Maria

Det har nok ofte en sammenheng med at hunder som vinner mye investeres det i, slik at disse da får proff handler hvis de viser seg å være bra hunder. Ofte er det oppdrettere som avler på visse linjer de vet at vinner mye som fortsetter med proff handler. Så ofte er nok de hundene som vises best også best i rasen. Men langt i fra alltid. En god handler kan skjule feil, f.eks. trange haser ved å løpe skrått. En nybegynner kan derimot risikerere å stille opp hunden understilt, hvorpå dommeren mener den står som en sagkrakk og trekker den i premiegrad. Jeg mener handling er viktig. Men om alle trenger proffe handlere er vel heller tvilsomt. Da blir nok trynefaktor vanskeligere å overse.

Sååå moro med Simon! Han fortjener det sånn Fine rådyra, det!

Fikk nr 2 da eldste var seks år. Var vel nesten ikke klar da heller Ville ha valp etter ett år, men KLAR var jeg nok ikke. Veldig glad jeg ventet. Har hatt så mye glede av at eldstemann var godt voksen og stabil. Samtidig som at jeg faktisk ikke hadde hatt kapasitet tidligere. Nå vil jeg ha en til av rase nr. 1, men føler meg aldri helt klar. Håper det kommer en gang, men jeg er veldig bevisst hva jeg har av tid og ressurser, og må derfor vente enn så vanskelig det kan være

Jeg så filmen lørdag. I mitt lille hode (ikke lest bøkene) handlet dette om en mann som ikke har hatt en barndom som han burde hatt. Utnyttet av en voksen dame som ung, og overbevist om at det er sånn det skal være. Hvorpå han utvikler seg i tråd med sin egne, forskrudde virkelighetsoppfattelse. Han vet ikke hva et kjærlighetsforhold er, og er forstyrret og veldig usikker. Jenta er den som har overtaket spør du meg. Hun ser mer enn bare dette "sex-dyret", og ønsker å forstå ham. Hun klarer tilogmed å vekke noe "normalt" i ham. Sexen betyr lite i filmen i alle fall. For meg handler dette mye mer om mellommenneskelige relasjoner og psykologi.

Vi har flyttet til Oslo, men det er jo ikke langt unna da

Gamla mi er typisk passende for sånne "oppdrag". Men vi bor på Oppsal i Oslo da

En tanke jeg bare slenger inn, men. Hva med aussie (australian shepherd)? Eller er de kanskje vel så "utfordrende" hva gjelder den mentale biten? F.eks. @borderen @caroline - kanskje dere kan svare på dette?

Chess har furunkulose som bryter ut i mellom tærne. Men det er svææære klumper som vesker og genererer betennelse i andre deler av kroppen også... Hun må gå på antibiotika og smertestillende de to gangene hun pleier å få utbrudd hvert år.

Ingen her inne som har antydet det, nei. Men jeg synes nok at et tanke-på-mat problem og et overvektsproblem er så vidt forskjellige at det kunne vært to forskjellige tråder. Dette er ikke "min" tråd, kanskje TS ikke er enig med meg.

Ikke at noen skulle ha besøksforbud i noen av trådene. Men heller komme innom og heie og støtte hverandre.

Jeg stusser egentlig bare over at det tilsynelatende er opp til noen, som tydelig vis bare er inne og leser i tråden, å bedømme hvem som kan relatere seg til en tråd som dette eller ei.

Jeg hadde en tilsvarende tråd i fjor som ble rimelig massiv etterhvert. Kan godt dra opp igjen den, og la TS ha en egen tråd om sin vektnedgang?

Nei.. Jeg lar dette ligge. Finnes ikke motiverende for meg i alle fall - at noen skal mene hva jeg bør følge av tråder her inne eller ei. Jeg diskuterer ikke mitt vedkommende mer i alle fall.

Jeg har en hund i fra gruppe 8 (vannhund) og en i fra gruppe 9 (miniatyr). Forettekker nok gruppe 8.

 

Er det noen som har gjort eller gitt utrykkf or noe slikt her i tråden?

Jeg spør meg det samme.. Og som jeg har nevnt allerede så var jeg mye større før. Og selv om jeg i dag ikke er like stor som jeg var, så har jeg jo fortsatt en del av de samme tingene å slite med. Vekt ER et problem selv om jeg ikke lenger har en BMI som sier at jeg er overvektig. Det kan jo ikke være sånn at normalvektige ikke kan delta i en tråd som handler om å gå ned i vekt når de faktisk også ønsker å gå ned i vekt? Skalaen innenfor normalvektig er faktisk ganske bred.. Selv om jeg er innenfor finnes jeg ikke TYNN. Har ikke vært tynn siden jeg var 8 år eller noe sånt jeg.

Nå er det faktisk sånn at de fleste som er spiseforstyrrede er normalvektige... Her er en link til som kan være nyttig 

Kjenner meg faktisk ikke igjen i det meste som står her. Så det er jeg forsåvidt fornøyd med. For selv om enkelte her synes å mene både det ene og det andre på bakgrunn av noens små tanke-spinn rundt egne vaner, så kjenner jeg meg selv veldig godt og vet at jeg ikke er så gæærn som det kan høres ut for. Men at jeg er redd for å legge på meg, samtidig som jeg spiser mer enn jeg bør i perioder, er helt riktig. Og det har nok mye med min tidligere vekt å gjøre. Jeg var jo feit før fordi jeg hadde mange av symptomene som står beskrevet i lenken over. Nå er jeg ikke stor lengre, og benekter ikke egne tanker og vaner. Men prøver å bli mer bevisst på hvordan å kjempe i mot den delen av meg som alltid har vært der.

Jeg skjønner at det er bekymringsverdig - men når jeg tenker på mat "hele tiden" så handler ikke det vanligvis ikke om negative tanker rundt mat og kropp faktisk. Stort sett handler det om at jeg har lyst på noe, hva jeg har lyst på, hva skal jeg lage etterpå - og akkurat nå, som jeg er såpass sukkeravhengig som jeg er, handler de også endel om hva jeg kan gjøre for å fortjene noe snop. Det er sånn sett ikke et sunt forhold til mat, fordi det ikke er et avslappet forhold til mat - men det er ikke spiseforstyrrelse heller. De tankene er helt annerledes og mye mye mer destruktive - for min del i alle fall. Men, jeg har et usunt forhold til mat ift. mat er litt for viktig for meg - jeg er litt for opptatt av det, tenker for mye på det, og har en avhengig personlighetstype når det kommer til mat. Så det er noe jeg må jobbe med alltid, nettopp for å holde meg sunn og glad. Men det handler ikke om et ønske om å bli tynn, eller om å aldri spise usunt (som begge deler jo kan klassifiseres innenfor spiseforstyrrelsespekteret), men om å ha et avslappet og sunt forhold til mat, hvor jeg spiser nok - men ikke for mye, hvor jeg gir kroppen det den trenger og mindre av det den ikke trenger. Så for min del trenger ingen bekymre seg, jeg har god selvinnsikt på området og vet hva det dreier seg om. Men jeg synes det er kjempeflott at folk blir bekymret, man trenger folk som blir bekymret og tør å si det.  

Sier bare - det du sa! Akkurat sånn jeg føler jeg har det.

Jeg har veldig mye kunnskap om mat etterhvert. Vet hva jeg bør spise og spiser mest av det. Men jeg blir ofte sliten av å tenke så mye på mat. Det er en evig kamp, rett og slett. Mellom to måltider planlegger jeg og tenker på neste, og jeg er redd for å føle sult. Men jeg er ikke syk i form av spiseforstyrrelse. Det er mest det at jeg skulle ønske jeg ikke var så opptatt av mat som jeg er. Skulle ønske jeg kunne spise når jeg faktisk BLE sulten. Har masse venninner som bare "nei, takk. Jeg er ikke så sulten". Sånn sier sjelden jeg. Så jeg er klar over at jeg har et problem, men det er ikke så ille at varsellamper er nødvendig altså Og grunnen til at jeg vil ned i vekt er at det er der jeg trives best. Jeg har jo gått ned 20kg på et tidspunkt, og vil gjerne tilbake på den laveste vekta fordi det var der jeg trivdes. Men det er ikke målet i seg selv, men en positiv effektv av å ta seg sammen og endre tankesettet.

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner

Det skal jeg jammen gjøre i løpet av kvelden

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett

Hva legger du i aktive hjem, da? Papillon er jo en selskapshund. Min får turer, i helgene lange turer, sover i senga mi, ligger i fanget mitt, leker med ball, lekesloss meg meg, går tur med hundevenner etc. Men vi trener ingen ting. Jeg bare lurer på hva du definerer som aktive hjem. For en papillon MÅ ikke behandles som en liten brukshund for å ha et svært godt liv Jeg regner med du har hatt dårlig magefølelse og dermed avvist valpekjøpere av spesifikke grunner, men jeg ville ikke valgt å sitte igjen med papillonvalper i mangel på valpekjøpere som skal bruke hunden aktivt i hundesport. Er så mange andre ting folk kan tilby denne spreke selskapshunden også

Men jeg respekterer at du har kriterier som du forholder deg til altså. Håper du finner gode hjem til alle De er veldig fine!

Jeg er også egentlig snopoholiker. Men da jeg bestemte meg for at nå MÅ jeg ned i vekt, så har det gått greit. Setter små mål og gir meg selv anledning til en liten utskeielse innimellom. Som marsipankakestykke i dag.

Vil det ikke være et mer tilfredsstillende mål å holde den vekten du har, enn å slanke seg noen få kg. for så å legge på seg igjen, kanskje til og med mer enn det du tok av?

Jeg var opp mot det dobbelte av det som var min normalvekt for 22 år og 4 barn siden. Kommer jeg ned i 80 skal jeg være kjempefornøyd.

Hvordan går det med BareLinn forresten?

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra...

Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Nå går det ræva med meg om dagen :( Ingen motivasjon. Vet utmerket godt hva jeg bør gjøre, men jeg stritter sånn i mot meg selv. Fader ass...

Bare så det er klart så var mitt svar et motsvar til uttalelsen i linken. Jeg bryr meg katta om hva folk velger å gjøre med bekledning og hund, men synes det er helt feil at "fagfolk" uttaler seg uten å ha peiling i det hele tatt.. Har selv hatt rollen som selger i dyrebutikk, og folk kjøper seriøst mye av det man sier og påstår. Man har en del makt ift uvitende folk i den rollen altså!

Jeg er sikkert dyreplager, men min lille papillon på 2,7 kg uten underull går kun med dekken når vi skal gå lang tur og det er ca. 10 minus. Tar aldri på henne klær for korte turer eller når det bare er moderat kaldt.

Det vil altså si 3000kr hvis man reiser på dagstur, og 6000kr hvis man er ute av landet i mer enn 24 timer - eller hva?

Og årsaken til at LABB ikke er bra er muligens fordi det ikke er utviklet basert på annet enn meget tynn forskning. Spurte en fra FK om dette som hadde forelesning for oss i ernæring første året på husdyrvitenskap, og vedkommende hadde særdeles vage svar. Han måtte innrømme at de ikke kunne vise til særlig mye egen forskning gjennom utviklingen av LABB. Videre har ofte problemet med det fôret vært harskt fett. Kan være oppbevaringen, men det veit jeg ikke..

Cottage cheese og syltetøy på knekkebrød. Eller med tørkede bær/rosiner og eplebiter med litt kanel på!