-
Innholdsteller
5,240 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
129
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Mari
-
Ja, har hørt noe med fytoøstrogen eller noe, og at høyt inntak kan være uheldig for små guttebarn. Men rykter er ingen god kilde. I USA putter de soya i "alt" visstnok, og at det er et mareritt for de som er allergisk. De testet guttungen min også for det på et tidspunkt, sammen med hund, katt, melk og alt annet som er vanlig. Kanskje det kommer mer og mer. Miljømessig da?
-
Jeg kan lite om soya. Kan noen fortelle meg hvor sundt det er, og også hvor politisk korrekt?
-
Storpuddelvalpen Diamond alvorlig angrepet av ambull
Mari replied to Lemen's emne in Dyresaker i media
Folk skal reagere om en person har hunder som skader om og om igjen. Det er jo slike hundeeiere samfunnet skal beskyttes for, det er akkurat slike eiere og hunder som vi har et lovverk mot. Rase er irrelevant, det er ikke rasen som er problemet, det er eieren som er ansvarlig. Men personlig må jeg tillate meg en liten OT bare for å si (again...) at amerikansk bulldog ikke er en kamphund. -
Jeg ser ikke helt hvor du flisespikker, men legen min under hele svangerskapet var da altså en mann. Han fikk da høre det jeg følte for å si, og jeg personlig lot ikke kjønnet hans begrense meg. Men som jeg skrev så har vi alle vår komfortsone og vi skal høre på den og ikke tråkke over sine egne grenser. Så om du foretrekker kvinne så er det da helt ok, man skal ikke engang behøve å føle at man må begrunne det.
-
Jeg tenker at dette ikke er noe du trenger å bestemme deg for nå? Det kan godt hende at det blir helt uproblematisk når barnet kommer, at bekymringene er helt ubegrunnet. Om du ser at usikkerheten utvikler seg og du ikke lenger føler at du kan stole på ham? Vel, da kan du ta tak i det da. Det er ikke sånn at han kommer til å gå fra et knurr og leppevibrering til full on killerattack på et nanosekund liksom. (Og heldigvis! ) Eller at du vil stå helt hjelpeløs og se på at han utvikler seg til noe du ikke kjenner igjen. Du vil jo kunne observere ham over tid og se hvordan han venner seg til barnet og hvordan han tilpasser seg den nye hverdagen. Og han kommer ikke minst til å være i de omgivelser han er tryggest på. Det er kanskje ikke så mye vits i å ta tak i problemer som ikke eksisterer. Iallfall om hunden ikke har vist noe aggresjon. Det finnes jo også gode atferdsfolk som kan hjelpe deg med å se hunden din utenfra. Du er helt sikkert følelsesmessig engasjert i dette, og som du sier selv trenger du å nyansere litt for å se hva som faktisk er hva. Det er kjempepositivt at du selv innser dette, - det er jo halve veien det, og jeg vet selv hvor lett det kan være å rote seg bort i egne tanker- og det er mange som kan hjelpe deg med dette. Men du vil neppe finne dem her inne, hvor vi hverken kan se deg eller hunden din, og det tross alt handler om en problemstilling som er både sår og viktig. For helt ærlig, for meg som ikke kjenner hverken deg eller hunden, så kan jo dette være alt mulig. Fra en eier som problematiserer helt unødvendig om en flott hund som har knurret ved to anledninger og som kommer til å bli kjempekompis med barnet, til en uvitende eier med skylapper om en svært usikker og ustabil hund. Jeg er ikke komfortabel med å gi andre råd enn helt generelle, for det involverer barn, og det er den problemstillingen som er mest kategorisk i hund-menneske relasjonen. Når alt det er sagt så er jeg personlig ikke så redd for knurring. Jeg tenker at knurring er en helt naturlig del av hundens språk, et signal om at den ønsker avstand. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hund knurrer, for en hund som knurrer er lett å lese. Jeg tror heller ikke at en hund som knurrer automatisk er nærmere å bite enn en hund som ikke knurrer, det er så uendelig mange ting som er faktorer bak et hundebitt og ikke minst uendelig mange individuelle forskjeller hunder mellom. Det er viktig å se hunden som helhet, og det er nettopp derfor det er så vanskelig å gi råd i en slik type problemstilling. Jeg beklager at jeg ikke er mer til hjelp enn dette og ønsker deg virkelig lykke til. For what it's worth så får jeg god magefølelse basert på hvordan du beskriver hunden da, så får du ta det som du vil.
-
Farge- og stilanalyse, helst Umeå (eller Trondheim)
Mari replied to Pim's emne in Hjelp et forummedlem
Jeg tar bussen forbi Glimt hver dag, kan dette være noe? http://www.glimtbliny.no/ "Bli ny konsulent Tonje Fjeldberg Elshaug har som hovedvisjon å finne ut hvem du er og hva slags stil og farger som passer til nettopp deg. [...] Kunsten er derfor å finne sin egen stil. Hva trives du i? Hva gjenspeiler personligheten din? Jeg kan samtidig vise deg hvor flott du kan kle deg uansett form og fasong. Lær om dine beste individuelle farger. Finn din personlige stil og snitt på klær. Lær om økonomisk garderobeplanlegging. Lær å legge en skreddersydd makeup til hverdags og til fest." edit: Det ser ut som de har frisør der også. -
2 knurr på seks år? Jeg tenker at det ikke automatisk betyr at man ikke kan stole på hunden. En hund kan ha lav terskel for å knurre, men himmelhøy terskel for å bite, ikke sant? Det du heller må se på i stedet for å fokusere på to isolerte knurr, er jo hvordan hunden er ellers. Det generelle tempramentet hans, hvordan er han rundt barn, hvor lett er han å styre, hvor mye ansvar tar han i situasjoner han er ukomfortabel, erfaringshistorie, etc etc. Ja, så mange forskjellige ting egentlig. Det er ikke svart hvitt; knurr = aggressiv. Tenker jeg iallfall.
-
For en liten og nett mage du har, Marie! Kjempeflott rett og slett. Jeg var gigantisk i forhold. Dette er meg i uke 37. Så kom han ut. Jeg hadde mannlig fastlege under graviditeten og det var også helt uproblematisk. Jeg har ikke noe problemer med at menn gjør GU eller noe sånt heller, kunne fint ha hatt mannlig jordmor under fødselen. Men andre kvinner kan ha annen komfortsfære og da er det viktig at man respekterer sine egne grenser tenker jeg.
-
Takk! Kumfy Kapuze heter den, du finner den på Rav.
-
Så stor og flott han har blitt! Ørene hans er supersøte forresten, sånn et av hvert hadde Charlie også, hvor sjarmerende er ikke det?
-
Kjempefine, IW. De ser ut som snøfnugg. Jeg er ferdig med hettegenser nå og se så fine knapper! Tipper den er for kort, det ville vært typisk. Jeg er ikke den som rekker opp og strikker lenge sånn helt uten banning og selvmedlidenhet for å si det sånn. Knappene
-
Når har du termin? Si fra når du har funnet noe du liker da, så skal det bli vettu. Jeg skal tenke litt på hva vi har her som kan gis bort.
-
Nææh, gratulerer Wednesday! Så artig! Håper du får et greit og ukomplisert svangerskap nå, og at du får keisersnittet du ønsker deg. Skjønner det med utgiftene, men husk at du også får mer støtte fra staten med tvillinger. Hvor mye vet jeg ikke, det kan du sjekke ut på nav sine sider. Dessuten kommer dere til å få hjelp fra de utroligste plasser, folk stiller opp når det gjelder barn og å kjøpe ting er en enkel måte å hjelpe på. Jeg f.eks vil gjerne strikke eller hekle noe til de begge hvis du ønsker. Bare fortell meg hva du liker, så blir det nok noe skal du se. Tips er å vær tydelig hva det er dere trenger slik at dere ikke får en drøss med ting dobbelt (eller kvadruppelt i deres tilfelle ), og oppfordre at folk kan gå sammen for de litt dyrere tingene. Seriøst, folk er generelt veldig snille! Grattis igjen! Jeg ble glad og spent på deres vegne nå. Sorry evt typos. Vi skylder på tlf og swiftKey.
-
Det blir bra til slutt, IW. Men valpetiden er oppskrytt, små monster er de.
-
Takk for det, IW. Det blir fort litt kinkig sånt med raser og å være ærlig og realistisk. Lord knows jeg har hatt mine runder. Det tror jeg er et veldig godt poeng og noe mange går glipp av. De tror hunden er ferdig lenge før den faktisk er det. Mastiffer modnes veldig sent, de bruker tid på å sette seg. Voktingen er lik, den kommer - slik jeg har forstått det - også veldig sent, alvoret og tyngden bak den er også en prosess og en modning. 9 måneder er jo bare valpen i så forstand.
-
Nøkkelordet er at det er en hund som vokter og som legger mye alvor bak voktingen sin. Jeg har kun kjent en boerboel godt personlig, så jeg skriver med forbehold at han muligens var en ekstrem boerboel. Han voktet. Det var en prosess å bli akseptert av ham, jeg kunne ikke se ham i øynene da vi møttes første gang og vi måtte holde oss i bevegelse. Men når jeg ble akseptert så var jeg så til de grader inn i varmen. Jeg er vant med bullehunder og har aldri helt forstått når folk snakker om lojalitet hos hunder. Nå vet jeg. Det er vanskelig å beskrive altså, men det var helt utrolig. Seriøst, den hunden hadde gitt livet sitt for meg uten å mukke. Dét er fordelen med en vokterhund. Man får et unikt forhold på mange måter, jeg har iallfall ikke opplevd noe lignende hverken før eller siden. Det er denne hunden som har gitt meg lysten til å ha meg en boerboel på et eller annet tidspunkt. Han hadde ikke jaktlyst, kunne i teorien ha gått løs 24/7 - men likte ikke andre hanner så realiteten var noe annet- holdt seg alltid i nærheten og å stikke av var bare ikke et alternativ med han, det lå ikke i hans natur. Glad i drakamp, svømme og løpe etter ball. Han var en veldig enkel hund på mange måter, når man var inni varmen, og så lenge han ikke så på noe som en trussel. Men bakdelene er også mange, det ene er jo størrelsen og det den bringer med. Det er jo likt med andre svære raser, for svær, det var han virkelig. Det er voktingen som er drawbacket, og det er en egenskap man skal sette pris på når man skaffer seg en boerboel. Man skal ikke skaffe seg en på tross av voktingen, man skal skaffe seg dem fordi det er egenskaper man liker i en hund, og også som man forstår ansvaret i. Det er ikke bare varsling, det er tyngde og det er alvor i dem, og det er noe man ikke trener eller sosialiserer bort, det er noe man aksepterer og jobber med, ikke mot. Han jeg kjente hadde altså mye vokt i seg, det var mye han så på som en potensiell trussel. Fremmede kunne ikke uten videre komme bort og hilse på ham på gata, det var en utfordring å ta kollektivtransport med ham, det samme med å få besøk hjemme. Fordelen var at eieren ikke trengte å låse døra da hun dro ut, selv midt i Oslo, for han hadde aldri tillatt noen å komme inn uten at eieren var tilstede. Jeg kan se for meg en utfordring om man har barn, ikke fordi hunden ville gjort dem noe - for det tror jeg absolutt ikke, tvert i mot! - men jeg kan heller se for meg at hunden kan tolke ivrig lek med andre barn som en trussel mot "sitt" barn, og at man kanskje bør overvåke litt. Iallfall om hunden er av typen som jeg kjente. Han bodde for øvrig hos en kompetent eier med god kunnskap om vokterhunder, det var ikke oppdragelse det skortet på, han var bare en en boerboel. Fra da jeg vurderte rasen ble jeg informert av entusiaster om at de bør ha sin egen eiendom å gjøre jobben sin på, for å få utløp og dermed bli mer balanserte i voktingen sin. Det synes jeg høres logisk ut. Jeg hadde ikke kjøpt meg en for å bo i leilighet i by, jeg hadde ventet til jeg hadde en hageflekk om ikke annet. Det synes jeg også en slik hund fortjener. De blir sent modne, jeg vil tro at de ikke er voksne før i tre års alder og voktingen kommer også sent. Beklager om dette ble vedig negativt. Det er absolutt ikke meningen egentlig, for det er en flott rase som jeg selv har lyst på en gang i fremtiden. Vakre, lojale, fantastiske, herlige hunder. Jeg er ikke skremt vekk. Jeg ble utrolig glad i den boerboelen jeg var så heldig å bli godt kjent med og jeg vet også at det er store forskjeller på hvor mye vokt de forskjellige individene har. Men jeg tenker at det er smart å fokusere litt på akkurat vokte-biten, for det er den som kan bli problematisk om man ikke er klar over den og kanskje ikke minst at man også setter pris på den. Jeg tror også det er mange som ikke helt forstår hva vokting er, eller at de tror det handler om sosialisering og lydighetstrening. De to er verktøy hvor man styrer den, ikke fjerner den. Jeg vet ikke om det høres logisk ut, eller om logikken kun fins i mitt eget lille hode. Jeg digger dem jeg. Men jeg hadde også tenkt meg nøye om før jeg hadde skaffet meg en. Om det ser ut som jeg har malt et monster nå, så er innlegget mitt en skivebom, for det er de ikke. Det kan være en utfordring å være ærlig uten å svartmale merker jeg. Jeg håper jeg har lykkes med det første og ikke endt opp med det siste. Merk også at min praktiske erfaring er svært begrenset.
-
Ha ha ha! Det der er så utrolig sant! Det er helt overraskende hvor liten innflytelse man i realiteten har med disse små. Komisk, jeg snakket nettopp med dette på telefonen med Garmen i dag.
-
Glemte forresten å si at det er en enda mindre versjon av Gathering Leaves som du garantert har nok garn til Bilde herfra.
-
Et annet tips er å heller strikke et sjal? Det går vesentlig mindre garn når man strikker kontra å hekle. Jeg leste en plass at å hekle krever 30% mer garn, og i min erfaring er det nok ikke langt unna sannheten. Go Lily har også flere andre kjempefine sjal. Eller, hva med dette? Ser ut som du burde ha nok garn til det. http://www.ravelry.com/patterns/library/venus-10
-
I følge oppskriften er det brukt 1500 yards med lace på denne størrelsen. De andre står beskrevet med fingering weight, så det blir ikke helt representativt. Bilde herfra. Jeg laget den største versjonen til min mor, altså dette, og brukte ca 1700 (1560 meter) yards med lace på det. Bilde herfra. Håper det hjalp.
-
Vent litt så skal jeg sjekke oppskriften.
-
Hvilken versjon skal du hekle da? Det er vel tre versjoner i oppskriften om jeg husker riktig. Eller to? Det vil nok ikke holde til det største sjalet, men er meeer enn nok til det minste. Det minste er ikke kjempestort. Jeg brukte et hespe fingering på 490 yards og det var på ingen måte nok. Husker ikke akkurat hvor jeg gikk tom, men kanskje halvveis på kanten eller noe. Kanten spiser jo mye garn.
-
Så flinke dere er! IW, jeg ser du fant oppskriften. Jeg har heklet både den store og den lille varianten av det sjalet. Det er bare kjempenydelig! Oppskriften er lett å følge og veldig detaljert. Men merk, jeg gikk tom for garn på den lille varianten, så oppskriften stemte ikke overens med mengde. Megairriterende når man har fått farget garn i USA til nettopp det prosjektet og det er umulig å få tak i likt igjen. Her er work in progress fra meg for tiden. Et av mine fire prosjekter jeg har på pinnene. Bare å få ferdig hetta nå. For nerder: strikket av Mosaic Moons "Bloom" på Gaia organic merino (worsted). Superdeilig garn.
-
Jesus Christ. Bare så du vet det, du er litt frekk nå Ane. Ikke legg deg borti hva andre gjør med tingene sine. Det er ikke din business. Lill, behold alle bladene du ønsker å beholde. Du har ikke noe ansvar her, ikke la noen guilte deg til å tro noe annet.
-
Lavkarbo er så mangt, det begrenses på ingen måte til ketogen diett eller annen "ekstrem" kost. Fedon er på lavkarbospekteret. Så ja, bønner, linser, nøtter,frø, squash som pasta, etc. Det er mange muligheter. Men jeg spiser mye ost og egg da, energitett og bra mat. Dessuten, jeg skrev wannabe lavkarboer, dietten min har noe å hente her for å si det sånn. Jeg burde bli mye flinkere. Det er uten tvil en kost fattig på karbohydrater som er det absolutt sunneste for meg. Jo, og lista var mest tull altså.