Maria

Jeg ville tatt forventa levealder med i beregningen i hvert fall. Som eier av en chihuahua, som jo har forventa levealder på langt over 10 år, så valgte jeg det eneste selskapet som dekket over den alderen, i hvert fall blant de jeg sjekket, altså Agria. Det er jo som regel når hunden blir eldre at dyrlegebesøk blir hyppigere. Fordi chihuahua har lett for å få tannproblemer, så har vi også tilleggsforsikring som dekker dette, og premien er rimelig høy, drøye 4000,-. med 1500,- pluss 15% egenandel. Det dekker liv, vet, med og tillegg. Nå har vi bl.a. på grunn av Aylas allergi fått igjen langt mer enn vi har betalt, hun er nå på allergivaksinasjon, som iflg vet'n er "svindyrt" (har aldri tørt å spørre akkurat hvor mye ). Så det har uansett lønnet seg for oss.

Hva slags tilleggsforsikring dekker tennene? Vi har nemlig spesialforsikringen på vår papillon, men ikke søren om Agria dekker behandling for periodontitt. Bortkastede penger for vår del.

- Maria

image.jpg

Henter lille-bolle på fredag. Vi klarer virkelig ikke å finne navn til henne, så hun blir vel bare hetende "valpen"...

Du har sikkert skrevet det, men hva er dette for slag? Nydelig valp!

- Maria

De var supersøte og veldig trivelige! Særlig puffen var veldig glad for å hilse på oss Da har jeg enda en oppdretter å følge med på til da jeg skal ha nakenhund en gang om noen år da  

Så hyggelig å høre Lotte oppdretter er jo ganske så fersk med rasen, men veldig ærlig og har de rette verdiene i mine øyne!

Jeg bar rundt på den nakne valpen og kooooste meg - den var jo så varm og deilig å holde på Søteste lille. Den lå i bur mens portisene var i ringen. Helt stille og rolig og tok livet veldig med ro. Håper de fortsetter å utvikle seg sånn!

- Maria

Jeg er helt enig i at en ikke skal sulte seg slank, @Maria, men når det er så vanskelig for mange å lage seg sunnere alternativer fordi de verken liker ditten eller datten, i tillegg til å være lite oppfinnsomme, da er det kanskje greit å innse at en må ta et valg om å endre spisevaner (hvor ikke alt er det beste en veit i hele verden) og dermed være nødt til å lære seg å like ting?

Så ikke denne.

Helt enig i det - det er viktig å innse at et sunt kosthold også betyr en viss grad av variasjon. Og det meste smaker godt om man vet hvordan man kan tilberede det. Eksempelvis hater jeg paprika, spesielt rå. Likevel har jeg lært meg å bake det inn i annen mat, f.eks. i gryter, slik at det faktisk ikke smaker ekkel paprika. På kjøpet får jeg lite kalorier, mer smak og masse vitaminer. Slike valg kan man velge å ta.

Men jeg vet godt hvor vanskelig det er å bare "ta seg sammen". Mat er ofte knyttet til masse følelser, og jeg kan bare snakke for meg selv, men på de verste dagene mine, når jeg bare har lyst på sukker, kan dem som sier at frukt er godteri bare ta seg en bolle. Sånn føler jeg det da. Det er en evig kamp å få kontroll på slike følelser og tanker. Og det jeg tror mange vil føle, om de er som meg, er at selv noen få gode dager, der man tar riktige valg og utfordrer seg selv, er skikkelig motiverende. Så alt er en balansegang mellom fornuft og følelser, utfordringer og svakheter. For å si det litt poetisk

- Maria

Jeg synes man skal velge en hund som passer til det livet den skal leve. I tillegg synes jeg det er helt innenfor å kjøpe hund med utseende som tiltaler kjøperen, så lenge helsa er god og den passer til ønsket bruk.

Dvs at man ikke kjøper husky hvis man er sofagris, feks.[/quote

Enig. Det er nå ennå slik at mye av renrase-avlen vi driver med er delvis utseendebasert. Det betyr også at innenfor et spekter av hunder med beslektede egenskaper, vil det stort sett også være mulig å finne ulike typer utseende. Å velge en rase som ikke tiltaler meg fysisk hadde i alle fall ikke jeg giddet å gjøre. Det er et av privilegiene man har nå som det finnes over 400 raser å velge i. Jeg er av den oppfatning av at det ikke finnes noen som kun passer én rase.

Å basere valg av rase KUN på utseendet derimot, kan ofte få uheldige konsekvenser. Personlig føler jeg at jeg har fått i pose og sekk med mine raser

- Maria

For  noen, kanskje... Skulle jeg veid all maten jeg spiste hadde jeg ikke giddet å lage meg mat. Det tar da jammen meg lang nok tid å lage mat om man ikke skal drive og veie opp alt også? 

 

Jeg blir egentlig mest bekymret over at det synes som om folk har et veldig anstrengt forhold til mat, jeg, og at det er så mye normal mat folk ikke greier å spise. 

Jeg mener ikke at man SKAL veie alt, men for å si det på en annen måte: har man prøvd alt, og man ikke går ned i vekt, er det inntaket man må vite mer om. Og den eneste måten å faktisk vite om man spiser nok/for mye/for lite er å veie og registrere maten. De fleste kommer langt med å endre vaner, noen kommer også i mål ved å gjøre det. Men mange skjønner ikke hva de gjør galt, hvorfor det stopper opp osv. Og jeg tror mange vil bli overrasket over hvor mye kalorier det er i ulike typer mat, at en brødskive ikke er en brødskive osv. Mange tror de greier å se alt på øyemålet, men sliter man med vekta og ikke ser resultater spiser man trolig mer enn man må for å gå i underskudd tross alt. Så fremt det ikke ligger andre medisinske årsaker bak, da.

Til det siste så har jeg vært den første til å innrømme at jeg har et forskudd forhold til mat. De gangene jeg har det best er de gangene jeg faktisk veier og vet at jeg har spist riktig. Hvis ikke er det tut og kjør, og påfølgende depping. Jeg vet jeg har et problem, og at jeg vil ha det resten av livet, men har funnet måter å håndtere det på som sikkert virker teit og snålt for andre. Men det veldig trist at så mange har det som meg, for det er tidvis ****** slitsomt og en skikkelig energi-tyv.

- Maria

Grete Roede har skjønt det - det er det jeg alltid har sagt. Man skal ikke sulte seg slank. Men bytter man ut grillet kylling med egenstekt kyllingfilet, rømme med kesam, Jarlsberg med lett gulost, steking med smør med steking uten smør osv. er man sååå langt på vei! Det trenger ikke bety at maten ikke er god. Jeg tror det er mye større sannsynlighet for å sprekke om man spiser sunt bare fordi det er sunt. Elsker man smør på skiva så går det på bekostning av andre kalorier, men det betyr ikke at man må droppe det smøret likevel. Når alt kommer til alt er det kalori-totalen som teller.

Og jeg sier det igjen - å veie/registrere maten er nøkkelen til suksess. Veie alt, til og med potetgull.

- Maria

Kan tipse dere om gårsdagens kveldsmat også, som var kjempegod!

- 200 g mild vaniljeyoghurt fra Tine

- 100 g tinte frosne bringebær

- 50 g all bran regular

Suuuperdigg - litt surt, litt søtt og litt crunchy! Mener å huske at det inneholder om lag 250 kcal (førte det rett inn i LifeSum).

Med meg har det for øvrig gått ræva siden jeg begynte å jobbe igjen etter ferien, men NÅ er jeg på gli igjen. Jeg skal fortsatt ned de siste 5, men hovedmålet er å gjenoppta gode rutiner og å føle meg vel.

Jeg hadde en sjukt god lunsj med meg i dag!!

- En kyllingfilet stekt i biter med sitronpepper, litt chilipulver og hvitløkspulver.

- En liten avocado.

- En pose byggris (kokt).

- En stor ss fetaost (apetina Feta sun dried tomatoes, snack pack).

Alt blandes sammen og røres godt. Krydre med sitronpepper og annet godt avhengig av hva du liker.

Ganske kaloririkt (550kcal), men skikkelig mettende og vanvittig god smak!!

- Maria

Jeg lurer på om jeg traff to av disse i helgen? Jeg huska ikke hva kennelnavnet på disse var da jeg snakka med dama med valpene, og jeg husker selvsagt ikke hvilken kennel hun sa de var fra heller (ja, det har noe med alder å gjøre ). Kan det stemme @Maria ? 

Stemmer nok det. En naken og en puff, begge tisper.

- Maria

Det du beskriver fra din andre oppdretter, er helt normalt i min verden. Hanhunder og tisper ER helt greit å ha sammen. Hanhundene oppfører seg, og de pisser ikke ned hus og heim. Svært mange jakthundoppdrettere- og eiere- har begge kjønn i hus. Og kastrering er et fremmedord. Også for valpekjøpere, om de så har sin første hund.

Alt sier meg egentlig at dette først og fremst er et avlsspørsmål. For det er jo helt åpenbart store raseforskjeller. Kjøper du en miniatyr, må du nesten forvente at den jukker og pisser på alt som er. Kjemperart, når oppdretterene synes slikt er helt greit. Jeg må innrømme, at hadde jeg fått noe slikt i hus, hadde jeg sikkert ønsket å kappe ballene av den med en sløv saks Så ja, når hunder sliter såpass med hormoner, synes jeg det er greit å kastrere dem. Men det er IKKE normal hundeadferd. Det er framavlede problemer...[/quote

Til det siste - ja, jeg tenker at det er fremavlet adferd OG dårlig oppdragelse i skjønn forening...

- Maria

Ja, det er det klassiske det. Fra oppdrettere som avler drittbikkjer. Uansett om det er frynsenerver eller hormontroll. For DE har jo ikke noe problem med bikkjene sine. Man behøver vel heller ikke være superobservant for å se at en god del oppdrettere (da særlig miniatyrhundfolk) godtar og lever med langt mere drittoppførsel enn en normale mennesker skal behøve å gidde å leve med. Når du som det mest normale i verden legger ut på fb at du har gjerdet inn juletreet for å hindre hanhundene i å pisse på det. Og ikke er i nærheten av å gidde å snakke til bikkjene når de kakler og bærer seg (for de holder ikke kjeft uansett...) Og ikke blunker ved å legge ut om at nå har hanhund x og y hylt sammenhengende i tre månder, for alle tispene har hatt løpetid. Da sier det seg vel selv at neste generasjon fillebikkjer kanskje ikke blir så mye triveligere...

Det her er SÅ viktig.

Uten å henge ut noen så må jeg innrømme at jeg ikke ble mektig imponert da jeg skulle hente min miniatyrvalp og hannene i huset til oppdretter faktisk løftet beinet og pissa på sofaen, hvorpå oppdretter bare.. "jaja,. nå igjen". Jeg fikk bakoversveis! Hadde min hanne gjort det i voksen alder hadde den fått skikkelig beskjed om at sånn oppførsel aksepteres ikke!

Oppdretter av min andre hund - mitt store forbilde som sådan- har alltid hatt tisper og hanner sammen. Der lærer hannene fra de er små at griseoppførsel er helt uakseptabelt. Hun har kustus på alle bikkjene, og når det er løpetid adskilles hanner og tisper når de ikke er under oppsyn. Det er ikke blottet for stress i de periodene, men likevel fungerer det godt og det er fredelig i huset. Det handler vel så mye om oppdrettets evne til å tilpasse, holde orden og legge til rette for suksess. Samtlige hanner i det huset (nei, med ett unntak forresten) har vært brukt i avl. Det betyr ikke at de klikker i vinkel om de ikke får pare de tispene oppdretter har hjemme.Eller at de ikke prøver seg. Men at det er noe de plages av kan jeg virkelig ikke se.

Det er sammensatt det her, men som det ble nevnt over her er det i alle fall umulig å vite om hanner fra enkelte linjer er "hyperseksuelle" eller annet dersom de kastreres før man har hatt sjansen til å finne ut av akkurat det. Den tidligere nevnte hannen fra "min" oppdretter, som ble kastrert før 6 mnd., kommer jo fra denne oppdretteren som får til hannene sine. Jeg kan derfor ikke begripe hvorfor de ville kastrere bikkja i så ung alder.. Det de har nå er jo en tispe i hannhunddrakt.

Må forresten også legge til at det forekom både dobbelthandling og dommer-påvirkning hos oss. Jeg er så mektig lei det der, men for å ikke skape blest rundt meg som enkeltperson orker jeg ikke ta støyten med å varsle. Heldig vis er vi mange som vet om det, og vi er obs alle mann. Dommeren var flink, og jeg skjønner at hverken han eller ringsek kan få med seg alt..

- Maria

Med unntak av at enkelte i "mitt miljø" ikke kunne holde seg for gode til å drikke voksenbrus ringside er jeg veldig fornøyd med utstillingen Og det er kun disse menneskene sin egen feil - og det er ikke første gang det skjer, for å si det sånn... Latterlig og ikke ok!

Malamuten som ble BIR var så full av kritt at det stod en sky rundt den da den ristet seg - åpenbart at ikke alle bryr seg like mye om at det ikke er lov. De var fascinerende, mange av deltakerne i år. Som det ble nevnt over her følte jeg også godt på kroppen at dette var et internasjonalt arrangement - på godt og vondt.

Synes NKK har vært proffe og flinke jeg, og de skal ha skryt for god gjennomføring

- Maria

Jeg kjøpte en vetbed, sjampo og balsam til krølle og noen fiskegodbiter. Veldig gode priser på sjampo og balsam hos den italienske (?) forhandleren som hadde sjukt mye varer

- Maria

Hahhahahaa, ja, det stemmer jo det *ler*. Husker Willy og Babs hang over valpegrinda og hilste på folk.... det ble døden for den valpebingen, det   :lol:

 

Men Maria da - du skulle jo sagt hei . 

Jeg var såpass stressa i går at jeg ikke enset så himla mange folk før etter at vi var ferdige i ringen

 

Takk takk . Ja, det er synd det er noen som ødelegger på den måten 

 

Ja, hva skal man da si om dagen? Jeg hadde veldig bange anelser med tanke på dommeren - finske dommere er liksom ikke favorittene mine, og denne vi hadde i dag har jeg bare hørt om, men det jeg har hørt var vel ikke direkte positivt. Men frisk til sinns stilte vi da opp - og i dag trengte jeg ikke å stresse noe som helst. Ikke var det regn, det var tørt og fint å få luftet hundene, vi var på plass i god tid og fikk parkert  helt perfekt, kom lett inn i hallene med både utstyr og hunder (ehhhhhh... noen er kanskje litt sleipe her *host*). Vi var klare ved ringen i god tid, og det var jammen godt, for dommeren var kjapp og jeg tror vi ble ropt inn i ringen før det var satt opp på tidsskjema ved ringen. Jeg ble bittelitt stressa da jeg så at det bare var 2 juniorer mellom Willy i hannhundklassen og Yasmine i unghund, og med det tempoet dommeren dømte, så var det knapt med tid å få børstet opp Yasmine på etter hannhundklassen. Men med gode hjelpere så går det meste bra . 

 

Jeg var kjempespent på Willy da, han var LITT høy i dag, Yasmine har tydeligvis gått inn i høyløp og jeg så for meg sirkus i ringen, men godeste Willersen gjorde jobben sin han og løp som en konge uten tegn til å bjeffe og tulle   . Dommeren likte åpenbart hunder med futt og fart - og plasserte Willy som nr 1 i championklassen - og jammen meg fikk han ikke CACIBet også - og ble beste hannhund - og kan dermed smykke seg med Europavinnertittel . 

 

Så var det kjapt ut med Willy og inn med Yasmine. HUn var ikke helt på gang i dag, og likte ikke at det var noen bak henne i ringen. Hun løp dermed ikke så himla bra - ble nr 2 i klassen med exc. Dermed var hun ferdig for i dag, men det var jo like greit, for da fikk jeg tid til å finbørste litt på Willy før han skulle inn igjen. 

 

På slutten av tispeklassen var det ingen som skjønte noe som helst... Dommeren tok ikke inn klassevinnerne for tildeling av cert og cacib - han kalte bare inn både hannhundene (CACIB-vinner, CERT-vinner, som egentlig ikke skulle hatt cert siden han er fullcertet, veteranen og res. CACIB-vinneren - det var ingen res. CERT-vinner) og tispene (junior, unghund, champion og veteran) - og så sprang alle sammen i ringen  og dommeren utpekte BIR og BIM - og så ble cert, res. cert, CACIB etc del ut  til tispene.... Dommeren overprøvde ringsekretæren som ikke fikk sagt noe (slik jeg oppfattet det), men hun fikk vel heldigvis med seg resultatene like vel. Det oppstod også mye styr ang certet til juniorhannen, for eieren visste ikke om han var fullcertet eller ikke, men han fikk nå certet da... 

 

Tross kaos i ringen og en lite trivelig dommer, så er jeg jo superfornøyd med Willersen da . Det var kjapt inn og kjapt ut i gruppa, men vi hadde vel ikke forventet noen plassering der - jeg tror aldri jeg har opplevd en gruppefinale med så mange hunder gitt . Artig å oppleve da . 

Så deg mange ganger i dag og haha. Stalker! Neste gang lover jeg å hilse.

Vi så dere i gruppa. Synes dere gjorde en god figur altså Fine Willy! Grattis med flotte resultater.

- Maria

Har hun vært med på noe tv greier før, hun med "språket" ? Føler at jeg har sett henne før ett eller annet sted.

Hun med boston?

Hun er jo søstra til charter-Hilde from another mother! Haha

- Maria

@SoppenCamilla - ord blir fattige. Men jeg får helt frysninger av å lese dette, og jeg er virkelig lei meg... <3

- Maria

Vi hadde rasespesial i dag - og dagen startet veldig tidlig, for jeg er sånn at jeg VIL ha god p-plass, så da må man være ute  i god tid. Samtidig har jeg pelshunder faktisk *host*, og når man ligger i senga si og hører regnet som siler ned utenfor, så får man ikke sove helt til kl halv fem som opprinnelig tenkt - nei, da må man komme seg opp litt tidligere sånn at man får dratt på hundene regndress og boots slik at de ikke ble søkk våte under lufteturen. Turen nedover gikk fort da - det er jo 110 km/t nesten hele turen, så jeg svingte inn på parkeringen nøyaktig kl 7 . Med tørre hunder . 

 

Dagen startet på rasestanden, fikk plassert burene til hundene på en tilsynelatende bra plass, fulgte med på bedømmelsen i ringen der vi skulle være, satt på rasestanden igjen, luftet Willy uten at han ble våt siden han IKKE gjorde fra seg skikkelig på morgenluftingen, fikk på meg rett antrekk (som forøvrig led litt under at mitt prosjekt "inn i drakten før EDS" var litt for vellykket - jeg gikk med buksesig hele resten av dagen liksom ), fikk inn hundene uten at de ble søkkvåte igjen, og måtte ta på dem våt regndress og våte boots. Jeg fikk lirt av meg en skikkelig lekse til ei dame med dalmatiner som hadde plassert buret med hunden sin helt inntil mine bur. Det hadde jo vært greit om det ikke var for at bikkja smalt i burveggen hver gang noen gikk forbi - sinna som f.... Han skremte vettet av Yasmine som jo er litt sart mht andre hunder, så hun fikk panikk og rømte inn i buret sitt og nektet å komme ut igjen. Det var såpass ille til slutt at jeg måtte flytte burene mine. Jeg tror ikke jeg var spesielt diplomatisk i min tordentale, for å si det sånn . Så måtte jeg få børstet gjennom hundene slik at de var klare før utstillingen, før jeg måtte få organisert premier og rosetter og diverse til spesialen vår. Litt småstressa ja, kan man si . Noen ganger ønsker jeg meg en sherpa og slave... . 

 

Ringen vi skulle være i ble ferdig i god tid til kl 13:00 - og bedømmelsen kom i gang uten at folket måtte vente noe særlig . 

 

Willy oppførte seg fint heldigvis, men dommeren syntes han hadde en kotelett for mye og gjerne kunne hatt litt lengre bein. Han var vel ikke så imponert over tennene hans heller *ler*. Han ble plassert som nr 3 i klassen m CK og ble 3. BHK. Det var bare tre hannhunder som fikk CK, og ingen CERT ble utdelt. 

 

I tispeklassen stilte Yasmine i unghund - og dommeren var overbevist om at det var championklassen han hadde fått inn i ringen . Han var riktig imponert over henne og mente at hun om et halv års tid ville være helt ferdig og nærmest perfekt . Hun var alene i klassen, og fikk CK. Det var kun to tisper som fikk CK - Yasmine og veterantispa. Veteranen trakk det lengste strået, så Yasmine ble 2. btk . Veldig fornøyd med det, for jeg fikk jobbe litt for å få henne opp etter at hun ble så skremt av den dalmatineren. 

Resten av dagen fikk Yasmine være med på rasestanden vår - og hun flirtet og koste seg, tisset på rasestanden til havanaise-klubben ( ), vi fikk lånt oss tørkepapir av DG-klubben hvor jeg hadde en kjempekoselig prat med @Annegru . 

 

I morgen er det EDS - og jeg kjenner jeg er veldig spent

Jeg gikk forbi deg mange ganger uten at jeg turde hilse Sånn OT. Haha.

- Maria

Jeg dro halvveis ut i spesialen vår i dag fordi det drøyde så innmari, men min oppdretter fikk nr. 2 i ungundklassen med CK på sin hannhund. Uplassert i hannhundklassen. Men SÅ fornøyd med kritikken da, som var rettferdig og riktig. Krysser fingrene for morgendagen Moro å være selverklært dømmer og heiagjeng også, selv uten egne hunder med

- Maria

Morro å se hvor opphengt folk er i hvorvidt det er ulovlig å kastrere eller ikke, for om man går ut i den virkelige verden, så har majoriteten av veterinærer overhodet ingen problem med å kastrere hunder

Både leger for mennesker og veterinærer opererer med en del "quick-fixes", og det er jo strengt talt ikke et ukjent fenomen. De har kompetansen, etterspørselen er der. Vel - det betyr ikke at det er riktig likevel. Jeg synes det er viktig at man ikke slipper en debatt som dette ned i fanget på veterinærfaget. Det er svært begrenset hva en del veterinærer faktisk kan om hund og adferd - mange av dem er generalister innenfor smådyr, noen først og fremst på produksjonsdyr, der det tas hensyn til helt andre årsaker og rutiner. Ikke alle veterinærer vil kastrere "uten grunn", selv om noen gjør det!

Jeg går til en veterinær med den ene hunden min, som gjettet at min langhårede krølleportis med raseklipp var en labrador... Det i seg selv er ikke noe krise, men det sier meg at han er under gjennomsnittet interessert i hund. Han er rasende dyktig i faget sitt, men hans fag er ikke nødvendig vis adferd (som ofte er grunn til katerering). Han gjør stort sett som jeg ber ham om, faktisk.

- Maria

Kjære vene!! Er det mulig å være så fiiiine??? Nå begynner jeg virkelig å digge de røde (?) også! Smelt...

- Maria

Min oppdretter (portis) har en liten maskot-löwchen som ble Europeisk Jr. vinner med CERT i dag Fine lille ulldotten!

- Maria

Jeg HAR preferanser hva gjelder farge på hundene mine. Det betyr likevel ikke at om det perfekte individ dukket opp, men med andre farger, at jeg ikke ville valgt det individet likevel.

På portis er farge litt innfløkt. De finnes i tre solide grunnfarger (svart, brun og creme). Både svart og brun kommer i ulike "shades", men jeg foretrekker i alle tilfeller en godt pigmentert hund med solid sort pels eller så mørk brun pels som mulig. Creme-fargen er omdiskutert og komplisert i nedarvingen. Men! For meg er ikke variasjonene innenfor de godkjente fargene noe som får meg til å velge bort kull ene og alene.

Likevel er jeg veldig nøye på en del ting. Jeg vil ikke ha en overtegnet hund (particolor). Det er utenfor standard og ikke ønskelig. Jeg vil ikke ha en svært blek brun ("greige"), da jeg synes det er fryktelig stygt, og at det ikke er slik jeg ønsker at brunfargen skal utvikle seg. Jeg vil ikke ha en grå-svart, da det er å betrakte som avvik. Jeg vil ikke ha innslag av sølv i det sorte, da det er en feil. Samme med brindle.

Greia er liksom - jeg er mer opptatt av at den fargen jeg velger er en god versjon av nettopp den fargen fremfor hvilken farge. Particolor styrer jeg uansett unna mtp helseaspektet ved å avle på overtegnet hvitt.

Jeg synes det er ok å ha preferanser på farge, men at det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Og at det er forskjell på å avle frem "kule" farger og på å foretrekke visse farger i et oppdrett. Jeg ville ikke kjøpt portis fra en oppdretter som kun avlet på de hvite, f.eks. Det finnes nemlig så få av dem at det uansett ville gått på bekostning av andre viktige kvaliteter. Jeg vil heller ikke kjøpe valp etter noen som prøver å avle frem farger som ikke er tillatt iht standard fordi det er spesielt og stilig.

- Maria

Får ikke lest igjennom alt, men kan svare kort vedrørende USA. På min rase er det mye "matadoravl" der de samme hannene er far til veldig mange kull, og stor grad av import fra Europa. Ikke særlig heldig. Det er mye ved avlen i USA som er litt "bob bob" - fargeavl for å nevne noe...

- Maria