Maria

Mine favoritter, de to første er jo klare, de andre ikke rangert: 1: Portugisisk vannhund - for alltid <3 2: Papillon - ja, eg er blitt så glad i rasen at jeg må ha den som nr 2. 3: Dobermann - nydelig brukshund! 4: Afghansk mynde - som en drøm! Vakreste skapningen. 5: Puddel, alle strl - fordi de er litt like vannhunden. Klovnete, glupe og vakre. 6: Bearded collie - fineste i gr 1 sammen med briard 7: Dalmatiner - alltid ønsket meg, men pelsen røyter for mye! 8: Bichon havnais - utrolig kule små hunder Og så vet jeg jammen ikke helt.. Er ikke mange raser jeg faktisk vil ha annet enn portis altså. Siberians er vakre og aussiene like så, men ikke hunder for meg. Og ja, jeg vet jeg er lite konsis i rasevalgene mine

Hahaha. Jeg lo godt av den der. For en herlig, liten tass

Brrr! Snø Fine bilder. moro å se hvordan folk har det når de ikke er på Ås. Menne.. Pus. Er det en jente? Trodde det kun var hankatter som kom i den røde tigrede fargen, jeg?! Siden katters fargegener ligger på kjønnskromosomene (nerd!). Anyone?

Jeg er overhode ikke svær, men ei heller fornøyd med meg selv. Har tidligere gått ned en god del, nå totalt 18 kg. Og gjett om det trengtes for selvfølelsen og kroppen generelt. Det som er igjen nå er fordi jeg vil bli strammere. Men har alltid veid mye mer enn det folk har trodd. Veier fortsatt 15 kg mer enn min søster, selv om vi ofte bruker samme størrelse på klær f.eks.

Jeg sikter i utgangspunktet til problemhunder eller hunder man raskt vil kvitte seg med av ymse årsaker. Men helt klart, jeg er med på det du sier om at en veloppdragen hund, spesielt om den har stamtavle og papirer i orden, er verdt en viss sin selv om den ikke selges som avls- eller brukshund. Det er vanskelig å sette en klar grense her, såklart. Men jevnt over synes jeg ikke at å betale valpepris for en "vanlig" voksen hund er ok. Det må være noe spesielt med den hunden for den aktuelle kjøperen, for å si det knotete. Grunnen til at jeg synes dette er at mitt inntrykk er at det er litt for mye annonser der ute der det ønskes en god sum for blandinger, hunder med diller osv, kanskje fordi eier prøver seg på å få litt penger i kassa i samme slengen.

Som i innlegget over, så er jeg enig i at man betaler for egenskaper og gener man ønsker, ikke for en problemhund. Selv ser jeg ikke det som fullstendig uaktuelt å kjøpe inn nytt blod dersom jeg starter oppdrett av enten en eller begge mine raser med årene. Og hvis jeg da kan betale for å få en merittert hund med de linjene jeg ønsker, attpåtil ferdig helsetestet, så er det jammen verdt pengene det måtte koste dersom jeg vet at dette individet er noe jeg virkelig vil ha inn hos meg. Men om Fido på 5 år selges på finn.no fordi eier ikke lenger har tid til å gå tur med ham, nei da stiller saken seg ganske annerledes. Jeg betaler for gener, stamtavle og egenskaper, ikke for en hund i seg selv. Jeg synes forøvrig at det er greit om ny eier betaler for eventuelle utgifter i forbindelse med overtakelse, f.eks. omregistrering og slike ting. Å tjene penger på å selge en hund man ikke kan ha lenger blir feil i mitt hode. Men en symbolsk sum som dekker nødvendigheter er jo greit.

Jeg tenker at rasen man ønsker å avle på også er litt vesentlig. Dersom Leja viser seg å være en bra papillon, god helse, gode utstillingsresultater og godt gemytt, er det ikke umulig at hun er den første tispa som går i avl under mitt navn. Jeg vil ikke si at jeg er mindre engasjert i rasens ve og vel når det gjelder papillon enn det jeg er med portugisisk vannhund, men ambisjonene er ulike på grunn av forskjellen mellom rasene. Portiser skal være allsidige brukshunder i mine øyne. Og hjemme sitter jeg med en frisk hund med topp gemytt og helse og et avlsgodkjent eksteriør, og velger allikevel å ikke avle på henne. Hun har ikke den arbeidskapasiteten jeg vet at ligger i rasen, selv om hun har bronsemerket i agility mm. Jeg er streng, og ville ikke bruke henne i avl kun fordi hun var gjennomsnittlig god i alt og var en bra tispe. Små mentale issues, som f.eks. skuddredsel, er vesentlige faktorer som også er med. For meg mangler hun det lille ekstra jeg ønsker å ha i rasen, selv om portis heller ikke er noen hardbarka brukshund. Jeg vet akkurat hvordan jeg liker rasen, og har da ikke det avlsmaterialet jeg vil ha, ennå. Når det gjelder papillon så ER de selspakshunder. De er avlet som selskapshunder i mange herrens år, og mine forventninger til hundesportrelaterte resultater er ikke så høye for papillon. En brukandes pap er en bonus, og de aller fleste er brukandes til veldig mye til tross for selskapsavlen. Det er en jevnt over ganske homogen rase ift egenskaper. Så jeg skal innrømme at "lista" for å avle på Leja fremfor Chessea nok er litt lavere i den forstand. Jeg vil forsøke å få resultater på Leja utover utstilling, og kanskje også MH-teste henne dersom det blir aktuelt. det er det ikke så mange som gjør. Samtidig vil jeg aldri vike fra mine prinsipper, og setter ikke ei tispe i avl uten å vite hva jeg vil med det. Selv om hun er mitt første individ av rasen. Dette ble kanskje rotete. Men det jeg vil si er at raseforskjeller nok har mye å si for når det er "greit" å begynne med oppdrett. Noen raser har jo avlskrav som innebærer bruksmeritter, andre har så og si ingen. Og på bakgrunn av det er det noen raser man kan begynne med litt "raskere" enn andre. Makes sense?

Jeg skal stille 9 og tenker å være der like før åtte på søndagen Blir så stressa om jeg har dårlig tid

Jeg var på veiing i går! 8,1 kg ned på 10 uker Stolt! Nå er det bare å fortsette den gode trenden frem mot sommeren og forsåvidt inn i sommeren også. 5 kg igjen til målet! meeen.. Jeg MÅ bli flinkere til å trimme...

Det hun sa! 100 % enig med Susanne her. Alle må begynne et sted, og genuin interesse med etterfølgende godt forarbeid, åpenhet og ydmykhet er et svært godt utgangspunkt. Hundeavl er en rar greie. Uansett hvilke ambisjoner og tanker man har om oppdrett vil man alltid kunne oppleve at andre ikke er av de samme oppfatningene som en selv. Og man vil alltid treffe på såkalte "oppdrettere" som ikke egentlig forstår helt hva de faktisk driver med, folk som tenker veldig kortsiktig. Men sånn er det i alle rasemiljøer har jeg inntrykk av, mennesker er såpass impulsive vesener at det skal godt gjøres at det aldri skjer at folk avler på "verdens søteste tispe". Jeg synes ikke man skal bekymre seg for om de valgene man tar er til skade for rasen dersom man er overbevist om at det man gjør er til rasens beste, og dersom det man gjør er nøye gjennomtenkt og dokumentert. Klart man må være bevisst ting som kan skje, men alle kan gå på en smell, og man kan også klare å nå de målene man setter seg med hjelp og råd og en god porsjon ståpåvilje, Det er en viktig drivkraft. Dagens moral fra meg!

Vi har pizzaovn, en sånn til å ha på bordet. Det er dæven meg så godt at jeg nesten får vann i munnen nå. Perfekt bunn

Festsnuser skruf White portion, men snuser aldri ellers. Er sammen med storsnuseren sjæl, og blir egentlig kvalm av tanken på snus til vanlig. Heldig vis. Sambo nekter å slutte, men. Jeg synes han får dårlig ånde av snus, så han må gjerne slutte for min del! Jeg skal aldri begynne fast med hverken det eller røyk. Men jammen gir det en god rus sammen med et par pils.

Å avle på portiser med mer enn 30% hvite avtegninger, ney. Liker det ikke. I USA ser rasen veldig ulik ut, og du finner ofte hunder som er hvite med svarte avtegn, noe som er feil ift rasens hjemland og det de godkjenner. Det tenderer mot mer hvitt her i Europa og, men heldigvis er det ikke et stort problem. Jeg synes selvsagt at avl på en overtegnet hund som ikke har flere slike i slekta er en ting, men bevisst avl for å få frem masse hvitt fordi det er SÅÅÅ fiiint er jeg sterkt imot. Hvit pels er et ******* å holde fin, og hunder med mye hvitt like så. Masse svart eller brunt med litt hvitt er bankers Rasen finnes forøvrig i ensfarget hvit, men mange av dem er mer creme enn ordentlig hvite. Jeg synes det må være greit å avle på dem og, da den hvite fargen er ekstremt sjelden ift svart og brunt. Jeg vil fortsatt ha 3 farger på rasen. Vi snakker såklart om portis. Papillon har megamarie nevnt. Annet enn for mye hvitt i ansiktet er det lite å si på fargene. Selv om jeg synes man godt kan bli ennå flinkere til å få frem renere farger. Det er f.eks. utrolig flott med en ordentlig ren tricolor Men det er bare en smakssak. Dessuten liker jeg ikke lemon eller blue farge på rasen...

Åh, svenskene altså. Alt går såå raskt hos SKK. Elsker det

Nei, nå får du gi deg Nå melder yr opphold begge dager! Hvis det blir regn tipper jeg det er svært lite

Helt enig med IW! Den er veldig bra sverger til den nå som jeg ikke er rik

6 papillon valper og 46 voksne! Wow, det er bra oppmøte synes jeg. Gru-gleder meg! Litt synd at valp og voksen går samtidig, men regner med vi rekker å stille ferdig i valpeklassen før de har kommet veldig langt med de voksne. To vidt forskjellige ringer er det jo også. Nå krysser jeg alt for bra vær! Minihunden er hverken pen eller glad i regn også gleder vi oss til å treffe oppretter for første gang siden jeg fikk Leja.

Hei! Har ikke sett de siste svarene her jeg. Men mini sine tenner er som din sine, MiO. Ikke løsnet ennå. Så vi må nok trekke. Har så ræva råd nå om dagen, så søren heller! Hallo sambo Skal se på langhus. Må muligens ta en ringerunde og høre med flere. Skal treffe oppdretter i helgen, så hun kan se på det også. Men jeg begynner å innse at tanna er der for å bli.. Teite tanna

Fyttirakkern for noen muskelbunter! Flotte er de gleder meg til å se hvilken dere får.

Digger Russland! Får lyst til å gi dem en klem

Danmark er... BORING! *sovne*

Takk Og jeg er selvsagt helt enig. Får alltid masse komplimenter fra folk som lurer på hvor den er fra når jeg går rundt i Oslo 17. Veldig, veldig glad i den er jeg! Og mamma sin i hvit - den er fin den!

Kesam og cottage cheese er geniaaale produkter <3 Og nå har sistnevnte kommet i en fettredusert variant som SKAL testes ut her i heimen

Jeg har jærbunad som heter Veslemøy. Fra Jæren i Rogaland altså Jeg synes det er alledles nydelig. Jeg og søster har den i blå, mens min mor har den i hvit. Meg på 17. mai (høyre) med tidenes mest goofy frisyre Slik ser den ut i sin helhet:

Begge har fri tilgang på tørrfor. Chessea får 250 g V&H en gang om dagen etter tur. Leja får ca. 60 g V&H fordelt på 2-3 måltider per dag.