Mari

Så kult! Er så spent på de to gutta dine! Og Rak er jo hakk i hæl! Herlig Yodel! Du har en så fin familie.

Jo! Jeg driver os strikker barselgave til naboen som skal få seg en liten gutt. Jeg vet ikke hvordan de er med tanke på gutteting og jenteting. Garnet er i kjønnsnøytrale farger, men jeg vurderer å bruke noen treknapper med hjerter på. Om de bryr seg om kjønnsting, er de over the top? Jeg vil jo gi dem noe de liker.

Er det en ting jeg er sikker på så er det at alle mødrene i denne tråden er gode mødre. Alle. Og ja! Herregud så mye jeg har sutret over babytiden i denne tråden så er det pokker meg på tide at det kommer godprat om Jaran og Tuva og Torgrim og miniRak og tvillingguttene og alle de andre babyene på denne fantastiske møteplassene. Keep it coming er alt jeg har å si! Eller, mulig jeg må ta tilbake det første, for vi har definitivt dager hvor H ikke er en gullunge størsteparten av den. Jeg digger ungen og all hans egenrådighet og viljestyrke, men han gir meg utrolig mye motstand for tiden. Vi har absolutt dager som din Kyiomi. I det siste merker jeg at han trenger barnehage. Han er drittlei av å tråkke oppå meg dag ut og dag inn. Vi har fått en hund som tar mye mer oppmerksomhet enn det vi trodde, og når ferien vår i tillegg ble avlyst så er det vanskelig for en liten pjokk å ikke la det gå ut over de han har kjærest. Han har alltid vært en villbass både i kropp og sjel, det er ingen overraskelse om vi får en trass som merkes godt. Det er litt i personligheten hans. Men i det store og hele har vi det utrolig fint sammen. Og det er det store og hele som teller. Så tenk litt sånn, Kiyomi.

Poenget mitt er at om man ikke er komfortabel med å være en "straffer", men liker å bruke tid og gi hunden rom ved å hjelpe den til å selv finne egne løsninger på en systematisk måte, så kan man ikke bare ta råd om å gjøre dt første, for det vil ikke funke. Det handler ikke om selvtillit altså. Man kan ha selvtillit ut av øra, men fortsatt være en elendig "lederskaps-hundetrener". Og jeg synes at det er veldig viktig på presisere at det ene ikke er bedre enn det andre, men at man må finne metoder som passer en selv og som man har trua på.

Selger nesten fire hesper med økologisk, egyptisk bomull. Har mistet magebåndene for lenge siden, så jeg husker ikke løpelengde. Funker nok fint på pinne 3-3,5. Dette er ikke et supermykt kosegarn, selv om jeg kan se for meg at det kan være kult i et plagg type en tøff bolero eller noe. Cardigan strikket på kjempetjukke pinner kanskje? Jeg brukte det til å hekle disse, og sånt passer det ypperlig til. Totalt 345 gram i tre farger. Natur, en sennepy gul og brunlig fersken. Kroner 150,- pluss porto.

Jeg tror at "bestemt og tydelig" kan være en personlighetsgreie. Man kan gå inn og prøve alt man bare klarer, men om man ikke passer inn i den rollen rent naturlig, så klarer man ikke lure bikkja. Det betyr ikke at det er noe galt med en, eller at man er svak eller noe annet bullshit. Det betyr bare at man må bruke andre metoder for å lykkes, metoder som de bestemte og strenge kanskje ikke klarer å mestre like godt igjen.

To supre Putledager! Trengte det. I går fikk hun ta seg ordentlig ut i hagen til en venninne. Hadde jeg hatt hage så hadde dette gått så utrolig mye greiere. Seriøst, da hadde dette vært et ikke-issue og jeg hadde hatt all tid i verden på å gjøre henne trygg. I dag var hun med meg om mannen da vi var ute med H. Vi var ute i to timer, og det er lengre perioder hvor hun ikke stresser (og leter og leter og leter). Det var utrolig godt å se! Andre hunder monger hun seg ved synet av, men jeg synes det var greiere i dag, ikke like ille for henne på en måte. Hun halter i kveld da, det er ikke bra. I løpet av uken kommer en hundevant venninne for å gå en tur med henne for å se hva hun ser. Det blir veldig spennende. Jeg kjenner at denne hunden tar veldig stor hodeplass for tiden, jeg er stresset for hvordan jeg skal få hverdagen til å gå når jeg starter på jobb igjen. Må prøve å bryte den sirkelen. Venninnen min synes også at jeg har veldig mye fokus på hvordan Putle har det, og ikke er like flink til å fokusere på hva som er et for stort problem for meg. Må prøve å bli flinkere til å ha en balanse mellom de to. To be continued!

Klart man går i forsvar. Er det så rart? Man er glad i hunden sin, man har gjort mye for den, gjort offer og brukt mye tid på trening. Man vil jo ikke at det skal ligge hos en selv, hva sier vel det om en? Nei, jeg skjønner godt at man ønsker å forsvare seg jeg. Ellers kan man fort føle at det er noe galt med seg selv, og at hunden har vært skadelidende. Og når det i tillegg kommer fra folk som ikke kjenner hunden, og kanskje ikke engang kjenner meg? Ja, at man må ta en bevisst runde i hodet for å klare å være åpen kan jeg se for meg. Jeg har bedt en hundevant venninne om å gå en tur med Putle og se hvordan hun ser henne. Man blir låst i hva man ser, og jeg merker at nå for tiden så tar denne hunden veldig mye plass i hodet mitt, og det er lett å gå seg vill i egne tanker og følelser. Det blir spennende å høre hva hun sier, om hun ser det samme som meg, om hun mener det virker som hunden ikke har det bra. Og så kjenner jeg at jeg må forberede meg på at Putle er annerledes med henne, og at om det er slik, så betyr det ikke at det er noe galt med meg. Det gir meg bare verktøy. Men jeg har forståelse for at man reagere med å gå i forsvar. Så gi dama litt slack da. Det er åpenbart at hun gjør som best hun kan.

Hvorfor er søskenkrangling så negativt? Slitsomt ja, for alle involverte, men jeg synes ikke at det er så innmari krise akkurat. Det er faktisk et argument for å få en til i min bok, lære konfliktløsing på en god måte. Ha noen som tåler sinnet og som man kan tåle sinnet til. Det er mange verdier å lære gjennom å krangle. Foreldre er ikke et søskensubstitutt, det er ikke søskenbarn heller med mindre man bor sammen. Kun søsken kan fylle søskenrollen. Som min søster sa en gang; "Hvis de ikke kan slå hverandre, hvem kan de slå da?" Det er noe veldig innsiktsfullt i akkurat det synes jeg, selv om jeg lo høyt og godt da hun sa det. Det sagt, jeg mener ikke av den grunn at søsken er bedre enn enebarn, for det gjør jeg ikke. Men søsken gir noe som enebarn ikke får, og enebarn har noe som søsken går glipp av. Begge deler er like bra tror jeg. Good for you, Lill! Det er helt supert at dere koser dere sånn! Man vet aldri hva som venter rundt hjørnet, det eneste jeg vet er at med barn så går det i bølger, litt opp og litt ned. Så om du plutselig får en helvetesmåned eller to, vel, da venter en drømmemåned eller to en plass i framtiden. Jeg kan aldri tro at jeg hadde vært så heldig om jeg skulle hatt en til, jeg ser for meg en H til, og det er en litt skummel tanke for meg. Min venninne mener forøvrig hardnakket at to er lettere enn en for henne. Jeg har ingen grunn til å betvile det når jeg ser forholdet hennes to barn har til hverandre. De er kanskje sjeldent gode venner, men det er da ingen grunn til å tro at ikke andre kan få det samme. Jeg har også møtt ansatte fra forrige barnehagen og fikk akkurat samme reaksjonen, Loke. Han forsøkte å gjemme seg i vogna faktisk. Komisk. Han bare klarte ikke å snu hjernen rundt at folk har et liv utenfor den settingen han kjenner dem i.

Han trenger vel ikke si det slik heller, gjør han? Jeg har ikke sett så mye CM må jeg innrømme, men jeg tipper han er i stand til å si fra til folk at det de gjør er feil på en måte som ikke får folkt il å føle seg som idioter eller mishandlere. Ellers hadde han neppe hatt så stor fanskare eller så lang tv-karriere som det han har. Nei, jeg skjønner fortsatt ikke helt prinsippet med å la utstyret henge på fordi eieren har valgt det, men forandre alt annet eierne gjør med hunden. Jeg skjønner ikke engang hvorfor han skulle måtte ta et standpunkt til utstyret for å forandre det engang. "For denne hunden velger vi strup/sele/halsbånd/grime". Og så evt putte inn noe svada/vettugt som gjør det kjøpbart.

Ha ha, rass... Og se mr. Perfecto da! Gratulerer så mye, Synnøve!

Pigghalsbånd til side, jeg kjenner folk som har brukt det med hell, jeg bare skjønner ikke logikken med at om eier har valgt pigg, så endrer ikke CM på det? Iallfall om det er hjelpemidler han selv ikke liker? CM endrer da på alle mulige valg som eier har tatt, årsaken til at de hele tatt er på tv er pga en rekke dårlige valg som CM er "ansatt" for å påpeke og rette opp i. Er ikke det absolutt hele poenget med serien?

Ooh, glad jeg rakk å poste gitt, ellers hadde jeg vært den pitchen. Og YAY!

Kåmm ån! Du kan ikke drive og like innleg uten å svare nå som du er så nær! HVOR ER MOPSEDROPSENE VÅRE?? I magen? Utenfor? En plass midt mellom? We demand to know!

Ja, kjære vene, det plager meg ikke. Og jeg er alltid ærlig med ham.

Jeg har 77 gram colorway og et helt hespe (113 gram) grå trim i Gaia Organic Merino Worsted (strikkes på pinne 4-5 kanskje?) og tenkte å strikke barselgave til naboen over gangen med termin i slutten av august. Noen som har noen tips til hva jeg kan strikke? edit: Det er en gutt. edit 2: Jeg har 36 gram med grønn trim igjen også.

Hah! Min søsters yngste begynner på skolen nå, hun har vel akkurat i den siste tiden innimellom fått gått på do alene. Jeg kan ikke huske sist gang jeg hadde et privatliv på do. Er han våken så skal han være med. Og spørre. Og grave. Hva gjør du? Hvordan da? Hvorfor det? Få se.

Så spennende! Dette blir kjempebra!

Takk for det innlegget, 2ne, det trengte jeg veldig i dag! Jeg synes tross alt at dette er en fin liten hund, ikke søppel, selv om hun oppfører seg litt søplete akkurat nå. No big, Loke Jeg håper absolutt vi havner på en god plass. Tid har jeg, kanskje ikke mange timer hver dag, men sånn på sikt. Jeg håper og tror hun har kommet til evig-hjemmet sitt.

Malamuten, jeg vurderer å låne en rolig og fin hund for en periode. Men det er ikke bare bare det heller, for mannen begynner på jobb igjen i neste uke, og selv om jeg har en uke til så setter hverdagen i gang og jeg må håndtere hund og barn samtidig. Det er vanskelig nok med en hund. Og det blir litt vanskelig å få noen kontinuitet med turer også pga av upraktisk og uforutsigbar arbeidstid for mannen. Ok, sorry. jeg kjenner at jeg er negativ i dag. Jeg mener ikke å problematisere og klage altså. Vi kommer oss i mål på et vis, det må vi da klare. Evt er vi en så himla dårlig match jeg og Putle. Men jeg føler ikke helt det heller, for når vi har det gøy så har vi det veldig gøy.

Ja, jeg tror oppdretter har vært ærlig. H*n har vært ærlig med med om alt fra dag en, om oppdrettet sitt, om hundene sine, om Putle. Vi har hatt en god dialog hele veien, og Putle ble foreslått da jeg fortalte hva vi var ute etter i en hund. Hennes negative og irriterende sider ble også diskutert, h*n var påpasselig med å fortelel om hele hunden. Vi var begge veldig positive til at dette kom til å funke bra. Om jeg har blitt lurt så har h*n gjort en Oscar-verdig jobb synes jeg, og med tanke på utformelse av kontrakt og tilbud om å kjøre opp fra Stavanger for å se på henne, så vet jeg at oppdretter står bak hunden 100% h*n har solgt. Å lyve ville i så henseende vært veldig ris til egen bak. Det er litt meningsløst å dra fram lykkehistoriene, jeg har Fyda som utklasser de fleste der med hennes historie, da det ikke er til å sammenligne med Putle uansett. At andre har klart det hjelper ikke Putle, for hun har åpenbart noen problemer. Å lese om alle det går så knirkefritt med er ikke så motiverende. Putle er Putle, det er det jeg må forholde meg til. Kanskje jeg skal ta en ny tur til veterinær da, bare for å ha gjort det. Hun ble jo sjekket da hun hadde øregreiene sine, lyttet på og klemt her og der. Jeg fortalte også om store atferdsendringer til vetten. Så fikk hun en kur med Synulox, det burde ha tatt knekken på en uvi, pluss at hun har ikke tisset inne på flere dager nå. Møkkatur ble det, og den ble også kort fordi jeg kjente at jeg ble litt sur og negativ, da er det bedre å dra hjem. Fikk trent kontakt med lukten av en annen hund i nesa da, hun utagerte på dét liksom. Lukten av en annen hund på overvær, og så gikk det en mann med en bag forbi, og synet av ham fikk henne til å utagere. Ble ganske irritert da. Så. forsøkte heller å snu det og fikk heldigvis en fin kontakt-økt og noen solide drakamper, pluss pølsesøk på ny plass, så hun er fornøyd her hun ligger. Mulig jeg kan ha drakamp forbi en annen hund på en viss avstand, men å bare bære en forbi blir jeg veldig overrasket om funker. Slipper hun i nærheten av hunden så er det ikke så lett å plukke den opp igjen heller, for da er hun i crazymodus.

Jeg bor i tredje etasje med veranda og steintrapp. Det kan fort bli skummelt ja! Skjønner godt at du frika, det der er et av marerittene mine! Spesielt at han skal klatre over gjerdet på verandaen. Jeg har sett for meg hvordan det hadde sett ut, og etter det klarer jeg ikke å tenke tanken uten et isende søkk i magen. Grøss.

Jesus christ, the typos. Sorry.

Haha, da fikk jeg svar på tilleggspørsmålet mitt gitt. Jeg prøver biteskinn i kjeften på tur jeg, men da tror jeg grima blir hjemme. Når hun slipper det og jeg tar hånda ned for å plukke det opp så blir hun helt koko igjen. Ofte får jeg au. Men det er ok, jeg kan leve med litt koko altså. Det kan vi få plukket av henne mye lettere enn resten av issuesa hun har. Terrierdelen er noe eget ja. Selvstendig. Og ganske kjappe reaksjoner. Nei, det er vanskelig å finne tid og plass synes jeg. Men hun får godbitsøk på turer og bruker nesa si bedre og bedre.

Ja, jeg har full tiltro til at h*n har vært ærlig. Jeg har faktisk det. Fikk det bekreftet når jeg snakket med dem om disse problemene og fikk høre reaksjonen, de var helt i sjokk. Jeg tror på det, jeg har faktisk ingen grunn til å ikke tro på det. Hun har vært med på utstilling, hun har kjørt rundt i Europa, senest ved parring, men ellers bodd på landet ja. Hun har fått turer, men bodd på en liten øy. Jeg tror helt ærlig at de andre hundene har holdt usikkerheten fra å oppstå. Jeg trir hun har hentet veldig mye trygghet fra dem. Hun har alltid bodd i et hjem med mange hunder, helt siden hun ble født. Jeg gjetter at relasjonene hun har hatt har vært til andre hunder og ikke like mye mennesker. Bare fordi det er en naturlig mestringsstrategi for en usikker hund som bor sammen hunder, hunder er mye lettere å prate med enn mennskser for en hund. Et lite tilleggspørsmål før jeg går ut. Hva tenker dere om at hun kan få bære rundt på en leke på tur, eller forbi andre hunder? Jeg lurer på om det kan hjelpe henne.