Maria

Jeg har deltatt m mine hunder på matcshow flere gg. Der går bedømming etter hvordan hunden er bygger og bevegelse, totalinntrykk. Og alt er for morro skyld.

Hvis alt med hund skal være dønn seriøst, så faller poenget bort for andre enn de som har personlige ambisjoner iform av penger eller poeng. Og den vanlige hunde-eier skvises ut.

Det JEG ønsker er aktiviteter med lav terskel, som inngangsport til et miljø der AKTIVITET med hund er fokus. Matchshow er bare et flueplaster. Og gir ikke utelling eller formelle poeng i boka.

At rase-entusiaster føler seg truet av familieaktiviteter finner jeg snodig. (Get a life! Tenker jeg da.) Men jeg blir provosert over de som har som agenda å stoppe alt de ikke er enig i selv. Selv når retningslinjene tilsier at det vi gjør ikke er "ulovlig".

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er helt enig med deg, jeg. Men jeg veit ikke om jeg hadde giddet å bruke energi på å "kjempe" for deltakelsesrett for blandinger i noe som allerede er "etablert", hvis det likevel er hensikten å ha det gøy. Spiller liksom ingen rolle hva man kaller det. Gøy kan det jo være uansett. Jeg diskuterer ikke arrangementet i din klubb, da jeg ikke har satt meg inn i hva den saken gjelder.

Jeg har ikke noe mot at folk vil stille ut blandinger. Men hvis hensikten primært er at det skal være gøy for barn (f.eks.), hvorfor kan man ikke da heller kjøre en barn og hund-greie som ikke er som en ordinær utstilling, der hundene faktisk bedømmes etter en standard. Man kan jo lage egne kriterier som "best groomig", "søteste uttrykk", "beste bevegelser" etc. Men utstilling, i ordinær forstand med vurdering i hht. en standard, for blandinger ser jeg fortsatt ikke poenget med.

Er ikke barn og hund konkurranse hvor alle får vist frem hunden og alle vinner bedre enn der hvor en blir slått ut?

Har aldri sett match show men flere barn og hund. Og de er alltid hyggelig.

Enig. Skal man være litt tro mot konseptet utstilling er det jo faktisk ikke for menneskene det skal være gøy og tilpasset. Derimot er barn og hund laget for barna, og hundene er "accessories". Det må jo være et veldig positivt konsept som jeg ville ha fortsatt med.

Hvis poenget er å stille ut hunden er jeg enig med Mamam Mim her altså. Hva er vitsen med å stille en blanding? Å vurdere om hunden er sunt konstruert? Søt? Hvilke kriterier bedømmer man etter?

Min lille papillon var med på fjellturer da hun var 7 mnd Ikke noe problem. Hun var sprekere enn alle oss andre!

@Maria @antonia Det kom først inn en guttegjeng i svarte skjorter, og så kom det inn en ny guttegjeng i hvite.  

Nettopp. Var sånn jeg tolket det som ble skrevet Folk her inne har ikke for vane å være spesielt rasistiske synes jeg

For meg som ennå ikke har sett noe av PH, så fremsto en del av kommertarene her inne som en smuuule rasistiske;P "alle de hvite, han ene svarte" osv!

Jeg har prøvd å se PH, hver gang det er "kjentfolk" med. Men blir så flau at det er vanskelig å følge med!

Har ikke sett selv, men leser det som at det er et svart og et hvitt lag, jeg?!

Sist gang jeg tok i mot et kull hadde tispa temperaturfall flere dager før valpene faktisk ble født. Sånn til sammenlikning.

Jeg kjøper ikke vannhund fra "store linjer" fordi jeg ikke vil ha en for stor hund i hht. rasestandarden. Det kan hende jeg likevel får en som er for stor, men sannsynligheten for at en hund av linjer som ikke er store er mindre enn om den er etter mer "blanda" linjer der det både finnes store og små hunder av en rase. Cluet er vel å kjenne flere generasjoner bakover på begge sider. Det gjør teoretisk sett ting mer forutsigbart. Men aldri sikkert!

En av de minste tispene av min rase jeg har sett fikk en gang et kull med en ganske stor, men ikke for stor, hannhund. ALLE valpene i kullet ble megastsore, typ 10 kg mer enn normal vekt for kjønnene. Helt snålt og veldig uventa. Så det er umulig å vite sikkert hver gang uansett hvor godt man kartlegger.

Det er opplest og vedtatt for lengst at avl på utstillingshunder er roten til alt ondt, så vi trenger kanskje ikke å bli enige om det enda en gang, tenkte jeg  

Jeg er jo egentlig en av de gærningene som liker utstilling veldig godt og som aldri har ønsket meg blandingshund, og jeg kommer neppe til å endre den meningen Men jeg er liksom ikke så fan av slappe holdninger sånn uansett hva det gjelder. Så jeg er ikke en av dem som mener utstilling er roten til alt ondt. Det ville vært sånn passe hyklersk, i og med at neste hund er planlagt i mange år fordi jeg vil ha en jeg kan stille ut

Det syns jeg egentlig er for arbeidsraser som BC og working kelpie også, så lenge det jobber er det helt sikkert friskt nok til å gå i avl, uten at man bryr seg noe større om hva for slags sykdommer det er på slektninger heller. Det overrasker meg litt, i og med at det er bønder som har ansvaret for avlen på disse to rasene. De pleier ikke å være like lite kritiske på avl på sau og geit, liksom.

Dette er en gjenganger på min rase også. Trekker hunden kan den umulig ha dårlige ledd eller noe rusk på øyne eller andre ting...

Også har man varianten som kanskje er minst like vanlig - har hunden hue og ræva full av titler fra utstilling er det vel ikke såååå farlig om ikke helsa er tipp-topp? Det er jo en "once in a lifetime-hund" når den tross alt vinner alt den deltar på.. Og da bør den avles på.

Satt litt på spissen..

Sånn for å svare i diskusjonen her så er det vel egentlig useriøst å ha valpekull som ikke blir satt til verden med noen former for hensikter annet enn at det er gøy, eller at "tispa er verdens snilleste". Det forekommer dessverre ofte både med renrasede oppdrettere og ved blandingshundavl. jeg er av dem som foretrekker å kjøpe renraset hund. Det betyr ikke at jeg ikke synes det er ok med blandinger. Men jeg synes ikke det er ok å søke etter "kjæreste" til bikkja i en hastemelding, ei heller gjør det hele greia noe mer greit at det er blandingskull. Det er for mange løse tråder og litt for mye lapskaus for min smak. Jeg synes det ermtye bedre om folk tar til seg blandinger som omplasseres enn at de bevisst kjøper fra en "blandings-oppdretter".

Jeg prater meg litt bort her.. Men jeg støtter seriøst oppdrett som har et mål og en mening. Herunder hører også det at jeg ikke støtter dem som avler for profitt. Blanding eller ei. Målet med hundeavl skal ikke være at det er en potensiell inntektskilde.

Som flere andre sier, pass i seg selv er ikke nødvendigvis noe problem, det er en energibesparende gangart, men en hund som plutselig passer mye ville jeg tenkt en eller annen form for ubehag på.

Chess har alltid passet en god del. Hun har ikke hatt noen fysiske plager i løpet av sitt 10 år lange liv. MEN - energibesparende liker hun - det er typisk henne . Så vi har alltid bare ledd av at hun liker å spare energi med måten hun går på. Hun kan heldigvis både trave og galoppere fint . Oppdretteren hennes stusset fælt da vi var på besøk hos henne første året husker jeg. Men etter å ha klemt og kjent (hun er hundemassør) uten å finne noe unormalt konkluderte vi med at hun bare er sånn, og det har hun fortsatt med.

Papillon.. Hun bare hører på meg, hun. Men som med Khela er varslingen noe som ikke er like enkelt å stoppe.

Chess er mye mindre naturlig lydig Men hun er allikevel lydig. På en annen måte.

De minst lydige hundene jeg kjenner er faktisk av retriever-raser

Det betyr at den du har fått svar fra skal undersøke nærmere

Jeg bor på oppsal. Masse hunder her, og ellers er det godt beskrevet tidligere i tråden. 5 min å gå til t-banen. Min samboer jobber på helsfyr og bruker 15 min fra dør til dør. Jeg stortrives!

Det foregår dobbelthandling på schæferutstilling, get over it. Det må jo være kjedelig å snakke om den rasen gang på gang. Det kjeder i hvert fall meg   Måtte bare informere om det.

 

For mitt vedkommende spiller det ingen trille hva slags rase det er snakk om. Men FOLK som bryter reglene gjør jo nettopp det, og det bør slås ned på, ikke aksepteres. Okke som. Reglene skal gjelde uansett hvilken rase man viser i ringen. Kanskje noen må "get over" akkurat det?

 

Eller at hunder står i galge mens de venter på å komme inn i ringen.    Neste gang jeg ser det så sladrer jeg til en funksjonær! Jeg synes det er særlig rundt terrierringen jeg ser det. Wheaten- og kerryfolk for eksempel.

Jeg sier "kjør på"! En får ikke bukt med regelbrytere om ingen bryr seg. Finfint med folk som melder fra

 

Og de reglene håndheves like lite som at man ikke har lov til å bruke annet enn vann i pelsen på utstillingsplassen og at valper under 4 mnd ikke er tillatt på området.

Det betyr ikke at man offentlig bør gå ut og støtte brudd på regelverket! Som ringsekretær hadde jeg pælma ut dem jeg så at ikke fulgte reglene, herunder også dobbelthandling. En ringsekretær er ansatt for å følge opp regelverket. Enhver som melder hund på NKKs arrangementer eller arrangementer i klubber tilsluttet NKK forplikter seg til å følge reglene. Det er latterlig at noen hever seg over dette som om det et helt ubetydelig, bare fordi det "pleier å være sånn". Jeg kjenner jeg blir ganske forbanna på sånt, faktisk.

Tusen takk for svar Papillon så veldig fin ut syns jeg. Er det egne agility/bruks-linjer eller kan man forvente at de fleste av denne rasen kan passe til agility? Silky terrier tror jeg kanskje har for mye pelsstell? Det så ut som pelsen kunne være krevende om man vil holde den i utstillingskondisjon? Sheltie er jeg redd blir for stor for kabinen, men jeg har sett at de varierer endel i størrelsen

 

Jeg har vært på ett par agilitykonkurranser og treninger her i området for å kikke litt, og jeg syns også det var endel gneldring/stress på hundene. Jeg forventer ikke en hund som aldri kommer med en eneste lyd altså, men sånn hylebjeffing er grusomt å høre på. Jeg spurte noen som var der om akkurat det, og de sa at de aldri har giddet å prøve å trene det vekk, de syns ikke det gjør noe. Jeg vil tro/håpe at lyden kan være kontrollerbar om man feks bryter treningen når hunden bjeffer, eller lar vær å gire den opp så den er fullstendig hysterisk?

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Ann Sissel ved Tiililitas kennel. Hun trener aktivt agility med sine papillons! Forøvrig finnes det ikke "bruks"-linjer. Har selv hund fra en oppdretter som nesten utelukkende satser utstilling, men hun er veldig brukandes som potethund allikevel Det finnes dog et spenn i størrelse. Selv foretrekker jeg dem midt på skalaen (1,5-5kg er tillatt), sånn ca. 3,5 kg. Ann Sissel sine er vel ca. der tror jeg

Papillon!

Det er en hel haug av ulike linjer og typer der ute, men en trygg papillon er midt i blinken for hva du beskriver synes jeg Frøkna mi har blitt så herlig (helt subjektivt selvsagt) som voksen, og jeg trives så godt med henne. Jeg hadde mange av de samme kravene som deg, men har aldri endt opp med å trene aktivt agility med denne hunden. Men potensialet er der!

Senest i helgen tok jeg banen ned til byen og trasket midt i Oslo sentrum med min papillon. Halen går og hun simpelten elsker at det er masse folk og action rundt henne. Veldig miljøsterk. Hun var ganske løsmunnet som ung, men bjeffer nå kun hvis hun er veldig giret når vi møter andre hunder i begynnelsen av turer, eller hvis det ringer på døra.

Hun er vanvittig smart og lett å trene. Jeg synes dog ikke hun tar ting like fort som jeg er vant til med portisen min når det gjelder lydighet, men på en annen måte. Hun er mye mer hverdagslydig enn portisen, og bråstopper hvis jeg roper på henne f.eks. Hun har masse motor, blir aldri sliten og gir aldri opp. Hun har masse pågangsmot og gjør alt hun kan for både mat og leker. Hun er en selvstendig type i lek, og aktiviserer seg selv mye når vi er inne. Leker og styrer på egenhånd. Samtidig er hun en under huden-hund som elsker nærkontakt og å kose med mennesker. Hun er generelt også veldig glad i andre hunder. Hun er dog redd barn, men har alltid vært det uten at jeg har funnet noen årsak. Men også det er mye bedre enn da hun var ung.

Papillon er en evig ung rase som er lekne hele livet. De skal være spreke og være med på "alt", men tåler også godt roligere dager. Jeg vil si de er litt vimsete, og at det kanskje er en utfordring som medfører mer lyd hos noen av dem. Eller kanskje impulsiv er et bedre ord.

En papillon med riktig pels krever lite pelsstell. Jeg bader min etter behov, og grer henne bak ørene ca. en gang i uka. Hun røyter veldig lite, og en full stellesession før utstilling tar kanskje 30 min. Med portisen tar det 3 timer til sammenlikning. En papillon skal ikke ha underull. Har de det er pelsen også mer krevende er min erfaring. De drar med seg litt kvist og slikt, men det finner i alle fall jeg uproblematisk. Om vinteren tåler min godt å være ute uten klær så lenge vi beveger oss, tross silkeaktig pels.

Puh.. Skriver på mobil så beklager skrivefeil. Bare å spørre hvis du lurer på noe i alle fall Papillon er en flott allaroundrase i liten innpakning!

Hvordan går det med deg @ ?

Her er det gått rett vest... igjen. Hvorfor skal det være så vanskelig? For min del blir jeg veldig demotivert når det ikke går fort nok, selv om vekta går nedover. Må skjerpe meg, kan ikke gå rundt slik som nå. Altfor tung. Føler meg ekkel og stygg rett og slett, som følge av vekta. Men er vel ikke annet å gjøre enn å begynne påan igjen med friskt mot..

Forsøk å ikke veie deg, kanskje? Kjenner meg godt igjen i hvor demotiverende det føles å veie seg. Men tenk heller over hvordan det føles når du har vært flink noen dager. Magen føles gjerne mindre oppblåst, man føler seg lettere etc. Vekta kommer den, hvis man klarer mer enn bare noen dager før man skeier ut.

Jeg er ikke flink nok sjøl, og prøver igjen - nok en uke. Har tenkt litt over vanene mine, og skal prøve å spise mer og å bli mettere når jeg først spiser, og heller droppe like mange mellommåltider. Får se om det er veien å gå for meg, som aldri føler metthet sånn jeg har spist de siste årene.

Sjekk også Thon hotell triaden i Lørenskog Går busser til Lillestrøm stadig fra det hotellet.

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det var det tråden skulle handle om. Synes det er flott å høre at du et så fornøyd med hunden din. Takk for at du deler!

Men Christian Grey blir jo reddet til slutt, av sin kjærlighet til Anastasia og hennes kjærlighet til ham. Så jo, man maler et bilde av at samma hvor fucked up en stakkars dude er, så trenger han bare litt TLC, så blir han normal igjen. Det er i korte trekk hva som er galt med den triologien der. Man trenger ikke å være fucked up for å drive med BDSM, og det er ytterst sjeldent, om noen gang, at noen med psyko-tendenser som han har, blir bedre av litt TLC. Og derfor har jeg problemer med at de maler et rosa bilde av forhold som dette. 

Det er nok lettere å se det slik når man har lest bøkene. Jeg kan bare uttale meg basert på filmen, og vet ikke hvordan historien ender. Men jeg er enig med deg i at dersom historien ender slik er det en veldig lettvint og tynn historie ift det psykologiske.

Joda, men det kommer liksom ikke fram i filmen at dette er psykopatiske trekk, det er ikke der fokuset ligger, fokuset ligger i at mannen er deilig om du skjønner. Jeg tror bekymringsgrunnlaget kommer av at man tror dette kanskje kan ha effekt på jenter som kanskje kan påvirkes til å tenke at slike trekk (stalking, kontrollering) er attraktivt og mandig osv. Og at de kanskje da kan ha lettere for å godta sånn skummel oppførsel fra partner. Jeg vet ikke jeg om det er realistisk eller ikke, jeg ser jo kritikken, at det er litt feil å glorifisere psykopatiske tendenser, men tenker på annen side at det er jo bare en film, og det er bra at det blir en debatt om det. Men jeg så filmen jeg og likte den bedre enn jeg hadde forventet, så jeg kommer jo til å se de neste og. Vurderer å prøve å fullføre siste boka, om jeg greier og...

Jeg har sett filmen med helt andre briller enn deg tror jeg. For jeg kjenner meg overhode ikke igjen i denne glorifiseringen. Tvert i mot.

Nei, men det som er problemet her er at psykopaten blir framstilt som en superheit sexgud og gentleman. Når han egentlig er en fryktelig sjalu og kontrollerende mann, den typen jenter burde holde seg unna. Men her blir de skumle tendensene framstilt som noe fint.

Vel - kanskje det er på tide å innse da - at psykopater kommer i alle former og varianter. Blant dine nærmeste og blant bekjente. Selv de man tror man kjenner kan overraske. Jeg synes overhode ikke det er noe galt i at en film viser hvordan en psykisk forstyrret person kan ha sterk påvirkningskraft på en annen. Det viser jo hvor sårbare vi alle kan være, tenker jeg.

Nok en misforståelse i hvordan utstilling fungerer som avlsverktøy - det er avkommene etter alle UCHer og WWVVer som granskes, ikke storvinnerene i seg selv. Hjelper fint lite at superchampioniallelandsomfinnes vinner alt som er på utstilling, om alle avkommene er støgge som juling. Det hjelper fint lite at en kombinasjon lager en sånn superchapioniallelandsomfinnes også, om det er den eneste pene fra de linjene. Så om man vil lage en superchampioniallelandsomfinnes, så kjøper man etter foreldrene til superchampionen, ikke superchampionen i seg selv. Så sant ikke superchampionen kommer fra linjer med mange superchampions da, da er det ett fett hvem du kjøper fra fra de linjene. 

Enig! Og jeg har mang en gang sett superchampions som er eneste pene bikkja i sitt kull, og som attpåtil har gitt mindre pene avkom i enkelte kombinasjoner. Bikkja er mer enn på papiret. Kalles genetikk!