Maria

Det må sies at pipingen her er kortvarig altså. Og ei heller spesielt merkbar. Men den ER der.

Det må også sies at dronning krøllebølle også KAN pipe, men da gjerne i kombinasjon med dasking med labben og stirre-konkurranse. Mer bevisst føler jeg. Mini er oftest sånn som tråden beskriver - ubevisst på hva hun gjør.

Hvem av de er det som piper? Leja? 

 

Piping er virkelig det verste jeg vet! Er det en ting jeg ikke takler, så er det piping. Jeg hadde tatt bjeffing over piping any day! Blondie kan finne på å gjøre det. Typisk i situasjoner hvor hun forventer noe, som mat, tur, når vi skal ut døren osv. Jeg blir helt gal! Tidi har så vidt plukket det opp når vi skal ut døren, men jeg merker at det ikke er naturlig for Tidi, hun gir seg lett og har egentlig bare begynt med det pga Blondie. Men Blondie, det ligger så naturlig for henne, og hun gir seg ikke heller! Håper jeg aldri får pipehund igjen... 

 

Ingen gode råd herfra dessverre. Bare masse medfølelse. Min piper jo i andre settinger, så det er lett å nekte henne ut døren eks før hun er stille.

Selvsagt Leja Hun er jo prinsessa!!

Jeg har en piper. Dog ikke så voldsomt som du beskriver din, men piper - det gjør hun. Jeg har innsett at å ignorere har en god effekt. Alternativt avledning eller herming, som Mud også nevner.Sistnevnte er faktisk mest effektivt for min del. Da blir jeg ikke like irritert Og det virker faktisk som om hun blir mer oppmerksom på egen lyd også.

Min piper når hun blir utålmodig. Når vi skal ut og hun må vente litt, når hun vil opp i senga og må løftes etc. lyden er lav, men akk så irriterende

Ellers er jeg veldig enig med deg. 

 

I går møtte vi tre hannhunder i skogen som ble koblet på i god avstand. Sånne digre voktersaker av noe slag. Jeg signaliserte at det ikke var nødvendig, men vi gikk nå litt opp på en høyde for å passere med god avstand, hvis det var en grunn til at de gikk i bånd. Da de kom nesten bort, sa den ene føreren at to av hundene var fire og en halv måneder gamle valper og ganske voldsomme i lek. Jeg setter pris på at folk vet hva de har mellom hendene og lille prinsessa kunne vimse trygt videre på sin ferd i eventyrland Derimot er det alltid hyggelig å hilse på den gedigne jaktgoldenen vi ofte møter. Han er så søt at selv Tinka liker ham. 

Bittesmå hunder får hun som regel ikke hilse på, for hun er ikke veldig hensynsfull selv. Hopp og sprett og tjo og hei og neimen uff da, veltet du? Store hunder styrer hun unna selv, men de hun selv syns er akkurat passe store og trivelige, kan hun finne på å leke sisten med en liten stund. 

Når vi går båndturer hilser vi ikke, vi. Passering er en fin ferdighet

Takk for fnisen. Haha. Godt du følger med Jeg er egentlig veldig opptatt av godt språk!

Siden jeg ikke får redigert fra mobil blir det dobbelpost.

Men kan legge til det at for meg, og sikkert for mange andre, er dette en mental kamp vel så mye som en kamp mot den faktiske vekta. I gruppa vi nå har satt sammen er det ikke mange kiloene folk vil ned. Men de vil endre tanker og vaner. Det er en sorgprosess å gi slipp på trygge vaner, spesielt hvis man sliter med å finne motivasjonen i utganspunktet. Da gjelder det å gi seg selv muligheten til å lykkes tenker jeg.

Tja. For min del handler det om å legge opp til egen suksess. Ingen planer om å klikke bananas i godteskålen likevel. Det er lurt å ta seg tid til å bestemme seg skikkelig også. Begynner man i morgen har man trolig ikke tenkt nøye nok over hva man har for mål, hva man tenker og føler. Det er en prosess, ikke en kur man starter med fra en dag til en annen. For meg er det motiverende å starte når jeg vet jeg har satt av tiden og får forberedt meg

Tenker det er greit å dele inn litt. For min del gjerne ha en gruppe for de som skal ned mye, f.eks over 20kg eller noe? Lettere å bli motivert når man er flere i litt lik situasjon føler jeg.

Det var akkurat det jeg tenkte også. Jeg kan jo godt forstå at det kan virke demotiverende for deg hvis en annen "gnåler" om de siste 2 kgene (det er like viktig for den som vil ned de 2 kgene, men man snakker litt "ulike språk"), eller om man har helt ulike mål. Alle har så ulikt utgangspunkt. Er jo ennå noen som kunne vært med i en/to grupper til, da. Michellus? Troika-09? m.fl

Kanskje greit å samle de med sukkeravhengighet i en gruppe, og ellers fordele etter de som spesifikk skal ned i vekt (10-15, 15-20 osv) og de som ikke trenger vektnedgang, men bedre rutiner hvor 1-5 kg er en bonus?

Jeg har i alle fall fått en haug med PMer nå. Fint folk vil være med, men vi bør ikke være for mange.

Hvordan dele opp?? Vet ikke, jeg.. Viktigst for meg er at jeg kan skrive med andre som er MOTIVERTE, som ikke dropper ut av gruppa etter et par uker og gir seg.

EDIT:

Nå har jeg en gruppe på 7. Jeg sier da STOPP for den gruppa. Men folkens - samle dre i flere grupper om dere vil, da! Det er et bra tiltak, lover!

De jeg legger inn i den gruppa blir da:

Ane, Puddellover, SandraNH, Absolute Entertainer, Marjea, Mushi og meg, Maria

Hvis noen av dere som har sendt meg PM vil ha en mindre gruppe kan dere ordne det selv, tenker jeg.

Supert at mange synes dette var en god ide!

Så bra at mange vil være med Nå har jeg fått mange PMer, så kanskje sette et tak nå? Så hvis flere vil henge seg på bør det nok lages en gruppe til. Tenker at maks 6 er sånn ca. Ok??

Ikke for å skvise ut, men for at det skal fungere med oppfølging etc.

Kanskje jeg kan foreslå at vi deler oss? De som skal ned mer enn 15-20 og de som skal ned 15-5? F.eks? Ser ut som at det er fellesnevnere der man kan lære av?

Jeg kan gjerne ha en blanda gruppe altså. Men jeg tenker at det da er viktig at man ikke lar seg påvirke av at andre går ned mer, noen veier mindre, noen er slankere, noen er glad i snop, noen spiser sunt. Osv.

Men det er litt opp til dere altså

Send meg gjerne en PM de som vil være med!

Noen som vil være med på å stramme inn skikkelig etter påske i f.eks. en facebookgruppe? Lukket og med få deltakere som sådan. Jeg var med i en slik gruppe, men den er nå "oppløst". Men jeg trenger virkelig noen å motivere meg sammen med...

Da helst noen som sliter med litt av det samme som meg - godterimani, men et generelt bra kosthold og kunnskap om kalorier/ behov. Jeg spiser stort sett sunn og bra mat, men har et vanvittig sukkerbehov, og skeier ofte ut. Jeg trenger å ha mye mer fokus på hva som er bra for meg, og jeg vil (som en bonus) ned ca.5-7 kg. Vet av erfaring at det er lettere å motivere og å bli motivert om man samtaler med noen man kan identifisere seg med på noe vis. Noen?

Jeg ser an hunden. Men i utgangspunktet lar jeg Mini leke med hvem som helst, så lenge det ikke åpenbart er en dustebikkje. Senest i dag var vi på Ekeberg der min lille hilste og lekte med en riesenschuanzer, en russisk sort terrier, en DSG, en westie mm. Mange kjønn. Jeg er egentlig lite redd for hennes del, da hun har godt språk og er flink til å si fra om hun ikke trives eller føler seg overkjørt.

Hun jaget en husky som trodde hun var noe å jakte på en gang vi var på ski. Den slet seg og kom brasende bakfra. Jeg ble livredd, men mini ga den store bikkja en real omgang kjeft. Det er mye mot i den lille 2,8 kgs kroppen.

Jeg tenker at man må se an hundene. Valper bør skånet fra ukjente hunder man ikke vet om man kan stole på. Voksne hunder må følges med på mm. Selve størrelsen har jeg faktisk aldri tenkt på som en utfordring. Selv har jeg jo en stor som er 10 ganger så tung som den lille. De leker veldig fint sammen

Jeg har samme problem, og det er skikkelig irriterende. Ble sånn sist tapatalk oppdaterte seg..

Mine topp 5 utenom de jeg har sånn akkurat nå:

- Afghansk mynde. Fordi de er blant de vakreste vesnene på denne jord! Kommer neppe til å kjøpe en slik noen gang, men det er en skikkelig drømmerase.

- Puddel, dverg eller mellom. I slekt med vannhundene og derav masse fin personlighet jeg digger og en pels jeg også digger.

- Irsk vannspaniel. Litt som over egentlig. Jeg synes de er kule!!

- Riesenschnauzer. Skulle jeg hatt en brukshund av noe slag tror jeg faktisk jeg ville gått for en riesen. Vakre hunder med mange egenskaper jeg liker godt.

- Briard. Som over, men til annen type bruks/hundesport kanskje. Elsker typen og det vakre ytret.

Som dere kanskje ser er jeg en av dem som liker hunder med hår

Jeg følger veldig gjerne valp! Men denne tråden heter liksom noe annet. Derfor har heller ikke jeg vært innom noe særlig. Men opprett for all del en valpetråd :D

Jeg aner ikke:) Driver dere med høydemåling hver måned eller?

Tenkte akkurat på det samme Jeg merker meg at de legger seg ut etc, men måler sjeldent veksten.

Tenker meg at Chess var ferdig i høyden rundt 10-12 mnd. Mini vokste nok ikke mye etter 7-8 mnd.

mari_dubedaare

Både meg, aktiviteter og hund

Ryker på pelsen.

Virkelig? Hva er det, annet enn at den er litt mer langhåret enn en boxer, som tilsier at mer enn vask og børst er nødvendig med en labrador?

Forøvrig står jeg ved at jeg synes labrador passer. Tror det skal godt gjøres å finne en rase som er perfekt på alle punkter. Pelsen er kanskje det jeg personlig ville firet litt på av krav når resten av rasebeskrivelsen passer. Helse derimot? Eller vennlig gemytt? Nope. Men det er nå meg.

Det blir jo nesten langhåret i forhold til boxerpels

Ja, men mye pelsstell er det jo ikke da. De røyter begge to. Synes fortsatt labrador passer.

Kan ikke dalmatiner være noe? Hva med en dobermann (som kan ha jaktinnstinkt)?

Klarer ikke sette noen regel for dette jeg.

Ser på meg selv som langt over gjennomsnittet aktiv, men fortsatt fins det dag/dager i en uke der hundene bare ser hagen. Eller den regelen med "minst en time tur", da er det ikke godt nok å sykle 30 min med hundene? Eller om man driver kjetting intervaller på 30 min?

Eller hva med de dagene jeg ikke er fysisk aktiv med hunden? Gå spor på jordet annser jeg faktisk ikke som en fysisk aktivitet for hunden selv om det gjerne tar ett par timer når man er ute å trener dette. 

 

Jeg tror det er langt viktigere at en hund får være MED, delta i hverdagen og få inntrykk enn at man sitter antall timer hunden skal være ute å spassere. I teorien kan du jo lage en fysisk hinderbane for de minste miniatrhundene igjennom en vanlig stue. Det kan jo blir rene intervalltreningen for en liten hund liksom å løpe mellom kjøkkenet og sofaen

Og dette skriver jeg selv om jeg er veldig nøye på den fysiske kondisjonen på hundene mine. 

Jeg er fullstendig enig i dette!

Jeg går lite tur med papillonen min, jeg. I går fikk hun bare tissetur. I dag ble det to timer i marka. I morgen kan det hende det blir en halvtime. Hvem vet?! Og sjokkerende nok, basert på hva folk skriver her, er bikkja vanvittig glad og blid. Aldri vært borte i en så glad hund før jeg faktisk. Rart det der...

Lurer på når hunder ble så aktivitetskrevende at vanlige folk faktisk ikke kan ha hund uten at grenser til dyreplageri.

Labrador!

Veldig spesielt det der... Hvor mange av hvermannsens hunder får egentlig skikkelig mosjon? Uten at de går på vegga for det... Særlig små selskapshunder. Jeg vet om mange rundt her som bare går små rusleturer med bikkjene sine. Små selskapshunder, retrivere og, ja, malle. Å rusle rundt kvartalet er ikke mosjon, selv om man greier å bruke en time på det.Men mange, mange hunder trives utmerket med dette som sin hverdag.

My point exactly..

En ting er hva man synes en hund burde få som et minimum. En annen ting er hva en hund trives med som et minimum. Jeg synes også alle hunder bør få mosjon og bør få være masse ute. Men det betyr ikke at jeg ikke tror mindre aktive folk kan gi riktig hund et innholdsrikt og godt liv

En ting jeg har lurt på er hvorfor min hund har så mye lengre lunte når det kommer til småhunder. Han svarer ganske fort hvis en stor hannhund ypper, men om en liten hannhund står og glefser og skaper seg, og er illsint rett og slett, så kjører han full ignorering... er akkurat som han ikke tar dem alvorlig?

 

(litt ot, men siden det ble snakk om småhunder og sånn )

Har også en sånn en. Hun skiller på størrelse, helt tydelig.

Jeg har en papilllon og synes forsåvidt den passer kriteriene dine. Har man humor kommer man langt med en slik, tenker jeg. For først og fremst har hun et behov for å leke. Hun leker på egenhånd med dyrehagen (som vi kaller det) sin opptil en time om dagen. Av turer er hun med på alt. Lange, korte eller ingen i det hele tatt. Hun krever ingen ting, men er med på alt.

Til sammenlikning har jeg en annen rase der hunden MÅ gå tur for ikke å bli tullete. De er veldig ulike sånn. Jeg synes ikke mindre tur betyr dårlig hundehold. Det er så mye annet sol betyr noe også. Selskapshunder må få være nettopp selskap fremfor noe.

Så lenge hunden blir aktivisert og får masse oppmerksomhet tror ikke jeg skrekkscenarioet skissert ovenfor kommer til å bli realitet. Hunder MÅ være ute. Men en snusetur er også veldig bra. Da kan eier være ute mens hunden surrer litt rundt og lukter på omgivelsene. Man trenger ikke gå langt, men man kan være ute lenge likevel.

I den fasen jeg er i i livet nå hadde jeg aldri kunnet ha en ung hund i hus som krevde en times tur hver dag. Derfor ble det papillon.