Nowisclee

Selvfølgelig gjør det det? Men at de fornuftige (som det er flest av her i landet) som importerer velsjekkede gatehunder skal få masse pes i media, kontra de som importerer drittbikkjer fra masseprodusenter med ræva helsestatus både arvelig og miljøpåvirket mtp parasitrer og drit for å få seg en billig veskehund, synes jeg ikke er greit. -.-

Min kjære eldste søster sang visst "We're in Hawaii now, åååoååh we're in Hawaii now" i mange mange år i stedet for "We're in the army now"...

Selvsagt om du ikke VET om den er behandlet så bør man jo absolutt ikke ta den inn! Men når VET man at hunden er behandlet for det den skal behandles for? Når det står i passet? Når man har sett behandlingen utføres med egne øyne? Jeg måtte jo stole på damen jeg skulle kjøpe hund fra. Jeg sendte over veterinærattester og info om behandlinger som skulle utføres osv osv. Men for alt jeg VET, om jeg hadde stolt på feil dame, så kunne hun fint ha kjent en veterinær som bare signerte på alt uten å gjøre noe som helst.. Sant? Og det gjelder ALLE som importerer hund. Ikke bare de som importerer blandingshunder/gatehunder/puppymill-hunder/whatever. Jeg KUNNE ha fått en hund med rabies. Men jeg følte jeg kunne stole på damen. Og jeg fikk en frisk hund med alle papirer i orden som er oppegående, veloppdragen og alt jeg kunne ønske meg i en 3 år gammel hannhund (som nå forøvrig er 4,5 år) Jeg tror ikke NOEN tar inn hunder uten å tro det de blir fortalt. Å ikke ha kunnskap nok om hva som bør gjøres/man må være obs på er jo en helt annen sak, og å bli lurt kan faktisk skje alle. Edit: og med tanke på de andre tingene som er blitt "dratt inn" så er det vel snakk om 1 tilfelle av tungeorm, som ikke er smittsomt her i landet pga mangel på vertsdyr for parasitten i larvestadiet eller no sånt, 1 eller 2 tilfeller av brunflått (som man like gjerne kan få dersom man reiser med hunden til utlandet og ikke behandler mot flått, noe det ikke er krav om innen EU, og som dessuten har vært påvist på rev mener jeg å huske?), noen tilfeller av hjerte/lungeorm, som heller ikke smitter her i landet etter det jeg vet (annet enn muligens via brunsnegler? Var det noe snakk om det?), og så er det EN ting som har skremt meg, og det er smittsom hundekreft, som det MULIGENS har vært ett tilfelle av. (Og som da like gjerne kan smitte en hund som parres i utlandet) De jeg kjenner med importerte gatehunder har behandlet og testet hundene i huet og ræva før import. De har også vært med på testing her i landet for å kartlegge helsestatus på importerte hunder. Og alt har vært i orden.. Edit 2: jeg er for å hjelpe hunder der de er, sånn at det er sagt. Og for å gjøre oppmerksom på dyrevelferd i landene som trenger å få mer informasjon om dette. Men å si at alle som importerer gatehunder er fæle mennesker fordi de utsetter våre hunder for smitte, synes jeg er for dumt. (Og mange mennesker sier nettopp det..) Så lenge man tar sine forholdsregler og gjør det man kan for å sikre at hunden har en god helsestatus ser jeg ikke noe verre i å importere en gatehund enn i å importere en "ny og spennende linje" på en rasehund. Jeg er absolutt for å beskytte våre hunder for de skumle sykdommene som fins der ute. Men da må det fokuseres på hvilke behandlinger og helsetester som MÅ gjøres på ALLE hunder som skal inn i landet, ikke bare på at gatehunder er skumle og fæle og at de har skylden for all sykdom.. Jeg kunne gjort mer skade ved å importere en renraset hund fra noen som jukset med papirene for å spare penger, enn ved å importere en gatehund fra noen som virkelig er idealistisk og som gjør alt riktig..

Hm.. Jeg tror den vet at den har gjort noe GALT, at den har gjort noe vi ikke vil like. For meg er det å vite at du har gjort noe galt, å vite at det du har gjort vil føre til konsekvenser. Uansett om du angrer eller ikke så kan du fortsatt vite at det er galt gjort, at det vil føre til konsekvenser. Og du kan prøve å unngå konsekvensene av det du har gjort feil. Jeg vet dog ikke om hunden føler SKYLD, nei. Jeg tror ikke de angrer på/er lei seg for det de har gjort.. Bare at de kan prøve å unngå konsekvensene av det de har gjort. Et barn, eller en voksen for den del, vil heller ikke vite at noe er galt/feil før de blir lært det. Og deretter vet man at det man gjør et galt, dersom man gjør det. Og man kan prøve å unngå konsekvenser når den som bestemmer rett/galt, kommer.

Hva er skyldfølelse? Hvordan lærer du et barn å føle skyld? Du må fortelle barnet at å gjøre sånn og sånn er galt, ikke sant? Om barnet da gjør det likevel, og ikke får kjeft/konsekvenser så er det som regel bare morsomt å gjøre det. Om det får konsekvenser vet de til neste gang at det et dumt å gjøre det. For meg personlig ihvertfall så er skyldfølelse en blanding av anger, redsel for at det jeg har gjort skal oppdages og konsekvensene som da kommer, og tristhet/enda mer anger hvis det går negativt ut over noen andre. Og når det oppdages, en negativ forventning til konsekvensene.. Så hvorfor en hund da ikke føler skyld? Hvis den vet den har gjort noe som ikke er lov, og forventer negative konsekvenser av det? Den angrer kanskje ikke i den forstand, men, det er ikke alt jeg angrer på heller selv om jeg jeg føler skyld/skam. (Som å spise nugatti rett ut av boksen. Jeg ANGRER ikke men jeg håper ingen oppdager det så det blir negative konsekvenser. Og da føler jeg jo også skyld, jeg vet at det er galt men gjør det likevel)

Why? Har noen av disse hundene beviselig rabies? Chihuahuaen som var mistenkt rabies, var det en gatehund? Det står det ingenting om.. Min hannhund som jeg importerte fra Russland, var det dumt da, fordi jeg ikke har vært og sett hvordan han bodde før jeg fikk ham/ikke så at han fikk en gyldig rabiesvaksine/ikke så at ormekuren ble dyttet nedi halsen på ham før jeg fikk ham/osv? Skal man ikke kunne ta inn noe som helst til Norge, kun avle på det materialet vi har her? Eller er det ok med rasehunder, og ikke ok med blandinger? Eller er det ok med hunder fra folk vi kjenner og vet at gjør ting ordentlig, og ikke andre? Eller? Hva er det som er kravet, egentlig? Nei, jeg er ikke for å importere alt av gatehunder til Norge. Men jeg skjærer ikke alle over en kam heller. Og når den ene hunden fra Romania biter et barn og da med en gang er mistenkt rabiessmittet (noe som forsåvidt er veldig positivt da man får startet forebyggende behandling på barnet med en gang), men hunden som har vært på utstillinger i både det ene og det andre landet som biter et barn er ikke mistenkt smittefarlig? Eller rasehunden som er importert? (Hypotetisk sett, de to siste tilfellene..) Alle hundebitt burde behandles som potensielt rabiessmittede så lenge hunden har vært i land med ukjent/positiv rabiesstatus..

Enig med Charleen. Burde absolutt være lovpålagt å id-merke dyr samt at de skal være registrert på en eier. Det er ikke verre å gjennomføre enm at du får en bot tilsvarende snittpris på chipping dersom du selger valper/kattunger uten id-merking. At det er en lov på at de SKAL være registrert på en person ved salg/overtagelse. Om selger ikke gjør dette, får de bot. Om nye eier og selger ikke sørger for at chipen blir registrert på ny eier, er det den som dyret står registrert på, som har ansvar for og eierskap på dyret. Finner man da katter eller hunder uten chip, kan disse fritt omplasseres eller avlives (av rett instans, som f.eks Mattilsynet i komb med Dyrebeskyttelsen?) alt ettersom hva som er mest hensiktsmessig for dyrets beste. Det kan ikke være SÅ vanskelig å få gjennom, og det vil forhåpentligvis føre til at flere kastrerer kattene sine for å slippe å måtte betale for avliving/chipping av uønskede kull. Det vil også føre til at det blir lettere å ta hånd om bortkomne katter da man vet med sikkerhet om de har en eier eller ikke. For da er det så enkelt som at hvis du ikke har chippet dyret ditt, så er det faktisk ikke lovmessig ditt. Beste løsningen jeg kan komme på for å slippe tvister om dyr, slippe uønskede katter man ikke vet om hører hjemme noe sted, og for å finne eiere fortest mulig. Har faktisk en gruppe/side på Facebook som heter "Krav om chipmerking av hund og katt" der jeg har skrevet mye av det samme som her, den opprettet jeg vel for et par mnd siden? Jeg har dessverre ikke fått gjort noe mer med det forslaget jeg tenkte å sende inn til Mattilsynet/stortinget/hvemnåenn det skulle være, men nå kommer det jo kanskje likevel. Må få skrevet det forslaget, få litt støtte til det og sende det inn tenker jeg, så det støtter opp om dette.

Og det ene tilfellet var ikke rabies, viste obduksjonen, mens det andre tilfellet venter de på evt flere symptomer hos hunden? Da er det jo eventuelt ETT tilfelle av rabies da. Kanskje. Hvisomatte hunden som bet, har rabies.

Helt sant. Men jeg var veldig oppmersom på akkurat det da, da jeg IKKE ville tillegge henne egenskaper hun ikke hadde. Så jeg observerte ganske nøye (i min egen mening) nettopp for å ikke overse de gangene. hun var kun "glad" for å se meg når hun hadde ødelagt noe/gjort noe som i min mening var gæærnt. Hun var svært sjelden "glad" mot meg ellers, eneste gangen jeg husker (etter hun ble voksen alt dette gjelder, når hun var valp var hun happy hele tiden) var når jeg hadde vært borte en uke og hentet dem. Ellers ble hun glad for å se andre enn meg. I MIN mening må dette ha vært visshet om at hun hadde gjort noe hun ikke skulle. I og med at jeg ikke ante om hun hadde gjort noe galt før jeg kom inn eller ikke. Og fordi jeg faktisk var oppmerksom på det, jeg så etter ganger hun var glad når hun IKKE hadde gjort noe galt og fant det ikke. Kanskje hun bare var fornøyd fordi hun hadde hatt det gøy. Men da rart at det ikke var samme atferden når hun hadde herjet med "lovlige" ting.

Ok.. Men hun viste likevel kun glede over å se meg/innyndende atferd når hun hadde gjort noe jeg KOM til å bli sur for. Ikke hvis hun hadde herja med egne bamser/leker og ødelagt dem, kun ting hun tidligere hadde fått beskjed om at ikke var lov. Så hvorfor da den atferden? Det var jo et stort problem for oss at jeg etterhvert ble sur hver gang hun kom logrende, fordi jeg visste at hun da hadde gjort noe f**nskap. Det slo aldri feil at når hun ikke kom logrende, så var alt i orden.

Basenjien min visste når hun hadde gjort noe jeg ikke likte/noe hun ikke hadde lov til. Om hun følte skyld vet jeg ikke, men hun visste veldig godt at hun hadde gjort noe som ikke var lov. Dette VET jeg. For de eneste gangene hun logret og var tydelig glad når jeg kom inn, var når hun hadde gjort noe f**nskap. Og hun viste det FØR jeg visste at hun hadde gjort det. Eksempel: Jeg åpner døra inn, basenjien kom travende mot meg, logret og var happy. Jeg går inn på stuen og ser hun har tygget opp en bok/sofapute/penn/tisset inne/whatever. Jeg åpner døra inn, basenjien ligger på varmekablene på badet og gidder knapt å se opp, ingenting ødelagt noe sted. Dette feilet aldri. Så hun visste helt klart at hun hadde gjort noe galt..

Vel, jeg har jo sagt litt fra før. Men kan svare spesifikt på spørsmålene dine her også. Er det en rase som fint tåler rolige dager? Ja, det er iallefall min erfaring, med de tre jeg har, samt de jeg har passet og de jeg kjenner. De tåler fint å bare ligge inne og kun komme ut for å gå på do i hagen hvis man ikke orker annet. Er det møkkavær så syns de det er helt fullstendig ok å ikke være ute mer enn man må. Hvordan er den med andre hunder? Pleier å gå veldig fint med alt av andre hunder. Tispene mine går fint med det meste, kan fint gå på Fornebu eller i Frognerparken uten problemer med andre hunder. Hannhunden er dessverre noe skeptisk til andre etter han ble flydd på og bitt (han var i bånd og den andre løs), han var en helt annen hund før det skjedde, blid mot alle som kom. Han går dog veldig fint med de han blir kjent med, når han skjønner at de ikke har tenkt å spise ham. Han går også som regel veldig fint løs med andre, han går bare unna de han syns virker "ekle", og jeg passer på at han ikke blir utsatt for ekle situasjoner igjen. Men han kan utagere i bånd, med lyd. De andre jeg kjenner nært går også veldig fint med andre. Unge hannhunder i pubertetet kan yppe litt, som de fleste hannhunder, men det går seg som regel veldig fint til når de "vokser opp". Er det mye sykdom på rasen? Det er generelt kjent som en veldig frisk rase. Det finnes noen få individer med patellaluksasjon. Det er noen få som har ting med øyne. Det er og enkelte som har allergi. Men generelt svært få. Det er Finland som har den beste oversikten over sykdommer på rasen, da de har rundt 200 individer registrert i landet, og ganske mye helsetesting. Det er også påvist Addisons disease på 3 hunder som man vet om. En hannhund, hans bror, og hans sønn. Man er derfor litt obs på disse linjene nå, da den hannhunden har en god del avkom etter seg. Generelt en veldig frisk rase, i Norge er det såvidt jeg vet 1 hund med patellaluksasjon, og 1 hund med mulig allergi mot fisk. Ellers ingen sykdommer som jeg vet om. Faren til min eldste tispe ble avlivet 11 år gammel pga testikkelkreft, men ofte blir disse hundene gjerne 13-15 år gamle. Er den kjent for å være nervøs eller ha samkjønnsagresjon? Nervøsitet er det lite av på rasen. Det finnes nok, enkelte individer kan nok være svakere mentalt. Men jeg har vel kun hørt om ett individ som har hatt store problemer mentalt. Generelt er det en rase som fortsatt er veldig bruksorientert fra Italia, og nervøse eller mentalt ustabile individer lever ikke opp hos jegerne/oppdretterne der. Den er også en såpass liten rase at de aller fleste oppdretterne er svært opptatt av helse og mentalitet på de individene som går i avl. Finner man en god oppdretter så skal man være uheldig for å få et dårlig individ. All over en god rase. Samkjønnsaggresjon er det lite av. På tispene svært lite. På hannhundene er det nok LITT mer, men de skal være en rase som går godt overens med andre, da de skal kunne jakte uten at det blir problemer med andre hunder. Jaktinstinktet er absolutt til å leve med, da de er en rase som skal jage relativt nære fører, og de er lettrente og førerorienterte. Så lenge man jobber litt med innkalling som valp/unghund bør det ikke bli noe problem. Tilogmed min hannhund som jeg fikk 3 år gammel fra Russland, der han aldri hadde gått løs utenfor hundegården, bare i bånd, og som har en del jaktinstinkt som viser seg med at han løper mye rundt og søker når vi er på tur, har lært seg å gå løs, å komme når vi roper, og han går generelt ikke lenger enn at vi hører at han braser rundt i buskene på sidene av stien. Han har oss nok alltid innen synsvidde, selv om vi ikke ser ham. Tispene er omtrent alltid innen synsvidde, yngste tispa kan bli med hannhunden en sving i skogen en gang imellom. De har aldri blitt borte for meg. Sånn på godt og vondt, så syns jeg eldste tispa kan finne på å bjeffe litt for ofte. Nå er ikke det veldig ofte, for jeg har nulltoleranse for bjeffing utenom i lek eller på kommando. De varsler når de ser nabokatta/fremmedfolk på veien utenfor (ikke på biler, bare på folk til fots). Men de tier når de får beskjed. Eldste tispa er veldig pinglete når det er skittvær eller kaldt. Kunne godt ha tålt litt mer. De andre to tåler mer, selv om de ikke liker det såå godt. Samtidig VELDIG greit å slippe å traske i timesvis i pøsregn eller sprengkulde! Spesielt siden bikkjene da bare ligger og snorker i sofaen. Det er en fordel å ha et sted de kan løpe løs under båndtvangsperioden. De eeeelsker å få løpe fra seg. Men de overlever helt fint å gå båndturer, og få turer. De er fine til søk, agility, lydighet, freestyle, utstilling, ren familie/selskapshund. Jeg tror dette er en rase du kan trives veldig godt med, om du føler den er riktig for deg. Det er aldri lett å finne den perfekte hunden, og selv om jeg personlig mener at alle burde ha en etnahund fordi de er så fantastiske og enkle, så passer de såklart ikke for alle. Jeg har falt totalt for rasen og vil alltid ha en etnahund, de passer meg perfekt, da livet og energinivået går opp og ned, hvor mye jeg orker og vil gi dem mentalt og fysisk varierer, selv om jeg alltid prøver på mest mulig. Og da er det supert med en generelt veldig omgjengelig, tilpasningsdyktig og enkel rase som tilpasser seg meg og mitt energinivå.

Nr 1 for meg er helt klart håndtering. De SKAL kunne håndteres ved stell/pleie av meg uten særlige protester(det er greit å "si ifra" at noe er ubehagelig, men de skal akseptere at det gjøres likevel), og de skal helst kunne håndteres av alle andre (veterinær, dommer, barn o.l.) uten store protester. Nr 2 er innkalling. Jeg har ikke så god innkalling at de kommer med EN gang, hvis det er noe veldig spennende, men det er min feil. De SKAL komme likevel, ikke stikke av/bli borte. De skal gå overens i huset, og med katten. Krangling dem imellom om godbiter eller lignende er uaktuelt. Den som har godisen, eier den. Å plage katten er uaktuelt. Det skjer ikke mer enn en gang og det gjelder alle hunder som er i mitt hus om det er mine egne eller om de passes. Gå pent i bånd er fint, men ikke et krav. Ro i huset når vi ber om at de skal være det er et krav. Men er vanskelig å være streng når man ler seg ihjel av dustebikkjer som har drakamp/brytekamp i sofaen. Og da krever man det jo strengt tatt ikke. Og de får IKKE ta mat fra bordet. De prøver seg en sjelden gang hvis det er noe veldig godt.. Da får se tydelig beskjed om at det er ikke greit. Det samme gjelder forsåvidt hverandres mat. De får mat sammen, på kjøkkenet. I hver sin skål. Man rører ikke de andres skåler. Og det har de lært seg helt fint. Fint å slippe å stå og passe på mens de spiser. Selv om Lundii kanskje må passes LITT på hvis Chiara ikke vil ha maten sin.. helt perfekte er vi da ikke!

Vi er der begge dager. stiller på lørdag, men er der søndag også. Og bare å komme hit så sant vi er hjemme! Alltid morro å treffe hundefolk, og ikke minst å få vise fram rasen sin.

Skal du på Dogs 4 All? Der blir vi hvertfall våre 3 etnahunder på rasestanden, og minst to andre i ringen. Ellers så bor vi i Hønefoss om du er på disse kanter noengang.

Under 35 cm altså? Hmm. Fleste som er mindre enn det er jo gjerne litt gneldrete. Første jeg tenkte på var dvergschnauzer, selv om der er det jo litt pelsstell.. Eventuelt sheltie, kanskje? Fin hund til agility/lydighet, om enn pelsstell der og. Jack/parson russel? Dsg? Ikke så mange av de korthåra små som takler tøft vær så bra, da..

Jeg hadde med høyløpsk tispe på kadaversøk-kurs. Snakket med kursleder på forhånd med en gang hun startet løpetiden, da jeg ikke ante hun skulle begynne da. (Første løpetid 22 mnd gammel) Tok med bikkja, sa ikke noe til de andre kursdeltagerne, null problem.

Nei, jeg trodde man nullet hvis man brukte bare håndtegn på f.eks stå under marsj, innkalling med stå osv, men glemte å si ifra om det. Men jeg husker nok feil, og det er jo bare positivt i så fall!

Etnahunden går under spisshunder gruppe 5, i "urhund"-delen. Tispene mine er veldig lettrente, og kan fint gå løs, de holder seg innenfor synsvidde hele tiden. Hannhunden min kan også gå løs men holder seg ikke så nær, han tar små runder, men blir ikke borte, forsvinner ikke avgårde på jakt. Jeg har aldri hatt problem med jaktinstinkt. De kan løpe etter nabokatta og de ville sikkert også løpt etter en hare. Men tispene mine snur og kommer. Hannhunden min kunne nok blitt borte noe lenger, men han snur også. De er opprinnelig harehunder som skal spore byttet og markere for jeger når kaninen har gjemt seg, da de jager kaniner på Sicilia, i ulendt terreng. De skal ikke ta byttet selv, selv om dette kan skje, som med harehunder i Norge. Det er individuelt hvor mye jaktinstinkt som er. De jeg kjenner og har erfaring med her i Norden har generelt ikke slikt jaktinstinkt at de stikker av. Alle jeg kjenner kan gå løs på tur. Det har også mye med trening som valp å gjøre såklart. Etnahunder er kule hunder som jeg personlig finner mer førerorienterte/treningsvillige enn de fleste mynderaser. Whippet inkludert. Men det er MIN erfaring med de jeg kjenner av begge raser. Det er variasjon på begge rasene, helt klart. Jeg synes etna, og whippet, er en perfekt familiehund. Selv har jeg falt totalt for etnahunden og kommer nok alltid til å ha denne rasen. Edit: og jeg MÅ bare si. Jeg synes de er så utrolig fantastiske mtp tilpasningsevne. Når vi har lite tid, mye å gjøre, så krever de ingenting. Når vi vil ha dem med på ting så er de med på alt. Passer meg helt perfekt.

Etnahund. ^^, hannhund ville kanskje være best, så du får en litt større hund som tåler kulden bedre enn de minste tispene. Men føler tispene er mer lett-trente enn hannhundene, på de jeg har møtt, kjenner og har hørt om. Tisper 42-46 cm, 8-10 kg. Hannhunder 46-50 cm, 10-12 kg. (Hannhunden vår er 14 kg, han har mye muskler..) De er elegante og lette å stille. De er lettlærte og de aller fleste er førerorienterte, selv om noen har mer jakt enn andre. Lundii kan brytes i jakt. Martin tusler for seg selv på tur og leiter etter spennende ting. Mye hva du gjør det til fra begynnelsen også. De tåler ikke kulde veldig bra Ørene må beskyttes i sterk kulde, og de bør ha et dekken, kanskje også potesokker om veldig kaldt og veldig lenge ute. Lundii fryser for ingenting, Martin kan fint være med på skitur uten dekken i 10 minus. Lundii har startet lydighet klasse 1 to ganger, Martin vil jeg aldri få så langt selv om hverdagslydigheten sitter. Er en rase som fint tåler rolige dager, samtidig som de er med på ALT de får tilbud om.

Første jeg tenkte var også labrador.

Nei, du får ikke null om du bruker begge deler, jeg feila på det første gang jeg startet, og fikk vel 5 eller 6, men så gikk jeg over på kun håndtegn på stå under marsj. Men tror du kan få null hvis du ikke sier ifra om at du bruker KUN håndtegn? Eller er det bare trekk? Jeg trodde det var ganske strengt på det?

Kanskje det kunne hjelpe med mer hjernetrim før dere drar, ikke bare tur? Kan han reagere på mer bråk fra naboer og utenfor de dagene han bråker? Hjelper det hvis dere setter på radioen, at han ikke blir så forstyrret av lyder utenfra? Står buret hans på en stor åpen plass eller litt i en krok/lite rom? Hvis det står på stor åpen lys plass der han kan se ut eller kan se bevegelser utenfra, så kan han ha vanskeligere for å slappe av, det kan hende han føler han må passe på huset. Håper det løser seg for dere!

Nei, Simira. Jeg bruker håndkommando på stå under marsj i LP1. Jeg bruker både håndtegn og stemme på avstandskommandering (jeg pleier å trene mye med bare håndtegn, eller bare stemme, men hun er best og kjappest med begge deler). Jeg bruker stemmekommando på resten. Så det er definitivt lov. Men du MÅ si ifra først, ellers får du 0 i øvelsen.

:/