Maria

Vedrørende hengeører så er det et viktig fysisk trekk hos en del raser, deriblant min vannhund. De skal dykke og de skal ikke få ørene fulle av vann. Men en frisk rase med riktige hengeører skal kunne ha en slik jobb uten at det oppstår ørebetennelse i tide og utide. For meg er det faktisk viktig at sånne raser ikke får plager uten massivt med stell. Jeg napper aldri ut håret i ørene på min. De hårene er der av en årsak, og hvis hunden ikke kan ha de hårene der uten å få betennelse er det noe som er litt gæærnt synes jeg. Så det er mange slike fysiske trekk som har fordeler frem til det punktet der man begybber å avle på individer der disse trekkene medfører fysiske problemer som betennelse eller annet. Selv om rasen ikke ser ut som en ulv kan den være funksjonell. Man må bare avle på de riktige individene - det er tross alt en del fysiske trekk vi må styre i og med at de er avlet frem av hensyn til menneskets ulike behov for bruk til veldig mye forskjellig.

Hjemmelaget Pavlova er ikke best, fire forsøk og alle blir rare på en eller annen måte! Nei takke meg til pose så får jeg heller bruke den fancy kenwooden til andre kaker

Wæh!! Men why? Jeg får lyst til å be deg komme hit så jeg kan vise deg. Haha. Skjønner ikke!

Viktig med romtempererte egg. Kan det være noe du har glemt?

Bilder av det lille vakre vesenet mitt på Hvaler i helgen gjør meg glad. Elsker virkelig denne lille hunden altså

Det med å sove rart er jeg veldig vant med med den ene rasen, men ikke med den andre. For å illustrere:

Noen ligger helst sånn og bare ser skikkelig trøtte ut.

Andre forettekker å ligge på litt mer ulike vis:

Sjelden sett ei bikkje som ligger og "dingler" så mye som Chess. Hennes søsken er helt like dan.

Jeg kan anbefale Andis acg 2 speed jeg også. Jeg har klippet ned Chess mange ganger med min. Man må ha såpass med motor for å greie en hel, stor hund. Dessuten holder de i mange år om man er litt flink til å ta vare på dem. For meg blir oster for stor og klumpete å holde i, så jeg forettekker Andis.

Har stagnert her også. Men jeg aksepterer at jeg får holde vekta stabil en tid så kroppen kanskje aksepterer en ny vektnedgang om litt. Begrenser snop og fett, men i går hadde jeg SJOKOLADEKAKE på jobb, den var himla god, og søndag hadde jeg 1 kroneis og 1 softis med sjokoladestrø Kanskje litt stor utskeielse på en gang.

Hvis det er utskeielsene du har hatt synes jeg du er flink! Det er ikke så halvgæærnt det der altså.

Jeg har holdt på siden påske med å prøve og tenke annerledes. Er på god vei, men går ikke noe særlig ned i vekt. Gikk ned 4 kg, men nå holder jeg meg ganske stabil pga. masse sosialt og spontant som gjør det vanskelig å ha oversikt over inntaket. Men jeg lever godt med det og gir meg ikke. Prøver hver dag så godt jeg kan.

For noen herlige bilder! Og borzoi har virkelig fattet min interesse med tiden. Har alltid tenkt at afghaner må være min myndedrøm, men det kan faktisk hende borzoi hadde vært et godt alternativ siden pelsen på afghaneren er FOR drøy, selv for meg med portis.

Fine, fine hundene <3

Gå masse i oppoverbakker Oppdretteren til Chess er hubdemassør og er ganske god på dette med muskulatur. Innsiden av lårene er viktig. Så å gå oppover med litt motstand er en av de øvelsene hun nevnte da jeg spurte om tips for mange år siden. Chess er litt hasetrang. Husker forøvrig ikke alle de andre tipsene hennes

Jeg har hatt småspist hund, og syns det er en feil som har noe å si i hverdagen. Han spiste hver annen til tredje dag, og ble matlei av alt, gitt at han fikk det lenge nok. Jeg ønsker meg ikke en sånn igjen, så det er faktisk et kriterium på lista.

Leah her er ikke små-spist, men hun spiser bare det hun må om hun får tørrfor. Kjøtt går ned nesten uavhengig av hvor mye hun får. Men hun spiser selv om vi er borte, hun er ikke for tynn og hun spiser hver gang hun får mat, så det er strengt tatt ikke et problem. Ali er omtrent like sulten som Nora, dvs på randen av sultedød hver eneste dag, så hun har ikke arvet Leahs nykker der.

Det er litt dette jeg prøver å få frem med mine innlegg også. Det med at enkelte adferder kan måtte kreve ekstra tilrettelegging i hverdagen. Jeg vil helst ikke ha en hund jeg må tilrettelegge for hele tiden for at den skal få i seg helt nødvendig næring. Ingen av mine hunder er spesielt matvrak, men de er heller ikke anorektikere og spiser hvis de får vom&hundemat (med unntak av når det er ekstremt varmt eller ved løpetid). Det kan jeg leve med. Men å tilrettelegge, variere, styre og ordne for å få en hund til å spise hadde jeg ikke digget noe særlig. Men jeg tror jammen mange tror det er sånn det er å ha hund - nesten som å ha en baby. Jeg mener bestemt at det bør være litt enklere å ha hund jeg da Selv om man aldri vet hva man får,selvsagt. Alt av rar adferd kan ikke forutses på individnivå.

Jeg glemte en ting med portisen. De bråker MYE under lek. Jeg blir flau noen ganger når Chess leker, fordi hun bråker helt sjukt mye. På rasetreff tar det jo helt av om det er fri lek. Brøling på høyt nivå der altså . Også er de evig barnslige. Selv store utstillingsstjerner MÅ tulle i ringen. Hoppetroll uten like! Også er de sta... Vanvittig sta. Men det er derfor jeg digger dem!

Spesielt det jeg skriver er typisk portis er opplevd over lengre tid med flere individer. Ikke alle har ALT dette, men det er veldig mange likhetstrekk som går igjen hos mange individer. Var på rasetreff senest for to uker siden og måtte bare le av hvor utrolig like de er disse hundene. Like snåle alle sammen! Jeg vet at også mange andre raser viser lik adferd, enten en eller flere av dem, som portisen. Men for meg, som har to så innmari ulike raser, er det desto mer tydelig hva som i alle fall går igjen hos mange individer i rasen, selv om det ikke er nedfelt i rasestandarden. At rasen er unik sammenliknet med alle andre er jeg dog ikke så sikker på. jeg kan kun snakke for meg selv, men spesielt portisen har jeg jo fulgt tett i snart 12 år, og har sett hauger med individer opp igjennom. Så det er basert på mer enn ett individ dette her.

Men hvor mange er "hormonhelveter" da? For mye av det pro-kastrering folk klager på er både normal hannhund atferd og mulig å dempe med oppdragelse, da blir det feil å klage på hormoner og dårlig avlsarbeid.

Bare ta dette med at de blir griser. De må ikke få pisse på alt, de trenger ikke å få stå og ruse seg på tisseflekker, de burde ikke få lov og gå og måle seg mot andre hunder, de kan faktisk trenes selv om de er pubertale, det tar bare litt lengre tid. Men det er viktigere at de får utføre "naturlig atferd" enn at de får beholde alle kroppsdeler. Det er en logikk jeg ikke forstår, må jeg innrømme.

Og jada, jeg veit at noen overprodusert hormoner, men hvor mange er egentlig det? Og hvor mange sjekker at det er det, og ikke bare gjetter?

Takk.. Jeg er så innmari enig med deg. Og jeg må si jeg overraskes stadig over hvor mange som kastrerer før de i det hele tatt vet om de har en hund med problemer. Jeg ble lettere sjokkert da en av valpene fra et kull jeg besøkte som 7 uker gamle i vinter plutselig var kastrert nå, i en alder av 8 mnd.. Hva skjedde med å kjøpe hannhund for så å snippe den før den er i nærheten av ungdom engang? Hvordan vet de at det var nødvendig? Dessuten kommer den hunden til å utvikle seg mye mer som en tispe(mangel på testosteron) - jeg er ikke så sikker på om det er gunstig for den heller, jeg.

Jeg hadde ikke solgt valp til noen som ville kastrere den i 8 mnd alder, uavhengig av om det var tispe eller hann. Hadde de sagt til meg som oppdretter at de planla å gjøre det hadde jeg bedt dem fra på IKEA... (litt satt på spissen).

Jeg har innsett etterhvert at ingen av mine raser er SÅ spesielle som jeg kanskje har trodd før. Jeg biter meg også merke i at mange rasentusiaster f.eks. på facebooksidene til rasene mine, stadig drar frem ting som er "sååå typisk min rase". Jeg må flire litt, for mye av det er typisk hund, rett og slett . I stor grad er personligheten til hunden individavgengig mer enn rasebetinget, det er jeg ganske overbevist om. Også vil selvsagt anatomiske forskjeller utgjøre ulikheter mellom raser, f.eks. i måten de logrer på.

Det er dog noen ting som ER typisk mine raser.

Portis: Daske med labben, ha ting i munnen og brumme når familien kommer hjem, snakke masse med helt utrolig mange rare lyder, kenguruhopping og stepping aka. dansing. Og så og si alle portiser er litt klønete . Også har de en hale som veiver ned absolutt alt.. De fotograferes i alle fall ofte liggende i alle verdens rare posisjoner,så rare sovestillinger er også typisk rasen. Generelt veldig uformelle hunder vil jeg si.

Pap: Sutre (piiiiip, kniiiiirk, muuuurr), snurre rundt seg selv når de er glade, trippehopping (doink, doink), gledesbjeffing, lekenhet og eleganse i bevegelsene - de driver ikke og ligger sånn hengslengt som en portis gjerne gjør. Beina i kors er også typisk. Hale som går som en propell bare man ser på dem har de og - de er så innmari glade. I motsetning til portis er de ganske fornemme av seg.

Generelt har jeg to raser som praaaater mye. Ikke så mye gneldring, i alle fall ikke på den store, men like fullt mye lyd. Og som logrer MYE.

Jeg må medgi at jeg har stor sans for oppdrettere som har kullsider der de oppdaterer om hundens helse, mentalitet, meritter, kastrering, avliving mm. Ikke bare får oppdretteren selv en god oversikt over sitt avlsarbeid, men det gir også god informasjon til potensielle valpekjøpere om at oppdretteren faktisk bryr seg om dette (og ikke bare om å produsere valper).

Ja, enig! En god oppdretter vet at ingen kull er perfekte, men vil alltid etterstrebe å gjøre grundig forarbeid og etterarbeid for å finne potensielle forbedringsområder. Jeg vil mye heller kjøpe fra en ærlig oppdretter enn fra en som holder tilbake informasjon om tidligere kull og resultater.

Og det er en vanskelig balansegang det med oppdretter vs. valpekjøper. For hvordan vet man hvem som er skyld i eventuelle uvaner eller dårlige egenskaper? God dialog og åpenhet er selvfølgelig å foretrekke, men folk er folk og det er ikke alle folk som får til den ærligheten og den åpenheten...

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

Ja, det er virkelig utrolig viktig. Og det er kanskje litt derfor jeg følte for å drodle litt i denne tråden. For det kan innimellom virke som at den gjengse hundeeier aksepterer mange dårlige uvaner hos en hund så lenge det kan "fikses" eller så lenge den er liten eller hva det nå måtte være. Jeg tenker personlig at mange av disse uvanene er ting vi har funnet unnskyldninger for, behandlinger eller inngrep for eller annet. Vi aksepterer mange ulike typer uvaner, som kanskje egentlig ikke hadde vært så vanlige dersom de ble tatt mer hensyn til i avl, avhengig av hva det dreier seg om. Og da er en oppdretter selvsagt prisgitt sine valpekjøperes tilbakemeldinger.

En valpekjøper bør vel fortelle sin oppdretter om de har en hund som er veldig samkjønnsaggresiv, er hyperseksuell, matvegrer, promper ekstremt mye eller hva det nå skulle være. Men det virker som at folk ikke reagerer på slike ting, for det er jo normalt...?

Leser her at det er mange meninger om dette temaet og at "ingen hunder blir så vanskelige"

Jeg trente med hunden, gikk mye turer, og prøvde mange metoder på å få han til å roe seg ned, men når løpetiden kom stresset han i 4 måneder! Kunne ikke gå tur blant folk med han for han reagerte så sterkt på allt og alle og kunne legge avgårde, jukke på meg, bite i bandet og gud vet hva.. Når vi var inne hadde han vanskeligheter med å spise, sove, tilogmed dusje! Det kokte i hodet på hunden min! Vi prøvde kjemisk kastrering med gode resultater og han kunne plutselig allt jeg har lært han, han bare klarte ikke å styre seg når han ble stresset!

Vi tok steget og kastrerte, og jeg angrer ikke en dag! Har kun gått 13 dager men allerede ser jeg stor forskjell! Han kan møte allt på sin vei og han bryr seg nesten ikke! Jeg har ikke vært ute med han på dagen blant folk på ca 10 måneder, men det er faktisk mulig nå!

Vil påstå at min hund fikk et bedre liv som kastrert! Så får bare jeg ta konsekvensene om han blir lat og tykk, for det er faktisk lettere å gjøre noe med!

Da håper jeg oppdretteren av din hund får tilbakemelding om dette, slik at vedkommende kan se om det er en tendens i kullet og på linjene...Sånn for eventuell fremtidig avl og bruk av foreldredyr.

Så det er altså en del faktoeer som gjør at det kan bli vanskelig å vite hvilke hunder som faktisk har et reelt matvegringsproblem.

Her er du inne på noe av det jeg synes er mest vanskelig med avl. Det å vite hva som er et reelt problem i en rase eller ved et individ, og hva som er miljø og dårlig oppdragelse. Med tanke på alle de egenskapene og "dillene" vi har vært innom i denne tråden så sier det seg selv at det er umulig å vurdere objektivt alle disse ulike tingene. Men adferd kan man f.eks. vurdere til en viss gard gjennom en MH. Matvegring kan man jo teste ved å introdusere en hund man er usikker på til en flokk eller noe slikt. Men hvordan skal man få testet alt? Hva med f.eks promping, da? Er det gener eller er det maten?

Jeg synes dette er så himla vanskelig

Edit:

Jeg har jo en slik liten "ankelbiter-rase". Jeg har alltid behandlet henne som en vanlig hund så langt jeg har klart å være det bevisst. Men jeg ser jo at hun får lov til ting en stor hund ikke ville fått lov til, f.eks. å dra i båndet. Det er ikke rart det blir mye dårlig avl når man tillater små hunder alt fra småbiting til pissing inne - bare fordi de er små. Men da er det kanskje ikke et problem heller, siden så mange gir f? Så hunder med dårlige egenskaper går i avl fordi det ikke anses som et problem blant dem som kjøper disse hundene at de har drital adferd, fordi de er små og håndterlige..

Og en ting til jeg kom på!

Hva med hyperseksualitet? Jeg ser jo stadig flere som kastrerer hannhundene sine fordi de er så stresset og hyperseksuelle. Hvordan tar oppdrettere tak i det ved avl? Er ikke det en veldig ugunstig egenskap hos et hanndyr som skal fungere som en medborger blant masse andre hunder, også løpske tisper?

Kan anbefale å koke noen frosne bringebær og slenge i kremen. Det blir sjukt godt. De må avkjøles etter koking da. Men de gir en syrlighet som smaker helt himmelsk!!

Men hvor går grensen mellom det som er "diller" eller egenskaper som har blitt til pga. miljø (feil oppdragelse, sosialisering osv.) og det som faktisk er arvelig og noe man kan gjøre noe med i avl?

Og så må jeg jo spørre meg. Si at en rase sliter med mye helserelatert. Er det da ok å bruke individer som f.eks. sliter med matvegring selv om det ikke er like "ille" som resten av det helsemessige rasen sliter med? Eller bør man tenke helt annerledes i sin tilnærming, f.eks. utkryssing eller å la rasen bli borte? Hvor går liksom grensa?

Jeg er veldig klar over at det ikke finnes fasit på dette. Det kommer an på hvile egenskaper det er snakk om. Men f.eks. matvegring da - er det greit å akseptere at en "hel rase" sliter med det f.eks? Selv om de kanskje har lav forekomst av HD, patellaluksasjon, PRA eller hva det nå måtte være.

Men så er det jo også hvor viktig er de forskjellige tingene. 

En jakthund er det veldig viktig at har en god av knapp når det ikke skjer noe og kan spise og drikke nok selv når den er sliten. Men en selskaps hund så er ikke disse tingene så viktige igjen. Dette fordi jakthunden skal  kunne yte maks

Jeg er veldig uenig med deg i det siste. ALLE hunder bør spise normalt. Selskapshund eller ei. Så akkurat det eksempelet synes jeg ikke er godt, da det går på rent fysiologiske behov. En hund man må "tvinge" til å spise er det jo ett eller annet med?

Med det sagt så kjenner jeg et helt drøss av settere med spisevegring og/eller som er skikkelig småspiste... Er det miljø eller arv?

Og det at en hund promper mye f.eks. Friske mennesker bør ikke produsere unormale mengder gass. Det samme gjelder vel hunder?

Jeg tipper ganske mye slikt har vel så mye med miljø og trening å gjøre, som avl. Og det kan antageligvis være vanskelig å skille.

Utdyp gjerne hvordan du tenker Syner det er interessant å drodle litt rundt det, jeg. For som forhåpentlig oppdretter en gang langt inn i fremtiden vil i alle fall jeg være så nøye som jeg kan. Men mange ting ved det å drive oppdrett er komplekst og kanskje til dels uforståelig.

Er f.eks. småspiste pudler en miljø-greie? Eller papillons som er redd barn? Min gjetning er at det har flere sider enn som så.

Begge mine har fått det, men kun den ene ble løs i magen. Men det kom dagen etter og varte i et par dager bare.

Jeg satt her og tenkte litt på dette med uvaner og dårlige egenskaper hos hundenene våre. Hvorfor avler man på hunder som må ha noen form for tilrettelegging eller har spesielle behov uten å mokke?

Det beste eksemplet jeg kommer på på stående fot er matvegring. Det finnes raser der forekomsten av dette så og si er normal. "åja, du har en sånn en. Helt vanlig at de er småspiste, den rasen der".

Så - hvor kommer det fra? Jeg velger å kalle det et problem som krever tilrettelegging. En hund bør jo spise. Og selvsagt forekommer det alltid individuelle forskjeller, men når det blir et raseproblem - hva så?

Det er sånne sære greier som dukker opp, og som er akseptert innenfor rasemiljøene. Hvorfor er det vanlig at noen raser promper mye? Hvorfor er det vanlig at småbikkjer er redd barn? Hva med samkjønnsaggresjon og hyperseksualitet? Og hvor går grensa for hva det er ok å avle på?

Vil gjerne høre litt hva dere tenker om dette. Hva kan man gjøre i avl for å få bukt med slike ting? Er det ikke noe å gjøre noe med, eller er det ok at det er slik?

Fortell..!

Må bare slenge inn denne lenken siden den forklarer hvorfor jeg personlig er skeptisk til at man venner seg til å bruke pose og ferdigmat - selv om det smaker godt.

http://m.db.no/2012/03/04/nyheter/innenriks/mat/innholdsbedrag/grandiosa/20525916/?www=1

Men nok om det fra meg. Lykke til med kaka!

Takk for tips dere.

Et annet dumt spm, hvor lenge før den skal serveres kan jeg lage krem og pynte? Vi skal spise før kaker så vet ikke om den kan pyntes før folk kommer eller om jeg tar det rett før servering av kaker?

Pynt så sent før spising som du kan. Hvis ikke blir den fort bløt.

@Belgerpia - mulig jeg er litt "innhabil" siden jeg baker mye. For meg er hvitvinseddik, sukker, maizenna og egg basisvarer som jeg alltid har hjemme. Men er sikkert ikke sånn for alle, nei

 

sukker, eggehvite, stivelse, syre (sitronsyre), aroma.

 

 

Fare for at man dør av dette altså.

 

Spiller vel ingen rolle om folk bruker ferdigmiks eller lager selv? Jeg synes det er like enkelt å lage den selv, og liker det best, men siden noen i familien kjøpte inn TRE PAKKER pavlova-miks så måtte det testes det også. Jeg er generelt skeptisk til ferdigblandinger, men denne her smakte akkurat som hjemmelaget.

Jeg bryr meg lite om hva den ferdigblandinga inneholder - jeg oppfordrer til å lage selv fordi det er enkelt og fordi det er godt

Og fordi jeg er for et samfunn som vet hva maten består av - mindre ferdigmat!

Jeg er ikke systematisk i mot posemat, men kan anbefale å lage fra bunnen av fordi det er mye enklere enn man skulle tro. Billigere er det og. Og hvis man, som jeg nevnte over, lager vaniljekrem selv også får man brukt opp alt av egg = mindre i søpla. Aldri laget en så god pavlova som da jeg laget hele fra bunnen av. Var min første gang det og. Bare å følge oppskriften