Mari

Herregud, det er bare så j**** at dere skal ha det så tøft. bare Det tar slutt, det gjør det. Ting løsner og så blir det bare bedre og bedre, enklere og enklere. Det er en mager trøst, jeg vet. Det er jo nå man lever, fremtiden eksisterer ikke. Dere er flinke og sterke, jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Stå i dette nå, som best du kan og hold ut. Rett rundt hjørnet lysner det.

Ja, det er litt komisk, Wednesday. Ikke så ekkel den i dag heldigvis, mest stress og pes. Jeg tar referansen, og ja! Han er det. Det er andre gangen en stein går i nesa. Første gangen var i barnehagen, og de mente at runden var så kjipt at den var preventiv. Jaja, får håpe denne runden var preventiv da. Hodet går det bra med, med unntak av den nye kulen da. Natten gikk etter boka, så vi er ikke bekymret. Skal følge med, legevakta sa at hjerneting kan ta litt tid, men jeg tror det går greit. Igjen minnes jeg den lyden. Urk... Får se om jeg ser linken etterpå. Det er bra med opplæring av nye foreldre, og ikke minst et utrolig viktig tema, men jeg ser at sånt kan gi mye unødvendig dårlig samvittighet for mange mødre. F.eks om man har fødselsdepresjon og ikke klarer å være til stede, eller møte barnet. Eller sånn som Wednesday med tvillinger. Men dette er jo ikke den type foreldre det handler om heldigvis! Nei! Ååh, den følelsen når du vet freden er rett rundt hjørnet og så blir den revet vekk rett under nesa di. jeg husker den magefølelsen. Ha ha! Ja, sant.

Og DET skal heller ikke babyer ha! Vi skal ikke møte de på alle behovene sine, selv om vi kunne. Vi skal avvise de, vi skal være urettferdige og menneskelige av og til, ellers blir de ikke rustet for livet. Seriøst, vi får ikke alltid med oss hvilke behov de har, og avviser uten at vi vet det. Det er helt ok og bra. Linken klikker jeg ikke på, den virker fæl? Her avverget vi nettopp tur til legevakta. Var på butikken da han stappet en stein langt oppi nesa. Fikk den ikke ut, og det begynte å blø og gjøre vondt. Oh joy = 70 kilo mat på vogna med misfornøyd unge oppi, pese hjem for å vente på at faren kommer hjem med bil. Mens vi venter så hopper han og smeller hodet oppi kjøleskapsdøra, går rett i bakken og får seg en skikkelig donaldkul der i tillegg. Geeze Louise... Like før mannen kommer hjem blir han blid, og sier at steinen er borte. Lord knows hva som skjedde, men helt greit at vi slapp turen kjenner jeg. Barnetv nå. Eller, Bernhard på Netflix. Puh! edit: telefonskriverier som måtte vaskes.

Absolutt, og jeg har det. Hun er nettopp ferdig med løpetiden nå. Ga ikke c vitamin da, litt sent nå, men kan jo bare starte. Hun brukte veldig lang tid på å bli frisk sist gang. Alt dette er jo en avveining tenker jeg, sjanse på at det går bra og risikere hasteoperasjon, eller operere preventivt. Samme gjelder atferden, det kunne ut som mye er hormonelt, men det er jo en sjanse å ta. Sånt er vanskelig. Gode argumenter på begge sider.

Kondolerer så mye, Stblita. Det står respekt av avgjørelsen din, den er så ufattelig tung. Men Lorries smerter over og nå er det du som må bære den tunge sorgen. Stor klem til deg, det er en så vond plass å være når man må ta farvel med en god venn.

Jo, jeg gjorde det. Men til slutt giddet jeg ikke mer, liksom. Men alle andre skryter fælt, så det må ha vært noe med mine hunder. Ekstra late eller noe.

Biabed har blitt slitt ut på null komma niks her i mitt hus. Jeg har kjøpt originalen, men de går opp i sømmene. Den ene senga ble byttet en gang, den andre to, etter det har jeg sluttet å kjøpe de. Her ligger Putle på Mollymutt, men jeg er ikke imponert over kvaliteten her heller. Det er allerede hull.

Forrige forhold; var venner i et par år før vi ble sammen. Flyttet sammen etter tre år og bodde sammen i seks. De siste tre i min leilighet som jeg kjøpte alene. Det ble slutt etter ni år. Dette forholdet; kjente hverandre perifert men da vi møttes-møttes gikk det ganske fort. Samboere etter et år, kjøpte sammen etter fire (?). Vi inkluderte hverandre i framtidsprat fra veldig tidlig av, det gjorde vi aldri i forrige forhold. Fikk en liten uplanlagt tass på 3,5 årsdagen vår. Vi skal være sammen til en av oss dauer. Det har ikke så lyst til å gifte meg, men har innmari lyst til å være gift. Om det gir noen mening. Ting har føltes veldig naturlig og stressfritt hele veien.

Neppe når hun har hatt livmorbetennelse en gang før hun ble forsikret?

Ja, det er noe jeg tenker på, tulip. Ikke bare pga pengene, men også risikoen. Synes det er vanskelig som sagt. Men det blir absolutt en ringerunde først.

Herregud, for en rabies-gjeng!

Grattis, Puttiva! Små gutter er kjempekule og gir så utrolig mye! Dere kommer til å få det så gøy sammen. H har også en Skybert. Et bittelite troll som bor inni hånda hans som heter Trollmora Adam. Seriøst folkens, de blir så kule etterhvert. Trollmora Adam?

For Kangers viewing pleasure.

Takk for tips Blir å ringe rundt om/når det blir aktuelt. Synes det var vanvittig dyrt, det er ikke så mange år siden jeg kastrerte Fyda og det var ikke i nærheten av den prisen. Men men, vi får det til altså, det er ikke det.

Ja, jeg har tenkt på det. Jeg er redd for livmorbetennelse, det er innvendingen der. Hun har hatt det tidligere. Ringte Heimdal i dag og kastrering er dyrt. 7500,-... Hadde vært greit med litt tid til å spare opp.

For å være helt ærlig Nowisclee, så er min største frykt ved en evt kastrering at hun skal bli verre. Økte sjanser for kreft hist og her blir veldig sekundært fordi det ligger så langt fram i tid og det er i hverdagen min nå at hunden min tar vedig mye plass. Det er bra å være skeptisk til utbredt kastrering, det er jeg også, men i mitt eget tillfelle så havner akkurat disse tingene ganske langt ned på lista. Om du skjønner? Aww, Pippin&Symra, du får meg alltid til å smile.

Så må man se nærmere på hvor stor sjangsen var for å få disse tingene fra før av, og hvor mye sjangsen for de forskjellige tingene øker. Økt risiko høres skummelt ut, men alt må ses i sammenheng.

Igjen, tusen takk! Jeg fortjener ikke all skryten synes jeg ikke, for det er begrenset hvor mye jeg får jobbet med henne, så mest av alt er det Putle selv som har gjort. Så flinke Putle! Ting fortsetter veldig bra. Stressnivået er noe helt annet nå, og de gangene hun aser seg opp så lander hun mye fortere og blokkerer ikke på samme måte. Jeg aner ikke hva som har skjedd. Men lurer endel på hormoner i forbindelse med valper og løpetid, pluss mange store endringer mens hun allerede var hormonpåvirket. Tiden vil vise.

+1!

7 sider? You my kinda people.

Det var en super idé! Kos dere med planlegging og gjennomføring av halloweenbursdag, ungene kommer til å kose seg gløgg ihjel! Grattis med enda ei jente, Baby! Alle gode ting er tre er det ikke det de sier? Så koselig for de to andre også. Lykke til Puttiva, jeg er veldig spent på deres vegne. Første ultralyd er utrolig spesielt, alt blir så mye mer virkelig og er bare superkoselig.

Komisk! Alle føler seg unormale enten fordi de savner eller nyter. Får satse på at hele spekteret er like riktig og greit. Soelvd, om H var på en sår plass så hadde det selvsagt vært noe annet.

Huff, nå får jeg nesten dårlig samvittighet for at jeg nyter det når jeg har barnefri. Savner også selvsagt, men det er ufattelig deilig med frihet, og savner passe slik at det er like deilig å ses igjen.

Natten gikk greit, etter boken i følge legevakten, så jeg regner med at alt er fint. Lite søvn ble det jo, og jeg har stor forståelse for at Loke er lei av samsoving. Jeg våknet med at H lå og sov med hodet sitt oppå hodet mitt og purksov. Wtf? Slapper mer av nå iallfall. Men den lyden... Grøss! Soelvd, jeg ville tatt henne inn hos dere ja, det er jo en periode hun skal igjennom. Gjør den enklest mulig for dere alle, det hadde iallfall jeg gjort. Høres ut som du ville dratt på kurs med kjip magefølelse, så med mindre du har mulighet til å dra hjem, så spørs det vel hvor mye du får ut av det? Jeg vet ikke. Foreldresamtale i bhg i dag, masse skryt av en trygg og glad gutt som tør å være hele seg. De er så flinke til å få meg til å føle som H er helt spesiell, slik de garantert gjør til alle foreldre. Slik skal det være.

Finnes ikke en fasit, det beror helt på personen. Det er også mye verdi i å snakkemed andre eiere og høre deres historier uten å nødvendigvis møte hundene. Men det er en ting å si noe om én hund, det kan alle gjøre, men å ekstrapolere de ut til en hel rase blir noe helt annet. Vet ikke om dette kom etter jeg skrev i tråden til jma (siden jeg har hatt denne hunden i 3-4 måneder og ikke har mye erfaring utover henne ), men der er jeg forsiktig med å skrive at der er hun jeg prater om, som et eksempel av rasen, ikke rasen i seg selv. Med amerikansk bulldog tør jeg være mer generøs. Jeg har møtt mange mange representanter, snakket med utallige eiere og oppdrettere, var med å startet raseklubben i min tid og har satt meg nok inn i linjer og avlen til å gjøre to gjennomtenkte valpekjøp. To vidt forskjellige verdener.