Mud

Det hadde blitt INGENTING søvn det! Snørr her også, men definitivt barnehage i morgen så lenge han er feberfri. Det har han vært sånn ca siden kl 10.

Etter å ha hatt en del passhunder de siste årene har jeg erfart at det finnes mange hunder med de positive egenskapene du sier Putle har. Uten de negative. Det er vanskelig nok å kombinere hund og småbarn med en velfungerende hund, så jeg forstår ikke hvordan dere har orket så lenge jeg... Men dette må dere kjenne på selv

Jeg ser for meg en baby som ikke sovner før ved 03-04 tiden og A som våkner 04-05 jeg, og da slår eggstokkene automatisk knute på seg A er ikke problematisk å legge ( synes jeg, andre synes sikkert det hadde vært problematisk at han noen ganger bruker rundt 1 time på å sovne, men så lenge det ikke blir flere timer hver kveld er det kosestund for oss) , men hadde jeg hatt et b-menneske og a+ - menneske samtidig hadde jeg rablet totalt. Det hadde bare ikke gått Og det hadde jeg jo garantert fått hadde jeg fått en til...

Joda, den var av de bedre, men samtidig så synes jeg ofte at noe som faktisk er helt normalt problematiseres , noe som jeg tror ofte gjør vondt verre for foreldrene. For de aller aller fleste løser det av seg selv før ungen er rundt året og man må ut i jobb liksom. Jeg tror forventningen om hvordan det skal være kan gjøre at det blir og oppleves mye mer slitsomt enn det ellers kunne gjort. Og omgivelsene - ikke minst. "er han snill, sover han lenge? " Gaaah! Nei, han er en slem liten gutt som sover altfor lite ! *himle* Og alle forslagene. Har dere prøvd å kutte ut soving på dagen, ha han lengre oppe etc etc. Jupp, alt er prøvd, alt gjorde det verre. Heldigvis var helsesøster oppegående og sa at sånn var det bare noen ganger. Jeg skulle ønske flere sa det. Jeg skulle ønske det sto en artikkel en gang som omtalte hva man kan gjøre for å få nok søvn ( og overleve) som småbarnsforeldre uten at hovedfokuset var på å prøve å endre barnet sitt søvnmønster, for det er faktisk individuelt. Husarbeidet er langt ned på prilisten min når det røyner på , men den tingen er vi faktisk to om Ask, jobb og min egen mentale helse er bare mitt ansvar. Så sambo har ingen illusjoner om at han har fått seg hushjelp.. Han er vel uansett livredd for at jeg skal spørre han om han kan stå opp med A en dag Det er INGEN som vil stå opp med A. Selv ikke besteforeldre. . @Malinka : det må være veldig slitsomt å være høysensitiv i dagens samfunn! Godt du er oppmerksom på det og aksepterer det. Forsøket på å forklare hva samisk var endte i konklusjonen om at Julenissen er same... prøver igjen en dag..

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ofte har tenkt at den som oppfant søvnberøvelse som torturmetode må ha vært en småbarnsmor. Hadde jeg ikke lagt meg likt som A ca 2 ganger i uka - uansett hvordan huset ser ut - hadde det ikke gått. Å bli frarøvet søvn var en av de tingene som gjorde at jeg ikke ønsket å bli mor (jeg hadde heldigvis ingen illusjoner om det sovende søte barnet, selv om ingenting kunne forberedt meg på SÅ lite søvn) og A sitt søvnmønster er en av hovedgrunnene til at flere barn er uaktuelt. Jeg har et stort søvnbehov fra naturens side , stikk motsatt av guttungen. Men det fungerer, JEG fungerer, fordi jeg aksepterer situasjonen og ikke sammenligner meg med andre. Jeg kommer aldri til å bake cup cakes etter han har lagt seg, eller begynne å følge med på en tv serie før han er eldre. Kjærestetid skjer ikke hver kveld for å si det sånn og jeg planlegger ingenting etter kl 19:30 i tilfelle jeg sovner likt som A. Sånn er livet mitt som småbarnsmor og det er helt greit. Det plager nesten andre mer enn meg og sambo ( og pappaen, han har også resignert ) Per dags dato jobber fullt og har min egen stilling (med mye ansvar) i tillegg til vikarierende lederstilling for en avdeling med 15 ansatte. Hadde jeg begynt å forvente at A sov 10-12 timer sammenhengende hver natt hadde jeg blitt gal og møtt veggen ja. Men jeg forventer at han våkner senest 05 og har minst 2 oppvåkninger hver natt, alt annet er en bonus .

Jeg kjenner jeg er litt lei alle sånne barn og søvn artikler jeg. At småbarn betyr lite søvn er en rimelig kjent sak, og å mase om det gjør det ofte verre. Jeg er alenemor i jobb og har et barn som fortsatt ikke sover som han "skal" , det går bra det... Jeg klarer faktisk å opprettholde et forhold og å i praksis ha to stillinger med mye ansvar til tross for at det stort sett går en uke i mellom hver natt med full søvn. ( egentlig langt mer, jeg sliter fortsatt med bekkenløsning, og de smertene vekker meg like ofte som A). Jeg har akseptert situasjonen og akseptert at enkelte dager må jeg drite i egentid, voksentid og husarbeid for å hente inn tapt søvn. Jeg må prioritere helt enkelt. At A ikke sover så mye og lenge ( og sammenhengende) som han "skal" gidder jeg ikke stresse med. Jeg har sagt det før og sier det igjen : det eneste som har hjulpet meg med barn og søvn problematikken ( og tro meg, vi har slitt mer enn de fleste, A har ALDRI sovi mer enn 12 timer per døgn og vi var våkne hver 2 time i 9 mnd. Hele natten. ) er å ikke pese med det. Jeg gråt mine siste frustrasjonstårer på natterstid når jeg innså at sånn er mitt barn og at sånne artikler og "gode råd" ikke gjorde annet enn å forverre frustrasjonen. A får nok søvn han, og det gjør jeg også de gangene jeg prioriterer det. I dag var vi våkne 04:30 forøvrig. Sto opp 05 ( vi har en regel) og så på netflix frem til fantorangen begynte 06:30 , da "normale" barn våkner.

*fnis* Eneste sinneutbruddet vi har hatt i dag kom fordi vi var fremme på butikken og jeg ikke gadd å sitte i bilen for å høre ferdig Solveigs sang og suite:2 av Grieg. Jeg er glad for en pause fra Cheerio med Monroes, men å sitte i bilen for å høre ferdig hele to klassiske stykker kommer ikke på tale når jeg er røyksugen og tom for røyk. Ellers har dagen i dag Vært smertefri til tross for at jeg lagde grøt til lunsj. Jeg hadde helt glemt at han hater grøt.

Jeg tror jeg muligens ikke tok den riktig heller. Han er i slitsomt god form da. Kjipt å ikke kunne finne på noe. Edit: takk forresten

Etter at matpakka var fikset og alt var klappet og klart erklærte Ask at han var syk. Jeg tok tempen i øret hans og sa han var frisk, bare litt forkjølet. Han ville ta tempen en gang til og denne gangen i rumpa. 37,8 plutselig, og normalen er på 36,6 på morgenen hos han, så da blir vi hjemme. Han er blid som en lerke, og bortsett fra tett nese og litt hoste kunne man aldri gjettet at han var syk. Godt han har god formidlingsevne. Blæh, lei av sykt barn!

Blæh :hug:

Stakkars :lol:

Det varierer. Er det noe viktig tar han tak i meg og spør på nytt Han spør og prater jo så mye at han mister oversikten selv Fått referat fra foreldresamtalen. En bestemt gutt som vet hva han vil og utfordrer grensene. Det er faktisk deilig å ha det svart på hvitt at han pokker ikke alltid er så enkel hos andre heller. Det er jo gode egenskaper, bevares . Det er bare det at man noen ganger lurer på om man gjør noe galt , slik som de fleste foreldre med 3 åringer vil jeg tro

Jeg hadde en hund som gikk fra å få panikk hvert nyttår til å sove seg igjennom det. Jeg gjorde ingenting annet enn å be han ta seg sammen og tilrettelegge. Han var litt "rar" da. At det smalt rundt oss under jaktsesongen brydde han seg filla om, det samme med flispakker som raste i gulvet på jobb. Men andre småsmell kunne han freake helt ut av. Han fikk 5 på skudd på MH ( løp til skytter og lekte ikke etterpå) , men han ble mindre og mindre lydberørt med alderen. Jeg har ingen fornuftig forklaring på hvorfor.

Nettopp. Og de som skyter opp utenom de lovlige tidene har godt av å høre om konsekvensene. Jeg tror det meste handler om uvitenhet. De har ikke tenkt godt nok igjennom hvordan det påvirker omgivelsene.

*fnis* problemet med skravlekopper er at hjernen etterhvert automatisk begynner å fade ut kjeften på ungen. Det går jo i ett, man kan bare ikke være fokusert på hva man svarer på hele dagen. Og da har man plutselig brått sagt mmm til noe man burde svart nei på. A likte stikkpiller lenge han. Og tempen hehe. Men selv nå som han ikke liker det lengre synes jeg fortsatt det er greiere. Man stapper det inn og er ferdig med det. Flytende medisin er en kamp med han.

Bernervalper :wub:

Liker medisiner man kan putte i rumpa på de jeg. Da vet man at de får det de skal ha.

Et barn kan ha en dårlig dag uten å være syk. Vi tok tempen når barnet virket mer sutrete og klengete enn vanlig. Hadde de ikke feber og virket ok ellers så vi det ann. Stort sett kviknet ungen til og var seg selv igjen etter kort tid. Man ringer ikke foreldrene bare pga dårlig humør eller dårlig dag. Edit: jeg har forøvrig oppdaget at et barn har hatt feber uten nedsatt allmenntilstand flere ganger. Øynene og varmestrålingen + kalde hender var et mye tydeligere symptom enn allmenntilstand noen ganger.

Nei, jeg sender ikke A i barnehagen hvis han er syk. Oppunder 38 kan jeg godt ha sendt han i barnehagen med uten å vite det, jeg tar ikke rutinemessig tempen av han hver morgen hvis han virker frisk. Men 38 er da man sender barna hjem fra barnehagen uansett allmenntilstand. Da har barnet per definisjon feber.

Retningslinjene til NHI ( som barnehagene følger).sier at et barn har feber når det er over 38. Det er også det man følger på legevakta her i hvertfall. Barn tåler også høyere feber enn voksne. Edit: A får ikke sove pga kroppsverk ved høy feber. Da får han febernedsettende slik at kroppen skal få hvile.

Jeg kjenner til den. Jeg husker jeg var sååååå oppgitt over at foreldre ikke bare brukte sunn fornuft når jeg jobbet i barnehagen, men når jeg fikk barn selv innså jeg at fornuften druknet helt i følelser og usikkerhet Heldigvis blir man sikrere med tiden. På sånt i hvertfall. Det er verre med den oppdragelsesbiten. Der er jeg fortsatt like rådvill til tider. Alt er så mye enklere i bøker. ..

38, 8 er ikke høy feber for et barn heldigvis. A er bare "småsyk" når han har 38+ og jeg gir aldri febernedsettende til han før den bikker over 39. Men de er jo forskjellige de også. Han har hatt over 40 flere ganger, og de gangene jeg ikke har fått kontroll ved hjelp av febernedsettende da ( svineinfluensa i fjor, streptokokkinfeksjon nå nylig) har pulsen stigi og legevakta blitt kontaktet kjapt. Barn har faktisk ikke feber før den er over 38, så alt under 39, 5 tar jeg med stoisk ro. Etterhvert. Jeg var ikke såååå rolig første gang han hadde skikkelig feber, som det jeg er nå

Spennende! !!

:| *stikke fingrene i ørene og holde for øynene*

Jeg kjenner til den... Og trøster meg med at jeg får en særdeles enkel tenåring. Så det så A er som en fjortis i liten kropp. Tenk så praktisk at han får alt dette nå når han fortsatt er liten av størrelse! *trøste seg selv* Det nye morsomme nå er å hyle "jeg får vooondt! " hver gang jeg holder han fast, noe jeg må gjøre hver gang han skal kles på ( han gjør ikke det selv hjemme nei, han som visstnok er UTROLIG flink i barnehagen, det er bare å legge frem klærne hans visstnok) , når han prøver å stikke av når vi skal inn i bilen, eller når han bare virkelig nekter å stoppe med det han ikke får lov til. Godt å bli ferdig med alt det der når de fortsatt er små altså *krysse fingrene*