Maria

Jeg satt akkurat og tenkte på det samme. Symra 10 år??? What?! Og Tibra veteran? Jeg husker du og jeg trente agility sammen før du fikk aussie i det hele tatt. Men det er moro da - å se at mange av hundene våre har lange, gode liv

Den gamle krølla mi er 12 nå. Fortsatt sprek, men hører dårlig og er sta som et esel Hun går gjerne en mil tur, biter i buksebeina og ligger i senga vår (ikke lov!) så fort vi snur oss. Forstsatt verdens beste!

Nettopp. At hunder er hunder er nå en ting, men man er nødt for å ta ansvar og ekstra forhåndsregler når man skal holde på med aktiviteter som involverer hunder i flokk. Jeg fikk ikke sagt det i sta, men samme type ansvarsfraskrivelse ble han jeg fortalte om og min hund utsatt for, og det er jo i all hovedsak det jeg reagerer på. Vedkommende dro av gårde og kjørte sikkert med samme spannet igjen mange ganger etterpå, noe jeg finner meget skremmende.

Mammas tidligere samboer og krøllebølla mi ble angrepet av et huskyspann da de var ute på skitur for noen år tilbake - det minner litt om dette, men utfallet var heldig vis ikke like alvorlig. Han måtte slenge seg over Chess for å beskytte henne, og da sluttet de, men de rakk å lage mange små bittsår over hele kroppen hennes. Min gamle krøllert er ennå livredd huskyer og skeptisk til hunder i flokk. Det er helt uakseptabelt og fullstensig riv ruskende galt å holde på med hundekjøring når man ikke har kontroll på spannet i større grad enn dette... Veldig trist for miljøet så vel som for hund/eier denne saken her.

Portisen vår bor både her og hos moren min. Det går helt supert det Den lille passes stadig av svigers, og det går også veldig bra. Kun gode erfaringer mao.

Går tur i marka og ellers lange turer om vi går i mindre ulendt terreng. I dag skal vi gå i bratt, ulendt terreng og i går gikk vi på grussti, men da må vi gå mye fortere enn om vi går utenom traktorveiene. Begge mine hunder er godt trent, og de går mye i bånd hele året begge to. Jeg bruker mye flexi (ja, faktisk) på den lille, så hun får løpt litt i en liten ekstra radius, og det fungerer utmerket. Men jeg går ikke tur for kun hundene sin del, like mye for min egen. Jeg trenger den treninga om ikke mer enn det de gjør, så når jeg er sliten pleier de å være ganske slitne de også.

Du ville ikke ha en liten hund? Jeg tenkte f.eks. på tibetansk spaniel, men de er jo ikke veldig store.

Jeg skjønte det, men ville bare supplere

Det er korrekt. Det forutsetter dog at hunden HAR hengeører eller HAR ståører - noe midt i mellom vil kun bli stående som det dens foreldre er, og den vil da regnes som en papillon/phalene med eksteriørfeil. Det er for øvrig ikke fritt frem å blande de to rasene.

Som jeg også sa Jeg synes bare det går an å ha litt nyanser - det er forskjell på raser, og noen krever én type aktivitet, andre krever noe annet. Jeg vil jo påstå at å få surre rundt og snuse i hagen og i nabolaget i en to- tre timer er helt suuupert for enkelte hunder og raser, selv om det ikke er "bra nok" for andre.

Som jeg sa så tror jeg alle hunder liker å få mye aktivitet og trim, men det er garantert også forskjeller på hvordan de tåler å ikke få så mye. Som du også sier så er en stor bit av det hva de er vant til. Min selskapshund er vant til veldig variasjon fra en dag til en annen, og håndterer det veldig godt. Selv med tilvenning tror jeg ikke min portis hadde taklet det like bra som den lille... men det er for så vidt en sidediskusjon for TS.

Tja. Jeg er ikke enig i det. Min selskapshund krever slettes ikke noe i nærheten av det for å være happy. I dag har vi holdt på å rydde i hagen i et par-tre timer - hun har bare vært ute og surra i hagen med oss og er strålende fornøyd med det. Nå sover hun som en stein på foten min. Vannhunden er derimot ikke fornøyd med sånne dager, selv om det går bra om det bare er en dag i blant. Hun får stirre-mase-syte-syken om hun ikke får en skikkelig tur og/eller får bruke hodet skikkelig. Men på generelt grunnlag er jeg enig med deg i at alle hunder bør få mest mulig aktivitet altså Til ts. Som jeg har skrevet i andre tråder før så mener jeg ikke at portisen er unormalt krevende hverken psykisk eller fysisk. Men det er en spesielt intens rase som går i beina på en, og krever mye oppmerksomhet. De er harde i nøtta og gjør gjerne ugang om de kjeder seg. De krever å få være med på det som skjer og å få leke, herje, løpe og tulle - hvis ikke er de ikke happy. De er gjerne ikke bare "well behaved" hele tiden. Papillonen min er det jeg kaller født lydig, sånn til sammenligning.

Vi har sofa fra Bolia i stoffet "mind, light grey". Finnes i mange ulike farger. Det er et ekstremt slitesterkt stoff, skikkelig motstandsdyktig mot flekker og kan vaskes. Vi har ikke trengt å vaske det siden vi kjøpte sofaen (2 år siden). Det er samme type stoff som brukes i setene på offentlig transport flere steder. Dessuten er det kjempefint og frastøter seg hår synes jeg. Anbefales! Mini ligger masse i sofaen, gjerne uten pledd. Krølle ligger på pledd i sofaen hvis hun vil opp.

Jeg støtter det som er skrevet over her om aktivitetsnivå. Det jeg ofte ser er at portis egner seg mest i familier med litt eldre barn der det er noen som har tid til å ta seg av hunden hver dag selv om resten av familien har det travelt opptatt med ting. For de kan bli kreative, køddne og masete hvis de ikke får det de trenger hver dag, særlig de første to årene. Mine to hunder sammenliknet med hverandre (portis på 12 år og en liten selskapshund på 5 år) - portisen blir skikkelig intens og masete om hun ikke får gått skikkelig tur hver dag, mens den lille bare leker litt for seg selv, men er egentlig like blid så lenge vi bare er hjemme med henne For øvrig står dette med reservert i rasestandarden, men jeg opplever at rasen generelt er veldig trygg og god med fremmede, dog ikke nødvendig vis så interessert i andre som i sin egen familie. Jeg har hatt rasen og fulgt den tett i 12 år, og har rimelig grei oversikt over variasjonene. Det som alltid går igjen, og som mange med denne rasen sier, er at den er krevende de første to årene og roer seg litt etter hvert. Jeg fikk rasen da jeg var ung selv, men jeg var dedikert, gikk kurs og mye tur hver eneste dag. I et hjem preget av mange gjøremål, mye farting og flere barn kan en portis faktisk bli litt "too much", og de som sliter mest med sine unghunder av denne rasen er nettopp aktive barnefamilier.

Og jeg er glad du ikke sitter på fasiten på hva som fungerer for alle - for jeg er innmari fornøyd med den måten jeg beskrev over her. Jeg gjentar - man får se an sine valpekjøpere og situasjonen man er i. Det er mye som funker om man har som hovedprinsipp å være real og har gode intensjoner Merker jeg er litt i det syrlige hjørnet i kveld. Beklager på forhånd

Det har jeg forsåvidt forståelse for, men man må se an sine valpekjøpere og rasen også, da. Det florerer ikke av kull av denne rasen, og 99% av valpekjøperne er familier som ikke er så "inne i det" som kanskje vi på sonen er. Det er faktisk for å skåne dem også. Valpekjøpere som meg, som hun kjenner og har kjent i mange år, er det selvsagt annerledes med. Der holder vi løpende dialog hele veien, og jeg vet fort om det er nok valper til meg. Men faktisk er de fleste hun selger valper til bestemt på å ville ha fra akkurat henne, og står ikke på flere lister. Man må bare bruke hodet i hver situasjon og finne det som passer for seg og den situasjonen man sitter i, tenker jeg. I dette tilfellet funker dette veldig godt så vidt jeg får høre.

"Min" oppdretter har en haug med folk på valpeliste, men sier ikke at "det er nok valper til deg" til noen før valpene nærmer seg tre uker. Rett og slett fordi det ikke er noen garanti for at noen av disse lever opp når de er helt nyfødt. Ved tre ukers alder kan du se mer av øyne, hørsel, og noe motorikk, samt eventuelle andre feil. Når hun er trygg på at disse valpene virker normale gir hun beskjed til det antallet valpekjøpere hun har valper til at det er nok valper til dem. Men ikke før de er rundt 7 uker velger hun, i samråd med valpekjøper, hvem som skal hvor. Jeg synes i alle fall det er en fair måte å gjøre det på. De som ønsker å stille og er opptatt av eksteriør får de valpene som virker mest lovende. De som ikke bryr seg om sånt er eventuelt de som får tilbud om valper med skjønnhetsfeil. Men igjen - det skjer ikke før de nærmer seg 7 uker. Jeg vet ikke, men i mitt hode er det en fornuftig måte å gjøre det på... Hun tar for øvrig håndpenger når en valpekjøper takker ja til valpen "sin" ved 7 ukers alder, ca. 1 uke før henting.

Ååååh.. hun er så fin, Carina! Det er så moro at du endelig har fått deg field Håper å få se henne snart.

Du kan lese om det her: http://www.swdclub.org/home/breed-information/grooming Men nei, det vil ikke bli som på en puli. Den spanske vannhunden skal klippes ned minst en gang i året, og pelsen har ikke den samme snorkvaliteten som en pulipels har. Den kan også stilles ut med rimelig kort pels.

Liker å bo sånn som vi bor nå jeg. Husene ligger på rad og rekke oppover i terrenget, men man har utsyn, ikke innsyn Jeg liker å ha naboene ganske nære, så lenge de ikke kan se rett inn i store deler av huset vårt. Vi bor i blindvei også, så da funker det desto bedre. Jeg får nervesammenbrudd hvis jeg ikke har folk i nærheten - kunne aldri bodd flere mil fra folk

Åååååh Moccabønner! Gratulerer så mye

Det 2ne sa - jeg har portis fordi det er portis. Pappa reagerer på alle hunder, inkludert min såkalt allergivennlige hund. Jeg synes det er veldig hysterisk å kjøpe allergivennlig bare fordi. Har man ikke allergi bør man søke bredt når man leter etter "sin" rase. De fleste som er skikkelig allergiske har gjerne vært det hele livet eller vet allerede om det - voksne mennesker blir vel ikke så ofte helt plutselig allergiske?

Papillon var et godt forslag ut i fra det du skriver at du ønsker deg, synes jeg @SusanneL har Boston, og har mang en gang beskrevet dem som morsomme og greie hunder Kanskje hun har noen tips.

.

Pelsstell, ja. Lyd? Nei, det skal de ikke være spesielt kjent for (med mindre du snakker om "prating"). Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må anbefale en rase til TS, at jeg ikke bare kan fraråde? Jeg har ingen gode forslag, fordi jeg ikke kjenner alle raser så godt. Men jeg skal banne på at det finnes mange raser som er "roligere av natur" enn akkurat den rasen.