Maria

Guri! Først nå gikk det opp for meg hvem du var, Tone S. Gah. Klart man husker Maja, liksom Søt!

Det var heeelt forferdelig synes jeg. En uheldig blanding av begge rasene, der ting ikke er blendet sammen, men satt ører på feil kropp f.eks.. Den ble bare supermerkelig

Broren min bor ikke med hunden, så vi har kun gått tur med ham. Da holdt han Chessea mens jeg holdt Leja, og etter instrukser fra meg overså han Mini. Men han er jo bråkete og voldsom, selv om det ikke er rettet mot henne. Så det ble ingen braksuksess å gå tur med ham sist. Vi gikk i en time, og bikkja var like redd hele veien. Men at en hund er redd min bror er jo ikke så rart, da han ER en skikkelig rampeunge. Han er veldig snill og forsiktig med hunder, men alltid en bajas ellers. Og å be han oppføre seg helt rolig er lettere sagt enn gjort. Så lenge han er snill er jeg fornøyd I går hadde jeg besøk av min farmor, og jammen oppførte hun seg ikke på samme måte mot henne som med jenta som var her forrige dagen. Så jeg tok rett og slett og satte bikkja i fanget på farmor, lot henne sitte der en time og bli klappet på og så løste problemet seg av seg selv. Jeg tror det er en dillegreie, og at hun ikke er så redd som hun ser ut til. Jeg gjorde forøvrig det samme med jenta som var her. Etter mye om og men rundt hva jeg skulle gjøre så satte jeg meg i sofaen ved siden av henne med bikkja på fanget. Etterhvert begynte bikkja å oppsøke jenta, og tilslutt satt hun i fanget der og. Hun ble ikke like "kurert" som med min farmor, men myyyye bedre. Om hun først blir satt i fanget på dem hun viser redsel for reagerer hun med vikende blikk og skjelving. To minutter, så er det vekke. Jeg tror rett og slett jeg skal fortsette med å "tvinge henne" til å fronte det hun tilsynelatende er redd for når det der skjer (selvsagt med forsiktighet, skal bruke hodet i hver situasjon) og selv oppføre meg helt normalt. Så lenge det ikke er småbarn som min bror det er snakk om. Utover det blir det full ignorering. For igjen - jeg tror dette er mer en tullete dilleting enn noe annet. Bikkja er jo tøff som toget ellrs, og f.eks. ikke redd for noen hunder av noe som helst slag.

Dæven døtte! ****!

Jeg ville absolutt valgt iPad! Det er ingen ved siden av i brukervennlighet spør du meg. Selv min farmor på snart 80 og min bror på 5 bruker iPad uten instruksjoner. Dessuten er den mye raskere enn alle nettbrett jeg har prøvd så langt. Altså i forhold til navigering.

Jeg kjøper alltid sånne tørkede ting son er norskprodusert, og det kommer jeg i alle fall ikke til å slutte med når sånne nyheter florerer rundt. Kina har neppe de samme hygienerutinene som vi er vant til, spesielt ikke når det gjelder ting til dyr. Forøvrig gir jeg aldri bikkjene tørkede snacks om de er ferdigpakket på den måten der, med unntak av en type tørrfisk. Jeg kjøper kun det som lagres i striesekk til det pakkes og selges rett etterpå i dyrebutikk. Kjøper alt der jeg selv jobber, og vi har aldri problemer med dyr eller harske produkter.

Dette kan jeg skrive under på, jeg som har en portis med masse lugg. Den er sikkert 20 cm lang nå, og om hun ikke går med strikk til enhver tid, så blir hele bikkja mer usikker, spesielt i mørket. Det har hendt at hun går på vegger, ting som står på gulvet osv. Er luggen i strikk er ingen av disse tingene noe tema engang.

Åååh! Hvorfor var ikke jeg med?! Masse flotte hunder

Ja, er det jeg tenker. Jeg omgås ikke barn til vanlig selv, så jeg får jo et problem i forhold til det. Hundevante barn hadde vært tingen. Men dette går over all forventning. Hun godtar å bli klappet av jenta, og nå ligger hun og sover tungt i enden av sofaen alle sitter i. Så hun er virkelig ikke livredd, slik det så ut i starten. Jeg har presset henne litt, og lot jenta klappe henne mens hun satt i fanget mitt. Hun viker med blikket, men lar seg klappe og sitter stille. Strukket seg mot ansiktet hennes har hun gjort og. Det optimale her hadde vært å treffe hundevante barn på jevnlig basis, så tror jeg dette kan gå greit. Fra livredd til å sove tungt på noen timer er jeg fornøyd med. Forøvrig hadde oppdretter barn, og tidligere har ikke barn vært noe problem. Det kom veldig plutselig.

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

Det synes jeg høres voldsomt ut, da. Det er snakk om en valp på 5 mnd som ellers ikke viser frykt ovenfor noe annet. Men klart, er det et alvorlig problem så. Men det vil jeg ikke si det er ennå. Derfor jeg tenker å forebygge nå så fort som mulig. Takk for var begge to. Skal teste kindereggmetoden. Hun går i alle fall rundt jenta, men i samme rom nå da. Veldig skeptisk, men ikke så ille som i sta.

Okei. Jeg kjenner jeg faktisk blir litt forbanna på bikkja, og det er jo ikke riktig. Men hun, altså mini på 5 mnd, er livredd unger. Begynt nå i det siste. Hun skiller dem ut på laaaang avstand. Ikke bare babyer, men ei jente på 13! Vi snakker livredd. Ingen negative erfaringer jeg kan komme på som kan ha fått henne slik. Jenta er flink og overse henne etter instrukser fra meg, men hva søren kan jeg gjøre? Dette har jeg ikke vært borti før. Hvordan skal jeg forholde meg? Hun kryper vekk og gjemmer seg lengst mulig unna jenta. Jeg vil ikke at det skal bli værre. Men koselig blir det jo heller ikke. Det samme skjedde med min bror på 5 her om dagen. Hjelp?!

Det er ikke så viktig, altså Tenkte ikke egentlig på klippen, heller på fargen. Rasen skal ha maks 30 % hvite avtegn, men det hender det dukker opp noen med mer hvitt enn svart. Ikke godkjent, men veldig fint sånn sett som en hund på generell basis. Det viktigste er at det er en portis som får bruke seg. Kjempebra!

Fine kompiser Og så deilig turvær! Selv om portisen ikke ser heeelt ut som en portis skal, da (jaah, jeg må jo kommentere litt). Søt var han i alle fall! Vet du hvor han er fra?

RenateA her inne er vel også fysioterapaut på hund? Høre med henne og, kanskje?

Come on, da! Jeg og samboeren min har valpen vår i senga hver natt, vi. Hun veier 2 kilo, og til sammen veier jeg og sambo sikkert 150 kg. Jeg finnes ikke redd for å rulle over valpen, på noen som helst måte. Hun flytter seg, hun. Og skulle jeg komme til å rulle over foten hennes eller liknende, så piper hun høyt så jeg hører det, og ingen skade skjedd. Jeg går ikke med på at det er et argument for å ha hunden i bur, at den ikke kan være i senga pga fare for å skade den... Sorry. Jeg opplever forresten at bikkja sover som en stein i senga mi, jeg. Ingen piping, ingen tissing inne på natta, nada. Hun er nå 5 mnd og sover lett til halv elleve sammen med oss. Hun har aldri vært stengt inne i bur. Hun har seng på gulvet som hun ligger i når vi legger oss, også kommer hun opp i senga mot morgenen. Aldri ødelagt noe heller.

Får vel kanskje svare i min egen tråd jeg også Hundens navn: Golden Water's Bj Chesea of Eastsea, "Chessea" til daglig Rase: Portugisisk vannhund Kjønn: Tispe Alder: Blir 7 år i mai Om hunden: Navnet uttales "tsjessi". Hun er min første hund og min absolutte øyensten. Mammadalt fra en annen verden. Jeg tror aldri jeg vil kunne få en sånn spesiell hund igjen. Hun er den perfekte læremester for meg som nybegynner med hund for noen år tilbake. Hun er trofast, snill, rolig og aktiv, helt fantastisk forståelsesfull og skikkelig barnslig og klovnete. Enkelt og greit så er hun verdens beste, som jeg ikke ville byttet ut for noe i verden . Chessea hersker i Roald Amundsens vei, og er dronningen som passer på at alle oppfører seg ordentlig. Hun har bronsemerke i agility og er stilt ut noen ganger, men lever ellers livets glade dager som turhund i skog og mark. Furunkulose har satt en stopper for videre trening av agility, så det er veldig trist. Men like glad er jeg i henne allikevel. Hun bor mest hos min mor nå, og er hos meg noen ganger i måneden. En stolt og viktig rollemodell for minihunden. Hundens navn: Weiefors Notorious Leja, Leja til daglig Rase: Papillon Kjønn: Tispe Alder: 5 måneder Om hunden: Navnet uttales "Lei-ja" med e, ikke æ. Lille, vakre minien. Hun dumpet mer eller mindre ned i fanget mitt etter nok et av mine innfall om at det hadde vært moro med en liten hund i hus. Jeg skulle ikke ha hund før tidligst til sommeren, men ett eller annet ved denne lille enebarnjenta sa til meg at hun bare måtte hit. Og slik ble det, og takk og lov for det. Leja er en lykkepille! Jeg lar meg stadig imponere over den motoren, gjenstandsinteressen og treningsvilligheten som er inne i den lille kroppen der. Så jeg håper at vi med Leja kan få satt igang med agility etterhvert, noe jeg savner å holde på med. Hun er liten, drøye 2 kg, men har masse hund i seg. Eksteriørmessig er hun lovende, så det blir en del utstilling på henne. Ellers er fremtiden åpen. Jeg er i alle fall blitt utrolig glad i den lille ullballen!

Chessea hadde 2 perioder i løpet av det første året sitt da hun var redd for ting som hun overhode ikke finnes redd for i voksen alder. Per i dag er hun ikke redd stort annet enn fyrverkeri som jeg kan komme på, mens hun en periode var redd både gravemaskiner, barn, høye lyder osv. Det varte kanskje en måned eller to begge gangene for så å gå fullstendig over av seg selv. Chessea er ikke en sånn typisk kjempestabil hund, sånn typisk beinhard brukshund. Men hun er moden, voksen og behersket i møte med ting som kan oppleves som utfordrende, og tar ting på strak arm stort sett. Det samme kan man ikke si hun var de to periodene i "spøkelsesalderen". Så uten å ha noen bedre forklaring på hva det skyldtes så vil jeg anta at spøkelsesalderen er reell og at det synes på hunden i ulik grad. En kan jo tenke seg selv alle hormoner og forandringer generelt som skjer i hunden i løpet av dens første år. Det er vel ikke helt unaturlig at det svinger litt. Jeg tenker i alle fall ikke at spøkelsesalder-oppførsel og dårlig gemytt har en sammenheng. Det er jo hvordan bikkja "ender opp" som faktisk sier noe om hvor påvirket den har blitt. Leja har variert litt siden vi fikk henne. Helt i starten var hun livredd andre hunder, forståelig nok. Hun hadde ikke akkurat sett veldig mye annet enn papillonene i huset sitt før. Men det tok ikke lang tid før det gikk helt over, og nå elsker hun alle hunder hun treffer på. Barn derimot var hun overhode ikke redd, men plutselig er barn den skumleste i verden. Om det er noe som går over av seg selv eller ikke, det vet ikke jeg. Men vi kommer til å jobbe med det i håp om at spøkelsesalderen faktisk eksisterer . En kan jo lure på hva som får en hund til å plutselig bli redd barn når den jevnt over er tøffere enn toget. Men her ser jeg så klart at jeg har en jobb å gjøre, da det ikke akkurat er sånn at vi omgås barn på daglig basis.

Blondie er like søt som alltid Papillon-happy er bare til å smile av!

Jeg synes Tyrion bare ER en Tyrion jeg! Hallo liksom, hvor bra klinger ikke Tyrion og Tinka, liksom?! Liker

Ja, som overskriften sier, så lurer jeg på hvilke hunder du har i ditt hjem/eier. Jeg vet jo at det er masser av "min hund"-tråder og bildetråder, men jeg mister oversikten over hvem som har hva og hvem og hvor mange etterhvert. Så jeg vil se en kort presentasjon av dine hunder i denne tråden Hundens navn: Rase: Kjønn: Alder: Om hunden: Er dere interessert?

Du kan jo tenke deg at jeg ler mye av den hunden der... Hun finner på så mye rart, lager så mange rare lyder og har så utrolige bevegelser at jeg ler av henne minst ti ganger om dagen. Alle skulle hatt en sånn gledesspreder-sommerfugl!

Leja sine er helt ekstreme til tider rett bakover, rett forover eller rett ut. Sjelden "normal". til stor forskjell fra Chessea sine ører, som liksom alltid henger ned.

Takk, det er koselig å høre Hun vokser og forandrer seg masse hele tiden. Jeg liker utseendet på voksne papilloner best, så jeg er bare glad hun begynner å få litt mer voksent uttrykk og mer pels på ører og hale. Hun er foreløpig veldig lovende, så det blir spennende å stille henne i slutten av april

Mitt siste innkjøp må ha vært en trixie Y-sele i størrelse X-small til minihunden og en pose med tørrfisk til krølle Det er ikke bare bare å finne en sele til Mini, altså. For stort her og for trangt der. Men med den energien hun har er det ikke aktuelt å gå lengre turer med halsbånd. Føler sele er mye bedre for henne å gå med.