Mari

Sitter i sandkassa med guttungen, men måtte bare sjekke innom for å fortelle at H har sloss i dag! Hvor ble det av babyen min??

Ja, det er like greit tror jeg. Og om det blir ubehagelig for ham på langtur, så prøver han sikkert å krølle beina. Flinke minstebarnet ditt! Det er veldig viktig å stramme godt nok. Jeg nettpratet med en amerikansk coroner (rettsmedisiner?) en gang, og hun sa at hun så flere fataliteter på barn som satt løst eller feil sikret, enn forover- kontra bakovervendt. Hun sa også at det er lurt å merke bilsetet med navn, adresse og telefonnummer i tilfelle ulykke. Hun har vært i situasjoner hvor føreren var omkommet (eller ikke mulig å få kontakt med) og de hadde brukt mye tid og ressurser på å finne ut hvem barnet var. Dette var en bra påminnelse til meg selv for øvrig, for det har gått helt i glemmeboka.

Det kan man helt sikkert. Jeg er bare veldig usikker på om du lykkes. Og klimaendringsammenligningen passer fortsatt ikke inn i mine uttalelser om det er det du prøver deg på. Vi kan spøke litt og, sant?

Ja, de er det. Men H bare krøller de ikke, men sitter med de mot setet. Ikke noe problem i hverdagen, men vi kjører til Tønsberg om noen uker og da er jeg litt mer skeptisk og lurer på om det er bedre plass foran. Hmm, må tenke og teste litt tror jeg. Problemet er vel at jeg blir litt bilsyk av å sitte baki, så mulig det er pest eller kolera vi har med å gjøre.

Jeg sitter igjen med inntrykket at man ser verdien både for enkelthunden og for rasen jeg. Det lille og det store bildet. Ja, du er alltid Miss Positive du.

Jeg er også spent, Marie! Nå tror jeg faktisk vi alle holder litt pusten sammen med deg. Og ang det Mari skrev om morsmelk. Jeg tenker at selv om de fleste etterhvert produserer etter barnet, så gjelder det absolutt ikke for alle. Man må se på barnet sitt og kjenne hva man selv føler gir mening. Med overproduksjon så er faren nettopp det med formelk og den gode fløten. Men les litt på Kellymom altså, om du klarer å se bort fra ammeagendaen da, det er viktig. De skriver mye bra, dokumenterer påstander, og har råd for de fleste utfordringer man kan snuble borti.

Alt dette er jeg helt enig i! Ikke noe problem med noe av dette. Men, i denne tråden blir det stilt spørsmålstegn ved de rasene som aldri viser noen problemer på HD, slik som f.eks myndene, hvor man sier at jo, man bør røntge også mynder for å se om det faktisk er et problem med HD eller ikke. For det vet man jo ikke før man har mange nok røntgete hunder (og jeg er fortsatt ikke uenig). Men la oss nå ta salukien da, det er en hønngammel rase som ikke har vist noen problemer med leddene sine, hundene plages ikke med dette. Ingen røntger salukier fordi ingen salukier halter.* Men i følge hundesonen så bør man gjøre det, om jeg leser noen av innleggene og/eller stemningen i tråden riktig. Og sa klør jeg meg litt i hodet, for ingen ville sagt det samme om at jeg skulle sjekke min minibull for ektopisk ureter. Vi har et annet forhold til HD og AA, sikkert pga tradisjon og at det er så enkelt og utbredt å sjekke for. Men logikken er jo det samme for ektopisk ureter tenker jeg. Hvis salukier skal røntges, så skal også alle minibulls sjekkes for ektopisk ureter. Igjen, jeg forsøker ikke å si at det ikke er verdi i utbredt bruk av helsetester, for det er det virkelig! Både på alvsdyr og ikke avlsdyr. Men også her må vi bruke sunn fornuft og prioritere det som er viktigst. Og ikke minst alltid se på helheten. * Saluki blir brukt som et eksempel her, og det er ikke sikkert alle detaljene er riktige altså, det er de neppe. Dere får tilgi litt kunsterisk frihet her.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du quoter meg til dette svaret, for hva du gjør med din egen hund legger jeg meg ikke borti eller har jeg noen meninger om. Ta MR av hele kroppen om det føles riktig for deg, det vil jeg støtte deg i. Det er ikke sarkastisk eller ironisk på noe slags vis. Good for you at du tar de valg du føler er riktige for deg! Jeg får litt issues når man begynner å fortelle hva andre skal gjøre, spesielt når den andre sitter med en helt annen rase med et helt annet helseutgangspunkt, og et helt annet individ enn en selv. Og jeg forsøker å stille litt spørsmål med verdien av å helseteste alle hunder for absolutt alt mulig, om det er det man ønsker å se mer av. Isåfall - om det er det man vil ha - så må man jammen også åpne for å avle på hunder med anmerkninger på disse testene. Det er ti ganger mer makt i å vite hva man avler på, og man vil få et skikkelig problem med avlspopulasjonen om man skal bare avle på hunder som er beviselig fri for alt mellom himmel og jord. Jeg kan bare tenke meg hvilket rabalder det hadde blitt om man nå hadde begynt å røntge og teste f.eks salukier og det viser seg at de har en viss andel HD, og man i tillegg valgte å avle på hunder som ikke er fri. Sammenligningen din med forurensing var bare . Det har iallfall ikke det spøtt å gjøre med noen av mine innlegg i denne tråden.

Jeg går ut fra at du snakker om briard nå, ikke sant? Eller er det alle hunder? For om det er alle hunder er jeg helt enig i at man skal følge med, men om det bare er briard så ser jeg ikke poenget med at jeg skal sjekke min mini bull om du skjønner? Føler du at du kan si at briard ikke har noen problemer med øyesykdommer med unntak av noen med feilstilte øyehår? Jeg vet ikke om jeg får fram poenget mitt. Det ser ut at i følge denne tråden så bør man sjekke alle hunder av alle raser for absolutt mest mulig, ellers vet man lite om rasens helsestatus. Jeg ser hvordan man tenker, det er ikke det. Jeg ser også verdien og kanskje også noen potensielle negative utfordringer med en slik ressursbruk. Det reageres på at det fines raser hvor man ikke røntger hofter og albuer, men jeg tror ikke vi vil se samme motstand mot at alle raser ikke tar ultralyd av hjertet med doppler (for å ta et eksempel) og for meg så virker det som en logisk brist. Jeg synes det er greit at man har en grense. Jeg synes at de helsetester som utføres bør loggføres i NKK slik at man slapp å operere med mørketall og oppdrettere som spiller med kortene tett inntil seg. Jeg synes også at det må være lov å prioritere forskjellig utifra hva man selv synes er viktig, uten at man blir uglesett for de valgene man tar.

Kan jeg spørre om han sitter forover eller bakover med avskrudd airbag? Hvordan er det med plassen og er A en lang gutt? H er ganske lang (jeg vet egentlig ikke, men andre sier det) og vi begynner å få en utfordring i baksetet, lurer på om passasjersetet er et alternativ.

Ok, da forstod jeg ikke helt hva det var du forsøkte å si. For slik tråden stod så ble det definitivt slikt spørsmålstegn ved at noen kunne velge vekk røntgen selv når hunden hadde helseproblemer. Du selv kaller det unnskyldninger derfor leste jeg innlegget ditt som at du stod på den siden. *** Som sagt, hunden jeg skal kjøpe nå har gått gjennom veldig mange undersøkelser, men ikke hofter og albuer. Jeg tror neppe det handler om økonomi forresten med tanke på hvor mye penger der er brukt på helsetesting. Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor HD og AA er noe absolutt alle individer av alle raser helst skal gå gjennom, mens det samme ikke gjelder for f.eks ultralyd av hjertet med doppler, øyelysing, sjekk for patellaluksasjon, røntgen av rygg eller en hel annen rekke av helseundersøkelser som tross alt er tilgjengelig for hund. Hva er det magiske med HD/AA? Er det at vi har en god kultur for akkurat å røntge? Det var f.eks interessant den historien Siri forteller om den ene hunden hadde en sykdom som udiagnostisert kunne føre til nyresvikt (? beklager om jeg misset detaljene). Bør alle individer av alle raser ta denne testen slik at man kan si at rasen ikke har et problem med akkurat denne spesifikke sykdommen som jeg aldri har hørt om engang? Hvilken verdi har det? Og skal man holde på slik i all evig tid? Man må sette grensen en eller annen plass, man kan faktisk ikke sjekke alle for alt - ei er det heller nødvendig - og da må det være opp til den enkelte hvordan man prioriterer hvilke undersøkelser man skal investere i utfra hva man ser på som viktigst. Men jeg skal røntge mini bullen altså. Litt som en kuriositet må jeg innrømme, og litt for min egen del. En enkelt røntget hund gir ikke spesielt god kunnskap om noe som helst utenom den spesifikke hunden.

Og så skjer det noe før den tid, og man sitter der med en kløende hund med sår i huden, sier man da "sorry mac, de 2000 kronene jeg kunne brukt på Atopica slik at du kanskje kunne fått det litt bedre, har jeg satt av til leddrøntgen. At du er en rase med gode leddtall og stor prosent røntgete individer? Vel, sucks to be you."? Man kan ha plenty råd til noe den dagen man kjøper hunden, og så går det et par år og livet har gitt deg noen sleivspark og din økonomiske hverdag er plutselig en helt annen som var umulig å forutse. Jeg har forståelse for at noen prioriterer sitt eget individs velferd kontra rasen som helhet når man har begrenset med ressurser, jeg synes ikke det handler om unnskyldninger heller. Det ville jeg helt ærlig oppfattet som støtende om jeg var i en økonomisk presset situasjon og jeg forsøkte å prioritere det som var best for min hund. Det handler om å ta valg, og det gjør de fleste etter beste evne enten de ender opp på røntgen eller Atopica. Jeg er glad jeg aldri har vært i denne situasjonen, for jeg kjenner at det nok hadde svidd litt om andre så meg på den måten. Jeg er helt enig i at folk som har mulighet burde røntge hunden sin, både for egen og for rasens del. Dess større andel røntgete hunder dess bedre, dess mer helsetesting generelt, dess bedre, også i de tilfeller hvor man finner noe som ikke er 100%. Jeg er også så utrolig enig med flere i at mange flere ting burde registreres på Dogweb. Jeg tror faktisk ingen her inne er uenig i det. Jeg bare sier at det er ikke spesielt vanskelig å se for seg scenario hvor det er riktig å prioritere andre ting.

Ja, ok. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare deg på det må jeg innrømme, men jeg regner med at det påvirker morsmelka slik det påvirker alt biologisk materie, inkludert mme. Noe i større grad enn annet, og individer blir påvirket i forskjellig grad og på forskjellig måte. Ikke alt vi får i oss går over i morsmelk, og ikke alt som går over i morsmelk er skadelig. So... Yes? I guess?

Se hva du får til, MegaMarie! Jakken blir kjempefin!

Jeg synes det er helt greit å omplassere en hund om man som eier ikke trives i hundeholdet jeg. Jeg synes ikke det er noe verre enn å gjøre det for hundens del, det er like viktig at begge parter trives, både hund og eier. Det er lov til å høre på egne følelser, det er lov til å ta valg som er for en selv, man er selv ansvarlig for sin egen lykke her i livet. De fleste hunder tåler å omplasseres, men om de ikke gjør det, så er det faktisk også lov til å avlive om man selv mistrives og har forsøkt det man evner å forsøke. Det er klart det vil gjøre vondt, innmari vondt også. Det gjør alltid vondt å både omplassere eller avlive, men det er ikke uetisk av den grunn, ei heller er det et automatisk tegn på at det var feil valg. Lykke til igjen, Susselussa! Jeg håper dere finner den beste løsningen for dere og hunden.

Jeg har aldri hørt en amstaff med staffelyder. Der tror jeg du traff et unntak, Renate. De lydene hører til staffen de, et slags staffe stamp of approval.

H hatet bil. Hatet det. Hylgråt, lilla tryne, full pakke. Sinnsykt slitsomt og stressende. Kjenner igjen de fysiske reaksjonenen du forteller om, Zorro. Det løsnet da vi byttet ut bøttesetet, så jeg tror det rett og slett var vondt i ryggen eller noe sånt.

Det varierer vel fra stoff til stoff/preparat til preparat vil jeg gjette. Men jeg snakket nå om dårlig kosthold, ikke giftig kosthold. Jeg tenkte heller ikke på medisiner eller kjemikalier. Men jeg skrev at morsmelka styres i stor grad av miljøet rundt, som i hva man spiser, hvor mye og ofte babyen spiser, når på døgnet, etc. Klart f.eks medisiner har effekt på morsmelka, noen går også over, det var årsaken til at jeg selv endte opp med å ikke produsere nok. Sykdom hos mor vil ofte også ha påvirkning på melkeproduksjon. Men akkurat i forrige innlegg snakket jeg mer om det at man ikke trenger å ta korrekte valg i matveien i den tro at det sørger for godt næringsinnhold i melka. Næringsinnholdet i melka er god uansett, det er mor som taper på å spise dårlig. Man anbefaler jo et godt kosthold uansett sant, for det vil gagne mor og i overført betydning gagne babyen. Men det handler ikke om morsmelka. Jeg vet ikke, snakker vi kanskje forbi hverandre?

Mengde tror jeg varierer veldig fra kvinne til kvinne ja, det ser vi jo så godt her i tråden. Marie har overproduksjon og en letdown (husker ikke norsk ord) som er rent voldelig. Mens andre sliter med å lage nok melk til barnet. Jeg måtte selv gi opp pga av det, men her var det andre årsaker som spilte med, jeg kunne ikke amme på to uker pga medisiner jeg måtte gå på, og da var gutten bare to uker gammel. Det var starten på slutten det, for pumpa og puppene ble aldri helt venner. Morsmelk på mennesker, kvalitet, innhold og mengde styres også i stor grad av miljøet. Hva man spiser har overraskende lite innflytelse på kvaliteten på mors melk, og et dårlig kosthold vil gå mye mer ut over mor enn næringsinnholdet på melka. (Noe som er helt utrolig og ganske kult!) Mer om dette her. Disse er riktignok langt mer ammegærne enn meg, men de viser alltid til kilder iallfall, så får man ta agendaen som man vil. Her er litt info om hvordan kalori og fettinnholdet i morsmelka varierer innmari i løpet av dagen, og hva som kan ha en effekt på det. Når det kommer til mengde så har jo også babyen utrolig mye makt. For de fleste så vil produksjonen stabilisere seg etterhvert (man trenger gjerne noen innkjøringsuker/måneder før ting faller på plass har jeg inntrykk av), og man vil produsere den melken barnet har behov for. Men så har man selvsagt folk på hver ende av skalaen her også. Jeg hadde veldig lyst til å amme, og det var en skikkelig bummer å kaste inn håndkleet. Men det var også en lettelse på mange måter, for jeg prøvde så lenge og så mye for å holde produksjonen oppe. Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha gitt H mme, jeg er ikke bekymret over mme, og jeg synes det er utelukkende positivt at mme eksisterer. Mme er ikke et dårlig alternativ i det hele tatt, og har generelt veldig god kvalitet. Men jeg hadde alikevel lyst til å amme, gjerne også fullamme. Det er det beste for barnet og for min egen del det mest praktiske for det er litt pesete å drive og styre med flasker og koking og blanding og planlegging for ekskursjoner, og ikke minst føltes det mer riktig. Sånn sett så var det ikke å gi mme som var "problemet" (and i use that word lightly), men heller det at morsmelk ikke var et alternativ lenger.

Ooh! Oppdretteren av en av mine amerikanske bulldogger hadde ett kull med My Little Ponies. Det er så kult på en rase som er belemret med farlig hund-fordommer det! Cutie Swirlypop, Rainbow Dash, Strawberry Surprise, Teesa Tiddlywinks, Prince Tink-a-Tink-a-Too, Breezy Skywishes, Twinkle Bloom, Cutie Cascade, etc Også hadde de et Nintendo kull med gode gamle slagere. 8bit Tetris, 8bit Ice Climber, 8bit Legend of Zelda, 8bit Ms. Pac Man. De var helt rå på kullnavn altså, helt opp min gate!

Fyda het Fyda fordi de første morgenene vi stod opp etter at hun kom i hus og vi så det happy knørvesmilende trynet hennes, så var det første vi tenkte, "å fydda, du er jammen veldig stygg!".

Ja, det er vel sikkert slik. Litt uheldig det der.

Om du drar på steder hvor "alle er løse" så tar du en risiko. Ingen hunder er snille bestandig, alle hunder har sine grenser, og ikke alle eiere kjenner sine hunder så godt som de selv tror de gjør. Når du slipper din valp på slike områder så har du på en måte underskrevet en kontrakt hvor du har godkjent disse vilkårene. Ja, det inkluderer også en viss smitterisiko rent helsemessig. Drar du derimot og møter hunder som du kjenner og slipper din valp sammen med dem i små grupper, eller bare med en og en, så reduserer du risikoen betraktelig. I tillegg vil hunden din bygge relasjoner med hundene, og på den måten oppleve bedre sosialisering enn om den møter fremmede hunder helt vilkårlig. Løsslippområdene kan være fine plasser for en valp å være, eller de kan være en skikkelig kjip situasjon å bli satt i. Man skriver fra seg endel kontroll med en gang man drar dit, en kontroll man har mer av om man selv plukker ut hunder man ønsker valpen skal hilse på. Det er det usikkerhetsmomentet som gjør at jeg ikke oppsøker slike plasser med mine valper. Men selv med godt kjente hunder er det aldri noen garantier, hunder kan ha en dårlig dag, og en valp kan virkelig irritere på seg gråstein. Men om hovedvekten av opplevelsene er positive så tåler de en dårlig opplevelse eller to, man kan til og med diskutere om en trygg valp kan ha godt av å bli satt grenser for av en trygg og rettferdig voksen hund den kjenner godt. Min hovedregel er at for hver negative opplevelse så skal valpen oppleve minst ti positive, men du skal heller ikke skåne valpen FOR mye. Slik som oss mennesker er det viktig at de opplever motgang og lærer seg å takle det. Det gjør den beste ved å få et forhold til andre hunder som den møter jevnlig, det er utallige mange småkonflikter og megling mellom hunder som vi aldri ser, fordi de fikses opp i dem i mellom lenge før det utvikler seg til stirr, glefs og knurr. Hundens språk er stappfull av nyanser, nyanser som vi aldri kan drømme om å bli flinke nok til å forstå hele spekteret av. Det er utrolig nyttig kunnskap å lære for en valp, spesielt om den i tillegg får oppleve hvordan dynamikken endres fra hund til hund, og det samme med toleransegrensene. I min mening er det dette som er god sosialisering. Ikke det å la valpen møte flest mulig hunder på kortest mulig tid, selv om de hundene er "snille". Og ja, staffer lager noen sinnsyke lyder. De høres ut som papegøyer på speed. Jeg kan absolutt forstå at man kan misforstå en staffs lyder, selv om jeg også ha opplevd mang en staff som ikke er en vennlig valps beste venn.

Hvorfor skal det gagne oppdretter økonomisk at valpekjøper kjøper og ikke minst betaler for en tjeneste som oppdretter ikke har det spøtt med? Oppdretter har ingenting i det kundeforholdet å gjøre, de skal kun forholde seg til den avtalen de har gjort med valpekjøper, ikke avtaler valpekjøper har gjort med andre. Så kvalmt.

Du har knallfine unger, Lill! Knallfine! Helt enig med deg, soelvd.