Mud

Det eneste kjipe jeg vet om med Shiba er at de er så himla sære på tisseplasser at det er ikke bare å slippe de ut i hagen i mens ungen spiser frokost. Irriterende *skule bort på Yari* Jeg har endelig landet på at det nok blir Shiba som neste hund. Rett og slett fordi de er så ekstremt barnevennlige ( Kiyomi syntes det var dritkos å få besøk av A timer etter at hun hadde født, Yari var mer glad for å se A enn meg) , robuste og ukompliserte. Igjen: det er mye mulig Kiyomi er fryktelig flink på å oppdra hunder og at disse er fryktelig mye mildere enn andre Shibaer, men jeg ville ikke hatt noen som helst betenkeligheter med å anbefale hennes til en hvilken som helst barnefamilie. De ELSKER barn og er generelt ukompliserte. Edit: Når det kommer til å kunne ha hunden løs skjønner jeg ikke at det skal være tema hele tiden. Det er båndtvang store deler av året ( for alle raser) og det er få hunder i Norge som egentlig kan være løse. Det er trening, trening, trening uansett. De fleste hundeeiere slipper hunden sin uten god nok kontroll har jeg inntrykk av. Det er få raser som ikke jakter hvis de får ferten av noe og er for dårlig trent. Jeg kjenner faktisk en førerhund ( labbis) som stikker på vift hvis han er løs og ikke i jobb. Edit 2: nå kan det hende at erfaringsgrunnlaget mitt farger min opplevelse av rasen endel. Jeg har stort sett hatt omplasseringshunder med langt større drifter og meninger enn de to rødtoppene jeg har vært så heldig å bli kjent med. Bare det at bikkja automatisk legger seg ned og slapper av når det ikke skjer noe er en surrealistisk virkelighet når man har hatt litt mer i mellom hendene stort sett. De jeg ikke har fått omplassert som "problemhunder" har vært jack russel, en gal toller og en laekenois liksom. Og verdens skjønneste bedlington da. Hun sjokkerte meg også i graden av ukompliserthet. Men hun hadde langt høyere jaktlyst enn jeg har inntrykk av at Shibaen har. Å slippe Mozza rundt katter ville vært slemt.

Jeg slet såpass med søvnproblemer under graviditeten at jeg ble sykemeldt. Jeg som ALDRI har hatt problemer med å sove kunne plutselig være oppe hele natten. Jeg var hos jordmor en gang når legen hadde ferie ( privat klinikk) og hun forberedte meg faktisk på at A sannsynligvis ville være mye våken fordi det var hormonene hans som styrte søvnen min eller noe. Jeg husker ikke helt, jeg var trøtt hehe. Men visstnok pleide det å stemme og det stemte veldig her. Hos lillesøster også. Med første barnet sov hun dårlig, med det andre sov hun som en stein. Eldste var som A, yngste sov 12 timer fra første natt og kan sove til langt på dag enda.

Bortsett fra at A begynte fra dag 1 ( han hadde ikke tid til å være slapp i nakken en gang, full kontroll fra første stund) , høres det veeeeldig kjent ut. Man ble rett og slett utslitt av å ha han på fanget Fortsatt lite søvnbehov, men han har jo blitt en rolig kosegutt. 3 brødskiver til kvelds! Og en hel tallerken med middag! Den småspiste gutten min skal visst vokse litt.

Jeg har aldri sett så nyfødte valper før, men jeg syntes de virket så veldig sterke og mobile alle sammen. Kravlet rundt, styrte og ordnet. Jeg syntes nesten synd på Kiyomi et sekund, 4 aktive og høylytte gutter liksom Lykke til med å få sove i natt Anette

Jeg måtte jo løpe å fange A de siste månedene i forrige barnehage. Han stakk når han så meg Syntes det var bra jeg hehe

Hehe håper jo det fortsetter å gå bra, sånn egentlig Jeg er ikke så bitter på opplagte mødre som jeg var. Yari er tilbake for natten. A er i himmelen. Barn + hund = kos..

Herregud , de er søte! og så små! Kiyomi er en tydelig stolt og forbausende opplagt og blid mor. Bikkjer ass. Tenk å føde 4 stk og se ut som du bare har tuslet en tur i hagen. Ask fikk hilse på og nå babler han ikke om annet.

Venninnen min hadde enkel og grei fødsel, ammingen er alt godt i gang, og største utfordringen hitill er at de må vekke ungen for å mate den. Ja. Godt jeg er glad i dama A skreik konstant de første døgnene.

Løgnaktig tispe altså Jeg synger føde-tispevalp-sang og strør om meg med mer fødestøv!

Nei, nei! Ikke sele! Helst grime. Jo mer du føler at du har kontroll, jo mer føler hunden at du har kontroll.

Veldig spent på om det kommer flere, hun hvisket meg i øret at hun hadde minst 5 i forrige uke

Juhu! Krysser fingrene for tispe! Kom igjen Kiyomi!

What? Alt nå?? Skal vi hente Yari i dag da? Spent! !!

De fleste utstillingsklipper er bare for "pynt". Og mange hunder av typiske pelsstell raser liker faktisk stellet. Disse hundene "lider" neppe mer enn en hvilken som helst utstillingshund av klippe og nappe rase, og betydelig mindre enn de hundene som ikke blir stelt ofte og nøye nok. Jeg hadde faktisk en belger som digget å kle seg ut med skaut når vi hadde besøk, han så ut som ulven i rødhette og likte åpenbart oppmerksomheten han fikk første gang vi tullet med det, for han kom tuslende med dette skautet stadig vekk. Mulig flere av disse hundene også synes det er gøy.

Jeg digger dromendar bedlingtonen Jeg synes det er morsomt jeg. Hvorfor ikke liksom?Bikkjene lider ikke.

vakre jo!

Ehh.. nei. Nå er det bare "gress" på gulv og gulvlister igjen, så kan jeg begynne på møblene. Juhu! Og så er det stue og kjøkken * sukk*

ok, det ble skyer. Men rosa drage skal jeg prøve å unngå .

Nå har jeg grublet og glant på barnerommet og jeg maler ikke skyer og rosa drager på veggene. Jeg satser på at han glemmer det. In my dreams..

Ask er forsikret via sykepleierforbundet. Forsikringen til pappaen dekker barn.

Min lille erfaring med Shiba stammer bare fra hundepass i sommerferien, men hvis jeg hadde lett etter en liten turhund hadde de garantert stått først i rasevalget. Lettstelt, værbestandig pels. God utholdenhet og en god evne til å ta seg frem i terrenget. Robuste og kvikke. Jeg merket fint lite til noe veldig jaktlyst, de hadde ikke noe mer enn belgerne jeg har hatt og de var langt mer lydhøre når de fikk ferten av noe enn terrierene mine. Disse fikk bli med på kanoturer, teltturer etc, som de aldri hadde vært med på før, og jeg trengte ikke tenke på de overhodet. De tilpasset seg, aldri noe stress, lite lyd , de ville bare være med. Jeg har aldri hatt enklere hunder med på tur. De var bare der som de aldri hadde gjort annet. . Den yngste var 1 år, den eldste var nyparret og hadde løpetid. Hunder kan fort bli litt styrete og det hadde passet dårlig når man har med en 2 årig 2 beint en samtidig, men no worries. Vi spøkte tilmed med at Monsen burde ta med en Shiba på tur. Hvor godt egnet turhund en rase er kommer ann på hvor dyktige de er i terrenget, hvor god pels de har ( hvor lett de får rifter i huden, kladder og floker i pelsen, drar med seg all dritten inn i teltet ) og om de roer seg når det ikke skjer noe, feks når du setter opp telt, ordner bål , fisker etc. Jeg vet om nok av raser som må trenes på å ikke mase og bjeffe i sånne settinger. En hardfør rase trenger lite stell og styr på tur. Jeg synes ikke de er særlig store og hadde lett bært en på skuldrene skulle uhellet vært ute. Men jeg har bare bittelitt erfaring fra 2 Shibaer, mulig ikke alle er som disse, jeg bare vet at mitt inntrykk av rasen forandret seg totalt i løpet av de ukene. Enkle, små , greie og trivelige familie/ turhunder med en god dæsj av humor er inntrykket mitt nå, før var inntrykket sære og ustyrlige . Edit: la til noe

Jepp. Litt nervepirrende det der

Hmmm?? Vi fikk oss ikke helt til å kaste det stoffburet jeg hadde i Krøderen, men det passer fint til en bedliss også for tenk

Jeg har blitt tante Juhu! Og den nybakte moren som var overbevist om at det bare kom til å føles rart med et slikt skrukketroll i armene er så forelsket at hun bare babler om hvor nydelig og perfekt jenta er. Morskjærligheten kom som et like stort sjokk på henne som på meg tydeligvis Wtf! Har noe så perfekt kommet ut av MEG liksom? ?

stakkars lille soph! Masse god bedring!