-
Innholdsteller
11,162 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
80
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Mud
-
Jeg endte med Emmaljunga Combi duo. Veldig fornøyd. Tar liten plass og kommer frem overalt. Sportsdelen kan vendes begge veier og man kan dra kalosjen helt ned for å beskytte ungen.
-
Aldri aldri nevn "gi labb" eller belønn han for det igjen. Jeg har stelt hester som har blitt lært opp til det der liksom, og det er noe ingen av mine hunder får lov til. Det er omtrent umulig å bli kvitt og det er ren tinging.
-
Jeg har faktisk en "idiotsikker" oppskrift på hvordan man ungår hundeangrep. Den kom jeg opp med midt på natten for rundt 10 år siden , når jeg hadde en toller som stadig ble utsatt for det ( han var syk) og den har * bank i bordet* ikke feilet enda. Det man behøver er en hund i bånd ( ev god innkalling) og en hund som ikke bråker og/ eller man har kontroll på. I det man ser en løshund begynner forberedelsen. Man bør da gå ut i fra to ting a) eier har ikke kontroll b) hunden er aggressiv. Uten unntak. Man tar så tak i sin egen hund og holder den i halsbåndet tett inntil seg og står halveis i mellom. Skulle eier vise seg å ha kontroll og hunden ikke kommer bort kobler man på båndet og går videre. Skulle eier ikke ha kontroll forholder man seg helt rolig og fattet til hunden kommer bort. Ikke et ord, ikke øyekontakt. Nå vil man at den skal føle seg trygg. I det den fremmede hunden "stivner" når den står snute mot snute på din hund tar man ganske enkelt raskt og besluttsomt tak i halsbåndet dens og slipper sin egen. Enten kommanderer man sin egen hund vekk, drar den fremmede vekk eller så rygger gjerne din egen hund unna helt av seg selv hvis den ikke er bråkete. Så kobler man båndet på den fremmede hunden og overleverer den til eier med et høflig smil. Den taktikken har faktisk ALDRI slått feil for meg, og jeg har bare møtt enten unnskyldende eller takknemlige eiere når jeg har tatt den i bruk. En eier med en svært hundeaggresiv hund ( som hadde stikki av) ga meg en klem faktisk
-
@Mari : da har du misforstått meg. Jeg beskrev bare konsekvenser av den "friheten" , jeg sa ikke at du mente det var greit å nedverdige andres barn. Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver om H for tiden. Og selv om jeg VET at det handler mye om at han er tryggere på meg er det sårt å høre at pappaen ikke opplever det i like stor grad. Nå er jeg ikke helt sikker på om pappaen er 100% ærlig med meg, for A kan plutselig fortelle at han ødela det ene og det andre hos pappaen fordi han var sint og ville hjem. Men jeg har hverdagen, jeg får skyllebøttene. Det er vanskelig å ikke la seg såre noen ganger når alt man prøver å gjøre for å være hyggelig blir møtt med "du er DUM!!" , gjerne fulgt av slag. Selv om man vet at ungen er 3 år , at det er noe de SKAL igjennom og at han elsker deg selv om det kanskje ikke virker sånn akkurat da. Heldigvis er det mange gode øyeblikk også , selv om det tordner litt for tiden. "Mamma, du er den beste jeg vet om " varmer noe helt ubeskrivelig. Selv om jeg stort sett er "dum" og alt er min feil for tiden. Selv når han snublet i dørstokken i går var det dumme mamma sin feil.
-
Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem. @raksha Jeg tenker mye på det samme selv ( sikkert altfor mye) , jeg vokste jo opp i midten av 3 jenter med en så grunnleggende forskjell i selvfølelsen at det skremmer vannet av meg. Min mor gjorde ingenting "galt", vi har alle 3 vært bombesikker på at hun alltid har elsket oss og at hun alltid vil være der for oss. Jeg hadde dårligst utgangspunkt ( bodde på sykehus mer eller mindre konstant til jeg var 6 år og er generelt født litt sær ) , men jeg var alltid den som kunne stå i mot stormen og tro på meg selv. Det finnes ingen logikk i at vi skulle bli så forskjellige, når vi først skulle bli det burde det vært omvendt. Noen ganger føler jeg at jeg er maktesløs når det kommer til A når jeg tenker på det. Men jeg gjør så godt jeg kan. Kan man gjøre annet? @Mari : vi er der vi også. Den relativt greie gutten min har blitt en sint liten gutt og ingenting kan blidgjøre han noen ganger. Jeg har allerede fått juling i dag... Han skal bestemme ALT og blir rasende for småting. Heldigvis går Mono klar av utbruddene, hvis ikke måtte han ha flyttet for sitt eget beste.
-
Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg. Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn. Mulig jeg er farget av meningene til en x. Han var mangemillionær og hadde 3 jenter i alderen 9- 15 år. Den dagen han hadde brukt 1400,- på ei lue ville Dovre falt. Han brukte pengene på felles opplevelser, sparekontoer og veldedighet. Han hadde 3 flotte og bevisste døtre som ikke brydde seg om merkeklær.
-
Jeg husker ikke. .. Sikkert en lyd han responderte på av seg selv. Har en video et sted av da han var akkurat fylt 7 mnd og jeg var forkjøla. Mamma-hosting var fryktelig morsomt. .. så det måtte jeg fortsette med. * lete* Han SOVER! For første gang siden kl 00:30 kan jeg også få sove. Har jeg nevnt at jeg var tom for kaffe frem til nesten kl 11? Vel, jeg har bøttet nedpå siden for ikke å bli direkte uvenner med min lille gullklump, han har vært sur nok for oss begge liksom. Så nå er jeg lys våken... Edit : kom på, som en liten digresjon tilbake til babyers utvikling. A var jo motorisk "fremme" for alderen i de to videoene når jeg tenker meg om. Men ironien er at på det nivået han er på siste videoen ( grovmotorisk ) holdt han seg i ganske nøyaktig 7 mnd til. Altså fra 7 til 14 mnd skjedde det ingen synlig utvikling hos han grovmotorisk. Han er et levende bevis på at barn følger sitt eget tempo, der var det bråstopp gitt!
-
Men seriøst, virker linken?
-
Det er jo en kjent sak at veldig mange pengesterke osloborgere nå flytter hit når de etablerer seg, og jeg har lagt merke til et litt vel høyt antall au pairer som leverer og henter i barnehagen. Jeg regner med at A vil møte mange av de samme utfordringene, den eneste grunnen til at vi har råd til å bo her er fordi sambo arvet huset liksom. Men jeg har ikke lagt merke til dyre klær i barnehagen, rett og slett fordi jeg ikke ser forskjell på den lua og en h&m lue liksom Mesteparten av Ask sine inneklær er arvgods..
-
Jeg kom over en video av Baby-Ask! Herregud, så søt og tjukk! Vi flyttet fra Oslo når han var 5 mnd, så han må ha vært det eller yngre, men jeg klarer faktisk ikke å se alderen hans ut av videoen. Utrolig hva man glemmer Edit: virker linken?
-
Så utrolig vakker den nederste var! Kjempefine!
-
Takk folkens! I går mente A vi måtte kaste Mono siden Mono bet han i nesa Han bet ikke hardt, men A hadde drue i munnen og ga Mono et nuss. Mono er jo ikke en særlig smart kanin, så han trodde han fikk drue og størrelsen er jo sånn ca det samme. I dag er de bestevenner igjen og har lekt i "huset"A har bygd helt selv. Jeg gjør det stadig vekk selv "jeg kjenner en hund som eeh... eh.joda, jeg kjenner en hund. . " Hvordan forklarer man det egentlig
-
Så lenge det har en funksjon så er det noe helt annet føler jeg. Nå sa jeg også at jeg bruker mye penger på ASK. Mer enn jeg burde tror jeg. Vi drar på et eller annet omtrent hver helg, han har snart et helt bibliotek, han har alt av kaptein sabeltann effekter *grøss* og jeg er generelt alt for svak for den ungen. Han er dyr i kosten også, siden han foretrekker Sushi, reker etc fremfor pølser. Og han får bestemme maten alt for ofte, sånn pedagogisk sett. Dette spiser vi oftere enn jeg burde ta meg råd til, og jeg synes egentlig bare det er sånn passe godt Så koselig
-
Det er noe helt annet å bruke penger på klær som har en funksjon enn noe som bare er "pynt" ja. Jeg bruker heller mer penger for å få enn vinterdress som holder han varm og tørr i 2 sesonger enn å bruke litt mindre på en som blir fort slitt. Det er flere og flere fagfolk som roper varsko om at motepresset og tilhørende mobbing nå starter i 3 års alderen! Det er IKKE kompisgjengen sin feil. Det er utelukkende foreldrene. Jeg som mor føler at en av mine hovedoppgaver er å gjøre han trygg på at han er mer enn bra nok selv om han kanskje ikke alltid vil passe inn etc. Å kjøpe absurd dyre merkeklær bare pga merket og å vise hvor mye penger man har føler jeg ville ha undergravet alt. Kanskje utgjør jeg en forskjell ved å være bevisst på selvfølelsen hans, kanskje klarer jeg ikke å gi han bra nok verktøy til å beskytte han mot mobbing , men å gi han enda flere signaler om at det er "viktig" å se slik og sånn ut enn det han uansett kommer til å få av jevnaldrende kan umulig være noe annet enn å gjøre han en bjørnetjeneste slik jeg ser det. A har venstre kne, sammen er de krøplinger
-
sykt og surt barn, så jeg har ikke tid til å svare utdypende. Ungene har ingen forståelse for merkeklær. Å bruke 1400, - på ei lue som sannsynligvis blir borte etter kort tid og ikke har noen større verdi utover merke er helt absurd. Det er bare for å vise frem hvor mye penger man har til andre foreldre. Kanskje din nevø har blitt veltilpasset til tross for dette, men jeg hadde heller brukt 1400,- jeg ikke visste hva jeg skulle bruke på veldedighet for å lære ungen verdier fremfor å flashe bankkontoen med ungen som modell. Det er nok motepress blant unge nå til dags. Det er helt ekstremt i forhold til når jeg var ung. Hva skjer hvis familiens økonomi endrer seg og de ikke lenger har råd til å bruke så mye penger på slikt? Når ungen har vokst opp med at merkeklær er såpass viktig at man bruker 1400,- på en småbarnslue? Sorry, jeg synes det er på trynet.... Jeg bruker også MYE penger på Ask. På kvalitetsklær og sko som holder han varm og tørr.
-
vi har vært våkne siden halv 1. Nå ga jeg opp og sendte melding til nærmeste leder. Han hoster en del, men klager også over magesmerter . Blæh.
-
Gratulerer Bøllefrøken!
-
Jeg er ikke veldig kompromissløs på hund lengre. Det viktigste for meg er at han bryr seg om sønnen min og forstår at han kommer først. Heldigvis er vi begge glad i hunder, burbruk er like uaktuelt for oss begge og vi har relativt like verdier. Han er slappere når det kommer til båndtvang etc enn meg, men jeg har gitt klar beskjed om at når vi får oss hund er dette en av de punktene jeg er nøye på. Ellers bestemmer vi like mye.
-
A var på knerten forestilling i går. I en hel time hadde han vært totalt oppslukt. Klappet , sang og lo. Gjerne der ingen andre klappet , at knerten fikk sitt ja av Karoline var verdten applaus mente han. Han elsker virkelig sånt. Veldig. Vi vurderer å melde han inn i brageteateret etterhvert, de har jo også nevnt det både i ny og gammel barnehage at han er ekstremt glad i sang, dans og musikk. Men så er han jo gjerne sliten etter barnehagen og jeg er litt skeptisk til fritidsaktiviteter for så små. Pappaen vil gjerne undersøke mulighetene, så får vi heller vurdere det når vi finner ut av opplegget for de minste.
-
2 dyner. Sambo må jo også ha dyne
-
Mono er ikke kastrert enda og det tar lang tid før hormonene er ute av kroppen , så det passer dårlig desverre
-
Jeg har hatt 3 valper og 4 omplasseringshunder. Jeg velger lett omplasseringshund igjen. Den styggeste overraskelsen fikk jeg med en valp. Jeg tror ikke man former valper så mye mer enn voksne hunder egentlig, de tilpasser seg fort. Gener må ikke undervurderes.
-
Hun var knallsøt! Det var en aldeles nydelig creme hannhund innom jobben min for et år siden. Han var en nydelig kosebamse Synd hvit og creme er så sjeldent:(