Mud

Tidenes raskeste svar på mr gitt. Ingen svulst eller andre skumle ting. Men en slimhinnefslimhinnefortykkelse i den ene bihulen. Litt usikker på hva det betyr , har ikke fått pratet med legen. Men ingenting skummelt ! Yey!

Biola har alltid fungert gull her. Jeg har aldri gitt Zoolac. Prøver alltid biola først og det har fungert hver gang.

Jeg ble dritskuffa. Virkelig..Episoden var direkte kjedelig.

Ja, Jeg blir faktisk verre i bekkenet av å gå med brodder fordi de er så ubehagelige å gå på og jeg blir gående å spenne meg med de. Jeg bruker ofte tåvarmere når vi skal på lengre turer eller hvis jeg skal på ski. Jeg kan feks ikke bruke skisko uten. Da fryser jeg tvert . De koster så lite på biltema og holder såpass lenge at jeg ikke har tenkt på å få det dekket. Ellers bruker jeg sånne thermosokker og sorelsko om vinteren. Jeg går til naparapat og har treningsprogram. Desverre har jeg ikke pt , dårlig arbeidsmoral derimot Jeg har hatt noe sånt, men de fungerte dårlig. Dette er noen år siden, Så kanskje de har blitt bedre? Da skulle batteriene festes på leggen, noe som var et styr siden ledningene ikke var lange nok til å nå over støvelkanten

Hmm.. Kanskje jeg skal vurdere sånne..

Hvor vanntette er de i praksis? Og hvordan er de til vanlig skogsbruk?

Nope. Jeg er redd de ikke er varme nok Jeg sliter også med raynoud- sykdom ( og underlig nok elsker jeg vinteren ) og har hele livet hatt problemer med å finne sko som holder meg varm. Jeg er merkelig nok mest plaget i føttene.

Jeg har ingen erfaring med Golden, jeg har bare hatt Toller, så jeg kan desverre ikke svare på det du spør om . Sniker meg bare inn for å høre om dere har vurdert Finsk Lapphund? Nå vet ikke jeg om dere drar på turer hele året eller bare om sommeren , er det bare om sommeren er jo ikke pelsen til en Golden noe "problem ". Det finnes klær og potesokker, men jeg husker det var et styr med pelsen til Tolleren på vinterturer. Finsk Lapphund har polar pelstype, røyter gjerne mindre enn en husky og krever ikke voldsomt pelsstell . I tilegg er de greie og ukompliserte hunder uten særlig jaktlyst av det lille jeg har erfart.

Slenger meg inn her jeg og. Jeg har ingen ønske om å gå ned i vekt , jeg er akkurat passe sprek til å klare det meste jeg trenger i hverdagen , men jeg har kronisk bekkenløsning etter graviditet. Nå om vinteren gjør alt vondt sånn ca, og det hjelper ikke at det er glatt ute. På dagtid går det relativt greit, fordi jeg biter smerten i meg / ikke fokuserer på den. Men nattesøvnen er mildt sagt av dårlig kvalitet og jeg er mer "ustø" når jeg går. Dvs at jeg plutselig mister kontakten med benet . Den beste medisin er trening, men nå som verden er mørk og energien har dalt er det omtrent umulig å finne overskuddsenergi til å trene. Noe som er patetisk, siden jeg egentlig ikke må trene ekstreme mengder og jeg kan gjøre det hjemme. I tilegg bruker jeg sannsynligvis mer energi på å ha vondt enn jeg ville brukt på trening. På tide å ta seg sammen

Sto opp tidlig for å gå skogstur før alle andre, og nå angrer jeg. Kaldt ute jo. Mørkt og.. Vi venter noen timer *drikke kaffe *

Nope. Ikke etter min erfaring.. Det er så store individuelle forskjeller på hunders energinivå og den endrer seg over tid, så jeg tror faktisk ikke det har så mye med oppdragelse å gjøre som mange eiere av rolige hunder liker å tro Jeg har en av hver. En spinnvill liten gjeterhund og en sindig trekkhund. Og jeg har hatt mange forskjellige - både rolige og spinnville - opp igjennom årene.

Kom på at det kanskje er greit å svare litt seriøst om husky som familiehund i en aktiv familie, siden det er det ts spør om Jeg har jo ikke "ren" husky , jeg har en polar AH fra langdistanselinjer. Det eneste som i praksis skiller han fra sh fra trekklinjer er at han er større og at han har Alaska foran husky. Fuglehundblodet er så godt som ikke - eksisterende. Han er min første trekkhund, men jeg har vokst opp med hundekjøring i familien og jeg kjenner godt til Ah fra før. For oss er han en perfekt familiehund, og de egenskapene som gjør han perfekt er de samme du ser igjen hos trekkhunder generelt. Han hauser seg aldri opp av barn i lek. Aldri. Han er roen selv og lar de små barna komme til seg. Og da slikker han de på nesa og er så forsiktig han bare kan. Jeg har to hunder, en liten gjeterhund og en stor trekkhund. Den som er med på alt er trekkhunden fordi han er lettere å håndtere. Han bærer fotballutstyr og vannflasker på kamper og treninger og ligger rolig og ser seg rundt ( eller sovner ) i mens alle de andre hundene bjeffer og stresser. Alle barna på fotballaget til poden ønsker seg husky , de kommer og stiller seg i kø for å kose han etter trening/ kamp. I akebakken er han gull verdt. Han trekker akebrettet opp bakken og er roen selv. Han trekker ungen på sykkel og han trekker pulk eller de voksne på skiturer. I nabolaget vårt er det både hester ,frittgående kaniner, høns og katter. Går vi forbi hestegjerdene lusker og stirrer han, men han gjør ikke utfall. Det samme med kaninene og hønene. Møter vi hester på tur sitter han pent på kommando og lar de passere uten tull. Katter er det eneste han er gira på , de løper jo. Sauer er ikke noe problem å passere heller. Men jeg har han i bånd og jeg komanderer han forbi. Han er i det hele tatt mye enklere å kontrollere på tur i bånd enn mine tidligere hunder. Det være seg når han trekker og må ta retningskomandoer, når jeg kobler han om til halsbåndet og han må gå pent eller bak , eller når han skal være i ro. Det er litt typisk for trekkhunder tror jeg. Sist vi møtte gamlespannet hans i sommer lå det 17 huskyer ( inkl min) i lyngen rett ved grusveien og jeg tror ingen av de som gikk forbi så eller hørte en eneste hund . Ulempen med husky er at du bare kan glemme sokker uten pels. Vi kaller det ekstra fôring til støvlene. De har gulvtepper i garderoben på SFO og du ser på gulvet hvor sønnen min har plassen sin Man kan heller ikke kjøpe billig hundeutstyr på tilbud og tro det holder. Nå er min sterkere enn en vanlig SH, men jeg vil tro de fleste med trekkhund må gå over utstyret jevnlig og sjekke for svake punkt. Som tidligere nevnt er de ofte utbryterkonger, så min står ikke bindt uten tilsyn. Må vi gå fra han for å hente ved /vann etc, binder jeg han i både sele og halsbånd. De må få jobbe fysisk. Det er ikke noen stor utfordring her , han bærer kløv når vi er i bymiljø eller på korte turer, og jeg har på magebelte og trekksele og lar han trekke meg i gangfart på vanlige turer. Da trener vi samtidig på komandoene vi bruker under "ordentlig " trekk.

Ask kan informere om at mr er gøy faktisk. Man får ligge inn i et romskip, ha på astronaut- maske og høre på alle de kule lydene. Ingen var helt forberedt på den gitt. Mr- fyren var dypt imponert over hvor tøff han var og han fikk beskjed om at han var mye modigere enn mange voksne. Det er faktisk sant Han fikk plukke ut premie etterpå , og da ble det kompass, fleksibel drikkeflaske og knall orange lue så han synes godt i skogen.. Praktisk type .

Mush synnefjell starter visst i dag.. I år er Lance Mackey med. Jeg følger han på fb og det skal bli spennende å se hvordan en av verdens beste hundekjørere gjør det. Synnefjell er jo litt anderledes enn Iditarod, men så vidt jeg har skjønt har de et tilsvarende løp i statene som han kjørt en del ganger.

Gratulerer!

Nico virrer seg også inni alt, og blir sur om hun er bindt. Huskyen er litt mer mentalt tilpasset livet som båndhund

Det der har vi løst ved å binde bikkja i langt bånd ute. Jeg synes det er mye mer behagelig med en hund som står bindt og man ikke trenger å tenke på enn en som virrer løs rundt Huskyer er gjerne takknemlige sånn, de roer seg fint i bånd og bare slapper av.. Sambo er helt motsatt. Han synes synd på bikkja som står i bånd og synes det er bedre med pulien. Jeg vet hun sannsynligvis ikke stikker av , men jeg klarer aldri helt å slappe av med løse hunder , uansett rase og individ.

Jeg synes det er et herk når det ikke er glatt også. Når han virkelig vil frem sliter jeg med å holde han på bar asfalt. Men han er større og grovere enn en Siberian da. Jeg får alltid sjokk over hvor små og nusselige de er. 2 malamutter i ca hans vekt ( Han veier ca 32 kg nå tenker jeg) som @Heidihj har hadde jeg aldri i verden fikset så jeg har nok en dårlig teknikk i tilegg.

Det mister faktisk litt av sjarmen når man må klamre seg til trær hver gang bikkja får teften av vilt og underlaget er sleipt eller glatt. Just sayin ' Jeg skulle ønske huskyen fikk med seg litt mindre. Spesielt den ene gangen jeg satt på huk og tisset med han i bånd når han plutselig fikk ferten av noe.

Det er umulig for meg å svare på. Spisshunder er jo et rimelig vidt begrep , jeg har jo en som ikke bjeffer. Jeg har ingen erfaring med de mer bjeffete spisshundrasene. Det jeg vet er at pulier ikke "bjeffer " så mye , de varsler. Nico er den minst bjeffete hunden ( utenom Toddy, men han er husky så han telles ikke ) i nabolaget fordi de andre bjeffer for å bjeffe. Det har litt med oppdragelse å gjøre også antar jeg. Jeg har aldri tolerert formålsløs bjeffing. Hun - som forrige puli - bjeffet når det kom folk og ellers ikke. Nico kan i tilegg bjeffe i møte med andre hunder ( annoying), men det er vår feil. Det samme med at hun kan bjeffe på folk i skogen. Hun bodde stort sett bare ute i skogen de første månedene vi hadde henne og har dermed generalisert all skog til å bli vår eiendom.. Hun kan også bjeffe og hyle når hun er veldig gira, feks hvis vi skal på skitur. Når vi først er i gang holder hun kjeft. Og blir jeg sur nok bjeffer hun "inni seg " noe som er ganske festlig De bjeffer altså egentlig ikke så voldsomt ofte , men de bjeffer så ekstremt intenst og høyt når de bjeffer at jeg ikke vil anbefale rasen til folk som er allergisk mot bjeffingen. Selv om jeg digger bikkja på mange måter, er det definitivt sambo sin hund hver gang den bjeffer

Jeg har Alaska husky ( polar type grønland/ siberian) fra langdistanselinjer. Nå er han litt atypisk iom at han er en liten rævdilter som fint kan gå løs i skogen utenom båndtvangen. Han holder seg nesten i nærheten og kommer etterhvert når vi roper Men ellers er han ganske typisk. Han er en utbryterkonge av dimensjoner, han får seg ut av bånd, låser opp dører og er ute av et bur på få minutter. Typisk husky. Vi bor også med barn og vi har katter og hester i nabolaget.. Men vi har løst det ved å hjernevaske han på at det er strengt forbudt å gå ut i gangen når døra åpner seg med mindre man er i bånd. Det samme gjelder verandadøra. Han er - som huskyer flest- ganske myk og derfor relativt lett å lære hva som er greit og ikke.. Han må pent vente på værsågod når han skal ut av bilen også. Det har forøvrig ikke vært noe problem å lære ungen å lukke dører etter seg. Men besøkende voksne hannkjønn har en lei tendens til å la dørene stå oppe. Det er et helt merkelig fenomen. Selv når vi ber de lukke døra skjønner de det liksom ikke

Jeg har bare hatt en polarhund. Han jeg har nå. De jeg har overtatt som voksne har vært 2 stk belgere, 1 terrier , 1 bc- blanding og 1 polarhund. Av hunder jeg har passet mer enn typ 2 dager har det vært alt fra am. Cocker til Finsk Lapphund. Jeg er enig i at det tar litt tid før hunden blir den hunden den skal bli i sitt nye hjem. Men det har ingenting med trygghet å gjøre , det har med at hunder - som mennesker - endrer seg hele livet og tilpasser seg omgivelsene.

Jeg har ingen erfaring med å være forvert eller med leasing av hunder etc , men jeg har jo etterhvert fått litt erfaring i det å ta over andres hunder og å passe andres hunder. Jeg kan informere om at de fleste hundene virker uforskammet uberørt av å bo hos "fremmede ". Jeg har faktisk aldri opplevd at en hund ikke har slått seg til ro i løpet av kort tid ( timer - i noen tilfeller minutter ) til tross for at jeg har tatt over enkelte som har vært rimelig skjøre i toppen og som selvfølgelig aldri har vært vurdert for avl. Derfor hadde jeg ikke hatt noe problem med å sende bort ei tispe eller en hannhund for parring. Jeg er ingen magisk hundehundehvisker. Klarer jeg å få fremmede bikkjer til å trives hos meg så klarer de fleste det tenker jeg.

Nei. De er ruhåret: ) Det er en napperase

Nei. Lyra ble solgt til Belgia hvor hun skulle bli avlshund , men desverre døde hun av kreft. Det er en gruppe oppdrettere i Belgia og Nederland som avler veldig bevisst på mest mulig sosiale lakker. Andre igjen mener de ødelegger rasen ved å gjøre de mer tilgjengelig, så det er viktig å sette seg inn i linjer og oppdrett hvis man skal ha en laekenois i Norge. Lyra fikk kritikk for å være for sosial på utstillinger i Belgia. Hun var ingen labrador, men hun var tilgjengelig. Men der nede er det forventet at de skal bite. Man bør vite hva man har når man har Laekenois. Jeg støtte på problemer med å ha henne med på jobb ( noe jeg var avhengig av) , siden hun voktet bil/kontor etc i det jeg snudde ryggen til. Lakenois vokter. De varsler ikke. De er avlet til å ordne opp selv.. Når jeg var til stede og sa det var greit var hun grei. Fikk hun litt kos var hun din nye bestevenn. Men det betydde ikke at du fikk nærme deg hvis jeg ikke var der. Ellers er de fantastiske hunder. Utrolig lojale med flokken, de er ofte mye mer sindig enn de andre belgervariantene, og de er skikkelig klovnete kjælegriser