Grim

Ja, det hadde jeg. Jeg har løfta 70kg rottis av Grim jeg. Den var riktig nok ikke sint, men jeg kjente ikke hunden. Så at den var så grei at den tolerere at jeg løfta den vekk etter nakken mens den lå oppå min, viste jeg jo ikke på forhånd. At ikke hundevandte folk tørr det, forstår jeg, men som Tuvane sier, da prøver man noe annet. Hva som helst.

Mulig iPhonen svikter meg Men fikk sett nå, takk! Greide ikke google meg frem Trist.

Jeg tror kanskje han ble påvirket en gang for noen år siden, for da ville han ikke spise og peip litt. Men en dag i løpet av de 6 åra jeg har hatt han er innafor synes jeg.

Linken fungerer ikke hos meg?

Jeg ville gått for puddel. Klippet den kort over hele kroppen, unntatt ører og sveisen (kan såklart klippe det og, men jeg liker fluffy hode )Da burde det ikke være uoverkommelig mye stell i hverdagen. Hvor ofte napper man ørene og barberer potene forresten? Er ikke så kjent med de andre ikke-røyterne, bort sett fra liten snuzer, men siden den ikke er aktuell ville jeg helt klart gått for puddel. Kule hunder som blir med på alt. Mora til en venninne har shi tzu, og den vil knapt gå ut av huset. Ikke at det er nok til å dømme en hel rase såklart, men den gir meg generelt ikke inntrykk av å være så aktiv.

Det er kommunikasjon. De uler både for å samle flokken, advare andre flokker og for styrke de sosiale båndene tror jeg. Uler også sorgfult sånn som våre når de har mistet maken sin

Min uler ikke på lyder, og jeg har heller ikke greid å få det frem. Han ulte dog sorgfult når han hadde seperasjonsangst. Skikkelig vondt å høre på. Nå i det siste har han har skremt meg noe sinnsykt når han har ula i søvne midt på nattan. Sånt får man litt hjerteinfarkt av

Blå og gull Sett den i hvit/gull og blå/svart også, men denne er helt klart blå/gull.

Ser for meg Foenix med en sigg i munnen etter endt aktivitet

Samme her. Skummel og trist sak.

Jeg hopper på collie-toget

Frista.

Jeg ser ingen negative ting med å ha stor hund. Får jeg stein i skoen kan jeg lene meg på han mens jeg fikser, er det bratt/glatt kan jeg bruke han som støtte. Føler meg trygg med stor hund, selv om det har litt med egenskaper og utseende å gjøre også, ikke bare str. Lett å leke med og belønne, mer å kose på og lettere å ha kontroll på kroppen. Men blir vel neppe noe større enn belger på meg. Jeg liker å vite at jeg kan fysisk holde igjen hunden uansett hva som skulle skje.

Jeg har ikke noe bedre forslag enn å belønne når hunden gjør som den skal, avlede og trene fokus, så ikke kritikk til instruktør fra meg. Det jeg mente var at hvis jeg vet jeg har en vanskelig hund som kan melde seg ut av en eller annen årsak, men likevel vil på trening/kurs, så må man være forberedt på at man kanskje ikke får gjort så mye annet enn å trene på problemet.

Om det var meg du siktet til nå @Bølla så svarte jeg på et generelt grunnlag. For det er faktisk endel som mener at de burde holde seg hjemme fra både trening, kurs og til og med tur virker det som. Ja selvsagt skal man ta hensyn til hverandre og tilrettelegge der det er mulig, men de som har tisper, trenger jo kanskje også å trene på å jobbe under løpetid. Det viktigste er jo tross alt hva en selv lærer og tar med seg videre fra et kurs. Hunden er ikke utlært i løpet av et kurs uansett, og har man så store problemer med hormoner og løpetid, så hjelper det jo ikke om hunden kan hele programmet om den melder seg ut på konk om det lukter løp der - ergo slipper man ikke unna å jobbe med det. Og ja, det er dritkjipt. Vi skulle gå kl2 for første gang på D4All og hele familien min satt og så på, og Grim meldte seg HELT ut fordi det var en flekk i ringen. Kunne ikke gå normalt i området, som selvsagt var utgangspunktet for de fleste øvelsene, kunne ikke gå fvf og var helt borte. Jeg tok til og med tak i halsbåndet hans og dro han med videre for at han ikke skulle få stå å ruse seg og fikk kjeft av dommer for det. Endte med at jeg brøyt, og jeg var så forbanna at jeg ikke fiksa å hverken se på min egen hund eller snakke med familien før jeg hadde avreagert. Jeg kan le av det nå, men det var skikkelig lite kult. Poenget mitt er, man slipper ikke unna, og dette må man trene mye på om man har en hund som reagerer. Nei jeg synes kanskje ikke det var så kjekt av tispreier å la sin markere i utkanten av ringen (det var en stoor synlig flekk), men shit happends, og det var en hard lekse om at man må være forberedt på alt og at vi ikke hadde trent nok på det.

Som hannhundeier, med hund som kan finne på å melde seg ut ved løpelukt, ville jeg aldri foreslått at de skal holde seg unna. Det synes jeg er direkte egoistisk og ufint. Da lar jeg bare være å gå helt oppi, eller jobber som bare f nettopp for at han SKAL kunne fikse det. Akkurat som han måtte lære seg å jobbe rundt hannhunder. Det ER jo faktisk mitt problem, og det hjelper meg ingen ting å trene på det alene. Jeg ville antagelig ikke meldt på kurs i værste hormonperioden om jeg hadde hatt noe i mot "belønn når han er stille". Da kanskje heller som observatør om det var et veldig interresant kurs akkurat da. Og til @Trixie Superpluss at det er ved syn og ikke utelukket lukt tenker jeg. Bli enige om å holde litt avstand, og jobb på - dere må jo gjennom dette uansett. Lykke til videre

Ja at de kan endre seg mye vet jeg jo, men nok til å bli politihund tenkte jeg. Der ligger vel lista ganske høyt? Det er veldig intetesant tema synes jeg og håper de viser neste test og at han da går gjennom

Nei jeg skjønte jo at de ikke skulle trene på det, men la han modnes og erfare alene. Jeg var bare nysgjerrig på om noen har opplevd så stor ending kun på det. Altså kan de bli så veike fordi de vanligvis har støtte - og så snu det rundt og bli trygg nok til å bli politihund kun ved å fjærne den. Sett gjærne inn link til hjemmesiden, for jeg vet ikke hvem det er

Skal vel ikke klage. Men hvordan jeg kan ha så god match med gjetere, og likevel få en retriever på første plass, skjønner jeg ikke helt.

Neeei. Craft da. Så de får en kjangse til altså, er det vanlig? Var jo ganske heftig reaksjon... vil den kunne bli god nok kun av at hunden modnes? For å trene på sånt blir vel feil.

Herlig

Digger serien Reagerte over hode ikke på schaffisen hos vet.

Jeg tar aldri lett på avliving, og er forkjemper for at man ikke skal gi opp for lett og at man skal jobbe hardt for å oppnå resultater. Min egen hund hadde vært avlivet i mange andre hjem. Men et sted går grensen. Hvor den går, er opp til hver enkelt å kjenne på. DET må man faktisk respektere. Jeg ville aldri uttryket min støtte, om jeg hadde fått inntrykk av at du ikke har gjort det du kan. Dette er et medfødt problem. Her på sonen diskuteres dårlig mentalitet hele tiden, men når man får eksempler på hva det vil si i praksis, så kommer det tydeligvis frem at det ikke er alle som har forståelse for hva det innebærer likevel. Lykke til med medisinering!

Grim fikk hormonsprøyte da han var rundt 3,5-4 år, da jeg ikke greide å nå gjennom til han. Merket endring umiddelbart og det ble mulig å jobbe med han. Holdt med den ene.

Fordi det hjelper å ventilere. Spessielt til noen som forstår. Det er fryktelig slitsomt å ha en hund med utfordringer, nettopp fordi man møter på så mange hundeeiere som ikke tenker lengre enn sin egen nese, og ikke skjønner at de er en belastning.