle sympati, fordi du har ikke vært hverken uaktsom eller uansvarlig av den grunn. Good for you! Det er helt opp til deg. Jeg tvinger deg ikke til å sette fra deg hunden utenfor butikken, og det er heller ikke din avgjørelse om å la være som jeg er uenig med deg i. Det er hele greia med at du "er for glad i hunden" din og at du legger skylden over på eier om noe skulle inntreffe, som jeg reagerer på. Hva du gjør med hunden din er helt opp til deg, og om du leser nøye så ser du at jeg har bundet hunden utenfor butikken kun unntaksvis jeg også. Det har kanskje skjedd et dusin ganger i løpet av min karriere som hundeeier, og da tar jeg raust i. Jeg blir veldig stresset av det og strekker meg langt for å la vær.

Du er søt når du ror, det skal du ha. Keep it going. Du får ta ditt eget råd. Jeg skriver at på generell basis, så mener jeg at "better safe than sorry" er like destruktivt som forebyggende. Som du vet så betyr det at jeg ikke lenger prater spesifikt om å binde hunden utenfor butikken, men generelt om filosofien med å ikke tørre å ta risikoer uansett hvor små de måtte være. Dette er å dra fram det større bildet, og det er helt vanlig diskusjonskotyme. Det er noe helt annet å aktivt oppsøke en konflikt selv om man har loven på sin rett (dure på selv om man ser at den med vikeplikt ikke tenker å stoppe), og å stille seg sårbar for at man kan bli utsatt for noe (generelt å leve livet). Det er mer sammenlignbart å si at man selv er ansvarlig om man parkerer bilen sin på offentlig plass, forlater den, og en annen bil durer rett inn i den. Igjen, alt handler om risikovurdering.

Det er implisitt i det første innlegget jeg siterte fra deg. Backpedal all you want. Det er heller ikke poenget og har ingenting med saken å gjøre. At han ikke lider noen nød hjemme betyr ikke at det er uansvarlig å ta ham med. Du mener helt oppriktig at dette scenario er sammenlignbart med å binde en hund utenfor butikken om forholdene ligger til rette for det? Sorry, men lol!