Djervekvinnen

Hmm-. det har jeg ikke tenkt over... Sikkert fordi jeg ikke likte den så godt da legger man ikke merke til om de forsvinner ut av sortimentet.

Etter at en jeger her skøt en sau for noen år siden, så stoler jeg ikke helt på dem hehehe. Nitro kan jo minne om en litt rar elg-kalv, og Mynte kanskje ett lite rådyr? hehe.

Åh den nye ballerinakjeksen hadde jeg helt dilla på i sommer! Den er kjempegod!!

Uff, er sjokoladeavhening så det går sjokolade hver dag. En pose med risbrød for eksempel går alt med en gang. Eller en stor plate. Vanskelig å ikke spise hele på en gang . Ellers har jeg vært litt hekta på saltstenger en periode

Jeg går som normalt i jakttiden også. Tar på refleksvester på hundene og farget tøy på meg selv. På en av turene gikk vi rett på et par som satt på post, og så passerte vi 2 til som satt ved stien på tur hjem. Følte meg som i en krigssone Men har aldri fått kjeft, de skal bare prøve. Men samtidig føler jeg meg litt "i veien" særlig når jeg kommer midt oppi det på en måte. Har jo ikke lyst å ødelegge for dem med å skremme dyret.

Nei de blir heldigvis ikke like plagsom på dager med mindre aktivitet! Hilsen x-dobermann eier Nitro har alltid vært en stresset type hund (lett å stresse han opp), og han blir plagsom og masete når det drøyer med tur. Og i bilen er han ganske stresset. Det har jeg alltid fått skylda for hos oppdretter, at det er min skyld at han er stresset. Men den teorien slår jeg i bakken etter at vi fikk Mynte. Turbo knøtta og veldig høyt aktivitetsnivå, men overhodet ikke stresset. Det er to helt forskjellige hunder. Jeg tror ikke det bare er eieren skyld for at hunder har mye stress i seg.

Mine er i hvert fall ikke båndtvangs-hunder! De har begge et veldig høyt aktivitetsnivå, og jeg klarer ikke å gi tilsvarende aktivitet med bånd som 60 m/t spurting gir. Folk spør mye om hvor mye trim de trenger og tror man må løpe/jogge i timesvis hver dag. De ser jo veldig fit ut. Slank med masse muskler. Ja det er aktive hunder, men ikke så ille som folk skulle tro, nettopp fordi løsslipp gir dem så utrolig mye. Jeg er i tillegg ekstra aktiv med mine selv, løs på fjelltur så og si hver dag. Og da får de en helt syk kondis, og ja blir mer krevende enn de slappe sofa-potetene jeg dessverre ser mange av. Jeg har alltid hørt om disse værskye "latsabbene" av en rase, men jeg personlig liker ikke at det blir fremtsillt sånn. For i mine øyne er rasen en veldig aktiv, livlig og energisk rase, som fortjener et aktivt liv. Men ofte blir jo hunder slik som eieren. Og ja, skal ærlig innrømme at jeg noen ganger skulle ønske mine var litt mer værskye latsabber

Og så må jeg bare si. Det er kun mynder som gjør at folk betegner en hel gruppe på en rase har jeg inntrykk av. Er det en mynde? Det hører jeg nesten hele tiden. Hvilken rase er det- en Mynde? Man hører ikke folk si: er det en spisshund? en gjeterhund? En selskapshund? en drivende hund? En apporterende hund?

Ja til å være en så liten gruppe, så er den kanskje ikke så liten alikevel, når man ser etter! De fleste stammer vel fra samme sted kan det virke, men så har den spredt seg til de ulike landene hvor de har blitt "sine". Det ser man særlig på de europeiske korthårete myndene. Det er ikke store forskjellene på (for å ta de kjente) ungarsk, polsk, spansk og engelsk. kanskje det skulle vært: europeisk mynde, asiatisk mynde og ørken mynde. I ulike størrelser og hårlag

Det dukker stadig opp nye mynder syns jeg. En venn av meg på face var å besøkte noen som hadde hortaya borzaya. Aldri hørt om, så måtte undersøke nærmere. http://en.wikipedia.org/wiki/Hortaya_borzaya Man har jo: Ungarsk Mynde, Polsk Mynde, Spansk Mynde, engelsk Mynde, italiensk Mynde, afgansk, russisk, indisk, fra østen osv. Egentlig ganske mange, og mange er jo veldig like! Virker som at det nesten er samme type hund, bare brukt i sine land til ulik type jakt. Kom til å tenke på dette da jeg leste i tråden om det å ha så mange "Like" hunder innad rasen. Mange av disse er jo ikke godkjent FCI raser, men vet at det arbeides på flere områder med dette på for eksempel denne hortaya borzaya. De sier at denne er veldig lik standardmessig som Polsk Mynde. Trenges det da en ny rase hvis disse er så lik at de nesten kunne vært samme? Blir vel da uenighet om navnet, siden det er to ulike land. Så forresten også noen videoer fra national shows av en venn på face som driver med Azawakh. Veldig rart å se hundene i ringen som var direkte redde og nervøse. Dommeren stod langt unna å så på tennene og handleren måtte holde fast i hunden for at dommeren kunne ta borti den bak og hunden så livredd ut og prøve å komme seg unna. Tror dette må være den vanskeligste mynden av dem alle. Med tanke på gemyttet. Veldig spesielle hunder som ikke passer for hvem som helst. Men interessant å se!

Nitro var tynn og hadde mistet all muskler etter beinbruddet han hadde. Så det tok veldig lang tid å trene han opp igjen. I vårt tilfelle så måtte vi jo være veldig forsiktig, men i ditt tilfelle er det litt bedre siden han ikke har hatt noen skader. bare er ute av form. Uansett må man ta tiden til hjelp, gi et godt fôr, uten å overdrive, turer i bånd i skog og mark er supert. Etterhvert kortere sykkelturer/jogging for kondisen sin del. Jeg ville ikke sluppet han løs i skogen med det første, hvis han er uvant og har lite erfaring. Da kan lett skader skje. Etter hvert når han har blitt vant til ulikt terreng, kan han være løs. Og da bygger de jo opp muskler av seg selv, samt får bedre kondis. Uansett er det ikke gjort i farta. Kanskje dere vil se resultater om ett års tid.

Så flott at det kom en IW inn i familien igjen! Blir spennende å se utviklingen hans fremover

Åhh smelt! Så søt. Får lyst på en slik liten søt hund når jeg ser bildene!

Det opplever ikke jeg så ofte at folk sier det i hytt å pine om sine hunder. Men jeg selv har sagt til folk at mynder er for spesielt interesserte. Det er bare å se på registreringstallene. Jeg skjønner godt at det er en rase som ikke passer alle. Det samme på raser som for eksempel K.O, Sarloos osv. (for å ta noen i farta) Det er en grunn for at de er så få. Hadde alle ville hatt dem, er jeg sikker på at flere hadde avlet på dem. Se på whippet, for noen år siden var det ikke så mange, så plutselig får folk øynene opp for rasen, antall valpekull og oppdrettere skyter i været. Så jeg vil ikke si at whippet er for spesielt interesserte, og jeg vil anbefale rasen til nesten hvem som helst. (satt på spissen) Men ser jo her i tråden at folk har litt ulikt syn på dette uttrykket.

Rent fettmessig er frysetørket vom best. Det kan ikke brukes som rent fôr, men må blandes ut. Vanlig vom&hundemat er blanding av diverse og er mer rent hundememat. Men det kan føre til at hunder får mer appetitt når det blandes i tørrfor og spiser mer, og får mer mat i seg.(og øker vekt) Det samme gjelder NP, men de er begge to like gode til å bruke sammen med tørrforet.

Jeg tenker mer den veien at de rasene som færrest har, er de som er for de spesielt interesserte Jeg skjønner jo for eksempel ikke hvorfor så få liker de rasene jeg liker. Ibiza hund er en rase jeg har veldig lyst på, den er det jo nesten ingen av. Greyhound er det også få av. Skjønner det bare ikke Størrelsesmessig er det jo mange andre raser som er mye mer populære som er på den størrelsen, så det er ikke det det står på. Konkluderer med at det er jeg som må være litt spesiell da

Vil tro det er alderen Men hvis du føler han er for tynn, så kan du blande i frysetørket vom (fås på felleskjøpet og noen dyrebutikker). Det bløtes opp i vann og så tilsettes maten. Det blir ekstra fett. Ellers er det topp å bruke V&H eller NP i tillegg, særlig hvis de har god matlyst, for da spiser de gjerne litt mer. Så lenge hunden spiser godt, er det jo flott. Tror massen vil komme med tiden. Min kar brukte 3-4 år før han ble bra i kroppen, men mindre raser vil nok ikke bruke like lang tid.

Jeg bruker Variogate Universalgrind. Den er super Har den i min Suzuki xl7. Søk på Petworld eller Google. Fikk ikke til å legge til link her dessverre.

Tja, jeg vil se på det som positivt at en rase er for spesielt interesserte, nettopp fordi det er vanskelig å få solgt valper, og dermed blir oppdrettere mer obs på dette og avler ikke bare "for skøy skyld" for å si det sånn. For det er ikke enkelt. Se på min rase. Det er 4 oppdrettere her til lands, det er 1-2 kull i året , og markedet blir mettet på dette. Blir det et 3 kull, så må man se til utlandet for å få solgt valper. Jeg personlig nøler veldig med å tenke oppdrett, nettopp fordi det er en rase for spesielt interesserte og da må man "vite hva man gjør". Ikke bare gjøre det for moro skyld. Også det at rasemiljøet er så lite og alle kjenner alle, gjør det vanskelig å skal la dårlig avel passere/skjules i mengden. Men når det kommer til avel så vil jo mindre hunder føre til mindre genpool. Det ser man på rasen at det kan brukes tett avel. Men på en annen side er mange flinke til å bruke hunder fra andre land, også når det kommer til import av sperm. Mindre hunder gir også bedre oversikt. Sånn sett er det lettere med en rase som alle vil ha. Så i mine øyne er det positivt at en rase er liten og for de spesielt interesserte.

Syns det høres ut som en greyhound kan passe. Men da må du ha den i teltet sammen med deg, og bruke dekken om vinteren. Forutenom det er det veldig aktive hunder, rolig inne, lager ikke mye lyd, sosial og trivelig, lange bein som tåler litt snø, kan være løs hvis de har god innkalling. Har bare hatt to selv da, og har ingen problemer med å ha dem løs, ingen stor radius heller på dem. Holder seg der du er. Men jeg vet at det kan være individuelle forskjeller ute å går, samt jeg bor ganske øde til. (lite forstyrrelser) Men det er mange hunder som kan passe av de større rasene! Så du kan nok velge å vrake en god del

Bruker alt i vaskemaskinen. Sorterer ut hundeting og vasker for seg selv.

Du får ikke kontrollert han utendørs. Verken med vaktinstinkt og stress. Det er derfor mange hunder som står ute alene bjeffer mye. Så ha han kun ute når dere er der sammen med han og kan korrigere og ikke la han komme opp i stress.

Husker han godt Flott kar! Og selv om det er trist, så er det godt å ha gode minner igjen.

Jeg valgte rase etter utseende, og fant ut med tiden at rasen ikke passet min hverdag. (dobermann). Jeg valgte rasen på nytt igjen, mye fordi jeg ville være "sikker" i mitt valg, på at jeg hadde fått prøvd rasen orntlig før jeg la den på hylla. Det høres sikkert dumt ut, men jeg liker jo rasen kjempegodt og hadde lyst å ha den videre. Og jeg visste ikke om det var det ene individet som ikke passet meg, så derfor fikk jeg en til. Da ble jeg mer sikker i min sak på at rasen ikke passet mitt liv. Hvordan jeg kom over greyhound er jeg faktisk litt usikker på. Jeg mener at jeg så de på tv først, og da ble jeg fasinert. Og så begynte jeg å se mer i bøker og på nettet. Jeg går etter utseende på hunder, fordi jeg bare er sånn. Liker fine ting og vil ha en hund jeg syns er pen Men når jeg skulle vurdere rasen seriøst, så vektla jeg mine erfaringer med dobermann og jeg var veldig klar på hva jeg ville ha i en hund og ikke ville ha i en hund. og heldigvis passet greyhound veldig bra.

Så flott at du syns ideen er god Jeg kjenner til mange som har løpshuder som har blitt premiert på vanlige utstillinger, sammen med utstillingslinjene, og det er slike jeg er ute etter. (ja og så har man jo bruksklassen! Der er det jo få som deltar) For ja, mange løpshunder ser ikke ut. Jeg tror helt klart at man kan få frem pene, funksjonelle hunder. Det med gemyttet er også viktig. Har også hørt at de kan være skarpere. Men der har du like mange igjen som ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen. Jeg fant den flotte løpshunden fra finland, som har blitt testet hue og ræva av helsmessig, premiert på utstilling, gjør det bra på løpsbanen, ser flott ut og har en dedikert eier. Hvis gemyttet hadde vært bra i tillegg, hadde jeg brukt han uten tvil. (kjenner han jo ikke) Det flotte er, åpner man for bruk av løpslinjer, så har man masse avlsmateriale tilgjengelig å velge i. Og ikke bare blant de oppbrukte utstillingshundene hvor nesten alle er i slekt. Mulig jeg misser en problemstilling som oppdrettere her har, så jeg skal lufte ideene til oppdretteren min og se hva hun sier. Og en annen problemstilling er at det går like mye andre veien, at løpsfolkene ikke vil ha noe med utstillingslinjene å gjøre. Så det blir nok en utfordring. Kanksje jeg må få meg en egen løpshund selv, til å begnne med.