Sanne

Ugh ja, det er verre når de er så positive og glade, selv når de er så plaget ❤️ Krysser for dere ❤️

Det går greit å trave, men galoppere gjør han omtrent ikke lengre og får vondt hvis han gjør det. Han er dermed stort sett i bånd, det blir litt vel mye aktivitet om han skulle velge turen selv, da er han altfor høyt og lavt hele tiden... Og jeg skjønner hva du mener, det er vondt å føle seg alene oppi det ❤️ Har du prøvd noe av de andre smertestillende? Jeg ville helt klart forsøkt flere typer bare for å være sikker. Det fjerner jo ikke problemet, men gir litt bedre kvalitet i hvert fall. Ja jeg ser noe av det samme med Banzai. Han stopper ikke nødvendigvis der og da, men kan bli kjempedårlig etterpå og helt til han har vært til fysio igjen, da ligger han for det meste og apekatten forsvinner. Ja 4 år er virkelig lite altså, skal ha igjen så mange år med fart og moro... Mye det samme her egentlig, jeg prøver å holde aktiviteten relativt lik hver dag, så han ikke får en spike i for mye aktivitet, det er nok det som slår han ut mest. 5-6 km rolig i lett terreng er ikke noe problem, men straks det er tyngre terreng blir han stiv, halt og uttafor. Jeg skjønner sorgen og frustrasjonen da. Hadde dette skjedd når Banzai var så ung så hadde han (og jeg) gått på veggen. Han oppfører seg langt ifra som en 8 år gammel hund med ryggproblemer nå, men han var helt sinnsvakt crazy når han var 2-4 år. Nå har han landet litt i det minste, og han setter pris på feks rolige teltturer. Det å få være ute, ligge i lyngen med et bein eller bare se på livet, det er greit for han nå. Jeg håper dere finner noe som fungerer, det er ikke artig når apekattene ikke kan være apekatter lengre ❤️

Jeg har litt samme opplevelse faktisk. Min ble operert for korsbåndskade (tplo) i 2020, men har aldri blitt bra. Jeg trodde selv lenge at det var foten som skapte problemene. Han halter av og på (både foran og bak forsåvidt, men senest denne uka har han haltet markant på bakben) alt etter aktivitet etc. Jeg bestilte CT av ryggen hans og det viste instabilitet i korsryggen. Han har også issues mellom/bak skulderbladene. Og beskrivelsene er ganske like også, min er skikkelig eksplosiv og ligger høyt i stress. Kaster seg utfor kanter, hopper over gjerder, opp og ned fra bord og er generelt helt ellevilt gal. Hatt mer knall og fall i sitt liv enn jeg kan telle dessverre. Min teori er at han fikk denne korsbåndskaden av et eller annet (enten over tid eller akutt skade, hvem vet med galingen) og at operasjon gjorde ryggen verre siden han avlastet i flere måneder. Men at ryggen var et problem allerede før tplo, det er jeg ikke i tvil om. Min får fysio hver 2-3 uke + kiro litt sånn når det er behov for det. Og han står også på onsior og blir sikkert å prøve en annen smertestillende etterhvert, fordi onsior i mine øyne ikke har helt topp effekt. Med dette lever han et godt liv som turhund enn så lenge. Vi både telter og går relativt lange turer fremdeles. Ikke så langt som vi pleide og vi holder oss unna altfor mye myr og heftig terreng. Jeg prøver også å begrense hopping opp og ned fra sofa/seng, men det er ikke lett altså. Men forøvrig får han være hund. Han hadde blitt ulykkelig hvis livet hans besto av små rusleturer i nabolaget. Han må ha mer enn det for å være tilfreds. Så da får jeg heller skjære av noen år av livet hans og gjøre et greit innhugg i kontoen månedlig i behandling mot at han er lykkelig. Min er eldre da, han blir 8 år om en mnd. Hjerteskjærende når det er en så ung hund ❤️

Vel, de er ikke like (dvs han er veldig lik broren og ene søstra si) for det er jo blandinger. Så noen har mer lundehundpreg og noen har mer buhundpreg. Men her er min i hvert fall ? Han med hvitt i ansiktet er også prosjekthund, sønn av min Banzai (så han har bu/lunde-far og lunde mor. Banzai har buhundmor og lundehundfar). Veldig lik lundehund i personlighet

Jeg har det som skulle vise seg å være drømmeblandingen, blundehunden (krysningsprosjektet i lundehundklubben) Banzai❤️ Han er et funn av en hund altså. Så stødig, snill inn til margen, aktiv, morsom og intens. Og lundehunden matcher min personlighet perfekt, men han? Det er et nytt nivå av god match. Og det er ikke bare meg, alle elsker den hunden. Han er helt utrolig. Og jeg hører det samme fra resten av eierne til søsknene hans og de som har de andre bu/lunde-krysningene også, alle er helt blåst av banen over disse hundene. Fra begge sider, både de som kommer fra lundehundfortid, men også de som har hatt feks buhund tidligere, eller ikke har hatt noe relatert til noen av rasene. Ens for alle er at dette er hunden med stor h. Ellers hadde en bichon frisé blandet med noe med funksjonell pels vært helt perfekt. Så personligheten til bf og pelsen til feks en husky eller buhund etc Bichonen vår var en turhund av dimensjoner, men det er ikke til å komme unna at pelsen veldig ofte var et hinder for han, alle årstider. Vi holdt han helt kortklipt, men det hjelper bare til en viss grad. Han fikk fremdeles snøklumper, eller ble klissvåt inn til skinnet tvert.

Lundehunden passer forsåvidt godt til de aller fleste kriteriene dine! Litt hipp som happ hva du får av lærevillig hund med en lundehund da. Tispa mi var veldig lydig, lærevillig og en triksehund av en annen verden, hannhunden min not so much De er veldig familiekjære, lekne og morsomme da. Og helt supre turhunder, de er jo skapt for fjellet, så det er null problem. Og de elsker tur så vel som en avslappende dag på sofaen foran peisen. Veldig alsidige hunder! De sliter ofte med separasjonsangst, så det er viktig å tenke over i en hverdag der den er eneste hund og det er en ung person som mest sannsynlig skal ha den med alene når han flytter, for man kan bli fastlåst med en lundehund. I tillegg har de mye lyd, det er gneldrehunder. Også ofte vanskelig å få husren. Så det er også noe å ha i bakhodet. Vet du ikke nevnte noe om dette altså, men føler det er viktig å trekke fram i et tilfelle der det er til en ung person som potensielt skal flytte for seg selv med hunden, ikke lett å finne plass med en bråkete hund

Hehe ja det er nok potensielt en hel del lyd på alle krysningsalternativene også Han eldste krysningen min (buhund/lundehund) er ikke taus for å si det sånn

Jepp, det er gneldrehunder. Og ja, man kan være heldig å få et individ som er på den tause siden (som fremdeles er med lyd, bare ikke så mye), men man bør gamble på at det blir mye bjeffing og mye jobb å få det av den, mest sannsynlig vil man ikke bli kvitt det Min første bjeffa meget lite, men varslet fremdeles på alt som gikk forbi huset. Tispa bjeffa på alt, både inne og ute. Ellers ticker de forsåvidt boksene dine, men det er noe frykt på rasen også! Både frykt for mennesker og lydredsel. Men for det meste vil jeg beskrive rasen som sosial eller evt likegyldig til hva enn som foregår utenfor familiesirkelen Veldig barnevennlige hunder da, alle lundiser jeg har hørt om/møtt elsker barn, mine inkludert! Ellers kan de være særdeles utfordrende å få husren, så ha det i minnet siden dere bor i leilighet uten tilgang på hage å slippe rett ut i. Avl er også et aspekt. Du vil ikke få kjøpt tispe om du ikke har intensjon om å avle på henne. Ekstremt lang ventetid på lundehund også, man må ofte belage seg på et par år! Siden du er inne på lundehund vil jeg også anbefale deg å ta en titt på lundehundprosjektet

Du kan stryke lundehund om du ikke tåler lyd i hvert fall

Hadde en periode 3 hunder og det var mye Synes to stort sett fungerer veldig greit, men litt problematisk å være alene med de vi har nå pga yngste sine frykter. Mine er hannhunder, 4 og 6 år og har mye selskap i hverandre, men jeg ser at eldste fint kunne vært alenehund, for han er mennesker det viktigste. Mens yngste setter eldstehunden høyst av alt og ser på han som den viktigste i livet ❤️ Skal jeg ha hund igjen etter disse to, så blir det nok bare én. Kanskje en voksen omplasseringshund som kan sette pris på turer og telting. Jeg vet ikke, tiden vil vise!

Jeg trodde det hvertfall. Og har fått anbefalt av to ulike veterinærer å vente fordi den økte faren er så liten

Vi har ikke kastrert vår hannhund som har en testikkel i buken Jeg anser faren ved kastrering og etterfølgene av det (mentalt og i samhandling med andre inntakte hunder) som langt større enn at den blir i buken så lenge som mulig. Vi har sjekket den med ultralyd en gang og da så den grei ut. Det er økt risiko for kreft (fordi testikkelen blir liggende for varmt), men faren er fremdeles ikke stor. Så vi kastrerer ikke før det er et problem hvertfall.

Mine har oppblåsbart liggeunderlag og sovepose ? Vil ikke at de skal ha det fælt en hel natt. Dessuten stjeler de min sovepose om de blir kalde og da blir jeg kald, så best at de har eget...

Ja Sileo så jeg såvidt noen postet om på facebook, men jeg leste om det for sent på nyttårsaften! Det skal jeg definitivt undersøke nærmere

Ja er så utrolig fælt å tenke på ville dyr ❤️ Vi har 2 kråker og 2 skjærer som pleier å møte oss på morgenturen vår, så de får alltid frokost av oss (kattemat). Vi var temmelig glad når hele gjengen møtte oss i morges og spurte om frokost❤️