Maria

Jeg ønsker å høre litt om hva de ulike forumbrukerne mener rundt det å diskutere på nett. Jeg har vært medlem av hundesonen i mange år, og det er jo klart at man etterhvert kjenner flere folks måte å skrive og debattere på. Men noen opptrer ulikt i forskjellige situasjoner og skriver på ulike måter avhengig av hva man diskuterer, naturlig nok. Men hvor går grensa for deg? Jeg ønsker å høre hva folk synes er greit å skrive, litt om ulik ordbruk, retorikk osv. Selv er jeg nok en tøffere debatant i virkeligheten enn jeg er på nett. Personlig er jeg egentlig litt redd for å måtte treffe noen i virkeligheten, som jeg har debattert med over internett, for så å bli oppfattet og forhåndsdømt på bakgrunn av ting jeg har sagt eller skrevet på et nettforum. Diskuterer jetg med folk face to face innbiller jeg meg at de får et bredere inntrykk av hvem jeg er og hva jeg står for, enn om de skal tolke det jeg skriver i tekst. Men folk er jo veldig forskjellige, og takhøyden for den enkelte varierer selvsagt stort. Er det slik at man kan diskutrere "heftigere" med folk man kjenner IRL over nett? Ofte slår det meg at folk jeg vet at har truffet hverandre i virkeligheten på sonen kan være nokså krasse mot hverandre, noe jeg synes er interessant. Selv synes jeg å innlede et innlegg med f.eks. "eeeh...", "javel?" osv. er ganske sterke uttrykk, som jeg personlig oppfatter som litt provoserende å lese. Men alle gjør jo ikke det! Er slik ordbruk ok f.eks? Innspill? (og for å ha sagt det, dette er ikke myntet på noen spesifikk bruker eller trend på forumet. Diskusjonen er åpen og ment for subjektive oppfatninger og tanker)

Må bare få pipe inn at det faktisk ER noen på det "***** hundeforumet" som er enig med deg, altså

Jeg synes i utgangspunktet at en hund som får CERT skal kunne få det enten den trenger det eller ei dersom dommeren faktisk mener den fortjener det. Men det med utgangspunkt i gjeldende regelverk. Jeg synes ikke det hadde vært feil dersom det ble innført en regfel som sa at hunder som ikke "trenger" fler CERT ikke får det, hvis en annen kandidat er CERTet verdig. Det hadde vært helt fair synes jeg. Man kan allikevel plassere den som har det den skal som beste tispe/hann eller høyt opp på resultatlista og gi den en god kritikk. I det minste kunne man kan hatt muligheten til å gi CERTet videre til den bak seg, dersom den var det verdig, om man hadde hatt lyst til det (vet ikke - er det sånn nå, egentlig? har jo sett flere hunder å få res. CERT liksom). Det hender ofte at det dukker opp en smashing hund som vinner alt den deltar på i sin utstillingskarriere (mer eller mindre), og hvis den hunden har alt den skal, ligger bra an på mestvinnerlista og i det hele tatt, ja da skulle jeg jo faktisk ønske en annen hund kunne fått muligheten til å få CERT selv om det er en hund som "regjerer". Men nei, jeg blir ikke sur om en samler. Så sant min personlige mening er at hunden som får CERTet er det verdig. Det hender jo at jeg ikke er helt enig med dommeren

Det som er så synd her er at selv om chihuahuaen kanskje oppførte seg provoserende ovenfor to andre hunder, burde den ha kunnet fått en sjanse til å komme seg fra det med livet i behold. Det er synd at eieren av de to hundene som angrep ikke fikk til å ha kontroll på hundenen sine selv om de var i bånd, da vedkommende faktisk HAR den muligheten når h*n har bånd på hundene sine. Det er også synd at chihuahuaen, som åpenbart ikke vet å oppføre seg i alle settinger, gikk løs og hadde muligheten til å prøvosere på seg hunder på tur. Summa summarum er det synd begge veier! Men at hunder angriper hverandre og er brutale mot hverandre er en realitet, som dessverre gikk utover chien her. Etter mitt skjønn kan ingen av dem sies å ha mer skyld enn den andre. Allikevel er det jo åpenbart at rasene som er involvert har vært utslagsgivende i forhold til at resultatet av sammenstøtet ble død, da størrelsesforskjellen på hundene er såpass stor. Selv er jeg i alle fall veldig påpasselig med begge hundene mine. Mini legger seg langflat for alt av hunder, så med språket hennes burde hun ikke bli oppfattet som provoserende. Chessea derimot kan være dominerende og ufin, spesielt mot tisper som prøver seg. Og det ER mitt ansvar å holde henne unna sammenstøt enten jeg har henne i bånd eller ei.

Det er jo også forskjell på bikkjene, som belgerpia er inne på. Chessea har jeg bundet utfor butikken på Fjellhamar et par ganger, da jeg har gått forbi mens vi har vært på tur. Jeg er ikke så redd for at noen tar henne, egentlig. Men Leja er av en rase som er lett omsettelig, det samme med hunden det handler om her. Og da er det desto mer skummelt å gå fra den!

I går gikk jeg ca 9,5 km med mamma og begge hundene, mens jeg i dag har løpt (og delvis gått) ca. 9 km. Nå kjenner jeg at det har blitt litt for mye løping på asfalt og hardpakket grus, for beinhinnene mine begynner å krangle igjen. Så det blir en dag eller to pause, også får jeg se hvordan det går. Kjenner i alle fall stigende form hele tiden. Og nå er jeg vel totalt nede i minus 11-12 (21-22 totalt på 3,5 år!) kg, så det gå ennå i riktig retning tross mye godterier og "feriemat" i det siste. Er nok treningen som spiller inn her tror jeg,.

Det området i skallen som ikke er helt "gjenlukket", og dermed et sted på hodet som ikke beskyttes av den ellers så "kraftige" hodeskallen. Akkurat som på små babyer

Det er ringtrening i Lillestrøm-området for småhunder. Selv vært der noen ganger med minihunden. Oslo og Akershus småhundklubb kaller de seg på Facebook.

Tenkte det samme! At en av hundene mine blir stjålet fra meg må være et av mine verste mareritt, så jeg hadde snudd alle omgivelser på hodet for å finne bikkja om det samme skjedde meg...

Jeg hadde ALDRI bundet Leja utenfor butikken alene. Aldri. Nettopp fordi hun er en liten hund som mange gjerne kunne tenke å eie eller selge som veskehund. Hun er et lett og fristende "bytte" i så måte. Det er klart dette er veldig trist for eieren, men jeg stoler virkelig ikke nok på folk til å ha kunnet gjøre det samme. Håper hunden blir funnet i god behold og at vedkommende som tok den får en skikkelig smekk, for det er virkelig ikke ok å stjele tlfeldige hunder på gata!

Chessea blør som et uvær, men hun er ikke vant til å sove på soverommet engang. Leja sover i senga, men får beskjed om å gå ned innimellom. Løpetid har hun hatt nå (tror jeg?!), og jeg har sett en eneste blodflekk. Hun blør jo ikke. Så der spiller det ikke noen rolle.

Mange hunder har jo aldri vært annet enn selskapshunder Enkelt og greit. Papillon kalles jo for kontinental dvergspaniel, og er nedavla fra større spanielraser. Og det Synes jeg at vises i jaktinnstinktet

Etter all mediastormen de siste dagene rundt hunder som angriper alt fra egen eier til barn og andre hunder så ønsker jeg å opprette denne tråden så vi kan diskutere rundt temaet, løst og fast (flytt gjerne hvis dette passer bedre inn et annet sted!). Diskuter gjerne utover de tingene jeg skriver nedenfor, sålenge det handler om tema. Selv synes jeg det er både trist og opprørende at det er mye negativ omtale av hund i mediene i det siste, da jeg er en av dem som alltid har vært forkjemper for løsere regler ift båndtvang. Jeg kjenner jeg er veldig redd for at MINE hunder skal gjøre noe som kan oppfattes som drital oppførsel ovenfor andre og som igjen skal få konsekvenser og mediaoppslag, selv om jeg aldri har vært bekymret eller har trengt å bekymre meg sånn jeg har følt det tidligere. Jeg kjenner en frykt som kanskje egentlig er irrasjonell på vegne av andre. Da jeg nylig var i San Francisco gikk jeg mye rundt i byen. Der var det løse hunder så og si over alt i alle parker og langs gatene. Da snakker jeg løse hunder med eiere. Stemningen var generelt god og folk hadde et avslappet og harmononisk forhold til hund såvidt jeg klarte å observere. I byens største park satt folk på plenen mens andre kastet ball med hunden sin, løs. Hva er det vi tydelig vis ikke får til i Norge? Er det media som er problemet? Var det egentlig like "ille" før, utern at det fikk den samme oppmerksomheten? Hundene? Folka som har hundene? Er man for lite bevisst på, som NKK uttaler i NRK, at hunder ER hunder? Er mljøer et problem? Jammen om jeg vet. Det jeg vet er i alle fall at mitt største ønske er at det skal gå an å gå tur med bikkja, gjerne hele året i mer urbane områder der det ikke er fare for vilt, uten bånd og uten stadige hundeangrep. Men det er kanskje ikke mulig?

Høyst sannsynlig er det nok ikke bare du som synes det. Jeg er enig med deg. Men allikevel har jeg store vansker med å tro at hunden sitter i kurven og har blitt angrepet der 10 ganger. Etter alll sannsynlighet har denne hunden ved flere anledninger møtt på hunder også mens den er på bakken. Og hvordan den da oppfører seg ovenfor andre hunder vet vi lite om, og dermed også årsaken til at den har blitt angrepet et unormalt høyt antall ganger (etter mitt skjønn unormalt). Men jeg tror ingen her er uenig med deg i at om hunden faktisk sitter og gneldrer ennå så mye i kurven sin, så er det ikke greit at den blir angrepet.

Dette må være en av de dummeste sakene jeg har sett på lenge. Kjære vene. Aldri om jeg hadde tenkt at om dette skjedde meg, hadde det vært avisstoff. Og ei heller ville jeg fortalt at jeg var redd for å bli våt så alle kunne se at jeg egentlig var ganske dum (mine ord om vedkommende, ja), som valgte å holde meg tørr fremfor å redde bikkja min. Hvis jeg var redd den skulle komme til skade, liksom. Nei, dette var hverken en nyhet eller noe særlig til god reklame for en hundeeier spør du meg. Jaja, godt vi er forskjellige... Og bra det gikk fint med valpen!

Jeg får den samme fornemmelsen som både ida og Loke.. Jeg sier ikke at det er tilfellet i denne saken, for det veit jeg lite om. Men jeg kjenner til fenomenet irriterende småbikkjer som ikke gir seg med å bjeffe og/eller som utagerer langt mer voldsomt enn den sinteste "kamphund". Så at denne hunden er en relativt provoserende, liten sak kan jo tenkes..? Jeg går ikke rundt og er redd min lille dott på 2,5 kg skal bli angrepet av store hunder, men jeg er veldig påpasselig så hun ikke ypper eller oppfører seg dritalt ovenfor hunder hun aldri hadde hatt en sjangs mot hvis det hadde skjedd noe. Chessea tåler ikke trynet på tisper som prøver å bråke med henne, og det kunne like gjerne vært hun som glefset etter en liten hund som ikke oppførte seg etter flere advarsler. Men det blir litt på siden, da jeg som sagt ikke har grunnlag for å vite hva som er tilfellet i denne spesifikke saken. Men at det er uheldig at det trekkes frem en enkeltepidose der en amstaff skal ha angrepet hunden til denne dama, det synes jeg. så absolutt. Det ER stigmatiserende, og det er med på å bidra til økt frykt for "den typen" hunder. Synd for hunden at den har vært utsatt for mange angrep, men jeg klarer ikke å se at det er helt tilfeldig. I såfall er det en veldig uheldig hund. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvor media vil om dagen jeg, da. Ønsker man å skape frykt blant folk som ikke egentlig har noen dokumentasjon utover påstander som kommer ut i aviser og andre sosiale medier? Det er så synd at man ikke kan se mer fornuftig på dette.

Nå har ikke jeg lest hele diskusjonen igjennom, men tenkte å komme med en observasjon som jeg selv har gjort og som faktisk bekymrer meg. Og det er nettopp hvor mange som faktisk kjøper bur FØR hunden er i hus og før de vet om det faktisk hadde gått veldig bra uten. Mange oppdrettere anbefaler åpenbart bur, og uvitende valpekjøpere kjøper ukritisk fordi det har oppdretter sagt. Jeg jobber selv i dyrebutikk og snakker daglig med folk som skal ha bur til hunden, og selger mer bur enn for bare 4-5 år siden. Jeg ser jo hvorfor det er kjekt med bur dersom det faktisk ER en god løsning kontra alternativet, og dersom man ser at hunden ikke fungerer å ha alene om den får fritt spillerom. Men at man ikke engang prøver før man har sett hvordan hunden er, det synes jeg er fryktelig synd, uansett rase. Allmennheten ser ut til å tro, som jeg så nevnt tidligere, at bur må til dersom man skal ha hund. Og det er en trist trend. Problemløsning når problemet faktisk oppstår er en annen sak. Chessea var i bur det første året, det er nå 6 år siden. Om det hadde fungert uten, det veit jeg ikke. For vi visste ikke bedre, og vi prøvde ikke uten. Men etterhvert innså jeg at det å ha bikkja i bur ikke føltes riktig for meg, vi prøvde uten, og det gikk strålende. Chess har ikke sittet i bur siden. Leja har aldri sittet i bur, men vi prøvde med valpegrind i starten. Unødvendig med en valp som ikke eier ødeleggelseslyst! Og siden jeg har mine egne å sammenlikne med, så synes jeg det er forferdelig synd når folk med f.eks. chihuahua eller andre småraser (ja, for jeg ser poenget med størrelse og ødeleggelse) kommer innom jobben og skal ha bittelite innebur fordi de snart skal få valp. Virkelig!? Jeg pusher alltid folk litt når de skal ha bur jeg, da. Spesielt på størrelsen. Skal man først ha bur er det forskjell på et bikkja såvidt kan ligge i og på et som er "for stort". Jeg føler ikke det er min rett å fortelle folk hva JEG mener om deres beslutninger rundt kjøp og bruk av bur, men jeg lurer inn litt synspunkter så diskret jeg kan

Tar bikkjene hver for seg, jeg Rase: Portugisisk vannhund Formerke: V&H + Royal Canin Kostnad pr dag: ca 8 kr Rase: Leja Formerke: V&H + Royal Canin Kostnad pr dag: ca. 4 kr

Jeg tror også at det stemmer som du sier - hunder har genetiske ulikheter og vil derfor alltid være forskjellige avhengig av deres opprinnelige bruksområde, som da henger sammen med de genetiske egenskapene (som man har selektert ut ved formålsrettet avl). En chihuahua eller en puddel har ikke de samme "latente" egenskapene som f.eks. en staffordshire bullterrier eller en rottis. Men poenget mitt, og jeg tror du så det altså (bare for å understreke det) er at det ene ikke kan utelukke det andre i en debatt som dette. Jeg mener det er ekstremt viktig at man får fokus på det å velge rett hund til rett eier kombinert med en avlsdebatt. Aggressivitet er ikke direkte forbundet med rase, men med avl og individer. Alle hunder kan bli drittbikkjer. Men ikke alle hunder dreper en annen hund selv om eier ikke gjør jobben sin. Viktigheten av å velge riktig rase og individ er jo stor, da fallhøyden aldri vil kunne være like stor med absolutt alle typer hunder. Enten avhengig av størrelse, egenskaper eller rent individuelle ting. Når det er sagt så synes jeg det er langt mer alvorlig med hunder som angriper mennesker uprovosert, selv om ingen av delene er akseptabelt. Det er pest eller kolera. Men hunder som angriper hunder kan man kontrollere og få til å fungere i samfunnet, mens hunder som angriper mennesker aldri burde hatt livets rett... Jeg liker å skrive, så om innleggene mine bidrar med noe nytt og spennende tviler jeg på. Men jeg må si jeg håper vi slipper flere slike hundesaker i sommer.

Mamma dro til syden på søndag, og Chessea har ikke spist annet enn godbiter siden. Om hun depper fordi mamma ikke er hjemme, definitivt! Mamma og Chess er erteris, og det er helt klart at hun merker fraværet av o store mor Det er annerledes hvis jeg tar Chess med hjem til meg i Ås enn hvis jeg er hos mamma og har bikkjene der. Tar jeg henne med til meg skjønner hun liksom at hun er på besøk, og at det ikke er naturlig at mamma er der hele tiden. Tror hun ser forskjellen!

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg er enig i hovedpoenget ditt. Men jeg tror ikke helheten er så enkel. Det kan vel nesten sies å være et faktum at hunder av den typen opprinnelse og med det type utseendet som ofte omtales som "kamphund" (selv om begrepet forsåvidt omfatter et bredt spekter av raser såvidt jeg kan se i media), ER attraktive for en del mennesker som kanskje ikke har hund bare fordi det er koselig eller fordi hund interesserer dem som som det gjør for "oss andre". Det er mange hunder som havner i hendene på feil eiere, og det i seg selv ser jeg på som et ennå større problem. Det hele dreier seg om, for meg, at man ikke skal ha hunder man ikke kan kontrollere og håndtere. Og der er det mange som bommer, skal man se det i lys av alle hendelsene som har vært den siste tiden. Hunder som ikke er gode i nøtta vil dert alltid finnes, dessverre. Men det er bare "vi" som kan bestemme hvorvidt farlige hunder får muligheten til å være farlige eller ei.

Men det ser ut til at det i flere tilfeller er samme hunder og eiere som er involvert opptil flere ganger i slike saker. Noe som for meg vitner om dårlig oppfølging. Folk som ikke har kontroll på bikkja og som har dritale bikkjer som er ufine med folk eller dyr må holdes under oppsyn. Og i utgangspunktet burde ikke alvorlige angrep få skje 2 ganger. Det er her lovverket må brukes, uavhengig av rase eller hundetype. Drittbikkjer som angriper og dritteiere som ikke kontrollerer hunden sin har jeg ikke særlig mye til overs for..

Men er det så åpenbart? Hvis det så henger jeg med. Håper denne saken får oppfølging forøvrig. Av det jeg klarer å se ut fra artikler som er skrevet om hendelsen er både bikkjer og eier en smule ustabile... Håper de som blir angrepet får muligheten til treffe og omgås så de kan stole på snille, gode hunder en dag, så de slipper å bære med seg frykt for hund hele livet.

Åh... Det er så forbanna at folk ikke har kontroll på bikkjene sine. Jeg blir så provosert. Stakkars hunden som ble angrepet. Ja, en hund har innstinkter osv, men vi kan ikke gå rundt og være redd for at barn og dyr blir angrepet av hunder hele veien. På tide at det skjer noe positivt snart.. og åpenbart at det er hauger av folk der ute som aldri burde hatt hund. Forøvrig har vi den gode, gamle kamphund begrepsbruken med igjen. Blir nesten spennende å se hva slags rase det er snakk om.

Jeg vet heller ikke hvem det er snakk om, men jammen ble jeg nysgjerrig. Anyone?