Nowisclee

Hvis han har hatt håp om å redde hunden så har han vel sett angrepet.. For så å skyte varselskudd, og så skyte etter en ulv.. Hvorfor skulle ikke ulven angripe bikkja bare for at mannen sto der, hvis de likevel ikke fjerner seg når han tydelig er innen syns- og skuddvidde..? Edit: venninne av meg har da også møtt ulv, innenfor synshold (ca 75 meter), med bikkja i bånd på et sted de pleide å ha bikkjene løs. Dette er et sted det ikke var påvist ulv før det møtet/offisielt rett etter. Bare flaks at hunden var i bånd. Denne ulven stoppet og stirret på dem lenge, før den så travet rolig over stien, over en elv og opp en skråning og bort. Ikke truende, men heller ikke vikende.

Jeg ville prøvd ute i gress. Da blir han nummer 1: ikke klin gæærn inne av forventningen om at det skal ligge mat overalt inne. Nr 2: kaster du en og en fôrkule ute i gresset må han jobbe mer for å finne den, ikke bare sveipe gresset og spise det han kommer over. Søk er supermorro! Men jeg holder godbitsøk utendørs i hagen, og mer "målrettet" søk når jeg legger ut spor.

Jeg har ikke noe annen erfaring med det enn at mine definitivt trives best sammen, og er mer urolige hvis resten av flokken er borte, selv om en av oss er hjemme. Jeg vet om folk der det IKKE hjelper at den andre hunden er hjemme, og folk der det har løst alt at de har en hund til. Ikke godt å si hva som er lurt, og hva som ikke er lurt, hva som kunne fungere og ikke. Men hvis du har venner med hund som han kjenner godt, og som han er trygg og god på, og den hunden er trygg med å være aleine hjemme, så kunne dere kanskje prøve?

Hjelper ikke med selskap av annen hund heller, sånn at en hund til kunne vært en løsning?

Will try, når jeg kommer hjem!

Jo takk, vet om fluelarver på levende dyr.. *grøsse mere* Lam, etter hundejag, med bittsår over hele kroppen, ikke pent. Ah, jeg trodde du mente en hel avlivet geit, bare død liksom, ikke en slaktet en. *klaske panne* Når de slakter tar de vel ut lever, hjerte osv også? Men, hvis man bestiller en kan man vel be om å bare få fjernet mage og tarm, så resten blir med, eller få det med ved siden av sikkert. Huhm. Smart!! Men trodde fluer og slikt kunne dra med seg en del bakterier som ikke er helt bra? Eller er det bare gamle fordommer?

Jeg tenker liksom med en gang fluelarver, forråtning og æsj.. Iallefall i varme Spania! Har sett død sau her som har ligget i to-tre dager, surrer fluer og biller rundt, kryper mark i øyne og nesebor. Men har jo også da hørt om hund på kadaversøk der det aller beste som finnes er å få kaste seg over et kadaver så marken spruter. *grøsse* Mine hunder kan forøvrig fint spise sur kjøttdeig og sånt uten å bli dårlige da, så det er jo forsåvidt greit.. Men usj. Men selvsagt, om det tørker ut så er det jo greit.

Vil ikke en hel geit forråtne ganske fort før hunden får i seg hele?

Tja. Den største utfordringen var vel basenjien, som jeg var så innmari glad i og sjarmert av, men det var henne jeg lærte av hva "kjemi" med en hund er for noe. For den var ikke der når hun var over valpeperioden. Den døde, eller var tydelig fraværende, når hun begynte å nekte å ta godbiter fra meg (totalt uinteressert), når hun tygget opp sofa, stuebord, sofaputer, bøker, penner, skittentøy, osv osv fordi hun var frustrert i hodet sitt fordi hun kjedet seg, og jeg ikke fikk til å dirigere energien mot noe konstruktivt, fordi hun ikke tok godbiter, ikke ville leke, ikke ville noe med meg.. Når hun plaget kattene så de flyttet ut i stallen og ikke turde å komme inn. Når hun stakk av ved første anledning og var omtrent umulig å fange inn. Når hun nektet å gå på do ute fordi det var hundre millioner ting å se på og følge med på, og når hun trykket møkka INN igjen fordi hun trodde hun så noe som beveget seg. Og deretter gikk på do inne fordi jeg måtte på jobb og ikke hadde tid til å gå mer med henne. Når hun klippet leiebånd som man klipper hyssing med saks. Når hun prøvde å drepe sauer, og ikke minst sauebukker, enda så liten hun var. Når hun beit sjefen til blods når han løftet henne opp, enda hun sto oppover benet hans og "ba" om å bli løftet. Når hun fløy i trynet på hunder hun kjente fra før. Når hun kun viste glede over å se meg når jeg kom inn døren hvis hun hadde ødelagt noe. Når hun flyttet tilbake til oppdretter var det trist og tomt, men det var også en lettelse å ikke bekymre seg for hva hun nå hadde ødelagt i den møblerte leiligheten jeg bodde i, å kunne være ute med hund uten å bekymre seg for om det kom andre hunder, eller biler eller sykler som hun jaget hvis mulig. Og når jeg så bilder av hvor fornøyd hun virket i sitt nye hjem, så var det egentlig bare godt, selv om jeg var veldig lei meg for at jeg ikke klarte å få ting til å fungere for oss. Akkurat nå er den største utfordringen varslingen til Lundii, som egentlig bare er litt irriterende utendørs. Og såklart Martin som ble utagerende i bånd etter han ble angrepet, men der har han blitt så mye bedre enn han var at det merkes nesten ikke lenger. Med Chiara er det egentlig ingenting annet enn at hun drar i båndet så hun hoster, det løste vi så enkelt som å bruke sele i stedet. Og det er jo kun vår egen feil som ikke har trent mer på å gå pent. Edit: la til litt.

Jeg tror egentlig, med det du skisserer, at du kunne hatt de fleste raser som ikke har ekstremt med pels eller ekstremt med jakt, eller er veldig lite treningsvillige. Anbefaler lett min egen rase, etnahund, men også retrieverne, puddel (så lenge den ikke skal stilles er det jo lett å holde pelsen), spaniels, typiske lp/bruks-raser som bc, schæfer, ja egentlig mange av gruppe 1-hundene.

Nå er jentungen på skolen fra 08:30 til 14-15.. dvs i snitt da 6 timer. Så blir hunden med i stallen mellom 3-5 timer, hvor den da skal få 1 time i bur i følge henne. I tillegg er hennes far mye hjemme og skal også aktivisere hunden, og moren er alltid hjemme før henne så hunden IKKE blir alene fra 08:30 til 14-15.. Hvor er problemet i forhold til noen som har full jobb og barn? Det krever da minst like mye tid.. Når jenta har to foreldre som er klare på at de har ansvaret for hunden selv om det blir hennes hund, så synes jeg dette virker fint gjennomtenkt, jeg. Edit: Men, jeg skal ikke si meg helt uenig med deg! Jeg fikk min første hund når jeg var 20. Hadde jeg fått hund før den tid hadde det helt sikkert gått fint, men det er en del ting som hadde blitt annerledes.. Det er ikke alltid feil å vente, heller.

Arielle, du så at det sto at de bor på Canariøyene? Sikkert litt annen type hundehold der ja. Litt morsomt å høre om hvordan det er der! Jammrn rart hvor forskjellig hundehold kan være fra en side av verden til en annen.. Har selvsagt med klima å gjøre også, men likevel. Høh!

Har aldri hørt om at hunder på antibiotika skal ha vitaminer? Det har aldri mine fått iallefall.. Eller noen av de som har vært behandlet på jobben. Ellers enn det har jeg ikke så mye gode råd.. Mine matgale hunder spiser uansett, og jeg blander eventuelt vann i maten hvis jeg synes de drikker for lite når det er varmt. Jeg håper dere finner en god løsning iallefall!

Fint du la ut. Sambo slo av pcen så jeg orka ikke til med på igjen og styr. Vi fikk utvida vår iallefall.. så da var det en ledig 8 meter igjen (i og med vi tok over en 16 meter i stedet.) Men vet jo ikke om den er ledig enda..

Sikkert fordi at der er det såpass mye ulv at det ikke er lett å finne seg et eget territorium blant de andre, kanskje?

Jeg vil tro at det har noe med at de vandrer ut av territoriene som allerede er "tatt", og prøver å finne andre streifere å danne en flokk med? Da er det vel naturlig å gå i retning av andre ulver? Eller? Kun synsing fra min side nå altså. Jeg har egentlig ikke peiling, men det høres fornuftig ut for meg iallefall.

Huhm. Skal sjekke klubbregnskapet om et øyeblikk!

Rottweilerblandingen blødde MYE. Men hun var jo også stor. Disse her drypper en dråpe her og en dråpe der. Vi bruker kun truse hvis de skal være på soverommet, da vi har skinnsofa i stuen, så den er bare å tørke av. Hvis det er mulighet for å ha hunden hjemme mens hun har løpetid, så vil nok de fleste hannhund-eierne i stallen sette stor pris på det. Noen kan få problemer med sine hunder hvis din har løpetid, hvis de har hannhunder som er veldig fiksert på tisper. Hvis det er andre i stallen som har tisper, så kan du jo høre hva de gjør når hundene har løpetid? Jeg TROR, utifra det du sier og snakker om, at en Mittelspitz-tispe ville passet deg godt. Muligens også en hannhund, men min generelle oppfatning er at tisper er enklere førstegangs-hunder. Jeg ville ikke hatt noe FOR lite heller. En Mittelspitz på 34 cm eller hva det var er ganske liten hund. Min Lundii som veier 8 kg og som er lett å ta på armen, er 41 cm. Jeg ville ikke hatt noen mindre hind enn det både mtp i stall, og fordi små hunder generelt fryser lettere enn store. De blir fortere gjennomkalde.

Det bør ikke bli et problem så lenge du passer på hunden din de tre ukene, og naboene passer på hundene sine når tisper i nabolaget har løpetid. Det er jo ikke et problem her jeg bor nå, vi har hatt besøk av den nærmeste nabohunden EN gang under løpetiden til Lundii. Når nabobarna hadde klart å slippe ham ut. Da var mine inne uansett, og han er kastrert. I stallen kan det nok hende de helst ikke vil ha tispa der mens hun har løpetid, da hannhundene kan bli litt urolige med henne tett oppå seg, og de kan også bli mer kranglete seg imellom. Men det bør vel ikke være et problem å ha henne hjemme de timene de tre ukene? Om hun sitter i et bur i stallen eller et bur hjemme er vel egentlig det samme? Det blir seks uker i løpet av året, derav 3-4 dager hvor hun er klar, når du må passe mest på og hannhundene blir mest interessert. Det er jo noe du må se an litt, men jeg har aldri sett det som et problem med løpetid.

Prøv å finne store, voksne trygge tisper (eventuelt også gjerne hannhund) så snart som mulig som dere kan sosialisere litt med, gjerne gjennom en hundeklubb eller noe. Gjerne både lyse og mørke hunder. Så ikke det blir noe forbundet redsel med store mørke hunder f.eks. Utrolig uheldig at dere skulle få en sånn opplevelse! :/ Men ja. Få gode opplevelser så snart som mulig så ikke den kjipe opplevelsen setter seg i hodet på henne!

Jeg kan godt putte på meg littegrann foundation (ID minerals, da) og pyttelitt rouge og kaaanskje litt maskara hvis vi skal noe sted på besøk til folk hvis jeg har tid og ork før vi drar. På jobben skal vi ikke bruke sminke pga smitte og evt blodsøl, det er mindre smittefare når man ikke har sminke i ansiktet som "hindrer" deg i å vaske fjeset, samt at bakteriene setter seg lettere i sminken. (På samme måte som at lange negler, og spesielt! neglelakk er VELDIG fyfy på jobben. Og smykker) I tillegg har jeg en samboer som ikke liker sminke. Han synes det er juks og sånn. Han synes forøvrig at eyeliner og maskara er ok, det er "litt" sminke i følge ham, mens foundation/pudder/whatever er juks og fanteri, det sier han han rett og slett synes er STYGT. :/ Dette frustrerer såklart meg fordi jeg HATER eyliner (jeg får den aldri til å bli riktig, uten 3 timers jobb på badet!), og forsåvidt maskara, for jeg glemmer alltid at jeg har det på og klør meg i øyet eller noe. Samtidig føler jeg meg "penere" med litt sminke når jeg dekker over kviser, røde prikker etter utklemte kviser osv. Jeg er like selvsikker uansett, men jeg føler meg litt penere når jeg dekker over ujevnheter i huden. Selv om det er "juks". Så, om jeg vil føle meg litt ekstra pen, uten å bruke 3 timer på badet, så synes sambo at jeg er stygg. Om jeg vil føle meg litt pen, og at sambo skal synes det, så må jeg krangle med en eyliner. Eller så må jeg bare innse at jeg har tapt, droppe all form for sminke og fortsette å jobbe med leiremaske og peeling for å få finere hud.. I tillegg er det jo håret mitt, som jeg egentlig bare hater. Det går ikke an å gjøre noe med det, annet enn å rette det med rettetang i helgene. Det er nå blitt for langt å ha løst og rettet med rettetang på jobb, sånn mtp hygiene og det praktiske. Det er LITT kort å ha i strikk, så det er alltid noen fjoner som smetter ut. Og det er liksom det. Jeg gleder meg til det blir lengre!! Edit: klær så prøver jeg å se ordentlig ut for anledningen. Men har stort sett ikke noe penere enn en fin dongeri og en fin topp, unntatt 1-2 skjørt til jul og sånn. Må skaffe meg noe nye utstillingsklær. Puh. Dagens utblåsning.

Rottis/doberblandingen var veldig rolig under løpetid. Ikke noe mas, helt som vanlig egentlig. Hun hadde løpetid to ganger i året. Basenjien hadde løpetid en gang i året, som er mest vanlig for den rasen og andre ur-hunder. Hun var også som vanlig under løpetid, litt mer kosete og rolig kanskje, og måtte passe ekstra på at hun ikke stakk av. (Hun var ekstrem på å klare å komme seg ut under porten uansett hvordan vi sikret den) Lundii, eldste etnahunden min, har løpetid ca 1 gang i året. (Det går mellom 11 og 13 mnd mellom hver gang) Det er jo også en urhund-rase. Hun kan ule litt akkurat de tre dagene hun er klar for parring. Den yngste etnahunden jeg har nå har ikke hatt løpetid enda, hun er snart 14 mnd. Løpetiden varer ca 3 uker på alle hunder. Du teller fra den dagen de begynner å blø. Cirka på dag 10-14 (det er mest vanlig) er de klare for parring. Da må man passe ekstra nøye på at de ikke klarer å stikke av og får parret seg, og at ikke hannhunder kan komme inn til tispene. Men det må man passe på hele løpetide, for man kan ikke være helt sikker på når de er klare for parring uten en blodprøve ca midt i løpetiden. Tispa mi ble parret på dag nr 18 og 19, mens moren hennes ble parret på dag 21 og 22, noe som er veldig uvanlig. Så man på passe på så lenge det kan se ut som om hannhundene er ekstra interessert, egentlig. På de aller fleste raser så har de løpetid ca 2 ganger i året, ca hver sjette til åttende måned. Noen raser er det mer vanlig med 1 gang, og noen få hunder har oftere løpetid så det blir 3 ganger i året.

Tror mine får mindre enn de fleste andre med etnahund. Men det er jo litt med situasjonen vi er i for tiden med lange dager, hunder med på jobb, legge seg tidlig og opp tidlig, samt Martin sin nakke fordrer å ta det rolig med ham, og det at de takler det supert såklart. De dagene vi har tid og overskudd får de mye mer. Men når det er som det er så blir det som det blir og da er jeg svært takknemlig for at de er så tilpasningsdyktige som de er.

Ja, basenjien jeg hadde, hadde innbilt svangerskap. Rottweiler/dobermannblandingen hadde ikke det. Den eldste etnahunden jeg har nå kan legge på seg litt ekstra etter løpetid og bli litt roligere enn vanlig, en veldig veldig mild form for innbilt svangerskap. Det eneste det medførte på basenjien var at hun la på seg litt, fikk litt "pupper", ble mer kosete, og så gikk det over. Enkelte tisper kan bli veldig plaget, lete etter "valpene" sine og samle kosedyr/sokker/sko som "liksom" er valper, pipe og sutre en god stund etter løpetid, noen få slik at det går utover velferden deres, at de for eksempel ikke vil ha mat. Men det er heller sjelden at det er så ille. Da kan man vurdere kastrering (fjerning av livmor og eggstokker).

Vi skal forsåvidt også stå i rasestand og skal gjøre litt mer utav den enn i fjor, da vi i fjor fikk beskjed om at vi kom på nr 2 av alle standene! Så vi gleder oss til i år. Viktigste er dog å få presentert rasene på en god måte og få skravla med folk, holde en god stemning!