Maria

Tja, det er vel det TS lurer på, og som vi funderer på i denne tråden. Men jeg anser meg sjøl for å være en relativt oppegående hundeeier, og jeg synes faktisk portisen er overraskende krevende. Det kan godt hende at folk ikke ønsker å høre det, og dere må gjerne latterliggjøre min påstand om at det er en rase jeg ikke mener at passer trådstarter ut i fra det hun skriver hun vil ha. Det finnes mange typer "krevende". Noen psykisk, noen fysisk og noen begge deler. Jeg opplever portisen som en veldig intens rase på mange måter, og jeg veit om flere som ikke hadde trivdes med å ha en sånn type hund i hus. Og de er avlet for å være sånn. Nå har jeg to raser som er så ulike som det går an å bli omtrent, og uten at det er størrelsen som gjør det så må jeg si at den lille er mye, mye enklere enn den store. Fordi hun er "naturlig lydig", hun responderer på kommandoer, korrigeringer og ros. Portisen gjør ikke det på samme måte - de er mye mer stri. De er intense i sin tilstedeværelse og de tuller, tøyser og klovner. De stirrer, de fotfølger deg. Jeg liker det jo sånn, og mange gjør jo det. Men slettes ikke alle. Jeg lar meg derfor provosere av at dere synes dere er mer berettiget enn meg, som kjenner rasen, til å svare i denne tråden på om rasen høres riktig ut for TS eller ikke. Dere legger ord i munnen på meg og generaliserer, som om dere mener jeg har sagt det er en særlig krevende rase, for det har jeg ikke sagt. Men det skal faktisk, enten dere vil eller ei, være en rase med mye futt og fart. Jeg forbeholder meg derfor "retten" til å dele mine erfaringer og fraråde en som ønsker seg en rolig hund å kjøpe portis. Det er godt ment, liksom. Jeg har selv en 12 år gammel hund som tidvis sliter meg helt ut, jeg. Det er min referanse.

Det kan godt hende du mener det, Siri, men etter å ha hatt en av rasene i hus i snart 12 år, og fordi jeg mener jeg kjenner rasen veldig godt etter hvert, er jeg ikke helt enig. Jeg ser så stor økning i antall omplasseringer og problemhunder at det er skremmende. For all del - de er ikke som gjeterhunder eller brukshunder. Men de er intense hunder som ikke passer til folk som ønsker seg en rolig hund som gjør lite ut av seg. Det er ingen som har sagt at normale mennesker ikke kan ha disse rasene, men det er ikke en rase du kjøper deg hvis du vil ha en hund som er rolig av natur.

Og de egner seg IKKE dersom trådstarter vil ha en hund som er rolig av natur og lite pelsstell Sorry, men jeg blir litt oppgitt når "allergivennlige" raser foreslås bare fordi de er allergivennlige, når de øvrige kriteriene ikke passer i det hele tatt. Alle vannhundrasene og wheatenterrieren regnes som aktive, energiske hunder, og de krever alle mye pelsstell.

Kulen var for fast til at veterinæren mente det var noe å drenere. Med andre ord lar vi den bare være som den er. Hun mente den lå litt keitete til, og at det kunne være et potensielt vanskelig sted å operere dersom det ikke bare er et vanlig, helt lipom. Så jeg tar rett og slett ikke sjansen på å gjøre noe med den. Jeg vil ikke risikere skader på akillessen eller noe slikt - til det er den bare ikke stygg nok Takk likevel for svar dere Alltid allright å få luftet sånne ting som dette.

Ja, du tenker som meg der. Jeg skal spørre om muligheten for å drenere den. Hvis ikke er det sannsynlig at jeg lar den være. Jeg orker knapt tanken på å skjære i gamlemor jeg altså. Hun er usedvanlig sprek, men likevel... hun er en gammel dame.

Hm.... jeg må vel bare spørre veterinæren i morgen. Jeg kunne virkelig tenke meg å fjerne den, men ikke hvis hun må i full narkose og tjo og hei. Da hun ble operert for fire år siden (fjernet en jurlist) var jeg redd hun ikke skulle våkne igjen - hun var såååå borte. Så hvis det kun er kosmetisk får jeg jo bare la den være. Jeg har dog et lite håp om å kunne fjerne den, i og med at den er såpass svær og på et så snålt sted.

Åh... jeg føler på meg at en liten lykkepille aka papillon hadde hatt det toppers hos deg altså. Jeg synes de passer beskrivelsen av hva du ønsker deg. Jeg har aldri vært borti en hund som gjør meg så varm om hjertet som den lille minien min. Utrolig trofast, lærevillig, tvers igjennom snill og naturlig lydig. Morsom og klovnete, praktisk størrelse, elsker kos og røyter minimalt.

Gamlemor har en fettkul bak på høyre hase. Det er tatt biopsi av den, og det er visstnok nettop en fettkul. Men den har vokst en del, og den er ganske sctøgg, for å være ærlig. Den sitter løst og er pløsete å ta på. Jeg skal til vet på mandag for vaksine, men tenkte å høre med dere også - veit dere om man kan drenere en slik fettkul uten noen diger operasjon? Bikkja er snart 12 år, og jeg vil nødig utsette henne for unødvendige operasjoner. Men denne kulen er både stygg og får henne til å klaske hasene sammen når hun går. Samt at den vokser, og jeg vil egentlig gjerne få den fjernet... Noen tanker? Legger ved bilde. Den rommer en liten håndfull og kjennes ut som en myk plomme eller noe sånt.

Jeg kan skrive under på det - i min familie produserer legene barn som bare det (generelt ganske mange leger i familien) Min kusine venter nummer fire nå, og jeg tror knapt hun har rukket å jobbe noe særlig som lege ennå. Hun nærmer seg 40. Jeg for min del har ikke så stor formening om når det er for sent å få barn. Min bror kom til verden (annen mor) da jeg var nesten 18 år. Moren hans var kloss opptil 40, og jeg kan ikke si han virker skadelidende av det på noe vis. Pappa var en "kulere" pappa for meg og søss enn han er for broren min, men han er mye roligere, mindre nøye osv. med min bror - fordeler og ulemper ved begge deler. Han var for øvrig 43 da han ble far for tredje gang. Jeg blir 28 til sommeren, og har egentlig aldri drømt om å ha barn. Likevel føler jeg at jeg "må" det (ikke fordi noen sier det må være sånn, men fordi jeg vil at jeg skal ville ønske meg barn..haha) om ikke så alt for mange år. Jeg har ingen nære venner med barn ennå. Jeg tror at jeg vil være klar for å prøve om et par år, da har jeg jo (om ikke noe uventet skjer) både mann, hus, stasjonsvogn og bikkjer. Haha. Jeg tenker at 30 år er ganske så passe. Utdannelsen er på plass, økonomien er i orden og jeg har en stabil familie rundt meg. Også finnes det ingen fasit.

Bruk aldri den stopperen. Fjern den heller om du kan. Du må bruke øynene og vurdere hvor langt du skal klippe - stopperen blir aldri riktig er min erfaring.

En ting er menneskebarn, men på hund... er'e så nøye, da? Jeg synes helt fint ei tispe kan hete Mio jeg.

Personlighetsmessig er jeg og samboer (snart ektemann ) gjennom 8 år veeeldig ulike. Jeg er urolig, han er rolig, jeg snakker masse, han er tenker før han snakker, jeg deler følelser, han er mer innesluttet, jeg er impulsiv, han trenger mer tid. Vi har begge vokst opp under ganske like forhold, men på ulike sider av byen. Mange har ment at DET går jo i alle fall ikke an - at jeg som er fra Nedre Romerike skal funke med en sånn vestkantsnobb. Sånt fjas har jeg ikke trua på i det hele tatt. Men at oppvekstvilkår, mulighet for utdannelse og slike ting har vært de samme, det tror jeg kan bety litt. Vi har likt syn på dyr, hundeoppdragelse, viktigheten av familie og slike ting. For oss fungerer det veldig bra. At vi er ulike personligheter gjør på et vis at vi balanserer hverandre. Vi krangler lite, vi er enige om ting, og jeg føler egentlig vi "flyter samme vei". Jeg tror likevel ikke det kunne fungert hvis vi var ulike på andre ting som f.eks. menneskesyn, ytterpunkter i politikk, verdier osv. For der matcher vi godt. Vi er slettes ikke like på alt, men vi klarer å respektere hverandres synspunkter, og til og med ofte å overbevise hverandre slik at den ene endrer mening. Så jeg tenker at personlighet ikke nødvendig vis er så avgjørende, men at noen lunde samstemte holdninger og meninger om fundamentale ting er veldig avgjørende for om et forhold fungerer eller ikke.

Fortsett å lete! Det er skikkelig vanskelig å vinne budrunder om dagen, så ikke selg begge leilighetene før dere kjøper noe nytt i alle fall. Vi har fulgt med lenge, og mange byr i godt over et år før de finner det de vil ha. Vi hadde flaks og slo til før jul, selv om vi faktisk hadde tenkt til å vente litt med å flytte. Hvis dere har verdivurdering på leilighetene deres og finansieringsbevis klart til en hver tid kan dere slå til ganske plutselig. Vi kjøpte hus i Akershus.

Vi kjøpte hus før jul, og solgte leiligheten vår nå i januar. Den gikk langt over prisantydning og det er jo bare velstand - med andre ord er erfaringen vår at det går veldig fint å kjøpe først. Vi solgte leilighet i Oslo vel og merke.

@Kaja har hatt Grand danois sammen med dvergpincher - kanskje hun har noen tanker om det rasevalget?

Der vi bor i Oslo nå kan vi gå inn til Østmarka, men det er et par km langs trafikkert vei, så det hender vi kjører til Østmarkssetra når vi skal gå langt tur. Det nye huset vi snart flytter til har marka omtrent i hagen, så da blir det veldig lett å komme seg ut! Det er Østmarka man går ut i der også, så det blir toppers, faktisk

Min lille gjorde det samme. Jeg er egentlig såpass lite begeistret for sånn adferd at min løsning på det er å si strengt nei, holde båndet stramt og løpe videre... Minien min har sluttet helt med det - det er rett og slett bare en "barnslig" greie. Siden hunden ikke er så stor kan du holde ham stramt unna, løpe og så vil han antakelig bli lei.

Dalmatiner?

Mini; Det meste. Favorittene er gulrot (helt klikk når hun ser det - hun hyyyler sv glede) og vannmelon (hun beit nesten av meg en finger i ren desperasjon første gang hun fikk smake). Blåbær, paprika, eple og mye annet går også ned på høykant. En skikkelig søppelbøtte den hunden der! Chess; nesten ingen ting. Til nød paprika, kanskje. Helst ikke noe som ikke inneholder animalske proteiner

Jeg kan varmt anbefale Kia Cee'd stasjonsvogn eller Volvo V50 Vi hadde førstnevnte - en rimelig bil med lang garantitid. Knallfornøyd! Vi har nå en Kia Sportage, og jeg har ingen ting å utsette på Kia-merket altså.

@puddellover - her kan vel du bidra? Puddel og portis er jo ganske nært beslektet, og hvis storpuddelen er som portisen bør det ikke være noe problem å lære en slik hund å gå løs. Det bor en flott hvit hannhund i nabolaget vårt, og eneste grunnen til at han går i bånd tror jeg er at han er ung og litt kenguru ennå . Han slår meg ikke akkurat som noen typisk jakthund som stikker til skogs.

Min venninne Lotte skal ha kull om ikke så alt for lenge vet jeg. Kennel Eventyrvannet, holder til på Auli like ved Rånåsfoss Jeg kan gå god for hennes hunder i alle fall - gode, snille CC'er som er mer sosiale enn hva jeg er vant til at rasen er. Valpene vokser opp med to større raser, og de to foregående kullene fra Lotte har gitt flere herlige valper synes jeg. Husker ikke i farten hvem hun skal ha kull på, men jeg mener det er Maja i alle fall. Maja er en kjærlig og god hund som jeg liker veldig godt. Trinity er også en stor favoritt hos meg - jeg kidnapper henne gjerne http://www.kennel-eventyrvannet.com/

Å ha barn og hund sammen kan være en stor glede, og å bo med hund i byen er heller ikke noe å kimse av - det kan være skikkelig bra det. Så disse kravene blir litt "off" for meg dersom du tenker kategorisk...

Rundsydd lær halvstrup er jeg mest fan av. Alternativt funker paracord-bånd i "snakemønster" bra.

Kult! Hvilken oppdretter? Har hatt rasen i snart 12 år selv, så jeg må jo selvsagt spørre. I tillegg blir det kanskje valp på meg rundt den samme tiden (hvis jeg får somlet meg til å gjøre plass til valp i kalenderen denne sommeren).