Mari

Liten update (dere kommer til å bli så lei av meg og Putle! ), 4-5 timer alene hjemme gikk uten problemer. Glad og fornøyd da vi kom hjem, men rolig-glad, ikke stressa-glad. Ser faktisk ikke stress inne på henne med mindre jeg leker med henne, så inne er hun bare lugn og fin. På ettermiddags tisse/bæsje-turen møtte vi ingen hunder. Hun var litt på vakt, veldig på når hun ser folk/syklister/barn etc, men når hun får etablert hva de er så går det bedre. Satte meg litt ned, bare i et par-tre minutter, og hun piper litt og vimer. Hadde to fine godbitsøk da. Hun jobber MYE mer konsentrert og er flink! Neste gang prøver vi oss i høyt og tett gress. Fin Putle-dag so far!

Helt enig med sonen-Annette. Jeg har forandret meg siden jeg fikk barn, akkurat slik jeg hadde forandret meg de siste tre årene om jeg ikke hadde fått barn. Interessene mine er annerledes, hverdagen er helt drastisk annerledes, prioriteringene er annerledes, ja, det er ikke mye som er så innmari likt egentlig. Men jeg har jo ikke blitt et annet menneske heller. Jeg tenker at det er naturlig at ting endres når man får barn, og det er ikke noe galt med det. Rak, det er umulig å forberede seg sånn egentlig. Man vet jo ikke hva slags barn man får og hvor enkel overgang til å bli forelder blir. Men jeg tenker at det man kan gjøre er det du allerede gjør nå, tenke at livet blir noe annet og bare ta hver dag som den kommer. Uansett hvordan det føles i begynnelsen, så kan du vite med sikkerhet at det kommer til å bli veldig bra. Noen har det slik fra dag en, for andre tar det litt tid, slik som soelvd skriver. Men man kommer dit uansett, og man ville aldri, aldri, ALDRI valgt det vekk. Wednesday, noen grunn til RISIKO! annet enn tvillingsvangerskap?

Sitter i bil, så litt kort her. Nei, jeg tror ikke sannheten har blitt pyntet på. Jeg føler oppdretter har vært veldig ærlig og åpen om hundens fordeler og svakheter. Jeg tror bare ikke dette har kommet fram før nå. Og for å være helt ærlig så kan de passe inn i det bildet oppdretter har malt. I ytterste konsekvens ja, men alikevel så kan jeg se hvordan hun kunne ha fått fra det hun var til det hun viser nå. Er på vei hjem til henne igjen nå, hun har vært alene i noen timer. Er spent på hvordan det har gått.

Tusen takk Loke og TonjeM! Godt å lese. Ang å ikke funke i flokk så var det ikke fordi hun var aggressiv, tvert imot. Hun var særdeles underdanig og ble litt hakkekylling. Tok aldri igjen, og var overkompenserende sosial og opp i trynet på de andre hundene. Altså var det for hennes del å få henne ut, fordi det er ikke noe kult å bli trykt ned hele tiden når man fra før av er en litt usikker sjel. Dette forklarer jo også hvorfor hun har endret strategi når resten av verden hennes er blitt snudd på hodet. Ja! Dette er akkurat det jeg forsøkte å beskrive i den bolken med tekst som er førsteinnlegget. Det er akkurat slik jeg leser henne. Og det er tilliten jeg tenker er så viktig. En god tilknytning og masse tillit. Det får vi til ved å ha det fint sammen, uten noe fuss. Bare småtrene, leke og kose i sofaen. Merk, jeg kaver ikke med å få kontakt når det er andre hunder i nærheten altså, det skjønner jeg er bare tullete og fører i verste fall til ekstra press på henne. Når hun går i letemodus eller utagerer, så drar jeg henne med uten noe om og men. Kontakt trener jeg når hun selv tilbyr, jeg klikker og belønner. Skryter rolig. Og jeg har såvidt begynt å få oppmerksomhet når jeg sier navnet hennes når vi er ute. Klikker og belønner det også. Ikke det at det vil funke som avledning mot andre hunder, men hun drar mot folk og slikt også, uten at hun er redd. Sender deg pm med adresse etterpå. Jeg sliter etterhvert med å ikke ha med guttungen. Nå mens jeg har ferie så er det ikke noe problem (bare kjipt for ham å ikke bli inkludert i denne familieforøkelsen), men når hverdagen kommer tilbake så har Marimannen så ugunstige arbeidstider at turer sammen med meg, H og Putle blir en nødvendighet. Marimannen er hjemme tidligst halv seks, noen dager halv ni, og han jobber også noen lørdager (hvor jeg tror Putle kan være med). Vi må ut før den tid liksom, og H kan ikke være hjemme alene. Hage har vi ikke dessverre. Men det er fortsatt noen uker til, så den tid den sorg. Jeg merker nå at hun er litt tryggere på tisseturen. Jeg har gått samme runden hver dag. Hun tar kontakt mer og er ikke like på leting, selv om hun går over i letemodus innimellom. I dag tok vi et lite pølsesøk også, og hun bruker da nesa si selv om hun ikke er flink enda. Det skulle bare mangle. Takk igjen alle sammen, dere er gulle gode!

Tusen takk for alle svar! Jeg skal skrive litt mer ordentlig når jeg har tid, men jeg ville bare si at det var godt å få ut dette og ikke minst godt å få så mange fine svar! Tar gjerne grima jeg, 2ne, det er verdt et forsøk. Kanger, trente du inn grima, eller gikk du bare rett ut på tur etter å ha tatt den på? Med Töddel tok jeg bruksanvisningen og brukte litt tid på det. Det gikk fint. Dra henne med i sela er jeg litt skeptisk til siden hun bare biter rundt seg når jeg strammer kobbelet for å dra henne med når hun er i modus. Men uansett er jeg ved godt mot nå, dette skal gå veien! Det verste var ikke utageringen i seg selv, men at jeg ble i tvil om hunden har det bra. Det stakk litt kjente jeg, og gjør vel det litt enda. Jeg trenger ikke ha en hund som liker andre hunder, det er ikke noe problem.

Ah, skjønner. Takk for svar, og kos deg på Sølen! (Og skriv gjerne mer når du kommer hjem. ) Jeg er glad hun er rolig og avslappet hjemme da. Det må være et godt tegn tenker jeg.

Hva mener du før du hadde gjort noe? Altså slutte med all kontakt og lek og sånn? Jeg blir litt usikker på hva du mener. Jeg skal ikke sende henne tilbake altså, det er overhodet ikke planen! Og jeg har full forståelse for at hun trenger tid, spesielt til å lære seg de nye menneskene å kjenne. Det er jo litt dårlig gjort å omplassere en hund, sånn i begynnelsen, om dere skjønner? Var absolutt forberedt på at hun kunne vise diller i en overgangsperiode, men dette overrasket både meg og oppdretter veldig. Å løfte henne i selen kan jeg gjøre nå, hun er så lita og lett på sine 13,5 kilo. Men jeg er redd hun vil sitte i arma eller låret mitt om hun før tak. Jeg vet ikke altså, men hun hugger i kobbelet når jeg drar henne med meg. Det er det siste jeg har gjort fram til nå da, bare dratt henne med helt nøytralt men bestemt. Kanskje grime alikevel ja, det skal vurderes. Vil bare ikke frike henne mer ut.

Jeg får ikke skjermet henne for andre hunder. Jeg skulle så gjenre, men hverdagen og bosituasjonen min stopper for det. Hunder vil hun ofte nok møte bare på vei til bilen, og opptil flere ganger hver dag bare på tisse/bæsje tur. Jeg bor i et folke- og hundetett område. Jeg får ikke til å endre på akkurat det, men jeg tar gjerne mot tilbakemeldinger på hvordan jeg best håndterer møtesituasjonen jeg ikke klarer å unngå. Ellers er jeg helt enig! Leken må jeg få under kontroll før den har særlig effekt annet enn å gire henne opp litt for høyt, men vi er på vei altså. Et par hull i fingene mine har jeg, men vi er mye nærmere noe som kan ligne på en slippkommando. Takk til deg også!

Hva gjorde du da? Og takk for klem! Hun klarer fint å være alene heldigvis. Inne er det ikke noe issues. Mmm, skeptisk. Hun tar ikke særlig med godbiter ute. Litt om vi trener kontakt på hennes premisser. Vi har ikke noe utendørs hjemme, altså hage eller noe. Vi bor i leilighet. Mens Marimannen har ferie så kan jeg fint gå turer med henne alene, det er det jeg stort sett prøver å gjøre. Jeg håper du har rett at det vil gå over! Hun er en så fin hund, jeg ser det i henne. Det er bare en rullegardin der bak øynene hennes som hun må klare å få opp! Jeg er litt redd for at dess mer utagering hun får gjort, dess mer setter det seg også. Og de er ikke til å unngå akkurat nå. Men jeg trenger kanskje ikke henge meg så mye opp i det? Tusen takk for tilbakemeldinger alle sammen! Dere er så gode!

Tid har vi! Og det har jeg absolutt tenkt å bruke. Hadde all mulig planer om det før hun kom. Tid og ro og kos. Slik blir man glad i hverandre, og det er det aller beste utgangspunktet man kan ha. Har full forståelse for at hun har det vanskelig, og hadde regnet med at det kom til å være litt dill og dall i en overgangsperiode, men de ekstreme personlighetsendringene så jeg ikke for meg. Som jeg skrev litt lengre opp, så trigges hun av synet av en hund. Hun trigges av synet av mange ting som hun må forsikre seg om at ikke er en hund. (Slik jeg ser det) I skogen er hun itilpass og stresset. Det er hun utendørs. Hjemme er hun rolig og fredlig. En dilter, men hun sover og koser mye. Angstmedisiner synes jeg var litt stort tiltak etter så kort tid?

Takk. Jeg hauser meg ikke så mye opp altså, forsøker å holde meg rolig og bare drar henne med meg. Vil ikke gi henne støtte heller. Har absolutt ikke tenkt å gi opp nei! Klart hun skal få tid. Er det noe hun fortjener så er det det! Jeg bare tenkte tidsperspektiv i forhold til at hun føler seg tryggere på oss, og derfor kanskje roer seg mer ute også. Jeg har planer om å bruke basseten til en venninne. Han er lugn. Jeg skal absolutt sjekke ut BAT. Takk. Jeg har ikke funnet en tilstrekkelig avstand enda, ser hun at det er en hund så har hun blokkert. Borte vekke, bust, knurrr, hyl, pip. Så eskalerer det dess nærmere de kommer. Sliter også med å finne miljø jeg har kontroll på i nærmiljøet, det er bare så mye hunder her. Men jeg skal jobbe med saken. Å kjøre plasser er ikke så lett å finne tid og mulighet til akkurat nå, med barn og mann og greier. Men rotrening skal iverksettes, det får jeg til. Jeg råfôrer, men litt godis er ikke noe problem å skvise inn, hun er uansett litt tynn. Hva gjør jeg når det kommer en hund, da? Mens vi rotrener tenker jeg.

Jeg tror grime kan få henne i overslag når hun ser en annen hund. Vil ikke at hun skal få helt panikk. Har ikke peiling på om de kan brukes på sauehauet. Ja, jeg er enig med deg i at hun bare er usikker og redd. Spesielt pga historien hennes og hvordan hun har vært med andre hunder tidligere. Nå friker hun av å se en måke, og roer seg ikke før hun har bekreftet at det ikke er en hund. Med folk er hun en engel. Med rotrening ute, hva mener du da? Bare tisse og bæsje, og så tusle rundt? Eller bare sitte på en benk og glane? Det er det første vi gjør for tiden. Vi har bare hatt to ordentlige turer siden hun kom hit. Men her vi bor er det mange hunder, og hun husker gjerne hvor hun så hund sist, og da er hun på'n med å virre, pipe og er umulig å få kontakt med. Ikke alltid vel og merke. Noen ganger er bedre enn andre. I forrigårs hørte hun et bjeff langt borte i det fjerne og hun tilta. Grunnen til at jeg belønner masse kontakt ute er bare for å få det til å være litt positivt for henne. Det skjer også på hennes premisser. Takk for svar. Ja, det er vanskelig synes jeg. Jeg synes det er litt tidlig med proffinger enda, men snakket litt med mannen om vi klarer å få meg nedover en helg til Gråtass eller noe om den kjipe magefølelsen ikke gir seg. Jeg er jo ikke uerfaren jeg heller akkurat, men jeg har ikke hatt redd hund før, og jeg har bare lyst til å pakke henne inn i lomma mi.

Og for ordens skyld og fordi jeg får litt dårlig samvittighet fordi jeg skriver så mye kjipt om henne. We her!

Hm. Jeg trenger litt brainstorming tror jeg, tips til hvordan gå fram, bekreftelse på at jeg gjør rett, eller whatever dere har å komme med av innspill. Det er så mange flinke hundefolk her inne med masse erfaring og peiling, og jeg har litt vondt av den lille frøkna. Jeg skal forsøke å få tatt video av tøtta slik at dere ser hva det er jeg snakker om, men inntil videre får jeg bare prøve å forklare. Objektiv kan man ikke være uansett, men er det en ting jeg kan så er det å skrive langt, så dere får bære med meg. Nå har hun vært her en uke, lille Putle, og for en herlig liten hund hun er! Hun funker 100% innendørs. hun er kjempeflink med guttungen - som er superforelsket i henne og vil bare kose og leke og alt mulig hele tiden - hun er utrolig kosete og vil gjerne lille oppå deg og hun er en liten ramp. Jo, og hun er verdensmester i å tigge. Vi ler mye av henne gjør vi, og det tegner til kvalitetshund. Hun er også veldig glad i mat, hun er ikke vant til å bruke hodet sitt, men det går da noen hjul inni der, om enn litt rustent når jeg drar fram klikkeren. Jeg må innrømme at jeg er temmelig rusten på området selv. På lek fyrer hun fra 0 til 100 på en brøkdel av et sekund. Jeg jobber med å få den under kontroll, og det ser ut som vi kommer en plass. Men jeg har ikke gjort så mye med henne egentlig, for hun har vært her så kort tid, og jeg tar det veldig med ro. Historien hennes er at hun er litt over to år gammel, hun fikk valper for 9 uker siden, hun har bodd hos en oppdretter før hun kom til oss. Grunnen til at hun ble omplassert er at hun ikke fungerte så bra i flokken. Hun var leken og in everyone's face (jeg tenker litt usikker og overkompenserende), men irriterte på seg gråstein og ble satt på plass hele tiden av de andre hundene. Hun tok aldri igjen, bare underkastet seg. Men det ble åpenbart at hun nok trivdes bedre med å være alenehund. På tur brydde hun seg ikke om andre hunder, hun kunne fint gå løs hele tiden og diltet bare i beina til matmor. Hun hadde noen tøffe dager i forbindelse med skifte av hjem. Da jeg hentet henne i Stavanger så kom hun direkte fra dyrlegen og doping for noen tester. Så ble det flytur ganger to før vi var framme i Trondheim. To dager etter hun kom hjem til oss så måtte vi til veterinæren igjen fordi det hadde gått betennelse i et punktursår på øret hennes. Ny doping og medisiner. Jeg skjønner at det har vært tøft for henne altså, og at hun nettopp har kommet hit, og at hun ikke er den tøffeste hunden i utgangspunktet. For det er hun ikke, hun er søt og yndig er hun. Og terrier når hun skal. Men det er noen greier her som gir meg litt kjip følelse i magen. Nummer en er utageringen på andre hunder. Det kom første gang hun så en hund, hun gikk hele bananas. Blokkerer fullstendig, hyler, knurrer, bjeffer, full pakke. Og det er ved det minste syn av en annen hund, den kan være 50 meter unna og hun klikker. Hun bruker også ganske lang tid på å hente seg inn. Alt det er nå en ting, jeg har hatt hunder som ikke liker andre hunder tidligere, og det er helt ærlig ingen biggie for meg akkurat det, men de har ikke vært redde. Jeg tolker Putle som redd jeg, pga historien hennes, og fordi hun er som hun er når vi er ute uten at andre hunder er der også. For hun stresser når vi kommer ut. I dag var vi på tur hele familien, en tusletur i skogen på 1,5 timer. Og hun peser h e l e veien. Hun går i sirkler rundt meg, hun leter og hun leter og hun leter. Etter andre hunder? Etter oversikt? Etter områder hun er ok med? Jeg vet ikke. Det er slik at hun nesten ikke tar seg tid til å gå på do, bruker lang tid på i det hele tatt å tisse, og det er ikke fordi hun leter etter riktig plass. For nesa har hun ikke helt tid til å bruke, hun er for opptatt med å være på vakt. Hun piper mye mens hun går, tydelig urolig. Det var en av tingene oppdretter sa om henne, at hun ikke lagde lyd selv om man stoppet og stod i ro. Hun er ok med det. Vel, ikke hos oss. Hun er i så beredskap at hun ikke engang tar godbiter. I dag hadde jeg med pølse, sånn fancy en med masse krydder, og hun klarer ikke engang å spise. Og det er bare når vi går langs stien. Hunden er kjempeglupsk ellers, vill etter mat. Når vi i tillegg møter noen andre hunder på vår vei, vel, i dag tok det nye høyder og det er nesten helt fælt å se på henne. Når jeg drar henne med meg så hugger hun etter kobbelet i overslag, kaster seg fra side til side og bråker av en annen verden. Bruker lang tid på å lande etter at hunden er borte. Selv etter lydene er borte så leter hun lenge. Hun fikk tak i kobbelet rett etter en av passeringene i dag, og hun bare gnager på det og piper og ser helt hjelpesløs ut. Prøvde å ta video, skal se om det ble noe. Jeg liker ikke gå tur med henne og guttungen uten at andre er med. Han blir innimellom redd henne sånn som hun står i, og jeg skjønner det veldig godt egentlig. Pluss at jeg tror at om hun blir forstyrret på feil måte så tror jeg hun lett kan gå i overslag. Jeg sa det til Marimannen etter første utagering at det ikke skal forundre meg om jeg har henne i leggen på et eller annet tidspunkt. Hun er der, liksom. Det er litt fælt å se henne sånn. Hun slapper virkelig ikke av ute, og dess lengre vi er ute dess verre blir det for henne. Inne er hun bare herlig. Masete på kos, men bare helt vidunderlig altså. Så søt en hund er det lenge siden jeg har sett. Vi digger henne! Det jeg har gjort er jo ikke så mye enda, Når vi er ute så klikker jeg og belønner for all kontakt. Jeg tar henne med ut og leker med henne slik at jeg kan få hennes tillit etterhvert, i korte perioder da, for hun fyrer så crazy høyt, og jeg har ikke helt fått leken under kontroll enda. En kveld tok jeg med biteskinnet ut, og jeg fikk henne i lek selv om hun klikka på en hund 30-40 meter unna, og da fikk jeg henne i lek og kunne bare dra henne med meg mens hun for det meste hang på. Men siden hun fyrer så høyt så vet jeg ikke om det er beste måten å løse dette på? Når hun klikker så drar jeg henne bare med. Enten snur jeg på flekken om hunden kommer mot oss, eller jeg drar henne med videre. Jeg sier "slutt å tull" i et nøytralt ordlag, lager ikke noe oppstyr. Jeg er ikke redd for å korrigere, men vi må bli kjent først, og hun må bli helt trygg på meg og få en god tilknytning. Og, helt ærlig, jeg tror å korrigere når hun er som verst vil kunne dytte henne over. Dessuten tror jeg hun er livredd jeg, selv om hun ser fly forbanna ut, og da er det ikke så lett å korrigere riktig. Jeg vet ikke om jeg er flink nok til det. Jeg har aldri hatt en redd hund før. Er dette bare fordi hun ikke har kommet på plass enda? Er det forsvar av valper som er levert? Kan det være at hun har vondt i øret? Eller er det at hun har mistet støtten fra den flokken hun var en del av, og ikke takler det så godt som man trodde? Hvor lenge skal jeg gi dette før jeg ser at hun faller litt på plass? For slik det er nå så synes jeg bare hun blir verre og verre. Med stresset, utryggheten, beredskapsmodusen og vimingen. Når vi er ute altså. Herregud, sorry lengden på dette. Vil liksom få meg med alt. Skulle tro det var begrenset på så kort tid sammen, men så klarer jeg å skrive uhorvelig langt om veldig lite... Bottom line. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke alt dette og hvordan jeg skal gå fram på best måte. Jeg vet hun har vært her i veldig kort tid altså, og at mye kan endre seg. Men jeg vil være litt realistisk og.

Ja, det er like greit at all kommunikasjon skjer via forsikringsselskapet tenker jeg, når man er oppe i en så følelsesladet konflikt.

Ååh! Hvor er videoen?? Flotte bilder, vivere!

Kondolerer så mye. For en forferdelig måte å miste hunden sin på. Jeg ville tatt kontakt med veterinærens forsikringsselskap og hørt hva det er de trenger at kravet skal inneholde. Da vet du at du får med det nødvendige.

Ååh, så kult, Loke! Jeg blir alltid litt glad når jeg hører om andre Heljarer eller Helljarer. Ikkeno artig å ha særingnavnet heller. Jeg lurker for tiden fordi hverdagen er stappfull av kaos og ny hund. Men jeg leser det dere skriver og nyter fine bilder. Spesielt glad er jeg for å lese om flere timer søvn i strekk! Nå begynner det å løsne for jentene. Krysser fongre for at det fortsetter! Ergo er babytingen som har fått desidert mest bruk her i huset. Den er fantastisk. Vår har blitt brukt helt opp til 2,5 års alder, funker helt sikkert nå også, men da må Marimannen bruke den tror jeg, for H veier vel 16-17 kilo. Puh!

Det er Melkers hentesett.

Oslo-anorakken ble kjempefin! Helt enig i at den er artig å strikke. Vims, så bra de kom fram! Jeg husker ikke porto helt selv må jeg innrømme, men sjekker Posten og tar det derfra.

Handler ikke om å gi skyld vel? Bare om å forklare hvordan det gikk som det gikk. Skjønner godt at man gir opp når man ikke klarer å kontrollere miljøet og hunden hele tiden forsterker seg selv. Putle hopper ikke, hun klatrer rolig opp på deg og kikker på deg med sørgelig øyne og ber etter kos. Skjønner godt at folk gjør det vanskelig for meg jeg. Herregud, JEG kommer til å gjøre det vanskelig for meg.

Må få lille Putle litt mer komfortabel med synet av andre hunder før vi drar på noe kurs. Lite vits i å stå der med ei brølape. Men klikkere er på vei til meg! Snille Monstergutten gav bort noen. Sonen altså.

Jeg tar gjerne overskuddet til monstergutten eller aslan jeg. Så kan jeg shoppe ebay neste gang. Monstergutten, er du i Trondheim? Eller kan du sende?

Pesete å kjøpe bare klikkere fra nettbutikk og betale i dyre dommer i porto, har soniser noen til overs å avse for en symbolsk sum pluss evt porto?

Argyr FTW! edit: Hellige funkisbolig, de har ikke stjælt det sånn helt uten videre? Det er jo ingen kreditering av forfatter eller noe??