Mari

Tjene? Jeg skjønner ikke greia. Man har betalt for to tjenester, helt uavhengig av hverandre, hvorfor skal man ikke få innfridd sin del av avtalen i begge de to tjenestene når man tross alt møter kravene? Fordi det handler om penger, er det greia?

Jeg forstår ikke helt hvorfor oppdrettere blander seg inn i valpekjøpers forhold til forsikring når det kommer til tilbakebetaling. Valpekjøper har et forhold til oppdretter og den avtalen som blir gjort med tanke på hunden og helse. Man betaler for hunden i henhold til kontrakten består. Så er det helt opp til valpekjøper om de ønsker å tegne forsikring på hunden, det er et helt annet kundeforhold, man betaler for andre tjenester og jeg ser ikke hva oppdretter har med det å gjøre i det hele tatt? Enten står man for hunden man har solgt og tilbakebetaler i henhold til kontrakten helt uavhengig av valpekjøpers forsikringsforhold, ellers så får man skrive inn i kontrakten at hunden skal forsikres og refundere deretter. At valpekjøper får dobbelt opp er jo bare tull, eller i beste fall helt irrelevant. De har betalt for en hund, og de har betalt for en forsikring av nevnte hund. To helt forskjellige kundeforhold. De får det de har krav på i forhold til de tjenester de har kjøpt og avtalene de har inngått. Når det kommer til ditt tillfelle, Bellare, så er jeg enig i at du bare må snakke med oppdretter om problemet og se hva de mener. Jeg tror de fleste seriøse oppdrettere ønsker å finne en løsning som begge parter er fornøyd med. Personlig ble jeg tilbudt en ny valp da jeg måtte avlive min hund pga medfødt hjertefeil. Det var ikke noe jeg forventet, men tilbudet satte jeg veldig stor pris på. Jeg vet at det er en sjanse å ta å kjøpe hund, og jeg forsøker å plukke oppdrettere/hunder som legger oddsen i min favør. Når det da går galt så føler jeg ikke at oppdretter trenger å kompensere så lenge begge har handlet i god tro, slikt er uflaks og kan skje den beste. Jeg tar den risikoen når jeg kjøper hunden, oppdretter har virkelig nok økonomisk belasting i forbindelse med sitt oppdrett og har tatt nok risikoer allerede. Så om den telefonen kom fra meg så hadde det vært i ens ærend å informere, ikke kreve. Igjen, det forutsetter at jeg føler oppdretter har gjort jobben sin og ikke vel vitende har avlet på syke hunder.

Nei, jeg siktet ikke til noen i det hele tatt. Jeg er helt enig med deg i det du skrev at det er utrolig tungt med et gråtende spedbarn, og jeg husker hvor lettet du var etter at dere prøvde mme på Tuva. Når man sitter med den følelsen er det utvilsomt riktig. Ja, man må finne ut hva som funker for seg og sitt barn, det er kjipt at mange mødre opplever press enten det er i ene eller andre retningen.

Hvorfor likte du den? Jeg synes den var ganske tåpelig må jeg innrømme.

Fordi det er mange fordeler med morsmelk kontra mme. Mme er en super nummer to, men kan ikke konkurrere med antistoffer, næringssammensetning tilpasset individet, råmelk, og en endel andre fordeler som du kan lese kort om her (Wiki). edit: Det er ikke noe galt med mme. Det er udelt positivt at det finnet et godt alternativ til morsmelk. Noen kan ikke amme, andre ønsker ikke å amme. Men babyer må ha mat liksom. Så yay mme!

Tilknytning på hund? Dette er jo seriøst interessant og viktig! Misforstår jeg deg? Ser du ikke verdien i å forske på tilknytning hos hunder? Slik type forskning kan ha mye å si om hvordan man forholder seg til hunder og hundesynet generelt. På sikt. Men 22 hunder er jo veldig lite da. At det sammenlgnes med barn er fordi man har sett de samme tingene hos barn lenge. Tror ikke det er tabu å sammenligne. Vi er da bare biologi, vi vil finne store likheter mellom de arter som lever på jorden. Det tar ikke vekk fra noen arter det.

Så bra at mannen er tilbake på plass, Lill. Det må være utrolig godt for deg. Og jeg sier det igjen, du er superkvinne du! Skjønner innmari godt at det var sårt for ham ja, og er veldig glad det tok så kort tid før Soph og Lillmannen var tilbake til det gode gamle.

Jeg er veldig enig i det de fleste sier, men jeg vil alikevel også påpeke at det er lov til å synes amming er så viktig at man er villig til å prøve mye før man tyr til mme også. Det gjør en ikke til en dårligere mor enn den som velger mme tidligere. Det er alltid mor som kjenner barnet best, og en mor strekker seg langt for å ta de valgene som er de beste for barnet. Så jeg synes det må være like greit å gi mme som å strekke seg langt for å amme, og omvendt. Det viktigste er at man gjør det som er riktig for seg selv og barnet, og ikke lar andre diktere hva som er riktig og ikke. Det kan finnes flere riktige valg i en situasjon. Nå forutsetter jeg selvsagt at barnet legger på seg og har det bra. Personlig er jeg den største tilhenger av å gjøre det som funker. Jeg har for øvrig et 100% flaskebarn fra fire måneder selv, så det er ikke sånn at jeg er en ammenazi eller noe. Men dæven, jeg husker også hvor vanskelig det var å kaste inn håndkleet. Det var heldigvis ikke pga press utenfra heldigvis, den dårlige samvittigheten og skuffelsen kom helt innenfra og det er jeg glad for. Jeg er glad du skal prøve flaske, Marie. Det virker som det er det riktige valget for deg slik jeg leser det siste innlegget ditt. Jeg håper du får til å slappe av mer og at mme gir Johanne mer søvn og mindre gråt.

Kjære Marie. Jeg venter på bussen, så jeg får ikke skrevet langt og medfølende slik jeg ønsker. Men jeg leser så godt hvor sliten du er, og hvor såre disse følelsene er. Jeg vet så altfor godt hvordan det føles! Å ikke få til å slappe av fordi man aldri vet når sulamitten starter igjen, man går i en konstant beredskapsmodus, jeg klarer ikke forklare det bedre. Jeg husker som jeg tvilte, gjorde jeg noe feil, forstod jeg ikke babyen min, var det noe jeg overså? Det er til å bli sprø av på toppen av den langvarige søvnmangelen. Men du er en god mor! Jeg var også en god mor, selv så tynnslitt jeg var. Jeg ser det NÅ, tross tvilen DA. Jeg synes også du skal prøve MME. Og det er ingenting som sier at det skal være enten eller. Det går an å amme og gi flaske! Du har ingenting å tape men alt å vinne slik jeg ser det. Morsmelk er best, men mme er en close second altså! Og hun har fått morsmelk så lenge at hun forlengst har hentet ut de største fordelene. Dette kan du gjøre med god samvittighet!

Jeg skal være helt ærlig med deg, jeg hadde ikke omplassert en hund som har frykter, stress og helseproblemer med god samvittighet. Allergi når hunden er to? Sannsynligvis vil det bare bli verre, det gjør gjerne det med allergi på ung hund. Allergier er skikkelig kjipt å leve med både for hund og eier, og jeg hadde ikke omplassert det problemet til noen andre. De som vet hva det innebærer vil aldri velge det med viten og vilje, de som ikke vet fortjener bedre. Når du plusser på separasjnsangst, da gjelder samme greia. Stresset kan være en reaksjon på angst og allergi, og kan vel sikkert trenes bort, men de to andre faktorene hadde gjort at det skulle en helt spesiell eier til for at jeg hadde omplassert kontra å avlive. Jeg beklager at jeg er såpass ærlig, og i tillegg sier ting du sikkert ikke ønsker å høre. Men jeg synes det er viktig at det blir belyst før du tar et valg, både for velferden til hunden og av hensyn til ny eier. Personlig hadde jeg heller aldri satt bort omplasseringsjobben til noen andre, spesielt med en slik hund som du beskriver. Men jeg forstår at andre kan tenke annerledes og at det kan være riktig for dem. Jeg ønsker deg virkelig lykke til i en vanskelig situasjon! Det er innlysende at du ikke lenger skal ha denne hunden, den biten skal du heller ikke ha dårlig samvittighet for. Det skal ikke gå på trivselen løs å ha hund, det skal være en kilde til glede. Stor klem til deg!

Jeg er flink til å not sweat the small stuff. Det er faktisk ikke så farlig å ikke være konsekvent feks. Veldig behagelig for både meg og hunden. Jeg takler ikke lyd. Masepiping og bjeffing driver meg til vanvidd. Blir streng, urettferdig og sur. På andres hunder hører jeg det derimot ikke.

Spørs på dynamikken hundene imellom. Jeg har har hunder som får fikse småkonflikter, og jeg har hatt hunder som jeg har måttet stoppe før det i det hele tatt ble småkonflikter. Mine hunder har selvsagt aldri fått sloss med hverandre. Men jeg regner med det ikke er slikt vi snakker om? Men småknuffing, sant?

Hurra, Loke! Så fantastiske nyheter! Håper dere kan legge all elendighet bak dere nå. Det er vel unt!! Ja, magefølelsen sier mandler og polypper. Jeg har fjernet mandlene, min søster og alle hennes tre barn. Håper det er en easy fix som det, selv om jeg kommer til å ha det tøft under operasjon og i tiden det er risiko for komplikasjoner isåfall. Pluss at jeg har alvorlig allergi (anafylaktisk) mot anestesi, så jeg håper de isåfall følger opp nøye. Men men, den tid den sorg. Ting skjer jo ikke over natta.

Hva skal jeg si, Heljar er ikke syk-syk altså. Han er en aktiv og fin gutt som løper rundt og er bajas i timesvis hver dag. Men han hoster. Han har hostet siden han ble født, han startet livet med ei skikkelig hostekule med en gang han kom ut og har liksom ikke stoppet. Og siden det ikke forsvinner så må vi komme til bunns i hva det er som er årsaken. Før har vi tenkt det var refluksen, men nå er det lenge siden han har slitt med det. Han slår ikke ut på astmatester, og min magefølelse sier mandler og polypper, så jeg er spent på timen hos øre/nese/hals. Så lungene sjekkes bare for å ha gjort det. Utelukke alvorlige ting, men det er det ingen som tror han har altså. Det er bare fint å ha det gjort. Men han er en frisk og fin gutt som ikke lar seg stoppe av hosting. Heldigvis! Han har ikke vært syk-syk på lenge. Takk for klem. Ja, vettu, det var skikkelig kjipt. Og enda kjipere å mase på legene som mente det var bra, for man har jo litt sånn autoritetsgreie med leger. Det var i forbindelse med innleggelsen ja, han spiste ikke på 5-6 dager og de ville få i ham sondemat. Får helt vondt bare jeg tenker på det. Emla har det liksom ikke vært behov for, for det har gått greit uten. Men nå skal jeg begynne tror jeg, for han skal slippe mer tvang og vondt om det kan unngås.

Haha, Ingvild, I love ya, din rare dame. Blodprøver er ikke noe stress for H, vi bruker aldri Emla. Fingerstikk er heller ikke noe problem. Men han har hatt noen veldig kjipe opplevelser, bl.a to episoder med sonde som lå feil og han lå og brakk seg i timesvis mens blod og saft rant ut av nesa. Det må ha gjort veldig vondt. Legene insisterte på at den lå riktig trass for mine gjentatte protester. Til slutt satte jeg ned foten. Stakkar lille pjokk. Så han trenger fine opplevelser hos helsefolk han. Fastlege og legevakta pleier ikke være noe problem. Barnelegen gikk også greit med litt overtalelse, han skal til øre/nese/hals i sept, får håpe det også går greit, men da skal han nok inn i kroppen og titte, så jeg er litt usikker. Om vi ender opp med å fjerne mandler og polypper så har jeg noen nye potensielle kjipe situasjoner, men den tid den sorg. Uansett, positive ting! Upwards and onwards. Så bra at E er bedre igjen! Håper du har fått i deg litt mat Raksha!

Ei på jobben spiser kaviar med banan. Jeg liker brunost med hardkokt egg og litt havsalt oppå. Jeg skal definitivt åpne dine kombinasjoner for ham, jeg tror dere er litt like. Han har også spist prim med kaviar, det var nom det og! Kanskje noe for deg?

Nei, kanskje jeg skal røntge henne da? Om ikke annet så kan jeg si at jeg er den første til å røntge minibull siden 2009? Om jeg har forstått dogweb riktig? Noen må gjerne dobbelsjekke. Får håpe hun holder statistikken da, 0% HD, 0% AA.

Takk jenter. Ja, det var seriøst hjerteskjærende. Men vi har storkost oss etter barnehagen i dag iallfall, så jeg håper det veide opp litt. Vi dro ut rett etter henting og var ute og lekte til klokken var over halv sju. Stor stas. Ble litt stress med mat og legging når vi kom hjem, men Wasa Crisp&Cereals on the go til middag og brødskive til kvelds var verdt noen fine leketimer sammen. Forresten kan jeg hilse fra H og si at makrell i tomat og brunost gjør seg svært godt på samme brødskive. Nom!

Tja, hva skal jeg si? Det gikk egentlig ganske drit. Altså, resultatene får vi ikke før om et par dager, evt over helga, men opplevelsen var ikke noe morsom. H har et par skikkelige kjipe opplevelser på sykehus, så jeg har forsøkt å forberede ham godt med å snakke mye om det. At han skulle ligge rolig på en benk, at legen skulle ta bilde, at om han var flink så kanskje han fikk premie og alt det der. Og det virket han å ta veldig greit, men når vi kom dit så skulle han jo ikke ligge på en benk, men stå opp mot en vegg, og da ble han skeptisk med en gang. Og når han har bestemt seg så har han bestemt deg, han er ikke et føyelig barn min kjære sønn. Så vi endte med å måtte blåholde på ham, noe som gjorde ham redd i tillegg, og det føltes bare som et gigantisk tillitsbrudd. Veldig kjipt. Jeg tror ikke prøvene vil vise noe unormalt, de blir tatt bare for å utelukke. Men jeg skal si fra når vi vet noe uansett. Takk for lykkeønskninger og at dere husket på oss!

Hadde jeg hatt 5000 kroner å bruke på min allergiske og plagete hund av en rase med gode hoftetall, ikke pokker om jeg hadde brukt 1500-2000 av de pengene på å røntge hoftene og albuene på en hund som ikke viser symptomer på leddproblemer. Da hadde jeg prioritert å behandle symptomene hunden faktisk sliter med. Uten tvil. Tøtta jeg kjøper er sjekket for pl, hun har tatt ultralyd med doppler av hjertet, hun er gentestet for PLL, øyelyst , og nyrene er sjekket for rasesykdom. Det blir sikkert røntgen en gang, både foran og bak, sånt er også kjekt å vite. Men det går noen tusen i kjøp av hund, henting og utstyr, så det blir ikke med en gang. Jeg vet ikke hvordan tallene er på rasen.

Ikke noe problem!

Masse stress for å rekke å komme hit i tide, jobbe seg gjennom el tantrum gigante fordi den lille herren nekter å dra opp sine egne bukser, og så sitter vi her da, nesten tjue min over tiden.

Ønsk oss lykke til på røntgen i morgen! Håper på fine og friske lunger!

Ja, det må du!

Halvstrup har jeg ingenting imot nei. Men jeg er ikke så glad i bling og sånn må jeg innrømme. Marie, det du mente å si var vel "FOR EI SØT MAMMABULLE! Og for noen fine valper...". Men det gjør ingenting, for det var det jeg leste uansett.