Mari

Sorry dobbelpost og sorry for det crazy lange innlegget. Jeg vet ikke hva som feiler meg. Poter, jeg tenkte å høre med soniser etterhvert. Først vil jeg se om det blir bedre av seg selv. Jeg kommer til å synes det er dritklamt å bli observert. Ingvild, jeg har faktisk tenkt på Tinka! Det som er bra med sonen-folket er at jeg stoler på hvordan de leser sine egne hunder om du skjønner? Den dagen hun skal få lov til å hilse på noen så er det viktig at det ikke blir negativt for den andre hunden også, jeg synes det er bra med sonen-folket siden alle spiller med åpne kort. Jeg vil VELDIG gjerne møte dere når du kommer til Trondheim. Flott om vi kan gå en tur eller to sammen, jeg trenger å observere Putle i mange settinger, og en hund som Tinka vil i tillegg være en så god erfaring for henne. Si fra når det nærmer seg, ok?

Ok, jeg er tilbake etter en snodig tur. Snakket med oppdretter i går som er like i sjokk som oss. Skjønner ikke hvor det kommer fra. Litt andre metoder som anbefales kanskje (rulle henne i bakken etc), men ideen går jo ut på det samme, ta fra henne ansvaret. Det er blitt brukt strup på henne tidligere, så det skal jeg kjøpe inn for å se om det hjelper. Så i går startet jeg nytt regime. Ute får hun ikke gjøre stort annet enn å tisse, bæsje og gå ved min venstre side. Hun får ikke lov til å drive å se seg rundt hele tiden, ikke lov til å vime i båndet, ikke lov til å pipe, ikke lov til noe som helst. Og jeg er veldig tydelig med henne, mye hardere enn jeg har vært med mine andre hunder. Prøver hun seg så lemper jeg henne tilbake til venstresiden og ber henne om å kutte ut først som sist (med noen utropstegn). Hver gang. Resultatet i går virker lovende. Vi så en hund på 20 meters avstand og hun begynte å skape seg. Jeg satte en kraftig grense og fulgte opp hver gang hun prøvde seg igjen. Nå gikk den hunden foran oss og vekk fra oss, det var nok medvirkende, men det funket. Til slutt stod hun og bare så på den uten lyd. Spent i kroppen og full bust, men et stort steg i riktig retning. I dag kom grimen og den kom på og jeg gikk runden min i skogen. Den er på ca 6 km. Et kobbel i selen og et i grimen. Stålregimet forsetter, hun går pent ved min venstre side, stresser ikke, men virker ganske kuet. Jeg tenker mitt om at det er vel ikke spesielt hyggelig å gå tur for noen av oss akkurat nå, men om det funker så er det SÅ verdt det for en periode. Jeg marsjer i vei og er in the zone, godtar ikke noe tull. Hun prøver seg å spise hestemøkk, neste gang hun ser hestemøkk så går hun unna. Dette går kjempefint. Hver gang jeg ber om kontakt så får jeg det, STORT steg i riktig retning. Etter ca 4 km mister jeg henne, da begynner hun å stresse. Hun hørte en hund bjeffe langt i det fjerne, og det var nok. Jeg får henne til å fortsette å gå pent ved siden min uten lyd, men jeg ser hun er på vakt og jeg får ikke kontakt med henne lenger. Fortsatt bedre enn tidligere, men jeg angrer litt på at turen ble så lang, neste gang blir det den kortere runden. Bare for å se om noe blir annerledes. Så kommer vi over en skråning og det kommer det en løs hund. En gordon setter valp på ca 4-5 måneder om jeg skulle tippe. Planen var å drasse henne forbi alt, men dette var en valp så jeg stoppet. Var en isdronning på innsiden faktisk, taklet det dritbra. "Jeg har en aggressiv hund her." sa jeg til eieren, helt nøytralt som om jeg snakket om været. Hun forsøker å få tak i hunden, men det funker ikke. Jeg står der og er i sjokk fordi Putle hittil ikke har kommet med en eneste lyd, hun står bare rett opp og ned og ser på. Så da bare står jeg der med slakt bånd da, mens valpen kommer bort. Putle havner under valpen på et eller annet vis, men er ikke aggressiv, så står hun over den og det er da grimen blir stram tipper jeg (litt kavete og vanskelig å ha oversikt), og det er nok for henne og hun fyrer seg opp. Jeg spør eieren om vi kan stå litt bare til hun roer seg, og vi står til hun roer seg litt iallfall, om enn ikke nok. Var nok ikke beste ideen, men whatcha gonna do. Hun avreagerer raskere denne gangen, jeg krever at hun går fot igjen med en gang vi har kommet oss litt vekk. Resten av turen er en stresset Putle som jeg ikke når gjennom til, men som går pent fot iallfall, selv om hun leter endel og kikker rundt seg hele tiden. Nå fokuserer jeg på at vi koser oss veldig sammen inne iallfall, så får hun heller synes at jeg er skikkelig kjip ute. Kom på en ting til. Hun utagerte på en hund som bjeffet på tv-serien vår i går. Hun er der liksom. Jeg skvatt helt sinnsykt. Fortalte henne hva jeg mente om det, hun prøvde seg på noen knurr etter det, men tok det til seg. Hun får heller ikke lov til å varsle på lyder eller hva nå enn hun får for seg hjemme. Tdligere overså jeg, nå gir jeg beskjed. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med tissinga inne. Oppdretter var helt sjokkert over den og. Om det ikke blir bedre så har de tilbudt seg å kjøre oppover og gå en tur med oss og se på henne. Jeg er litt meh til den ideen.

Helt enig, Amenity. det å være forelder har ført til flere oppgjør med meg selv enn med barnet.

Knallstrenge, ikke knallsterke... Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

Grime har ankommet. Tusen takk til 2ne og Belgerpia! Er den for stor? Hun klarer å gni den over nesa om hun prøver. Blir selvsagt noe annet når jeg tar på kobbel. Hun har tisset inne 3 ganger de siste dagene mens hun har vært hjemme alene. Vi prøver uansett og går straks ut på tur under mitt nye og knallsterke regime. Hun får ikke lov til noen ting nå. Ikke stresse, ikke være på vakt, ikke pipe, ikke noen ting. Så får vi se. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

Amenity, det er intensjonen. Ærlig og aldersadekvat fra første spørsmål. Han blir tre om en måned, tenker de kommer fra nå av egentlig. Dessverre er mange voksne i min generasjon vokst opp med endel skam knyttet til sex, gjerne fordi de har hatt foreldre som har syntes disse samtalene er ubehagelige. Sånt går fort i arv altså. Jeg er heldigvis ganske åpen selv så jeg tror ikke det blir noe problem. Men alle foreldre tenker slik, alle foreldre ønsker å ha et åpent forhold med tillit og respekt fra både barn og foreldre. Alikevel er det ikke alle som ender opp slik. Så intensjon alene er ikke bra nok, og blemmer går man på hele tiden som forelder. Jeg håper jeg kommer i mål.

08.02,"mammaen min? Det er stå opp tid! " Dere kommer dit jenter! Dere gjør det! (ok, sjelden luksus her i huset også altså) Gu' så deilig!

Det er også en gyllen middelvei man må finne. Man skal ikke skjerme barn for mye fra verden heller, da blir de ikke utrustet til å takle den. Og helt ærlig, jeg tror alltid sex og sikkert også porno vil virke spennende og litt "ulovlig". Det er helt naturlig, og sikkert slik for de fleste voksne også. Helt naturlig og sunt. Lager man for big deal og er for streng og kategorisk, så risikerer man å introdusere masse skam. Det er minst like uheldig med tanke på å skulle utvikle gode holdninger og få et sunt og godt sexliv. So yeah, det er ikke alltid like enkelt å vite hva som er riktig.

Ja, Malinka, om de vil så får de det til. Og jeg tenker at det er helt naturlig å være nysgjerrig på sex og porno, også fra tidlig alder, helt uten at det betyr at de tar skade at å utforske noen av delene. Jeg ønsker ikke være kategorisk heller, jeg husker da selv da vi fant pornoblader, hvor spennende og interessant det var. Porno trenger ikke være destruktivt, men det kan være det i store mengder og av noen typer. Og det er viktig å få banket inn at det ikke er representativt for en vanlig sexakt eller et gjennomsnittlig sexliv. Jeg håper vi får tillit nok til å kunne ha gode samtaler om sex fra han er gammel nok til å være nysgjerrig. Tipper det ikke er altfor lenge til de små spørsmålene begynner å komme. Slike prater tenker jeg å ha gjennom hele oppveksten, uten at det skal være så mye alvor rundt dem.

Det er greit nok når barna er hjemme, lijenta, iallfall om du i tillegg vet hvordan du sjekker harddisker hvor man enkelt kan gjemme nedlastede filer på en måte som gjør dem veldig vanskelig å finne. Men så slipper man dem ut blant venner og i resten av verden, man gir dem verktøy som letter skolearbeid og forbereder dem til en digital hverdag. Det er nok veldig vanskelig å gardere seg på en god måte. Jeg håper jeg gjør en god nok jobb nå og i årene som kommer, jeg tror det er der størsteparten av min makt ligger. Etterhvert har jeg mindre og mindre å si, mindre og mindre påvirkningskraft, slik skal det også være. De skal tross alt bli selvstendige mennesker. Bare så kjipt at det er så mye der ute jeg gjerne skulle skjermet ham for.

Virker dette akutt? Det må da være lov til å spørre. Jeeze Louise... Det er masse kompetanse på dette forumet, å sjekke her utelukker ikke at man i tillegg tar kontakt med veterinær. TS, min forrige hannhund begynte å tisse blod, det var på slutten av strålen og ble mer og mer konsentrert utpå turen. Han hadde prostataproblemer og ble kastrert på grunn av dette. Det hele var svært udramatisk, og ikke på noen måte akutt. Han fikk en reaksjon på de innvendige stingene, men det blir litt på siden føler jeg. En urinprøve og sjekk av prostata vil gi deg mye informasjon.

Jeg inkluderer absolutt nettet jeg ja. Det er der pornoen finnes. Det meste av volden og vil jeg gjette. Smarttelefoner, nettbrett, laptops, alt det er vel mer eller mindre inkludert til og med i skolen nå. Ja, selvsagt kan man legge inn sperrer, men jeg gjetter at gutten vil være flinkere på sånt enn det jeg er om ti år. Det vil nok være veldig vanskelig å kontrollere hva barna ser på når de når en viss alder. Jeg tenker at jobben min er i grunnlaget, altså der jeg er allerede nå med min soon to be treåring. Så får jeg krysse fingrene for at jeg utstyrer ham med evnen til å ta gode valg iallfall på sikt. Det er jo lettere sagt enn gjort det også.

Litt off topic kanskje, men kan du forklare meg hvordan man som forelder gjør dette? Når barnet er f.eks 12-16 år? Gjerne uten å isolere barnet fra jevnaldrende og samtidig sørge for at individet har et snev av privatliv. Her trenger jeg tips kjenner jeg, for jeg aner ikke hvordan jeg kan kontrollere dette. Ta forhåndsregler ja, men kontrollere det? Der sliter jeg.

Det siste avsnittet der er akkurat det jeg har gjort altså. Slutt og tull! har jeg sagt, litt sånn myndig men ikke kjeftete, og bare gått på med henne kjeksene og skrikende i båndet. Om jeg hadde behandlet hele likt om jeg ikke visste historien hennes er selvfølgelig umulig å si, men det er åpenbart at hun er ei pingle og ikke en tøffing. Det ser jeg jo i resten av livet vårt. Og ja, jeg får vondt av henne når hun takler omveltningen så dårlig. Men jeg er ikke spesielt dillete av meg tror jeg. Skjønner absolutt hva du mener da, og tar det definitivt med meg videre. Det er vanskelig å se seg selv utenfra, og jeg vet at mange usikre hunder får bekreftet mye fra fører, det er ingen grunn til at jeg skulle være unntatt fra det syndromet. Jeg prøvde en annen måte i dag, etter jeg hadde snakket med oppdretter og før jeg leste svaret ditt. Jeg kan skrive litt mer etterpå når jeg har bedre tid.

Svarer mer på annet i morra, ville bare skrive her. Om det er sånn at hun varsler, altså inne og hun hører en lyd eller tror hun ser noe eller whatever, så funker det til en viss grad. Bedre enn å vente henne ut, så jeg ber henne alltid pm å kutte ut, og hun får et lite dytt med foten om hun fortsetter. Når hun utagerende eller stresser/er på vakt ute, så når jeg bare ikke gjennom. I verste fall bare blir hun verre. Jeg går ikke inn hardt, nummer en fordi hun er så fersk og jeg vil ha masse tillit først, spesielt på en usikker hund. Og nummer to, fordi jeg er ikke spesielt flink på å planlegge straff. Det må komme spontant, og jeg vil at tilliten skal ligge i bunnen. Jeg tror ikke vi er helt der enda, selv om det er veldig tydelig hvem hun har knyttet seg mest til hos oss. Hun går i hælene mine absolutt hele tiden. Hadde du noe konkret i tankene? Jeg er åpen for alt.

Nummer 2! Men jeg nekter å fortelle hvorfor. Noen hemmeligheter må en kvinne få ha, vel?

Oppdretter bor i Stavanger, jeg i Trondheim, så det er ikke bare bare det heller. Å få en ny hund inn, det krever litt av oss også, vi driver og pusser opp og har et barn å ta hensyn til i tillegg. Jeg må tygge litt på den, ikke vet jeg av noe passende individ heller sånn på tampen, og så spørs det om Putle er der at hun takler en annen hund nært opp akkurat nå. Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. Men absolutt, hun har ikke vært her lange tiden enda. Mye både kan og kommer til å skje. Det er litt tidspress også, for i ferien så går det fint at hun er som hun er, men når hverdagen kommer så blir det litt annet. VI har avlyst ferieturen vår nå da. Vi skulle kjøre sørover og besøke familie neste uke, men vi kan ikke dra henne med på slikt akkurat nå, dra henne med til enda en ny plass liksom, så da får vi heller bli hjemme.

Ny liten update fra oss. Putle er mer på vakt. Nå er hun på vakt mye mer inne også. Reagerer på lyder, bjeff, knurr og bust. Når jeg og H gikk ut i dag, og Marimannen gikk på badet og hun kanske trodde han var gått også, så stod hun i gangen og bjeffet i 5 min etter oss. Det har hun ikke gjort før. Hun jokket på ei pute i går. På tisseturene er hun også på vakt. De periodene hun slapper av er hun bare helt herlig, tar kontakt, tigger litt og tripper avgårde. Men hun har virkelig ingen avstand som er grei til andre hunder. Hun klikka på en bitteliten dvergpinschervalp som gikk minst 50 meter unna. Ikke overslag-klikka, men hyl, bjeff, og knurr. Drar som et uvær mot den. I morges så hun ei dame som gikk med en bærepose på lang avstand og hun dro mot den og pep og var veldig urolig. Tålte helt fint besøk i går, selv at det var Hs kompis som er 3,5 og de herjet slik kompiser på den alderen gjør. Satt på fanget til venninnen min og fikk masse kos. Sånt synes hun er kjempestas. Flink med ungene. Det er nesten sånn at jeg lurer på om vi skulle lånt oss en annnen hund i noen uker for å se om det ble lettere for henne å takle overgangen om hun fikk gjøre det sammen med noen, en skikkelig trygg og rolig hund. Men det er ikke så lett det heller, hverken for oss eller for henne som er så til de grader reaktiv. Lurer på om det kan være noe fysisk. Fortsatt tynn selv om hun får omtrent en halvkilo kjøtt om dagen (veier 13,5 kilo) Hun klør litt, slikker endel spesielt på den ene poten, men ikke noe urovekkende akkurat. Har møkk i øra, men er ikke rød. Fyda hadde også masse møkk i øra, men aldri betennelse. I dunno... Jeg synes dette er vanskelig.

Jeg drev og renset ørene til Putle i dag og sa på spøk til mannen, "herregud, dette er jo Fyda" siden Fyda ALLTID hadde sinnsyke mengder møkk i øra uansett hva jeg gjorde. H så på våtservietten med øregugge , "mamma, hvorfor har Fyda bæsjet i ørene til Putle?" Jeg holdt på å le meg ihjel

Tusen takk alle sammen! Hun er bare så utrolig SØT denne lille tøtta! Gleder meg til hun kan litt mer slik at det blir lettere å ta bilder av henne. Om jeg setter meg ned nå så kommer hun bare diltene. Men hun har noen snåle sovestiler altså! Og se alle hundehårene jeg IKKE har savnet! Legger inn denne tråden her også, den hører ikke helt hjemme her, men den hører hjemme i historien om Putle, og jeg vil gjerne kunne se tilbake senere tipper jeg. Oppdaterer den litt senere i dag. http://hundesonen.no/forum/topic/69692-du-putle-du-putle-du-er-ikke-god/

Torgrim!

Du har da vært både baby og barn, Aya. Dette må være den perfekte tråden for deg med førstehåndserfaring! Her skal man selv bestemme hva man skal ha på ja. Så drar vi ut da. I juli...

Ha ha, Lill! Herlig!

Jepp! Det beste som kunne skjedd med deg er den røde RISIKO!-ringen. Gleder meg sånn til å se de to søte små du driver og ruger på!

Da synes jeg at i stedet for å bli bekymret så skal du bli beroliget. De tar deg på alvor. Det er litt som når jeg ringte min søster og fortalte at H skulle legges inn på sykehuset, og jeg var helt frynsete. "Så bra!" sa hun, "der vet de hvordan de skal behandle ham, der er de eksperter på akkurat barn!" Sånn er det med deg også, på føden kan de tvillingfødsler, de kan tvillingfødsler som deler morkake også! Helt supert om du blir lagt inn, og helt supert at du har lav terskel for å ringe. (Det siste skriver du ikke, men jeg går ut fra det )