Mud

MOZZA!! Herregud, jeg digger den hunden! Hun ser fortsatt ut til å stortrives Nydelige bilder, jeg må få meg nordover en gang *sukk*

Har møtt endel Pumier på trening, og typen har en Puli (veldige like Pumien i gemytt visstnok). Mitt inntrykk: MYE lyd når de blir giret, friske, energiske, lettlærte, intelligente, tildels egenrådige, store personligheter, krever endel sosialisering som unghunder. Jeg liker de egentlig veldig godt, hvis man kunne fjernet lyden. Jeg har aldri møtt en Pumi som ikke har hatt mer lyd enn jeg liker, og med skarpere lyd enn jeg liker. Men det er en smakssak, jeg hater virkelig bjeffing, spesielt når den er sånn skjærende. Men ellers er de jeg har møtt totalt hjerteknusere.

Er det bare meg som skaffer meg valp, ikke oppdretter? Skummet bare i mellom her, men stusset allerede ved " ikke let etter valp, let etter oppdretter". Jeg kjøper meg ikke en ny bestevenn med to ben, men en ny med fire. Jeg setter kriteriene etter hva jeg ønsker i en hund, ikke hvor hyggelig oppdretter er. Er så teit at jeg faktisk kan ha preferanser på årstid også jeg, hvis det er flere aktuelle kull under planlegging.

Jeg måtte valgt en annen rase hvis jeg skulle hatt etter røntgede foreldre. Det gjelder fortsatt i mange raser. Så lenge de blir sjekket for det som er relevant i rasen er jeg ikke kategorisk selv om jeg selvfølgelig skulle ønsket at foreldredyrene var sjekket for alt i mellom himmel og jord. Samtidig er det ikke foreldredyrene alene som er relevante.

Herregud, nå ble jeg stresset. Slang innom fb og så etterlysningen, kastet meg inn på sonen for å se om hun virkelig fortsatt var borte. Lettet! Det er grusomt å ikke finne hunden sin! Jeg har også vært i en situasjon hvor hunden ble funnet et par timer før jeg fikk beskjed, siden bikkja for første gang i historien ikke hadde navne-tag samme dag som han for første gang i historien forsvant. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt sur hadde noen kommet med navne-tag mas i etterlysningstråden hans, jeg er ikke dum liksom, men man kan ikke alltid være forberedt på alt.

Jeg er kanskje tidevis asosial, og ikke alltid like flink til husarbeid, men jeg fant ikke på at å drepe en hel haug med ungdommer og barn var en kjempegod idè for å "redde landet" liksom... Redde fra hva da forøvrig.. Jeg har fortsatt ikke forstått hva den norske kulturen liksom er. Selv ikke en stamme i jungelen som aldri har møtt folk utenifra har en uforanderlig kultur. Og kystfolk som vi er, har den Norske kulturen særdeles lite opprinnelig Norsk i seg. Bortsett fra ostehøvel og binders kanskje. Jeg kommer ikke på mer egentlig? Jeg sliter fortsatt med å skjønne at noen kan være så historieløse som høyreekstreme er, en ting er å velge å tro på noe, en annen ting er å mene å vite noe som opplagt er ganske på viddene.Det er forskjell på folk som tror på Gud, og folk som mener de er bortført av Ufoer.

Ignorerer... De må ikke ut om natta, ikke særlig lenge i hvertfall. De få dammene som kommer er verdt å slippe å stå opp på natta i lange tider. Tørkepapir og litt edikkvann og alt er borte. De blir ikke noe senere renslige av at de ikke luftes om natta (ikke mine i hvertfall), men de lærer at natta er natta.

Synes det er deilig med hunder som ikke logrer så mye jeg... Loke logret sjelden med halen, bare hvis han var usikker. Men han var jo tydelig glad allikevel, gladeste hunden jeg har hatt. Hunder har så mange andre måter å vise glede på, og hvordan de gjør det er ofte rase og individbetinget. Hadde en labmix som smalt halen i gulvet hver gang noen så mye som tenkte på henne. Det var litt slitsomt

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er krise hvis bikkja glemmer deg jeg? Er ikke det det beste som kan skje da? At valpen har det så bra at den helt glemmer deg, og slipper savne deg? Jeg ville ikke hatt hunder jeg ikke kunne overlatt til andre i ferier ol uten at de savnet meg, da hadde jeg fått altfor dårlig samvittighet. Jeg er så rar at jeg er sånn med kidden også jeg. Jeg vil heller at han har det bra enn at han savner meg når jeg er på jobb eller han er hos pappaen.. Edit : hadde ikke hunden din vannhode?

Jeg suger på innredning, jeg kunne fått 200m2 til å se ut som 20 liksom. Men! Jeg er god på billig mat! All kjøtt blir mørt og saftig bare det får steke lenge nok på lav nok varme eller koke lenge nok. Hjemmelagd lapskaus feks er drit-enkelt, billig og godt. Kjøp billig kjøtt, la det koke i små biter i maaange timer, sleng opp i et par poser lapskausblanding og la det koke noen timer. Vips så har du veldig god, tykk lapskaus som du kan fryse ned. Wok kan varieres i det uendelige, sleng det gjerne i en fajitas, stek litt nudler sammen med det etc. Men det er ikke noe å fryse ned da. Rotmos er superdigg til omtrent alt. Poteter, gulrøtter og kålrot som er kokt møre før de stampes med smør og fløte. Mat i lange tider, og usannsynlig godt. En favoritt her er spaghetti med laks og pesto. Koster ca ingenting hvis man kjøper laksen i sånne frossenbiter. Koke pasta, slenge opp i laks på slutten, og en skje pesto per porsjon. Pestoen holder seg åpen i kjøleskapet i 4 uker og er drøy! Spaghetti med sopp og squash er også en favoritt. Da lager jeg først pepper - spaghetti (lett ristet pepper man slenger en skje spaghetti-vann over før man woker spaghettien raskt i samme panna) før jeg slenger opp i litt fesk sopp og litt squash. Før guttungen fikk tomatallergi gikk det mye i diverse tomatsaus retter. Hakkede tomater og du er klar. Gjør hva du vil og varier i det uendelige. Nesten alt funker. Ellers lager jeg veldig mye som jeg baker i ovnen med litt matfløte og creme fraiche på. Igjen tar jeg nesten hva som helst og det blir omtrent alltid godt. For litt ekstra smak kan du bruke en skvett soya saus oppi, eller blåmuggost. Serveres med ris, hvis du ikke like gjerne skiver opp poteter med ostehøvel og slenger oppi. Hvitløk og chili er de eneste MÅ HA ingrediensene i den retten synes jeg, men jeg er avhengig. Guttungen også. Jeg tror middagsbusjettet vårt ligger på ca 50 kr dagen siden jeg nesten alltid lager mat for 2 dager.Hjemmelagd pizza er også billig og kan varieres uendelig...

Zombie-våpnet mitt ble ærbødigst reddet ned fra uthusveggen i krøderen og er nå i Drammen. Den skal gies bort til bestevenninen min og mannen hennes neste helg, siden de har bryllupsdag. De ble overlykkelige når jeg fortalte det og har lovt meg at jeg og Ask kan søke dekning i feriehuset dems ved et eventuelt zombie-utbrudd som takk. Jeg er så glad jeg har venner som forstår alvoret

For de som har store problemer med å stumpe røyken er det faktisk ofte anbefalt å kutte ned i stedet for å kutte ut. Jeg var heldig sånn, jeg mistet totalt lysten på røyk. Det ble som å blåse røyk i ansiktet på en baby - min baby - inn i hodet mitt, jeg klarte ikke tanken en gang. Jeg vet om flere som har røykt litt under graviditeten, men som har sluttet tvert når babyen kom ut, de skulle amme og hadde fått et forhold til ungen. Det er ofte ikke slik at man føler seg som en mor før ungen plutselig er født. Det er helt normalt. Jeg ' kjente' Ask fra han var en liten larve, jeg visste han var en hissigpropp og kunne kjenne om han var fornøyd eller irritert. Andre føler at babyen er en fremmed til den er ute. Begge deler er helt normalt og har ingenting å si for morsfølelsen eller tilknytningen senere, men jeg tror det er fryktelig mye enklere å holde seg unna alt som kan skade fosteret hvis man har et klart bilde av babyen der inne.

Nei, det som er problemet til unge mødre er at de ikke har krav på svangerskapspermisjon hvis de ikke har vært i jobb. De får en engangstønad og overgangstønad hvis de er alene, men det er bare for å dekke det mest nødvendige. Ingenting å leve av. Faktisk får ikke pappaer krav på foreldrepermisjon med mindre moren har vært i jobb siste året før fødsel(blodig urettferdig). Jeg tipper mesteparten av det de har er arv og gaver, mesteparten av det jeg har er også arv. Men siden barn bruker ting veldig kort ser det ofte nytt ut

Så reklame i sted. Tenåringsfedre. Også fra storbrittania. Der borte ER tenåringsgraviditet et problem. Så unge mødre i sted, måtte bare pga denne tråden. Jeg ble bare imponert jeg. Unge jentene har stålkontroll til tross for at de er helt alene med barnet (da prater vi helt alene, ingen far i bildet overhodet) og skaper et liv for seg og barna. Jeg vet som sagt ikke om jeg hadde klart det så bra hvis jeg var så ung. Hun ene hadde en 3 åring og var akkurat fylt 18! Da var jeg et barn jeg...

Jeg ble faktisk glad når jeg kom tilbake fra sonen-ferie og fant ut at Lill hadde en hund som het Lyra Nå har hun likt navnet lenge før jeg kalte 'min' Lyra for Lyra, men jeg ble litt sånn stolt allikevel hehe.. Nå er ikke Lyraen min sonenhund lengre, og da er det mer en greit med en ny. Det er et vakkert navn. Pan, Loke, Sheila og Jonas har så vanlige hundenavn at det er en selvfølge at andre har det.

For en drømmetur! Velkommen

Uff, hva sa dyrlegen om mulighetene til valpen?

Jeg synes helt ærlig at de fleste på den norske versjonen er rimelig oppegående jeg. Nå har jeg ikke fulgt så nøye med, husker ei fra Drammen jeg syntes var helt på viddene, men de andre gjorde stort sett så godt de kunne og klarte seg bra. Den engelske versjonen har jeg ikke sett, men den høres jo horribel ut.

27-28.. Skulle jeg fått velge ville jeg vært så gammel. Men da hadde jeg ikke fått Ask, og da var jeg travelt opptatt med å bli sær hundedame og tanken på å få barn fikk meg til å grøsse langt inn i hjerterota Aner faktisk ikke hva jeg ville gjort om jeg ble gravid da, det hadde ikke et vært et ' nå eller aldri' argument på ja-siden når uhellet først var ute. Så kanskje greit at det ble som det ble.

Ok, du skriver det samme her som Annegru skreiv i quoten du uthevet? Og at ingen av de jeg kjenner personlig i ettertid synes det var optimalt å bli mor i ung alder betyr ikke at jeg mener de er dårlige mødre, det regner jeg med kom rimelig tydelig frem for de fleste. Jeg skreiv også om det jeg personlig synes er bakdelen ved å bli mor sent. Alt har positive og negative sider. Nei, du er ikke den eneste som reagerte, men vi andre prøvde heller å argumentere på en annen måte... Jeg skreiv bla at jeg er dypt imponert over unge gode mødre, jeg vet ikke om jeg ville klart det like bra. Nei, egentlig gir jeg litt opp kjenner jeg.. Edit: merkelig nok ble ikke jeg provosert over at førstegangsforeldre i min aldersgruppe visstnok har oftere barnevakt for å feste (skjedd 1 gang, min søsters 30 års dag og på anbefaling av familievernkontoret), at det er bekymringsverdig at folk er så gamle som meg når de får barn og at kroppen min visstnok innhenter seg saktere (har akkurat samme kroppen som før jeg fødte, bortsett fra bekkenløsningen) og at vi visstnok kan røyke ned i vogna til ungen uten at noen reagere fordi vi er så voksne... At noen skal komme å fortelle folk hvor mange barn de skal ha irriterer meg litt mer faktisk. Mulig jeg ikke tar ting så personlig..

Du utelot beleilig nok det du skreiv i quoten som var : Siden ingen av oss du quotet har kommet slike utsagn så var det muligens ikke helt på sin plass? Jeg har selv sagt at det at jeg blir såpass oppi årene når jeg får egne barnebarn er det eneste negative jeg kan komme på per dags dato. Men på den positive siden, holder jeg meg sprek (noe jeg har stor mulighet til, genene tatt i betraktning, må bare kutte røyken ) har Ask fordelen av å ha en pensjonert mor som har god tid til barnebarna i motsetning til andre bestemødrene som sannsynligvis jobber fult og er minst like slitne. Jeg velger som sagt å ikke få flere barn først og fremst for Ask sin del. Jeg har ikke noe behov for flere barn, og de fleste nyere forskningsresultater viser at å være enebarn i det store og hele er positivt.

Så alle som har uttalt seg tidligere i denne tråden latterliggjør unge mødre uansett hva de har skrivd og har dermed ikke rett til å reagere på artikkelen? Ikke skjønner jeg hvordan folk som IKKE har barn skal kunne prioritere karriere og uteliv foran egne barn heller..De fleste som venter velger vel å vente for å kunne prioritere barna den dagen de eventuelt kommer, istedet for å måtte sjonglere dårlig økonomi, krevende studier og småbarnstiden samtidig. Jeg sliter litt med å se at barna lider under det altså.. Kanskje det blir færre av dem, men et ufødt barn lider ikke.

Hvorfor satte du ikke hunden i mellom bena dine? Der sitter mine. Det er trangt, javel, men midtgangen er liksom ikke noe godt alternativ for hverken hund eller andre. Jeg ville ikke likt at det lå en hund jeg måtte tråkke over i midtgangen.

Synes det er litt ironisk at du tydeligvis mente jeg latterliggjorde moren og søsteren min, og åpenbart valgte å ta deg nær av det De skulle begge ønske at de ventet noen år forøvrig, men for det om de begge var tenåringer når de fikk er/var de veldig gode mødre. Mamma har mast til oss igjennom hele oppveksten om at vi må være forsiktig så vi ikke får barn for tidlig. Jeg ble satt på p-piller før jeg var 16 av en overbeskyttende mor. Det hindret ikke min søster i å ha et "uhell", men hun var på ingen måte løsaktig. Hun brukte prevensjon, var i et fast forhold, men shit happends. Jeg hadde et uhell når jeg var over 30 liksom..

Nei? Tror de fleste her har sagt at alder ikke har så mye å si for hvor god mor man er. Men selvfølgelig har man bedre forutsetninger hvis man er emosjonelt moden og har økonomien i orden. Det er ikke sånn at man nødvendigvis plutselig blir veldig moden bare fordi man har fått barn.