Djervekvinnen

Søk opp artistnavnet på Youtube, så kommer det opp mange forslag du kan høre på

Kjempeflotte "ulver" Har vikrkelig sansen for et slikt utseende, men gemyttmessig passer de ikke for meg, desverre.

Jeg har det sånn inni meg: Jeg "lever" i en fantasi/drømmeverden, hvor jeg bare kan la meg dykke ned i når jeg vil ha en virkelighetsflukt. Er veldig takknemmelig for fantasien min. Kunne ikke forestillt meg hvordan det hadde vært å vært helt "tom".

NYDELIG katt. Rett og slett helt nydelig!

SI ifra til Flax om det, ,kanskje det er en produksjonsfeil?

Enig, enten ganske unge eller ganske voksne. Det er nok en god del midt imellom, sånn nestenvoksen, slik som meg. hehe Mange flotte personer her, og koselig med så mange kjekke gutter her også

Jeg tar ut litt ferie. Og så tar samboer ut litt ferie etter at min er ferdig. Da har vi noen uker med valpen. Så prøver man å ordne litt pass, ta med på jobb eller noe slikt i begynnelsen.

Så søt han er! Det ser ut som at han likte snøen ja

Takk for erfaringen Monica. Det var interssant å lese. Skal nok se det an ja.

Det er nok lurt å begrense plassen så mye som mulig. På badet eller soverom eller gang. Jeg skjønner at det er veldig fustrerende å få ødelagt ting. Har selv en hund som prøver å kommer seg ut av huset, skraper på dører og hopper i vinduskarmen. Hun er i bur når vi ikke er hjemme. Så vet jeg hvor jeg har henne for å si det sånn, istedet for å uroe meg på hva hun raserer nå. Jeg ville selv ha valgt bur i denne fasen, men forstår at en GD ikke er så lett å finne store nok bur til.

Ja tenker litt i de banene der Hermes. Han ble angrepet av en malamute og så en leonberger (begge hanner). De er jo begge ganske store fluffye hunder, men ingen av dem er svart. Jeg kunne forstå at han reagerte negativt til slike type hunder. Tidligere har han vist redsel/usikkerhet med å trekke seg unna og vise tydelig kroppspråk at han er redd (rundt disse hundene).

Hos oppdretteren til Nitro var det en hund der som var veldig ivrig på å ta tak i hendene/armene våre med munnen. Han var ganske ivrig, og ja det var litt irriterende egentlig Nitro har små tendenser til det samme, men han prøver å finne noe annet å holde i munnen feks sko, sokker, hansker, ja alt han finner tak i i gangen. Min forrige hund måtte også ha noe i munnen når hun var veldig glad. De bobler over av glede som blir stress, og da roer de seg ned ved å ha noe i munnen. Så ha en leke klar, og prøv å stapp den i munnen på hunden når han er ivrig

Urk.. Heldigvis ikke opplevd det. Enda.. *bank i bordet*

Han viste første tendens nå i sommer på utstillingen. Første utageringen hans. Helt plutselig mot en tilfeldig hund. (den var svart, akkurat som labradoren) Skulle tro at hvis det var fysiske plager, ville han vel utagert mot flere hunder enn bare denne ene labradoren? Jeg tror ikke det feiler han noe, og ihvertfall ikke beinet hans som er sjekket grundig i ettertid, samt hatt kiropraktorbehandlinger for å rette opp stivheter etter dette. Han er jo vanligvis veldig rask med å vise smerte hvis det er noe, ja gjerne overdrive litt til tider, så jeg burde legge merke til endringer sånn sett. (de er kjekke sånn sett ) Men klart, hvis han hadde vært "sur" på flere, kunne det vel ha vært en faktor. Min første tanke ved slik oppførsel er å sette han på plass, men holdt litt igjen da jeg ikke var helt sikker på årsaken. Jeg har også tenkt tanken på å la han få vært løs med denne hunden for å se om oppførselen er lik der kontra i bånd. Jeg har vanskelig for å se for meg han skal sloss alvorlig, slik jeg kjenner han, men jeg har jo aldri opplevd dette før med han heller, og han har ikke omgått så mange hanner før. Den labradoren er veldig grei, var ikke interessert i bråk, og har ikke vært i noe bråk tidligere ut ifra eieren. Men så er jeg redd for at det alikevel skal bli slossing, og så "får han smaken" på det, eller blir mer usikker, og blir værre. Blææh jeg hater å være så usikker SIik jeg føler det nå, vil jeg ikke gjøre noe mer med det, og heller trene mer sammen med labradoren og se om hvordan det går. Dette er jo min første hannhund så derfor er jeg litt fersk i hannhundfakter, og itilegg til å har hatt to utagerende, wannabe "tøffe" dobermenn, frister det lite med en til.

Ja, tror vel heller det går imot usikkerhet. Slik jeg tolker det.. (har tenkt litt) Siden han går "til angrep" sånn med en gang, uten å skal teste ut på noe vis og da skal prøve å bølle/bestemme. Da har jeg ikke lyst å ta han så hardt for det, etter erfaring vil det bare gjøre vondt værre i en slik situasjon. Jeg er jo bestemt med han og sier Kutt ut, se her og når han fokuserer på meg, så godbit og flink gutt. Han får også ros når han er flink rundt andre hunder. Jeg føler ikke at han har vært voksen lenge. Han har utviklet seg sent. Den fysiske utviklingen var litt sen, så da er nok den psykiske utviklingen også litt sen. Men nå burde han begynne å bli ferdig utviklet både her og der.

Å der var et olivengrønnt regndekken bestillt! Tusen Takk Anette! Får det vel ikke noe billigere enn det der, så måtte slå til. HÅPER det passer Nitro nå da!

3 år om 6 dager Så han er litt i den fasen hvor han skal etablere hvem han er mentalt sett, så jeg vil jo gjerne at han ikke skal bli noe tullebukk, nå som han er så kjekk å ha med seg overalt og på turer på klubben uten å være bekymret for slik oppførsel.

Har du tilgang på fryser dit du skal, så er det ingen problem. Frossne pølser holder seg bra lenge i en kjølebag. Hvis de ikke har fryser, blir det litt værre. Har selv måtte ha gikk tørrfor når vi har reist over flere dager og ikke har hatt tilgang til fryser.

Ja du har nok rett i det. Jeg tenker for mye på dette, som egentlig ikke er noe problem. Jeg får heller gjenoppta tråden hvis det blir mye værre

Ja det er kanskje lurt å ikke la de være løs sammen. De hilset ikke på hverandre. jeg unngår å gjøre det i bånd. Vi bare var nært hverandre (kanskje 3-4 meter) etter at jeg tok han ut av bilen. Jeg har god kontakt med han og ingen problemer med passering på trening. Jeg kunne gå forbi den andre hunden med kontakt og avbryte Nitros sin knurring ved å gå litt unna og få kontakt. Vi gikk også side om side sammen uten problemer. Men hvis vi stoppet opp og ble uoppmerksom og jeg kom litt nært, så knurra han litt igjen. Han reagerte ikke på noen av de andre hundene, men de var alle små hunder. De ville han leke med (gikk ned i lekestilling og var ivrig) For meg er det ikke problemet med å få han til å slutte reaksjonen, jeg lurer på hvorfor han gjør det. Og hva skal jeg gjøre for å unngå at han bjeffer på flere og flere i fremtiden. Hvordan slå seg til ro med at det er individet han ikke liker, kontra å begynne å tvile på om han skal begynne å være tøff i trynet. (han har jo aldri vært løs med hanner før som han har fått bøllet med,ja han har vel vært lite sammen med hanner i det hele store.) Kanskje det kan være usikkerhet? Usikker hvordan han skal være rundt jevngamle hanner? At han er for lite sosialisert med hannhunder rett og slett.. Kanskje jeg overanalyserer nå.... typisk meg isåfall

Nitro har alltid vært veldig snill og grei med alle. Rasen er kjent for å være veldig omgjenglig med andre hunder og ikke ha samkjønnsagressjon. Nå som Nitro begynner å bli voksen har jeg sett noe nytt i oppførselen hans. En dag på utstilling i sommer gikk den en hund forbi oss og Nitro storbjeffet imot den og knurra. Jeg ble litt sånn for det kom så uventet. Tenkte at han kanskje var sliten og lei eller noe, så tenkte ikke så mye mer over det. I hundeklubben har vi en labradorhanne som er veldig snill og grei. Han er like gammel som Nitro ca. Når Nitro så han første gangen : VOFFVOFF, grrrrrgrrrrr.. Skøyt bust og bjeffa og knurra imot han. Labradoren bare stod der litt forundret og så på han, ja litt sånn Dette gjorde han igjen andre gangen vi møttes på hundetrening igår. Vi hilse ikke, men vi bare var nært hverandre. Labradoren svarte ikke på han, han bare stod der helt rolig og skjønte ikke noe av bråker. Syns det er litt merkelig. Men så har vel hunder noen hunder de bare ikke liker, sant? Kan det hjelpe å slippe de løs sammen på tur, istedet for i bånd. At det kan hjelpe på noe vis, eller vil det gjøre ting værre? Jeg vil jo gjerne fortsett å ha en omgjengelig hund, så denne "oppførselen" liker jeg ikke. Han har kun gjort dette noen få ganger, men vil jo ikke at det skal eskalere på noe vis og vil isåfall ta tak i det veldig tidlig. (ikke sikkert at det vil eskalere da, men har jo ikke hatt hannhund før) Noen tips? eller er det noe jeg ikke trenger å tenke så mye på? Når bør man bli Obs på en slik adferd, kontra at det er dårlig kjemi mellom en og annen hund?

Tuuusen takk for tipset Anette! Det var jo supergode nyheter for fattige meg Er str 85, cm langs ryggen? Hvilken størrelse har du Kristin? Og edit: Bør jeg skrive til dem om de kan merke den som gave eller er det ganske sikkert på at de tar hensyn til det? Siden det er flere som har bestillt derifra.

Kjempeflotte gensere! Skulle ønske jeg kunne strikke Likte spesiellt godt den brune, og den med blomster på

Jeg hadde ingen erfaring med hund som barn. Vi hadde kun katt i vår familie, og det kom aldri noen hund inn i vårt hus. Jeg gikk noen turer med min onkels buhund en og annen gang, og etterhvert fikk naboen vår seg en Akita Inu som jeg pleide å være med på turer med (fikk ikke lov å holde i båndet da, naturlig nok, han var jo så stor). Sånn bortsett fra det, var det ingen hund. Da jeg fikk meg samboer som 18 åring, ble hund mer aktuellt. Samboer var allergisk for katt, så det ble jo utelukket (trist for min del), men hund tålte han og han selv hadde hatt et par hunder i oppveksten. Så det var først da jeg begynte å se inn i hundeverdenen og ta steget inn der. Vår første hund ble dobermannen Hera, som jeg fikk da jeg var 20 år. Det var da jeg ble bitt av hundebasillen, og nå kunne jeg ikke tenkt meg et liv uten hund. Har lært og erfart så utrolig mye på disse få årene jeg har holdt på, ja kanskje mer enn det flere lærer gjennom et helt liv. Jeg er genuint interessert i hund, nesten som at man blir litt nerd, men jeg syns det er moro Jeg håper jeg får fortsette å ha hunder i fremtiden, for det trives jeg med! Ja, Hera må få med ett bilde. Jeg savner henne fortsatt. Det er vel noe "ekstra" med det å miste sin første hund..

Jeg har noe lignende, og det festegreiene sklir opp hele tiden og da blir det så stort at det faller av hvis hunden har hodet ned. Så ikke så bra å stramme på den måten. (og ja det er kun for å ha på ekstra)