Mari

Nydelig! Jeg håper dere får mange og lykkelige år sammen!

Det gjør du sikkert, ja. Men så har ikke du filla peiling på hva jeg har gått gjennom av helseproblemer, behandlinger, økonomisk belastning (selv med forsikring gitt) og emosjonell belastning med mine tidligere hunder. Det er din rett å mene jeg er kynisk - for all del - men når du ikke har hele bildet, så er det også min rett å synes at du er ufølsom og navlebeskuende når du hinter sånn som du gjør her. Vel, jeg har langt høyere kreditt på mitt MasterCard enn det operasjonen til hunden din kostet.

Kreditt er ikke dumt så lenge du ikke har minus på kontoen. Det er klart, det krever litt økonomisk selvdisiplin, her er folk forskjellige, og det er ikke en løsning for alle. Ja, derfor kredittkort. Jeg skal bruke innmari lang tid på å betale ned det kortet før renteutgiftene veier opp for forsikringspremien jeg ville hatt i den tid hun har vært i mitt eie. Det sagt, jeg forstår veldig godt hvorfor folk tegner forsikring.

Ja, på akkurat noen få behandlinger så gjør det til en viss grad det. Type vaksinering og helsesjekk/valpesjekk. Men jeg tror ikke den gjennomsnittlige hundeeier driver med rutinemessige røntgenbilder eller blodprøver. Sånt gjøres typisk på mistanke om noe galt, og med en gang summen går over egenandelsgrensen, det gjør den fort, så blir forsikringsselskapene blandet inn.

Jeg har løst dette ved å ha et kredittkort med en god slump kreditt på. Mer enn jeg er komfortabel med å betale i behandling for en hund for å være helt ærlig, så iskald er jeg at jeg har en grense for slikt. Setter du inn et par tusen i året du ellers ville betalt i forsikringspremie, og du har forhåpentligvis endel penger igjen den dagen hunden er borte. Husk også at forsikringsselskapene tar større egenandeler, iallfall mye større enn da jeg sist hadde hundeforsikring, det må tas med i vurderingen.

Absolutt. Det er veterinærene og forsikringsselskapene som skor seg på forsikringspraksisen. Det er ikke hundeeierne. Til syvende og sist er det hundeeierne som betaler for behandlingen, enten pengene går den ene eller andre veien.

Nettopp. Og da blir det litt rart å hyle opp om forsikring som om det er løsningen på problemet, når det på mange måter bare er bensin på bålet. Jeg ville bare belyse den siden av saken også. Alle mine hunder bortsett fra den jeg har nå har vært forsikret, og jeg har brukt forsikringen på alle som en. Jeg ser greia med hvorfor man tegner forsikring, det er ikke det som er poenget mitt om noen lar seg friste til å kverulere.

Ha ha! Love it! Jeg pleier å spørre meg selv, ville jeg dratt til legen for dette? Svaret er ofte nei, da ser jeg det an, og i de fleste tilfeller går det over av seg selv.

Altså. Om "alle" tegner forsikring så forsvinner presset for veterinærene å holde prisene lave, sånn konkurransemessig. Pris er ikke lenger viktig for forbrukeren da det ikke er de som betaler regningen. Da blir andre faktorer viktigere for den enkelte klinikk når den skal hevde seg foran en annen. Fancy lokaler, mye og dyrt utstyr, spesialkompetanse, videreutdanning, bredt tilbud, etc. Det er ikke negativt i og for seg, ikke misforstå, men alikevel ser man hvordan prisene kan stige voldsomt når man tar vekk pris som konkurranseverktøy. Det finnes også råtne epler i veterinærstanden som vil utnytte seg av forsikring og gi unødvendig og/eller overdreven behandling. Forhåpentligvis er de få, men alikevel, det fåtallet vil også selvsagt gi svært høye priser.

Åh, give me a break. Noen av oss veier fordeler og ulemper opp mot hverandre og velger å ikke tegne forsikring basert på det. Det gjør oss ikke uansvarlige av den grunn. Klart et utbredt forsikringsbruk vil bidra til å presse prisene opp (blandt andre årsaker selvsagt). Så blir forsikringsprisene også deretter etterhvert. Er ikke det ganske elementært?

Sweetpea! Gratulerer, Aya, dette blir den nye drømmehunden, det kan du banne på!

Ooh! Siden hun er blanding kan du stjele navnet jeg hadde tenkt å bruke om jeg kom i den situasjonen, Ymse! Jeg har stjålet det fra noen andre igjen, men det er så genialt at det tåler tyveri altså. Jeg skal tenke på dere og krysse fingre i morgen, Aya.

Pus! Jeg stemmer for Pus!

Tøfflus. Du er bare helt herlig altså!

Funk itj. Hurtigsvar er wonky. Mac og chrome.

Aww! Hun høres jo aldeles bedårende ut. Jeg håper det blir full match!

Jeg skjønner at du føler at du ikke får svar på det du spør om, men sånn sett utenfra så er det ikke en dum tilbakemelding å få at kanskje dette ikke er noe problem å bekymre seg over. Det er bare godt ment og absolutt ikke ment som kritikk. Og du har fått mange gode tips om å få henne opp i vekt også. Jeg nevner igjen ister, rent dyrefett som du finner i frysedisken. Fett har høy smakelighet, mange småspiste gobler opp maten med ister i.

Jeg håper det kommer en bonus. Den kan hete Nargrete. Grattis igjen, Margrete! Det er jo bare så artig med enda et sonen-kull. Måtte de alle leve lykkelig og lenge, skål!

Jeg har gitt deg tips. Reduser antall måltider. Ellers er det vanlige ting. Bland inn matrester i maten om du vil gå den veien, evt ister. Hiv svak kjøttbuljong over fôret og la det trekke inn. Jeg tror bare du kjøper deg tid, men det er verdt et forsøk. Jeg forstår at du synes hun er for tynn på grunnlag av erfaringen du har med andre valper, men det er så individuelt det der. Noen er bare tynne, sånn som med oss mennesker. Du har uansett bare hatt henne i tre uker, så det kan hende at du rett og slett har prøvd for mye på veldig kort tid? At du har laget litt styr rundt dette, sånt kan de plukke opp på disse små.

Enig med tulip. Så lenge hun ikke er sykelig tynn så ville jeg ikke bekymret meg. Noen hunder trenger rett og slett mindre mat enn andre, og noen er bare tynnere enn andre også. Det er bare bra at hun er slank mens hun vokser, så lenge hun får i seg det hun faktisk trenger. Hvor mange måltider om dagen får hun? Kan du kutte ned på antallet slik at hun rekker å bli sulten mellom måltidene? Om hun begynner å kaste opp gult fordi det blir for lenge mellom mat så er det bare å gå opp igjen.

Åh! Gratulerer så mye! Jeg håper det kommer en Nairobi også. For et deilig, eksotisk og mystisk ord, det er nesten som en helt egen sang. Oversettes til "kaldt vann" fra Maasai.

Fyda gikk fra Patches til Fyda som seksåring. Det var null problem. Hmm, Knott-sjangeren sier du? Er rase hemmelig? Det kan hjelpe litt med navneforslag noen ganger. Jeg vet ikke hvorfor, men Virrum hoppet inn i hodet mitt, så jeg kaster den videre. Er ikke Zima en amerikansk rusbrus? (MadTV hadde det mye moro med den!) Isåfall foreslår jeg Brisen eller bare Bris, etter Bacardi Breezer.

Meh, jeg irriterer meg over bagateller hele tiden. Tipper det er ganske vanlig.

Joda, men man hører mye rart om alt mulig rart, om du skjønner?

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all kred for jobben for øvrig, bikkja kan få en bisetning. Men om Fyda var ung og intakt så hadde jeg ikke hatt noe problem med å sette bort utstillingsjobben nei. Nummer en fordi jeg suger i å vise hunder og har løpestil som ei halshugget høne, og nummer to fordi hun er en blid, glad, trygg og enkel hund som er lett å tilfredstille. Hun kunne hatt det supert på en konkurranseferie hun. Så jeg lurer litt på hva som er ille med å gjøre det? Er det verre å sende bort hunden for å meritteres enn til generell hundepass? For hvem isåfall? Altså, hva mener dere det sier om en hundeeier som sender bort hunden på denne måten? Jeg kan se for meg at om man driver oppdrett i relativt stor skala, så kan det ha verdi. For å få internasjonal anerkjennelse så må hunden vise seg fram på det internasjonale markedet. Med begrensningene som ligger i flere hunder, generelt et familieliv, fritid, økonomi og overskudd, så kan man vel godt betale andre for å gjøre jobben for seg? Så lenge dyrevelferden blir varetatt, så kjenner jeg at jeg liksom må lete etter det helt negative her. Men det er mulig det er noe jeg går glipp av.