Mari

Putle (igjen, minibull) er iallfall ikke vanskelig å motivere! Hun digger ball og henger i pølse så lenge som hun har mulighet. Veldig ivrig på den og gir seg aldri. Hun girer seg fort opp, jeg har enda ikke sjangs til å bruk det til noe fornuftig annet enn latmannslufting, men den dagen jeg har det så får jeg til mye. Hun er en omplasseringshund, om jeg fikk henne da hun var valp så hadde det vært noe helt annet selvsagt. Så leke og kamplyst tror jeg generelt ligger høyt i bullehundene, iallfall de som ikke er mastiffer. Hun har ikke noe vokt. Glad i, eller likegyldig til folk (hun har mye stress og har ofte ikke tid til å hilse utendørs), en kosegris uten like, og hadde vippet seg over på rygg for hvem som helst som gidder å ta på henne. Men hun er veldig "utover", hun skal følge med på alt som skjer rundt henne, hun er veldig lite sentrert rundt meg. Det handler mye om henne ser jeg for meg, ikke rasen, og jeg tror dette vil bedres over tid.

Helt ærlig, Yodel, så hadde jeg himlet litt med øynene over Halloween-party til en 5-åring, litt overkill. Men jeg er en av de som synes det er crazy hvor tidlig man starter med barnebursdag også, og litt over hvor mye som blir gjort utav det. Synes en fin alder er når de starter på skolen, jeg. Men! Det sagt, om dere får noe ut av det og det hadde gjort dagen spesiell for dere og Sindre spesifikt, så skal dere ikke la dere stoppe av sånne kjipinger som meg. For jeg vet at H hadde hatt det dritmorsomt i en sånn bursdag, og jeg har bare voksen-innvendinger om du skjønner? Og det er ikke voksne som står i sentrum. Jeg hadde følt litt press når det ble min tur da, og lurt på om det egentlig var nok med bløtkake og ballonger, det er vel den eneste ordentlige innvendingen. Du legger lista ganske høyt. Men det er strengt talt mitt problem det også.

Jeg hadde gitt pupp, Rak, og ikke tenkt på det som en uvane men som en fin måte å gi nærhet og kos på. Jeg er en stor fan av å gjøre det som funker.

Tusen takk, jenter. Sånt er så godt å høre når man sitter her og har en hjerne som flakser. Dere skjønner greia.

Ja, det er skikkelig ekkelt. Jeg kommer ikke til å sove i natt. Han hylskreik da det skjedde og svimte ikke av, det er bra. Men han ble trøtt og sutrete. Det er ikke bra. Then again, det begynte å nærme seg leggetid, trøtt og sutrete er ikke uhørt. De tenker hjernerystelse ja. Skikkelig rød Donaldkul fikk han. Uæææ, den lyden altså... Det er godt å prate med legevakta her, de klarer å finne akkurat den riktige linja å legge seg på. Ikke hysteriske, men tar det i riktig grad av alvor om dere skjønner? Det var beroligende å få konkrete instrukser iallfall. Fortsatt dritbekymret må jeg innrømme, men de klarer å formidle noe jeg trenger å høre.

God bedring til Ask! Ikke godt med voksesmerter. Vi har tvungen samsoving i natt. Heljar gikk med bakhodet i gulvet så det sang etter i dag. Den lyden kommer jeg aldri til å glemme. Snakket med legevakten og skal vekke ham hver time og ha lav terskel for å dra nedover. Huff, dette er sånn ekkel bekymring.

Nei, alle gjør ikke det. Det er en relativt utbredt praksis i USA blant de som avler heftige jakt og/eller brukshunder. Rasen er ikke homogen og når man avler på mye trøkk så kan det dukke opp litt av hvert. De avliver de som ikke egner seg som selskapshunder eller jakt/bruks i stedet for å sende dem ut i samfunnet.

Ikke bruk raseforbudene i Danmark som en indikator på noe som helst iallfall.

Kan se om. Jeg får skrevet litt mer i kveld. Men har skrevet endel gjennom årene her inne på forumet, mye dukker nok opp om man søker på amerikansk bulldog med meg for forfatter. Jeg må jo også si at det er en stund siden jeg var aktiv i miljøet, så jeg har ikke like god oversikt lenger som jeg hadde. Bingen er veldig flinke, Scotty er en av mine all time favoritter. Men de avler hunder som ikke er for alle. Tviler ikke på du håndterer en, men siden tråden leses av mange. De har mye jaktlyst, det kan være litt pes å leve med.

Nei, amerikansk bulldog er ikke som de typiske vokterne.

En bra amerikansk bulldog er en fantastisk hund. Å finne en frisk en med bra temperament og gode bruksegenskaper er en utfordring. De er all over the place, de er virkelig det, og sist jeg var i miljøet så var det så mye dårlige nerver at det var trist. En viss hundeaggresjon må du regne med, iallfall på hannene, men det finnes de som er veldig sosiale også. Jeg har skrevet mye om rasen her inne, du kan jo evt søke fram noen innlegg. Jeg har en minibull, det virker som du tenker på standard? Så det blir jo ikke det samme, selv om de i teorien kun skilles på størrelsen. Erfaringen er også begrenset til min egen. Mye terrier altså, veldig reaktiv. Savner litt det trege og "dumme" bulle-lynnet om du skjønner?

Ok, så blir hun fornærmet. Om hun blir fornærmet av en helt grei og høflig setning, så er det strengt talt hennes problem. Men hun er en voksen dame og det tåler hun. Du kommer deg ikke ut av dette og samtidig please alle, det tror jeg ikke er mulig. En evt fornærmelse ligger helt og holdent hos henne, det er ikke noe du har skyld i, det er hennes greier. Så en fornærmet svigermor må både du og hun tåle, her ligger kanskje litt av issuet også? Evt leser jeg for mye mellom linjene, helt åpen for det. Det er egentlig mitt beste tips, om hun ikke hører så må dere gjøre dere hørt. Bonden må komme på din side. Det høres ikke ut som han er helt der enda. Vi er like på det punktet, Raksha, jeg kunne heller ikke bodd sånn. Jeg hadde ikke trivdes.

Sorry dobbelpost her, men jeg må bare spørre. Det er tydeligvis noe jeg har gått glipp av i forhold til gård og landet og svigermødre og grenser (ref tidligere innlegg fra Aya), og det er helt greit at det er en kultur jeg ikke har opplevd på den måten. Mine svigers bor på gård på landet men jeg har et godt forhold til de og de er ikke boundariestompers, så jeg er heldig sånn. Men hvorfor kan man ikke si til henne når man ser hun står der, "beklager, det passer ikke nå, kan du komme tilbake i morgen klokka x?" med et smil om munnen? Hva er det verste som kan skje i den situasjonen? Det er hverken uhøflig eller konfronterende, liksom. Jeg vil gjerne forstå og det er noe jeg går glipp av.

Det er jo ikke interessen for babyen som er irriterende, det er de uanmeldte besøkene hvor hun går rett inn døra uten å hverke ringe på eller spørre om det passer. Det er det at hun ignorerer når Raksha sier at hun ønsker at de varsler før de kommer og at om det ikke passer akkurat da, så kan de avtale en annen tid. Jeg synes ikke det er urimelige krav, jeg synes det er å forvente vanlig høflighet og det kan man kreve også fra besteforeldre. Personlig hadde jeg følt meg veldig invadert om det var noen som helt uforutsigbart plutselig kunne stått på stua mi i hytt og gevær uten at jeg hadde klarert det i forkant, iallfall når det skjer flere ganger i uka. Det hadde gjort noe med min trivsel, helt klart. Andre synes det er kjempekoselig, og de ville ikke hatt dette problemet. Da er det good for them. At besteforeldrene er engasjerte og interesserte er kjempebra, men det betyr ikke at man ikke skal høre etter når foreldrene forklarer hvilke typer besøk de vil ha. Det er iallfall slik jeg har forstått situasjonen.

Holy cow, Marthe! Du har så utrolig fine hunder, og du er bare helt rå med de. Om jeg likte å trene hund så hadde du vært et forbilde av rang altså, men pga egen latskap så får du bare masse beundring.

Mari har fått konditorfarger i posten. Sjefen befaler rosa muffins Vi lager melis Beundrer verket Ooog, nyter resultatet. Håper voksne og barn har hatt en finfin lørdag, og måtte vi alle få en lang og fredfull natt.

Reka er dritbra til en italiensk mynde. Fo sho.

Både Wohoo og Hurra virker som litt kronglete navn i hverdagen. W-lyden ødelegger for Wohoo og Hurra har liksom bare feil trykk. Men det er meg da. Jeg bare nevner Jubel igjen jeg. Jippi og Jubel? Klinger som f. Idas Skuffa var fantastisk.

Jubel?

Stråmann, Snusken. Du burde holde deg for god. edit: Poenget er at de som sjekker mine tall ikke får et godt inntrykk av min økonomi.

Bingo! Jeg svindler. Og ja, du er nysgjerrig. Men virkelig? Tror du disse tallene er en representativ framstilling av min økonomi? Jeg bor sammen med en fyr som bidrar med sine egne tall liksom, det har en dramatisk innflytelse på min økonomi.

Hvorfor bryr du deg?

Om du forteller på en ordentlig og respektfull måte som gjør det umulig å misforstå og det blir krig? Da er det ikke du som har startet den krigen. Hun er en voksen dame som må ta ansvar for det hun gjør og de konsekvenser hennes handlinger har. Du kan (dessverre) ikke kontrollere hva andre gjør eller føler, men du kan og skal sette de grenser som verner om deg, din famile og din trivsel. Det er ikke urimelige krav du kommer med, det er helt legitime grenser, det er ikke du som er tverr og kjip. Den største utfordringen er å formidle det man ønsker å formidle på en måte som er klar og tydelig nok, for det er tross alt en j*** ubehagelig situasjon somhelt sikkert føles skjør. Responsen må hun selv stå ansvarlig for, den er hennes og ingen andre sin. Selvsagt, krig ønsker man aldri i familier, det er det alltid bare destruktivt. Men frykten kan ikke stoppe deg, for dette vil bare gnage mer og mer og mer om det fortsetter slik det er nå. Det forstår jeg så innmari godt også. Jeg tror uansett at det er langt til en krig, for du er åpen for komprimisser og du ønsker jo å unngå nettopp en krig. Men om det mot formodning skulle ende der, så synes jeg ikke du skal legge den på din kappe. Det er ikke du som er problemet her.

Svigermor trenger å høre i klartekst at hun må respektere deres hjem og at dere er en egen liten familie nå, hvis ikke kommer hun til å ødelegge relasjoner hun ikke ønsker å ødelegge. Dette er ikke i hennes interesse. Klarer du å si når hun kommer at "hei hei, akkurat nå passer det dårlig, kan vi ta det en annen gang?" og så låse døra, eller er det kleint? Det er litt bedre enn å bare låse døra synes jeg, men om du synes det blir for ekkelt så støtter jeg deg i å låse i vei. Vern om trivselen din, og legg litt press på Bonden. Forstår han at du føler deg invadert? Det kan kanskje være nøkkelen her, at han skjønner hvordan du føler deg? Du og Ida er hans nærmeste familie nå, dere tre er den harde kjernen, det er deres trivsel som må være viktigst, moren hans har fått en ny rolle. Huff altså, det er ikke en kul situasjon. Jeg tror ikke greia til Raksha er at hun absolutt ikke vil at Ida skal til bestemor, men at hun føler at privatlivet hennes blir invadert, at grensene hun setter ikke blir respektert men totalt ignorert. Om det var meg ville det gått veldig utover trivselen min. Hjemmet mitt er hula mi, den tryggheten jeg har her er viktig for meg, og om det var et menneske som helt uforutsigbart kom rett inn døra i hytt og pine så hadde det ødelagt mye og vært en tydelig stressor i livet mitt. Det spiller ingen rolle hvem det er, men det er helt sikkert at de vil ødelegge forholdet vi har om de ikke begynner å høre på mine ønsker og følelser. Jeg har ikke noe problem med å skjønne deg jeg, Raksha. Det er komplisert og ubehagelig. All sympati, virkelig.

Tusen takk! Jeg er så spent på hvordan hun er framover nå, men nå koser jeg meg veldig iallfall.